Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Mars 2011

← Februar 2011 | Mars 2011 | April 2011 →

Mars 2011 rediger

Tourettes syndrom rediger

Dette er den fjerde artikkelen fra teamet fra Helsebiblioteket. Jeg er nødt til å bruke det kjente forbeholdet om at jeg ikke kan innestå for det faglige nivået i teksten; men både den engelske originalteksten og oversetternes kompetanse virker overbevisende for meg. M Haugen 15. feb 2011 kl. 13:19 (CET)

Anbefalt rediger

For M Haugen 15. feb 2011 kl. 13:19 (CET)

Utmerket rediger

For M Haugen 15. feb 2011 kl. 13:19 (CET)
For Finn Rindahl 16. feb 2011 kl. 20:42 (CET)
For - solid! Bjoertvedt 17. feb 2011 kl. 22:30 (CET)
For Helge Høifødt 20. feb 2011 kl. 20:40 (CET)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 23. feb 2011 kl. 21:00 (CET)

Kommentarer rediger

Norsk tekst, ble dette noenlunde rett?

Noen kommentarer:

Selv om «tic» defineres i løpet av artikkelen (og i grunn bedre enn i en:Tic disorder) burde vi absolutt hatt en egen artikkel om Tic.
Noen av notene er uforståelige, note 12: «[16]» og note 14 «dure LS fjerde»
Norske anførselstegn « » bør inn, i alle fall i løpende tekst
Sitater i noter er ikke oversatt, jeg mener dette er helt greit.
«nevropsykiatrisk lidelse som debuterer i barndommen» - er «debuterer» medisinsk faguttrykk her? Betyr det i så fall «oppstår» eller «kommer til syne»?
Jeg har, utifra alt-teksten, oversatt Fil:Basal Ganglia and Related Structures.svg til norsk, fint om noen kan sjekke at det ser rett ut.
Burde malen {{helsenotis}} vært mer synlig enn der den nå er, helt nederst i artikkelen?

Jeg har ikke finlest hele artikkelen, og dette er et felt jeg har liten kunnskap om. Jeg mener likevel å kunne stå inne for at denne artikkelen med god margin oppfyller våre krav til utmerket. Viktig og godt arbeide fra bidragsyterne! Finn Rindahl 16. feb 2011 kl. 20:42 (CET)

Takk for vennlige kommentarer - den norske teksten til illustrasjonen ser fin ut. "Debuterer" er et fagutrykk - omskriver det.Øystein Eiring

Tillitvekkende og forståelig tekst om et emne som ikke er lett å gjøre forståelig for lekfolk. Bare ett ønske: Noen flere ord om "et psykogent syn" og "den psykoanalytiske tilnærmingen" i kapitlet Historie og forskningsretninger, jeg får ikke helt tak i hva begrepene står for i denne sammenhengen. Og et spørsmål. Hvorfor står haloperidol dobbelt i samme kap fjerde avsnitt? Ikke i tvil om at denne er utmerket. Helge Høifødt 20. feb 2011 kl. 20:44 (CET)

Til Helge Høifødt: Har rettet virkestoffet haloperidol til preparatet Haldol. Ellers gått gjennom referansene. Til Finn Rindahl: dure er et personnavn Dure. Rettet. Fant en manglende tittel i engelske referanser. Lagt til nå. Malen helsenotis står nederst i de andre helseartiklene jeg har sett. Har derfor ikke endret dette. Norske anførselstegn er gjennomført nå, tror jeg. Runar Eggen 20. feb 2011 kl. 22:15 (CET)

Dette med helsenotisen var i grunn et mer generelt spørsmål fra min side; kanskje vi burde lage en mindre notis som kan plasseres mer synlig på alle artikler som har helsenotis (men dette er kanskje ikke rett sted å stille dét spørsmålet). Finn Rindahl 20. feb 2011 kl. 23:04 (CET)

Har endret på "et psykogent syn" og "den psykoanalytiske tilnærmingen". Øystein Eiring 21. feb 2011 kl. 14:21 (CET)

Det er to «røde kategorier» på artikkelen, de bør enten opprettes eller fjernes. mvh - Ulf Larsen 22. feb 2011 kl. 23:38 (CET)

I ingressen er det listet en rekke ulike alternative navn på lidelsen, alle i fet skrift. Det er vel strengt tatt mot våre retningslinjer, det er vel artikkelnavnet og kun det som skal stå uthevet med fet skrift, eller? mvh - Ulf Larsen 22. feb 2011 kl. 23:48 (CET)

Hvor står dette? Det er i tilfelle noe jeg har forbrudt meg mot i mer enn halvparten av artiklene jeg har opprettet. Finn Rindahl 23. feb 2011 kl. 00:17 (CET)

Vel - jeg har tatt feil før, jeg satte også et spørsmålstegn ved det, men jeg mener at vi har unngått det, jeg syns også det gir et noe forvirrende inntrykk. Vi bruker jo fet tekst på oppslagsordet for å markere det og om vi markerer en rekke ord så slår vel det ene lett ihjel det andre. mvh - Ulf Larsen 23. feb 2011 kl. 11:58 (CET)

Jeg skal være enig i at det blir litt rotete med så mange varianter som er listet opp her - er ikke sikker på om alle er nødvendige. Finn Rindahl 23. feb 2011 kl. 12:13 (CET)

Dette er småpirk, men denne setningen i ingressen synes jeg blir litt feil:

«De la Tourette var nevrolog og publiserte i 1885 en beskrivelse av ni pasienter med Tourettes.»

Om jeg forstår det rett så var det en annen lege som oppkalte lidelsen etter Tourett, da blir det litt prematurt å benevne det som samme, hva med dette i stedet:

«De la Tourette var nevrolog og publiserte i 1885 en beskrivelse av ni pasienter med symptomer på lidelsen (syndromet) som senere fikk hans navn, altså Tourettes.»

Det er en fillesak, men vi bør jo få det så korrekt som mulig. mvh - Ulf Larsen 23. feb 2011 kl. 12:50 (CET)

Begrepet «kliniske populasjoner», noe bra/enkel forklaring som f.eks kan settes i parantes bak det? Samme for «komorbide tilstander». mvh - Ulf Larsen 23. feb 2011 kl. 16:40 (CET)

Jeg har funnet fram til kategorien "Sykdommer i nervesystemet" og satt denne istedenfor "nevrologiske lidelser". Fjernet kategorien genetiske liddelser. Fjernet uthevet skrift på de alternative navnene. La inn rettelsen foreslått av Ulf Larsen om hvordan navnet på sykdommen ble til. Runareggen 23. feb 2011 kl. 17:08 (CET)

Litt mer mas, denne setningen tror jeg er vanskelig for andre enn fagfolk: «Tourettes er en tilstand med variabelt genuttrykk og ufullstendig penetrans.». Om det kan settes en liten forklaring i parantes for variabelt genuttrykk, samme for ufullstendig penetrans så tror jeg det vil bidra til at flere forstår hva som menes. mvh - Ulf Larsen 23. feb 2011 kl. 17:26 (CET)

Jeg la til lenke på autoimmune, noen med innsikt bør se om den er tjenlig, samme for Magnetresonanstomografi på MR. mvh - Ulf Larsen 23. feb 2011 kl. 17:29 (CET)

La til lenke til hjernebark på cortex, kanskje vi kan bruke det ordet i stedet? mvh - Ulf Larsen 23. feb 2011 kl. 18:02 (CET)

Denne setningen:

«En forsker som gjennomgikk pasientjournaler fra en tiårsperiode, fant at rundt 40 % av pasientene med Tourettes har «bare TS» eller «ren TS», og refererte da til Tourettes syndrom uten ADHD, tvangslidelser og andre lidelser.»

