Kvark

elementærpartikkel
Partikkelfysikk
Teorier
Standardmodellen
Kvantemekanikk
Kvantefeltteori (QFT)
Kvanteelektrodynamikk (QED)
Kvantekromodynamikk (QCD)
Den spesielle relativitetsteorien
Vekselvirkning
Sterk kjernekraft
Elektromagnetisme
Svak kjernekraft
Gravitasjon
Fargekraft
Elementærpartikler
Fermioner
Kvarker
Oppkvark
Nedkvark
Særkvark
Sjarmkvark
Bunnkvark
Toppkvark
Leptoner
Elektron
Positron
Nøytrino
Myon
Tau
Bosoner
Gauge-bosoner
Foton
W- og Z-bosoner
Gluon
Graviton
Higgs-boson
Sammensatte partikler
Hadroner
Mesoner
Pion
Baryoner
Proton
Nøytron
Atomkjerner
Atomer
Molekyler
Egenskaper
Energi
Bevegelsesmengde
Elektrisk ladning
Spinn
Paritet
Isospinn
Svakt isospinn
Fargeladning
Kjernefysikk
Atom

Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag. Kvarker regnes for punktformige elementærpartikler. De opptrer aldri alene, men danner par eller tripletter som kan observeres i detektorer. Protoner og nøytroner består av tre kvarker hver. Elektroner består ikke av kvarker.

Navnet kvark (engelsk quark) ble introdusert av Murray Gell-Mann ut fra et sitat i Finnegans Wake av James Joyce: «Three quarks for Muster Mark!»

Typer og egenskaper rediger

Hittil er seks typer kvarker eksperimentelt påvist, og ingen eksperimenter tyder på at det finnes flere enn disse seks typene.

Navn Masse (1) Ladning
d: down (ned) 5 til 8.5 MeV/c2 -1/3 e
u: up (opp) 1.5 til 4.5 MeV/c2 +2/3 e
s: strange (sær) 80 til 155 MeV/c2 -1/3 e
c: charm (sjarm) 1.0 til 1.4 GeV/c2 +2/3 e
b: bottom (bunn) 4.0 til 4.5 GeV/c2 -1/3 e
t: top (topp) 174.3±5.1 GeV/c2 +2/3 e
(1) Siden kvarkene ikke opptrer som frie partikler er ikke massen entydig definert

Eller, for enkelhets skyld, d u s c b t. For hver av disse finnes det en tilhørende antipartikkel.

d- og u-kvarkene bygger opp de partiklene som materien vi omgås til daglig består av, nemlig protoner og nøytroner, partiklene som bygger opp atomkjernene. Hver partikkel består av tre kvarker. Nøytronet er bygd opp av udd, og protonet av uud.

Kvark-gluon-plasma rediger

Det har som nevnt innledningsvis vært generell enighet om at kvarker ikke kan eksistere fritt. Likevel lager man nå modeller hvor dette kan være mulig i nøytronstjerner. Kvarkene er ikke helt frie, da de er avgrenset til det indre av stjerna. Kvarkene, og de partiklene som fungerer som bærere av kreftene mellom dem, gluonene, vil i en slik modell sammen danne et plasma som har fått det karakteristiske navnet Kvark-gluon-plasma.