-forekommer ordrett i to avsnitt, Kjennetegn og Epidemiologi, kan kanskje fjernes i en av de? mvh - Ulf Larsen 23. feb 2011 kl. 20:25 (CET)

Avsluttende kommentar: Syns dette er veldig bra og lovende, fire artikler på rad fra et fagmiljø til AA/UA, det må bety at Wikipedia kan brukes til noe... :-) Håper ikke mitt pirk over oppfattes negativt, i tillegg til å forsøke å få artiklene så lesbare som mulig så deler jeg også opp i avsnitt der jeg synes det er lange tekstblokker, om jeg har vært i overkant ivrig så er det bare å dra det sammen igjen. mvh - Ulf Larsen 23. feb 2011 kl. 21:04 (CET)

Kommentarene er helt på sin plass. Detalj-sjekk er kjempeviktig, det blir som når en skriver for tidsskrifter, øker troverdighet og vitenskapelighet. Har fjernet den setningen som gikk igjen to ganger. Lenkene til "autoimmune" og til "magnetresonanstomografi" ser fine ut. Har lagt inn en forklaring på varierende "genuttrykk" og lenket til den korresponderende WP-artikkelen. Fin presisering om de la Tourette. Tok bort to av synonymene til tilstanden, helt i starten. Øystein Eiring 27. feb 2011 kl. 17:03 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M Haugen 1. mar 2011 kl. 19:22 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over dekorasjoner godkjent til bruk på norsk militær uniform rediger

Æ e impregnert!! Denne hadde jeg ikke vært innom før, men dette lyser God Liste (med eikeløv! ) lang vei! . M Haugen 21. feb 2011 kl. 17:12 (CET)

God liste rediger

For M Haugen 21. feb 2011 kl. 17:12 (CET)
For Dette er virkelig bra, pent satt opp og godt belagt. Finn Rindahl 21. feb 2011 kl. 17:32 (CET)
For Sier meg enig med siste taler; nydelig. Anne-Sophie Ofrim 21. feb 2011 kl. 17:50 (CET)
For Bjoertvedt 21. feb 2011 kl. 18:37 (CET)
For Ooo86 21. feb 2011 kl. 21:27 (CET)
For H@r@ld 21. feb 2011 kl. 22:27 (CET)
For Ovesen 24. feb 2011 kl. 11:45 (CET)
For M14 25. feb 2011 kl. 10:09 (CET)
For 3s 25. feb 2011 kl. 11:01 (CET)
For Ryddig og lett å lese for en som ikke kan noe om feltet i utgangspunktet. Kristian Vangen 25. feb 2011 kl. 18:43 (CET)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 26. feb 2011 kl. 23:40 (CET)

Kommentarer rediger

Det er noe skurr med flyt bilder/tabell i Gruppe 4, på min skjerm kommer det andre bildet oppå tabellen. Bildeflyten ser fin ut ellers. Finn Rindahl 21. feb 2011 kl. 17:32 (CET)

Bildeutvalg og -flyt har vært en utfordring i denne listen, men heldigvis har gode hjelpere bidratt med medaljebilder. Jeg har selv lagt merke til problemet med bilde over tabell i gruppe 4. Det skjer dersom ikke nettleserbildet er bredt nok. Har ingen anelse om hva som kan gjøres med det, uten å trekke ut nettleserbildet. –Ordensherre 21. feb 2011 kl. 17:43 (CET)

Hos meg er det bare det ene bildet som legger seg over tabellen. Mvh.Anne-Sophie Ofrim 21. feb 2011 kl. 17:50 (CET)

Jeg delte de lengste navnene over to linjer for å gjøre tabellen noe smalere - ser greit ut hos meg nå. Finn Rindahl 21. feb 2011 kl. 18:38 (CET)

Det var smart. Ser greit ut her også. Mvh.Anne-Sophie Ofrim 21. feb 2011 kl. 18:42 (CET)

God liste, utmeket arbeid. Ble litt nysgjerrig på om medaljereglene i Norge har vært slik artikkelen beskriver lenge? Siden ordener er en gammel ærverdig tradisjon hadde det kanskje vært på sin plass med en kort historikkseksjon om utviklingen fra dansketiden til mellomkrigstiden. H@r@ld 21. feb 2011 kl. 22:32 (CET)

Jeg har satt inn litt historikk, men det er ikke så langt tilbake historien kan trekkes opp. Etter det jeg har sett er det svært sparsomt med kilder på historisk rangering av dekorasjoner og det jeg har kilder på er først fra etterkrigstiden, da det også var avisskriverier med etterlysning av offisiell rangrekkefølge. Det jeg satte inn er noen hovedtrekk i sammenligningen av rangeringene av 1960 og 2009. Vennlig hilsen, Ordensherre 22. feb 2011 kl. 19:13 (CET)

Laget også Liste over norske dekorasjoner i rekkefølgen av 1960, der den tidligere rangeringen er forklart i større detalj enn det er plass til her. Vennlig hilsen, Ordensherre 23. feb 2011 kl. 16:48 (CET)

Hva med å trekke ut avsnittet med historie til et eget avsnitt med egen avsnittsoverskrift for å unngå at ingressen blir så lang? Mvh. M14 25. feb 2011 kl. 10:09 (CET)

Har satt inn en overskrift for bakgrunn. Da blir det også nødvendig med en overskrift for bæremåte, som igjen framtvinger nytt overskriftshierarki for gruppene. Håper det fungerer og at det ikke blir altfor langt ned til listen egentlig begynner. Vennlig hilsen, Ordensherre 25. feb 2011 kl. 19:28 (CET)

I tabellene er det en del kolonner som det virker lite meningsfullt å ha som sorterbare. GAD 22. feb 2011 kl. 13:46 (CET)

Enig, kolonnene for båndstripe og merknad er det liten hensikt med sortering i. Går det an å fravelge sortering for disse? Mine ferdigheter når det gjelder tabeller strekker ikke til her, så jeg gjorde like godt tabellene usorterbare. Tror ikke mye er tapt på det. Vennlig hilsen, Ordensherre 22. feb 2011 kl. 19:14 (CET)

Jeg la inn lenke til artikkel om konflikten medaljene ble utdelt for på to artikler, det kan vel være greit å ha med? mvh - Ulf Larsen 25. feb 2011 kl. 15:01 (CET)

Ja, det er en god ide. Jeg har forsøkt å gjøre det samme for de andre operasjonene Forsvarets innsatsmedalje og Forsvarets operasjonsmedalje er gitt for. Forsvarets operasjonsmedalje for Somalia gjelder nok Operasjon Atalanta, ikke UNOSOM, tror jeg. Fint om det kan sjekkes om jeg har truffet riktig. Mulig Sudan-medaljen er gitt for flere operasjoner enn UNMIS, kanskje UNMISUD og/eller Joint Military Mission (JMC). Er det norske bidraget i Libanon fortsatt UNIFIL? Har ikke funnet noe lenke som passer for Irak, det var vel et (forholdsvis lite) stabsbidrag i etterkant av selve Irak-krigen, forstått som angrepet og okkupasjonens første fase. Vennlig hilsen, Ordensherre 25. feb 2011 kl. 18:57 (CET)

Stemmer nok at medaljen for Somalia ikke er for UNOSOM. Har lenket til UNIFIL for Libanon, må vel være det, har jo ikke vært noen annen norsk militær innsats der. mvh - Ulf Larsen 26. feb 2011 kl. 21:32 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M Haugen 1. mar 2011 kl. 19:21 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Galileo Galilei rediger

Fyldig, ryddig, viktig og interessant artikkel, som punkterer flere gamle myter. Bruker:Peroves er en forholdsvis fersk bidragsyter, men ser ut til å ha en del nyttig å fare med. Det er alltid stas med nye bidragsytere. M Haugen 27. feb 2011 kl. 16:16 (CET)

Anbefalt rediger

For M Haugen 27. feb 2011 kl. 16:16 (CET)
For Kaitil 27. feb 2011 kl. 19:39 (CET)
For Grrahnbahr 27. feb 2011 kl. 20:34 (CET)
For 3s 28. feb 2011 kl. 00:09 (CET)
For - kan noen finne datoen for når bannlysningen ble opphevet? Mvh, Bjoertvedt 28. feb 2011 kl. 01:44 (CET)
For --Finn Bjørklid 28. feb 2011 kl. 10:09 (CET)
For PaulVIF 28. feb 2011 kl. 11:45 (CET)
For Ranværing 3. mars 2011 kl. 07:05 (CET)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 6. mar 2011 kl. 20:59 (CET)

Kommentarer rediger

Flott at denne artikkelen ble oppgradert! Stoffet virker solid, klarer ihvertfall ikke se noen feil (men setningen om Galileos kvinne er så knapp at den nærmest fungerer eufemistisk – behandlingen av husholdersken og de to døtrene var ikke det mest ærefulle kapitlet i Galileos liv). Disposisjonen er jeg litt tvilende til: bøkene, prosessen og observasjonene synes jeg ikke hører til i teorikapitlet. En enkel løsning kan være å endre overskriften fra Teori til noe mer generelt, Virke for eksempel. Ellers er den tyske artikkelen (som så ofte) fint disponert. Under grovfornorsket og forenklet (se de:Galileo Galilei for fullstendig disposisjon):

Liv og virke
Galileo og Kirken
Ettermæle
Vitenskapelige arbeider
1. Metodikk
2. Kinematikk
3. Elastisitetsteori
4. Astronomi
5. Diverse oppfinnelser
6. Galileo's vitenskapelige arbeider

– Kaitil 27. feb 2011 kl. 19:39 (CET)

En flott artikkel om et viktig emne. Som jeg ofte har, har jeg noen småkommentarer.

I avsnittet Liv
- «Han ønsket etter hvert å slutte seg til ordenen, derfor ble han 15 år gammel hentet hjem igjen av faren» - Hvorfor? For mer utrustning hjemmefra? fordi faren ikke ville? En kort forklaring kunne vært fint.

Det at han relativt raskt sendte sønnen på medisinstudier kan jo være et uttrykk for en idé om at han anså klosterlivet for en uønsket karrerevei? La på noen setninger om farens matematikk/fysikk-interesser som forhåpentligvis gir en underforstått forståelse for handlemåten hans. – Kaitil 28. feb 2011 kl. 08:31 (CET)

I avsnitett Sendebud fra stjernene
- «Samme år ble han anerkjent av jesuittene i Roma» - Hva betyr egentlig dette? Godtkjente de det han gjorde? Tok de ham inn som en æresjesuitt? Anerkjente de ham som en god vitenskapsmann? Kan dette utdypes?
I avsnittet Probermesteren
- «Han hadde i mange år kjent. Boken ble tilegnet Urban VIII, noe paven var tilfreds med.» - Hæ? Hva/hvem hadde han kjent?
Jeg omgjorde en «(Kilde mangler)» til {{tr}}. Det er uheldig med slike merker i en AA, uten at det utgjør så mye i denne artikkelen.

3s 28. feb 2011 kl. 00:09 (CET)

Artikkelen har fire «røde lenker» i første skjermbilde, vi har vel pleid å prøve å unngå det, fint om de kan dekkes før den går til AA. mvh - Ulf Larsen 3. mar 2011 kl. 17:25 (CET)

Jeg tok nettopp, på generelt grunnlag, denne problemstillingen opp på Wikipedia-diskusjon:Kandidatsider#Røde_og_blå_lenker. Etter min mening bør ikke røde lenker som dem som nå er i denne artikkelen (fødeby, utdannelsessted og maleren som har portrettert ham) stå i veien for AA-status.Finn Rindahl 3. mar 2011 kl. 17:45 (CET)

Det er brukt faste billedstørrelser, det bør om mulig unngåes da det dels overstyrer brukernes egne valg mht thumbnails og dels vel også kan bidra til problemer ved visning på ulike enheter, spesielt mobile enheter. mvh - Ulf Larsen 3. mar 2011 kl. 17:29 (CET)

Har nå forsøkt å rette på det som ikke allerede er gjort av andre. Er enig med bruker Kaitil i at den tyske artikkelen er fint disponert, i denne omgang har jeg imidlertid begrenset meg til å foreslå å tydeliggjøre prosessen mot Galilei ved å skille dette ut. Målet har vært å disponere stoffet slik at også de uten forkunnskaper kan få apetitt på å lese, men uten at jeg har sjekket spesielt med denne målgruppen om jeg har lykkes i dette. Valg av bildestørrelser som bruker Ulf Larsen kommenterer er foreløpig utenfor mitt kompentanseområde, jeg valgte bare en billdestørrelse som jeg syns ser grei ut på en nokså gjennomsnittlig bred skjerm; dersom andre løsninger er bedre, gjør jeg sikkert best i å «se og lære». Peroves 4. mar 2011 kl. 18:56 (CET)

Heisann, for å vise enkelt hva jeg sikter til så se gjerne denne redigeringsdifferansen, jeg har fjernet fast billedstørrelse på infoboksen og på bildet av passeren. Det er altså faktisk enklere, kun navn bildefil/thumb/passende billedtekst. Jeg vil understreke at vi ikke har noen absolutt regel på dette, det lar vi vanligvis hovedbidragsyter avgjøre, så om du vil tilbakestille mine endringer så er det helt greit. Fordelen er altså at det blir mindre «hardkoding» og det vil ideelt sett vel bidra til at artiklene er brukbare på et større spenn av skjermer. mvh - Ulf Larsen 4. mar 2011 kl. 22:04 (CET)

Jeg tok meg den frihet å endre til standard billedstørrelser, om hovedbidragsyter mener det blir helt feil så står det han fritt til å endre det tilbake, etter en helhetsvurdering. mvh - Ulf Larsen 5. mar 2011 kl. 21:57 (CET)

Denne setningen, under rettssaken mot Galilei: «Trolig hadde paven en opplevelse av mangel på kontroll over hele situasjonen.» -mener jeg trenger referanse og har merket den med det. mvh - Ulf Larsen 6. mar 2011 kl. 20:32 (CET)

Godt observert av Ulf. Jeg tok ut setningen, ettersom det uansett ikke endrer innholdet i avsnittet. --M Haugen 7. mar 2011 kl. 13:54 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 7. mar 2011 kl. 13:54 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Canna rediger

Denne artikkelen om ei øy og et øysamfunn i Hebridene er interessant både ved det generelle den fortelle om skotsk geografi og historie, og det spesielle den forteller om akkurat Canna. Takk til Bruker:Finnrind for artikkelinnsatsen som har vist meg (og sikkert flere) at de eksotiske ikke trenger å ligge i andre verdensdeler . M Haugen 1. mar 2011 kl. 19:10 (CET)

Anbefalt rediger

For M Haugen 1. mar 2011 kl. 19:10 (CET)
For --Finn Bjørklid 2. mar 2011 kl. 00:40 (CET)
For Solid arbeid! Jon Harald Søby 2. mar 2011 kl. 00:41 (CET)
For Veldig bra! Fra en som selv har erfaring med avsideliggende øyer. Erik F 2. mar 2011 kl. 14:42 (CET)
For Skulle ønske det ble gjort et like godt arbeid med andre avsides øyer. Ranværing 3. mar 2011 kl. 07:07 (CET)
For ...eller med alle øyer :) Haakon K 3. mar 2011 kl. 07:43 (CET)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 6. mar 2011 kl. 23:14 (CET)

Kommentarer rediger

Takk til Morten for vennlige ord her, og for råd og innspill underveis under skrivingen. En takk også til en:user:Ben MacDui som har bidratt med kilder og annen hjelp. Finn Rindahl 1. mar 2011 kl. 19:38 (CET)

Fin artikkel som var (nesten) enda bedre illustrert. Det jeg egentlig mener at det er noen av våre artikler som har gode bilder. Som denne. --Finn Bjørklid 2. mar 2011 kl. 00:40 (CET)

Litt småpirk, men artikkelen heter «Canna», mens «Canna Island» angis i fet, ihht våre regler så skal det vel være 1:1, så enten bør det ene endres, eller det andre. Tilsvarende pleier vi vel ikke å angi annet enn selve oppslagsordet i fet skrift, her er to andre varianter også oppgitt med fet skrift, foreslår at det fjernes. mvh - Ulf Larsen 6. mar 2011 kl. 22:03 (CET)

Endret. 1:1 gjennomføres vel ikke konsekvent, på artikler som Carl_I._Hagen er det grunn til å ha forskjellig artikkelnavn og uthevet navn, men det var ingen grunn til å ha med «island» her. Finn Rindahl 6. mar 2011 kl. 22:51 (CET)

Rekkefølge historie stusser jeg litt over, burde ikke fornminner vært først, siden det er eldst, virker som det hopper litt frem og tilbake. mvh - Ulf Larsen 6. mar 2011 kl. 23:00 (CET)

Tanken min var at første underseksjon gir en bakgrunn/oversikt over hele regionen før vi med seksjon fornminner kommer inn på det som spesifikt handler om Canna. Jeg har ikke veldig lyst til å endre rekkefølgen (da mister vi konteksten for fornminnene), men kanskje første seksjonsoverskrift burde endres til «Historisk bakgrunn. Regionens tidlige historie» eller noe slikt. Forslag mottas med takk. Finn Rindahl 6. mar 2011 kl. 23:09 (CET)

Denne setningen er litt tvetydig:

«Øyboerne takket ja, etter en avstemming hvor resultatet ble åtte stemmer mot og sju stemmer for.»

8 mot og 7 for, blir ikke det et nei? mvh - Ulf Larsen 6. mar 2011 kl. 23:13 (CET)

Definitivt, som også avsnittsoverskriften sier. Flott at du oppdaget denne, dette var en grov feil som hadde sneket seg inn... Finn Rindahl 7. mar 2011 kl. 00:10 (CET)

Avsluttende kommentar: Stemmer for, men det er ett sitat som kun er på engelsk, bør oversettes. Hadde vært bra om standard vedlegg ble justert opp mot hva vi har som fungerende mal, men det er småting, ser veldig bra ut! mvh - Ulf Larsen 6. mar 2011 kl. 23:16 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 8. mar 2011 kl. 22:47 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Kellsboken rediger

Solid, grundig og (som vanlig) på en smalt men interessant område hvor vi har gode skribenter med sære kunnskaper. Den engelske er UA, og den her er lengre. Og Finn & Finn fyller røde lenker i et imponerende tempo. M Haugen 22. feb 2011 kl. 06:51 (CET)

Anbefalt rediger

For M Haugen 22. feb 2011 kl. 06:51 (CET)

Utmerket rediger

For M Haugen 22. feb 2011 kl. 06:51 (CET)
For - en historiker melder pass - dette er både over og utenfor mitt kommentarområde. Men flott er det! Bjoertvedt 22. feb 2011 kl. 15:47 (CET)
For Imponerende. Ranværing 22. feb 2011 kl. 21:51 (CET)
For 3s 23. feb 2011 kl. 18:30 (CET)
For Etter å ha besøkt boken, får jeg nå vite alt det de ikke fortalte i Dublin. Bjørn som tegner 26. feb 2011 kl. 12:07 (CET)
For PaulVIF 28. feb 2011 kl. 07:02 (CET)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 28. feb 2011 kl. 14:52 (CET)

Kommentarer rediger

Finn B. har gjort en stor jobb med å oversette den engelske artikkelen (som er «featured») og gjort noen tillegg underveis, jeg har gått gjennom og lagt til ytterligere noe informasjon fra kilder jeg har tilgjengelig. Jeg mener denne artikkelen nå oppfyller våre krav til utmerket artikkel, men føler at jeg har for mange aksjer i prosjektet til å !stemme. Finn Rindahl 22. feb 2011 kl. 08:13 (CET)

Ser jo veldig bra ut! Jeg tillot meg å legge inn koordinater, dersom det er mulig så bør vi ha det i artikler og boken oppbevares jo et sted. Det er noen ganske lange avsnitt, for lesbarhetens skyld så bør de deles, om hovedbidragsyter er åpen for det så kan jeg gjerne forsøke å dele opp. mvh - Ulf Larsen 27. feb 2011 kl. 16:31 (CET)

Jeg er usikker på verdien av koordinater i en slik artikkel - men har forsåvidt ikke noen innsigelse på at koordinatene til Trinity Library er med. Finn Rindahl 28. feb 2011 kl. 14:59 (CET)

Jeg utdyper gjerne det med koordinater, av flere grunner er det viktig. Dels vil jeg anta at det er noe Google legger vekt på ved rangering av artikler ved søk, men vel så viktig er at stadig flere mobile enheter får mulighet til å vise geografisk koblet informasjon. Går man en tur rundt i Dublin så kan man følgelig nå få opp informasjon om Kellsboken på denne måten. Jeg tror vi har mye å hente på å legge inn koordinater, der det i det hele tatt er mulig. mvh - Ulf Larsen 28. feb 2011 kl. 19:50 (CET)

Denne setningen:

«Bifolioene er lagt i hverandre og sydd sammen for å utgjøre en samlinger (engelsk: «quires») av ark.»

-det står «samlinger», skal det ikke være «samling»? mvh - Ulf Larsen 28. feb 2011 kl. 10:28 (CET)

Det er flere slike samlinger, rettet «en samlinger» -> «samlinger». Finn Rindahl 28. feb 2011 kl. 14:57 (CET)

Om den siste illustrasjonen blir det anført at den er makeløst kompleks, effekten av utsagnet vil vel styrkes om størrelse også angis, dvs lengde/bredde i cm.

Svært interessant artikkel og imponerende innsats av de som har bidratt! mvh - Ulf Larsen 28. feb 2011 kl. 14:55 (CET)

En mindre detalj, benevningen av artikkelens vedlegg følger ikke helt vår mal for samme, f.eks er det brukt «Kilder» og «Ytterligere lesning». Jeg oppfordrer hovedbidragsyter til å se på det, at slike vedlegg har standard benevninger tror jeg bidrar til at våre artikler gir et mer konsistent og seriøst inntrykk. mvh - Ulf Larsen 28. feb 2011 kl. 19:57 (CET)

Jeg er enig i at standardisering ville vært bra, men jeg er ganske sterkt uenig i det denne veiledningen foreslår. Her sauses kilder og annen litteratur sammen «Litteratur – Bøker og artikler som artikkelen bygger på og utgangspunkt for videre lesing» - det aller viktigste er at det kommer klart og utvetydig fram hvilke kilder artikkelen faktisk bygger på, og alle verk som er benyttet (og bare disse) må oppgis i en slik seksjon. Videre (anbefalt) lesing er også viktig, på linje med en balansert og relevant seksjon for «eksterne lenker». Om det er kildene eller videre lesning som skal hete «litteratur» er vel et annet spørsmål. Nuvel, jeg vet at dette har vært diskutert flittig før, uten at enighet ble oppnådd - og dette er vel uansett ikke stedet får å åpne den diskusjonenen igjen. Finn Rindahl 28. feb 2011 kl. 21:12 (CET)

Det har vært flere diskusjoner om dette uten at det har blitt enighet om noen endring/forbedring, så jeg synes vi bør holde oss med hva vi har inntil videre. Jeg er imidlertid forsiktig med å gå inn og harmonisere det i artikler til AA/UA, dersom det er relativt ferske bidragsytere som kanskje ikke har vurdert det så nøye så pleier jeg å endre det, med erfarne bidragsytere som her så nøyer jeg meg med å påpeke det. Om en vil ha i «pose og sekk» så kan en f.eks i dette tilfelle lage en overskrift nivå 2 som er «Litteratur» som da dekker «Kilder» og «Ytterligere lesning». Jeg er enig i at nevnte mal ikke er bra, men det er altså det vi til nå har kunnet bli enige om, forøvrig et ikke ukjent fenomen på Wikipedia. mvh - Ulf Larsen 28. feb 2011 kl. 22:13 (CET)

Ettersom jeg mener å huske det var jeg, og ikke hovedbidragsyter Finn B., som valgte den oppdelingen som var i disse seksjonene tok jeg meg den frihet å endre slik Ulf foreslår. Mvh Finn Rindahl 28. feb 2011 kl. 22:23 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M Haugen 12. mar 2011 kl. 12:32 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Finn Audun Oftedal rediger

Vår hyggelige arkitekt/bibliotekar Bruker:NAPkjersti skriver langt når hun først skriver. Dessuten er hun grundig, jeg bare minner om UAen Gløshaugen og den solide «biartikkelen» Hovedbygningen (NTNU) - som vel også burde hatt en stjerne!? Her er hun inne i trøndersk musikkhistorie, med historien om en ledende norsk orkesterleder. M Haugen 2. mar 2011 kl. 10:23 (CET)

Anbefalt rediger

For M Haugen 2. mar 2011 kl. 10:23 (CET)
For Kaitil 2. mar 2011 kl. 11:29 (CET) Flott!
For Finn Rindahl 2. mar 2011 kl. 18:11 (CET)
For - ser veldig bra ut! Bjoertvedt 2. mar 2011 kl. 18:12 (CET)
For Haakon K 3. mar 2011 kl. 07:54 (CET)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 7. mar 2011 kl. 23:28 (CET)
For – Aso 9. mar 2011 kl. 16:34 (CET)
For – Ranværing 10. mar 2011 kl. 04:45 (CET)
For - 3s 10. mar 2011 kl. 10:00 (CET)
For –– Eisf b nore 10. mar 2011 kl. 22:13 (CET)

Kommentarer rediger

Svært bra artikkel! Noen kommentarer (ment som konstruktivt pirk for å gjøre artikkelen enda bedre.

Formuleringer som «Der ikke annet er spesielt anført» (nåværende note 2) er ikke helt heldig på Wikipedia - andre brukere kan komme til å legge til nye opplysninger uten å oppgi kilde, uten at dette dekkes av denne.
Jeg tror flere ord kunne vært lenket underveis. Noen lenker har jeg lagt til under gjennomlesning, både blå og også noen røde. Blant andre Malcolm Sargent, Robert Teichmüller og Hans Swarowsky er oppslagsord vi bør få (en eller annen gang) også på Wikipedia på bokmål - det er etter min mening ingen stor svakhet med en artikkel om den har noen få røde lenker, men en relativt større dersom ikke relevante opplagsord er lenket.
Forkortelser bør skrives ut, for eksempel «blant annet» og ikke «bl.a.» Har gjort det der jeg la merke til dem.
Overskriften «Trange kår for TSO» bør endres, eller avsnittet deles. Ssite del handler om nye stillinger og vekst. Finn Rindahl 2. mar 2011 kl. 18:11 (CET)

Som (foreløpig) hovedforfatter: Takk for grundig gjennomlesning, vet ikke hvem som har alle kommentarene, men antar det er "Finnrind". Jeg skal sette inn en ekstra overskrift etter "Trange kår for TSO". Vil gjerne beholde akkurat den. Jeg ser absolutt poenget med ikke å ha noter av typen nr 2 med "der ikke annet ...", men jeg er usikker på hvor mange steder jeg da skal vise til Oftedals upubliserte memoarer og dokumenter i hans arkiv. Prinsipielt råd mottas med takk. Jeg skal lese grundig og se hvilke ting som ikke (ved grundig graving) kan finnes i andre kilder. Det er vel kanskje der grensen går.NAPkjersti 2. mar 2011 kl. 18:48 (CET)

Jo, det var mine kommmentarer - jeg glemte å signere der i tillegg til for-stemmen (kopierte sign dit nå :). Jeg har ikke noen god løsning på det prinsipielle problemet, annet en kanskje å omformulere note 2 til «Disse, og flere andre biografiske opplysninger der ingen annen kilde er anført, er hentet fra Oftedals upubliserte selvbiografi, eller fra andre dokumenter i hans etterlatte arkiv. Arkivet er i familiens eie». Slik tar vi høyde for at det kan være opplysninger (lagt inn av NAPKjersti eller andre) som er fra andre kilder selv om dette ikke er angitt. Finn Rindahl 2. mar 2011 kl. 19:19 (CET)

Jeg endret navn vedlegg til vårt standard «Referanser og fotnoter» og stusset over at det ikke var noen ekstern lenke. Googlet og sjekket med TSO - og der var det intet, mens artikkelen hos SNL var tilnærmet intet. Den godeste hovedbidragsyter har her et oppdrag, å få inn ihvertfall noe av denne gode artikkelen hos TSO, vil tro de må være åpen for det om de blir gjort oppmerksomme på den. mvh - Ulf Larsen 7. mar 2011 kl. 20:22 (CET)

Som du forstår, Ulf, det var en grunn til at det ikke var noen ekstern lenke. Jeg kan selvsagt lenke til de ulike korps & ork. han har ledet, hvis du synes det er relevant. TSO er oppmerksom på artikkelen. Jeg har bl.a. fått bruke bilder de hadde rettigheter til. Jeg kan jo høre om de er interessert i noe om FAO, ihvertfall om de vil lenke til wp-artikkelen! Ellers: Ekstra passende å rette fra "noter" til "fotnoter" i denne musiker-artikkelen! Jeg får ile til og gjøre det samme i noen andre artikler jeg har vært borti. Jeg hadde ikke oppdaget at det var standard. Jeg har funnet "noter og referanser" i andre artikler - og apt etter, sjø! NAPkjersti 7. mar 2011 kl. 22:08 (CET)

Vil nesten si at det er tragisk at det ikke er noen relevant side å lenke til, her er jo en som virkelig har bygd stein på stein i kulturlivet og som da ikke finnes på nett. Desto større heder til Kjersti som har laget en meget bra artikkel, jeg synes den er godt i overkant AA og grenser mot UA. Jeg har lagt til endel interne lenker, noen av de «røde», vi bør vel absolutt både ha artikkel om Sverre Sigurdson Musikkorps og Frimurerlogen i Trondheim, det siste vil jeg tro Kjersti fikser i en fei!

En sak til, hva med en noe lenger ingress? Ideelt sett skal den jo gi en oversikt over emnet, og jeg synes ingressen er litt kort her. Men det jeg har nevnt her er småpirk og jeg har allerede stemt for AA for denne artikkelen. Keep up the good work baby! :-) Ulf Larsen 7. mar 2011 kl. 23:34 (CET)

Svarer midt inni kommentarene her: Takk for ingresspåpeking, Ulf. Den er nå utvidet - og sier forhåpentligvis litt mer om emnet! NAPkjersti 10. mar 2011 kl. 22:08 (CET)

Baby?! Ikke småtteri, eller kanskje nettopp dét. Takk for konstruktive innspill til nye artikler og "ingress-forlengelse". Jeg skal ihvertfall se på det siste. Artiklene må dessverre vente, hvis jeg skal opprette dem - eller... hvem vet... NAPkjersti 8. mar 2011 kl. 12:46 (CET)

Jeg synes det ikke bør være noe krav om eksterne lenker. Tvert imot – eksterne lenker nederst i en artikkel tyder jo på at det er stoff man ikke har brukt, og artikkelen er jo da langt fra komplett. Det eneste jeg savner i denne artikkelen er sidenumre til harvard-notene. Eisf b nore 9. mar 2011 kl. 01:25 (CET)

Ang. sidetall: Under <Referanser og fotnoter> har jeg tatt det med, der jeg hadde det. Enkelte utklipp var dessverre uten. Jeg har ikke lett i avisarkiv for å finne sidetall der det manglet. Under <Litteratur> regner jeg hele dokumentet som relevant for emnet, der sidetall ikke er tatt med. mvh NAPkjersti 9. mar 2011 kl. 08:35 (CET)

Men det må da finnes sidetall til trykte kilder som «Oftedal og Ranum (1984)»? – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Eisfbnore (diskusjon · bidrag) 2011 mar 9. kl. 10:33 (Husk å signere dine innlegg!)

Ja, bokas totale sidetall finnes, hvis det er det du mener: 118 s. Hele boka er relevant. NAPkjersti 9. mar 2011 kl. 12:29 (CET)

Aha! Har litt tungt for det. Skjønner! Hm... Boka er tilbakelevert. Skal prøve å få gjort noe med det! NAPkjersti 9. mar 2011 kl. 12:49 (CET)

Jeg har referert til samme dokument flere ganger, f.eks. til "Oftedal og Ranum (1984)". Istedenfor å forlenge ref.listen enda mer, med en innførsel for hver gang, har jeg valgt å gjøre det slik (du ser f.eks. ref nr 20, a,b,c...). Dette har jeg sett gjort i mange wp-artikler. Håper det er OK for folk som evt velger å gå videre inn i kilden. Tynne bøker, lett å finne! NAPkjersti 9. mar 2011 kl. 15:11 (CET)

Jeg synes det er et mindre problem at fotnotelisten er lang enn at lesere må bla seg gjennom en 118 sider lang bok for å finne belegg for påstandene i artikkelen. Der sidenumre finnes, bør de oppgis (gjerne i formen «Oftedal & Ranum 1984, s. xx» dersom man bruker forenklede harvard-fotnoter), og jeg vil faktisk gå så langt som å si at det burde være et krav for AA/UA. Jeg synes også det er lurt å forsikre seg om at man har bøkene man har sitert til disposisjon under kandidatvurderingen. --Eisf b nore 9. mar 2011 kl. 21:06 (CET)

Jeg synes Kjerstis løsning er tilfredsstillende. Å gjøre absolutte krav av denne typen ideale fordringer har ikke noe for seg. --M Haugen 9. mar 2011 kl. 21:42 (CET)

Helt enig med MHaugen, det finnes ingen formelle krav til referansemal, man kan bruke forenklede fotnoter eller mer utfyllende. Man kan bruke (forfatter, år), ibid/op.cit, forenklet form, eller full boktittel, osv som man ønsker- så lenge det velges noenlunde samme løsning hele veien. Kjersti har her valgt en god mal ved å bruke forfatter (år) der hvor kilden finens i litteraturlista, og full referanseform ellers. Mvh, Bjoertvedt 10. mar 2011 kl. 00:36 (CET)

Også enig i dette. 3s 10. mar 2011 kl. 10:00 (CET)

Forsåvidt enig i det dere sier, men jeg snakket om inklusjon av sidenumre, ikke formelle krav til referanser. Og forøvrig er ibid fyfy på Wikipedia. --Eisf b nore 10. mar 2011 kl. 22:05 (CET)

Som Eisfbnore sier, bør vi absolutt unngå «ibid», «samme sted» og slikt, det blir rot når andre noter kommer i mellom eller artikkelen ommøbleres. Finn Rindahl 10. mar 2011 kl. 23:59 (CET)

Noe pirk:

I avsnittet " Trange kår for TSO" står det at de hadde besøk av store internasjonale navn og at FAO var på gjestevisitter med andre orkestre. Kunne man kommet med noen eksempler på hvem som kom og hvor han dro? Ikke en viktig sak, men mest for kuriositetsverdien.
I avsnittet "Komposisjoner" (og kanskje andre steder også) blir det nevnt en del tittler på verk. Finnes det en standard for hvordan man fører opp slikt for klassisk musikk? I pop/rock-artiklene våre bruker vi som oftest formen «Den lange sangen» på Den korte platen. Jeg liker standarder på slikt, så man enkelt kan se om man snakker om et helt verk eller en liten bit. Det er til nytte for folk som meg, som bare så vidt har pirket i denne materien og gjerne vil lære mer.

Alt i alt en flott artikkel om noe som var helt nytt for meg! Mvh 3s 10. mar 2011 kl. 10:00 (CET)

Takk! Jeg skal sette inn noen navn - må bare låne scrapboken igjen først! Ang. lister: Jeg aper! Alltid! Har nok funnet det i en annen artikkel, men retter meg selvsagt etter evt standarder, hvis det finnes noen jeg ikke har oppdaget! NAPkjersti 10. mar 2011 kl. 10:35 (CET)

Kortversjonen er italics på hele verk som navn på opera, konsert, symfoni etc, mens satser, arier, kor etc. innen verket settes i anførselstegn. Men ikke se det som en tvangstrøye, de gamle komponistene tok ikke hensyn til konsensus på Wikipedia og i blant må en omtale verk i flere nivåer enn to, for eksempel sykluser. Mvh Kaitil 10. mar 2011 kl. 14:55 (CET)

Det hadde kanskje vært fint med en infoboks? Hvilken som passer vet jeg ikke, men kanskje man enkelt og greit kunne bruke {{infoboks biografi}}? Eisf b nore 10. mar 2011 kl. 22:13 (CET)

Før noen setter inn en infoboks: Jeg har forsøkt - i artikkelens tidligste fase, men synes ikke jeg fikk "fanget" den allsidige musikeren i en slik. Jeg ønsker det m.a.o. ikke i denne artikkelen, men er fullt klar over at jeg ikke har vetorett! Jeg satser på at den utvidete ingressen, sammen med innholdsfortegnelsen, fører folk inn i emnet. NAPkjersti 10. mar 2011 kl. 22:59 (CET)

Synes det er greit uten infoboks her. Finn Rindahl 10. mar 2011 kl. 23:59 (CET)

Jeg er faktisk enig med dere: men jeg synes det er viktig at vi tar diskusjonen, og får høre flere synspunkt. Hva engelskspråklig Wikipedia gjør skal selvfølgelig ikke legge bånd på oss, men på WikiProject Composers har de faktisk fått en konsensus på å ikke bruke infobokser i deres biografiske artikler. En kavalkade av debatten finnes her. Eisf b nore 11. mar 2011 kl. 11:09 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 12. mar 2011 kl. 12:30 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Depresjon (sykdom) rediger

Femte artikkel fra Helsebibliotekets team av wikientusiastiske fagfolk. Pent og solid nivå. Jeg tror at denne måten å formidle forskningsstoff på, hvor lesekyndige amatører som oss kontrolleser for å finne eventuelle tvetydigheter og unødvendig fagsjargong, er en funksjonell og bærekraftig arbeidsform som har svært mange fordeler. M Haugen 28. feb 2011 kl. 10:16 (CET)

Anbefalt rediger

For M Haugen 28. feb 2011 kl. 10:16 (CET)

Utmerket rediger

For M Haugen 28. feb 2011 kl. 10:16 (CET)
For - liten tvil her. Bjoertvedt 1. mar 2011 kl. 00:41 (CET)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 3. mar 2011 kl. 14:21 (CET)
For Ranværing 10. mar 2011 kl. 04:48 (CET)
For Grrahnbahr 13. mar 2011 kl. 10:30 (CET)

Kommentarer rediger

Veldig bra - igjen. Stor ære til Helsebibliotekets psykiater/e som bringer stoffet tydelig fram. Jeg tillot meg å småflikke litt, først og fremst å ta noe av epidemologien og den diagnostiske historikken fram til ingressen. Syntes også det var verdt å nevne Bondevik avslutningsvis, og ikke bare amerikanske personer som har slitt med depresjon. Bjoertvedt 1. mar 2011 kl. 00:41 (CET)

Har begynt å lese gjennom og en første kommentar til navnet, på diskusjonssiden (før nominering) reiser bidragsyter Soulkeeper spørsmålet om det heller bør hete Klinisk depresjon eller Depresjon (lidelse). Jeg har ingen posisjon i hva det bør hete, men synes det bør vurderes i løpet av kandidatperioden, men den siste varianten virker mest «folkelig» og tettest opp til hva artikkelen heter i dag.

Så til ingressen, dette blir litt langt, men tror det er viktig så håper på forståelse. Dette er en tung og viktig artikkel og den ligger helt på topp på Google, med nær 5 tusen treff i måneden. Mange som lider av depresjon og deres pårørende, vil altså lese den, samtidig som det er nødvendig at den er utfyllende så er det også viktig at det gis en god introduksjon, dvs at ingressen ikke er for tung. Av det som står der nå synes en del å være stoff som heller bør flyttes inn i relevante seksjoner i etterfølgende tekst, lister under hva jeg mener bør tas ut:

I 1980 bestemte American Psychiatric Association at begrepet «depressiv lidelse» (major depressive disorder) skulle benyttes for å benevne tilstanden. Kriteriene som skulle benyttes for å stille diagnosen ble dette året beskrevet i den tredje versjonen av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-III), og kriteriene i både denne og senere versjoner av DSM-systemet har senere blitt mye brukt. Det alternative diagnosesystemet ICD-10 (Classification of Mental and Behavioral Disorders), skiller mellom ulike former for depressiv lidelse, men kriteriene er mindre spesifikke, sammenlignet med det amerikanske diagnosesystemet [1]

Teksten over må som sagt gjerne tas med i selve arttikkelteksten, men jeg synes ikke det passer i ingressen, ideelt sett så bør jo den gi en bred oversikt over emnet, hvorpå en leser kan velge å fordype seg ved å lese deler eller hele artikkelen.

Dersom mitt forslag tas til følge så blir andre avsnitt svært kort og det bør slås sammen med første avsnitt. mvh - Ulf Larsen 1. mar 2011 kl. 08:22 (CET)

La til intern lenke til Evolusjonspsykologi i ingress, bør sjekkes. mvh - Ulf Larsen 1. mar 2011 kl. 11:58 (CET)

Passende bilder og illustrasjoner bidrar til å høyne lesbarhet for artikler, jeg forsøker å finne noen, om hovedbidragsyter synes noen av de ikke passer inn så er det bare å flytte og/eller slette de. mvh - Ulf Larsen 1. mar 2011 kl. 21:02 (CET)

Jeg fjernet et fotografi av en ikke navngitt (formodentlig) nålevende person, som hadde en bildetekst som tilsa at vedkommende var deprimert fordi moren var død. Illustrasjoner er, som Ulf sier, med på å høyne lesbarheten - men vi må være varsomme så vi ikke uforvarende knytter mennesker til en livssituasjon de (forhåpentligvis) ikke er i. Finn Rindahl 2. mar 2011 kl. 23:57 (CET)

Fornuftig å ta det tunge avsnittet om diagnostikk ut av ingressen og legge det inn lengre ned - har flyttet. Hva gjelder navnet på lidelsen så er det slik jeg har skjønt det kotyme i Wikipedia å bruke innarbeidede uttrykk fremfor fagterminologi. Eksempelvis skal jo selvskading egentlig hete "Villet egenskade", men her ville en brukt det første uttrykket. I såfall blir det riktige å kalle tilstanden her for "Depresjon". "Lidelse" i parentes etterpå er umiddelbart forståelig for meg - men lurer på om folk flest tror det dreier seg om å lide? Eller vet alle at lidelse og sykdom er omtrent det samme?

Lenken fra "evolusjonsmessig" til "evolusjonspsykologi" er ikke noe 1:1-forhold, og utgjør en form for tolking. Min vurdering er at det kan stå, men åpen for synspunkter. Øystein Eiring 1. mar 2011 kl. 22:50 (CET)

Jeg mener denne artikkelen bør ligge på hovedoppslagsordet depresjon, og dagens pekerside flyttes til depresjon (andre betydninger). Om det ikke er enighet om dette, er depresjon (lidelse) mer presist, og noe som (jeg tror) er like forståelig for lekfolk. Finn Rindahl 1. mar 2011 kl. 23:09 (CET)

Jeg tror også at dette (dvs artikkelens innhold) er hva de fleste forbinder med depresjon, støtter derfor Finn Rindahls forslag. mvh - Ulf Larsen 2. mar 2011 kl. 06:57 (CET).

Støttes av meg også Øystein Eiring 7. mar 2011 kl. 09:33 (CET)

I gjennomgangen av artikkelen ser jeg at det stort sett er brukt mellomrom mellom hva det refereres til og referanse, ihht vår stilmanual skal det ikke være slikt mellomrom. Jeg fjerner det fortløpende, men noen bevisst har lagt det inn så er det fint om vi forsøker å unngå det fremover. mvh - Ulf Larsen 2. mar 2011 kl. 16:05 (CET)

Ok, det kan være meg, følger med på dette neste gang Øystein Eiring 7. mar 2011 kl. 09:33 (CET)

Under avsnittet «Monoamin-hypotesen» så er denne setningen merket med trenger referanse: «Intensiv forskning har ikke funnet overbevisende dokumentasjon for en primær dysfunksjon av et bestemt monoamin-system hos pasienter med depressiv lidelse.»

Det synes unødvendig å referansebelegge at forskning ikke har funnet noe, men det får hovedbidragsyter vurdere. mvh - Ulf Larsen 2. mar 2011 kl. 16:13 (CET)

Har tatt ut dette punktet. Øystein Eiring 7. mar 2011 kl. 09:33 (CET)

I den danske artikkelen om samme nevnes det at totalt 15 % av befolkningen får en depresjon i løpet av livet, kan det være noe å nevne, eventuelt i ingressen?

Ja det er et nyttig tall, kan tas med.Øystein Eiring 7. mar 2011 kl. 09:33 (CET)

Avsluttende kommentar: Har forsøkt å legge inn noe mer bilder og internlenker, håper hovedbidragsyter tar en sjekk på det. Ellers er ikke artikkelens standard vedlegg helt i samsvar med vår mal, hvis det er mulig å harmonisere det så er det bra, eventuelt ved tilpasning høyere nivå, dvs beholde de overskrifter en har, men legge en på høyere nivå som dekker de. mvh - Ulf Larsen 3. mar 2011 kl. 14:24 (CET)

Ser ut som bildene er bra. Øystein Eiring 7. mar 2011 kl. 09:33 (CET)

Da har jeg begynt flytting av navn, men tror en admin må ta selve flyttingen av artikkelen her, forsøkte men fikk ikke til, har flyttet Depresjon til Depresjon (andre betydninger) og fikser lenker der. mvh - Ulf Larsen 8. mar 2011 kl. 16:57 (CET)

Artikkelen er nå flyttet og ligger under depresjon, jeg fant det imidlertid ikke riktig å gjøre noe med artikkelnavnet her. mvh - Ulf Larsen 8. mar 2011 kl. 18:37 (CET)

Artikkelen ser bra ut. Engelsk ref-mal er ok? Stusset også på setningen «Depresjon uten mani er noen ganger referert til som unipolar depresjon.» Mulig den er grammatikalsk riktig, men synes den ser litt rar ut. Var også litt uklart ut fra den engelske artikkelen om unipolar var unipolar depression eller unipolar disorder (lidelse), da det i setningen før, fra samme kilde, var snakk om bipolar disorder (jeg har ikke tilgang til kilden). Får ta samme ansvarsfraskrivelsen som Ulf pleier når det gjelder faglig riktighet... Grrahnbahr 8. mar 2011 kl. 21:42 (CET)

En detalj, alternative navn på lidelsen er i ingressen angitt med fet skrift, synes det enten bør stå i kursiv eller ikke utheves - det tar lett litt luven fra hva vi søker å fremheve, dvs artikkelnavnet. mvh - Ulf Larsen 12. mar 2011 kl. 20:53 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M Haugen 14. mar 2011 kl. 10:46 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Marilyn Monroe rediger

Meget omfattende, godt referansebelagt, og i tillegg har vi den utdypende Marilyn Monroe i populærkulturen. Dette er pen innsats av Bruker:Maneki Neko, som selv sier at hun begynte på wp for å forbedre denne artikkelen. M Haugen 2. mar 2011 kl. 11:31 (CET)

Anbefalt rediger

For M Haugen 2. mar 2011 kl. 11:31 (CET)

Utmerket rediger

For M Haugen 2. mar 2011 kl. 11:31 (CET)
For Finn Rindahl 2. mar 2011 kl. 23:23 (CET)
For Ranværing 3. mar 2011 kl. 07:04 (CET)
For --Finn Bjørklid 5. mar 2011 kl. 21:22 (CET)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 11. mar 2011 kl. 16:57 (CET)
For Håper ikke Maneki Neko gir seg etter dette. Haakon K 13. mar 2011 kl. 01:49 (CET)

Kommentarer rediger

Begynner gjennomlesning, og legger kommentarer fortløpende. Det kan sikkert virke som kritisk pirk, men intensjonen min er å bidra til å gjøre artikkelen enda bedre.

«Omstendighetene rundt hennes død som følge av en overdose sovemedisin har vært preget av manglende beviser.» Denne setningen er ikke god - det er ikke omstendighetene som var preget av manglende beviser, men diskusjonene om omstendighetene i etterkant. Jeg klarer i farten ikke å finne en bedre formulering selv. Finn Rindahl 2. mar 2011 kl. 21:48 (CET)
«Hun leide ut hele huset til et engelsk ektepar, og leide selv to rom fra dem» Er kilden korrekt oversatt her? Det virker merkelig å leie ut et hus og så leie to rom fra leietakeren... Finn Rindahl 2. mar 2011 kl. 21:59 (CET)
Hvem var «familien Giffen»? Her bør det enten forklares hvem de var (om de er viktige), eller endres til «en familie ved navn Giffen» (eller tilsvarende).
«Våren 1935... ...mens [Grace] McKee ble oppnevnt som Gladys' verge.» fulgt av «Våren 1937 ble Grace [McKee] Goddard til slutt oppnevnt som vergen hennes». Finn Rindahl 2. mar 2011 kl. 22:13 (CET)
Flere seksjoner er lange, og kunne med fordel vært delt inn. Særlig gjelder dette «De siste årene». Seksjonen om hennes død er imidlertid for kort etter min mening - det skulle vært litt mer info om det siste døgnet og minst et par setninger til om reaksjonene på dødsfallet.

Generell kommentar: Dette er veldig omfattende og bra. Tidvis er det nesten for detaljert, uten at det er lett å peke på hva som skulle ha vært utelatt. De to seksjonene hvor det er egne utdypende artikler, død og populærkultur, er kanskje i korteste laget. Ellers kunne det vært flere seksjonsinndelinger underveis - mulig løsningen er å gå inn på en fjerne overskriftsnivå i de lengste seksjonene. Veldig bra arbeid, jeg føler dette oppfyller Wikipedias kriterier for utmerket med god margin. Finn Rindahl 2. mar 2011 kl. 23:23 (CET)

Takk for tilbakemelding! Jeg håper at jeg svarer på riktig måte nå, for jeg har aldri brukt denne siden før.

1. Kan denne formuleringen fungere: «Diskusjonene om omstendighetene rundt hennes død som følge av en overdose sovemedisin har vært preget av manglende beviser.»?

2. Ja, jeg synes også det er litt merkelig, men det Fred Lawrence Guiles skriver er: «Gladys rented the entire house to the English couple and leased two rooms from them, one for Norma Jean and one for herself.» På side 41-42 i sin neste biografi om Marilyn skriver han: «So she rented the entire house to a British couple (...) Gladys leased back two rooms on the second floor of the house for Norma Jeane and herself, and they shared the family's kitchen and bathroom.» For ordens skyld er det en grunn til at fødenavnet hennes er skrevet på to forskjellige måter. Guiles skrev det feil i den første boken og rettet på det i den neste boken, noe han gjorde et poeng utav i forordet.

3. Jeg har nå endret til: «Monroe bodde en kort periode hos familien Giffen, som var naboer av McKee. De tilbudte seg å adoptere henne, men hennes mor ønsket fortsatt ikke dette.»

4. Ja, Grace ble vergen til både Gladys og Norma Jeane. For å unngå forvirring har jeg endret til: «Våren 1937 ble Grace Goddard til slutt oppnevnt som Monroes verge, og hun flyttet tilbake til familien Goddard i juni samme året.»

5. Jeg er enig i at «De siste årene» er veldig lang, men jeg vet ikke helt hvordan dette kan løses. Avsnittet kunne ha blitt delt i to, men jeg aner ikke hva som hadde vært passende overskrifter til disse. Jeg synes det hadde vært naturlig å dele det der det står at hun flytter tilbake til Los Angeles, for slik jeg ser det markerer det et vendepunkt i livet hennes.

Angående avsnittet om hennes død, så har jeg bevisst latt det være kort ettersom det er så veldig lite man kan si sikkert om hva som egentlig skjedde. Når det gjelder det siste døgnet er det uenighet om alt fra bagateller, som hva hushjelpen Eunice Murray serverte til lunsj, til mer kontroversielle ting, som om Robert Kennedy var hjemme hos henne den dagen. Man kan ikke si sikkert når hun døde, når det ble oppdaget at hun var død, eller om hun engang var død da det ble oppdaget at noe var galt. Man kan heller ikke si sikkert hvordan hun fikk i seg sovemedisinen, ettersom flere av prøvene som ble tatt under obduksjonen ble borte. I det hele tatt synes jeg det er ekstremt vanskelig å skrive så veldig mye om hennes død, dersom man skal basere seg på hva det er enighet om og hva det faktisk finnes beviser for. Men jeg er naturligvis åpen for forslag. Maneki Neko 4. mar 2011 kl. 07:43 (CET)

Veldig bra artikkel, innledende kommentarer: Om mulig så bør vi prøve å følge våre retningslinjer for standard vedlegg og jeg foreslår at Filmografi, Sanger og Priser og nominasjoner flyttes ned under Ettermæle, dvs så de kommer før Referanser. Jeg foreslår også en rokering + innpakking, så rekkefølgen blir slik: Priser og nominasjoner (2), Verk (2), Filmografi (3), Sanger (3), Referanser (2) osv. - tall i parantes er overskriftsnivå. mvh - Ulf Larsen 7. mar 2011 kl. 23:52 (CET)

Tusen takk! Jeg har nå endret på rekkefølgen. Jeg synes imidlertid at det er ulogisk å liste opp priser før man har nevnt hva vedkommende gjorde, så derfor lot jeg prisene komme til slutt. Håper det går greit. Maneki Neko 10. mar 2011 kl. 00:00 (CET)

Det synes som navnet Marilyn Monroe, særlig Monroe er brukt helt fra begynnelsen i artikkelen, det skurrer litt, hun het jo vitterlig Norma Jean Baker til 1956 og begynte ikke å bruke Marilyn Monroe før 1946. Jeg er usikker på hvordan det best kan løses, men vi har vel en viss tradisjon for at vi i artikler som går over endel år bruker det navnet som var gjengs på gitt tidsrom, dvs at vi f.eks benevner Oslo som Kristiania frem til 1925 osv. mvh - Ulf Larsen 8. mar 2011 kl. 22:24 (CET)

Grunnen til at jeg har omtalt henne som Monroe gjennom hele artikkelen er for å gjøre det klart hvem det er snakk om uten at det blir altfor forvirrende. Hva hun egentlig het er langt ifra så enkelt som du har fått inntrykk av, noe jeg har skrevet mer om på artikkelens diskusjonsside. Det du skriver er nemlig feil. Før det første het hun ikke Norma Jean, men Norma Jeane. For det andre hadde det blitt brukt tre ulike etternavn før hun begynte å bruke navnet Marilyn Monroe, og fire ulike etternavn før hun endret navnet sitt offisielt til Marilyn Monroe. Maneki Neko 10. mar 2011 kl. 00:27 (CET)

Denne setningen:

«I mars 1951 delte hun ut pris under den 23. Oscar-utdelingen.»

Delte hun ut en enkelt pris? I såfall så bør det stå «en pris», hvis det var flere så bør det stå «delte hun ut priser». mvh - Ulf Larsen 9. mar 2011 kl. 00:05 (CET)

Ja, med «pris» mente jeg «en pris», ikke «flere priser», men jeg har gjort som du foreslo for å unngå forvirring. Maneki Neko 10. mar 2011 kl. 00:33 (CET)

Denne setningen:

«Gift med en millionær var en komedie om tre modeller som prøver å tiltrekke seg en rik ektemann, og satte Monroe i samspann med Lauren Bacall og Betty Grable.»

«samspann» skurrer i mine ører, og når jeg sjekker med bokmålsordboka så har de ikke noe oppslag på det. Foreslår at det endres, eller at setningen skrives om. mvh - Ulf Larsen 9. mar 2011 kl. 00:49 (CET)

Denne setningen er nå skrevet om. Maneki Neko 10. mar 2011 kl. 00:36 (CET)

Denne setningen:

«I tillegg fant hun ut at Sinatra skulle tjene 5000 dollar for filmen, mens hun selv fikk 1500 dollar.»

Det synes å være svært beskjedne beløp, kan det være at det er ment pr dag? I såfall bør det inn, gjerne med referanse. mvh - Ulf Larsen 9. mar 2011 kl. 01:28 (CET)

Det var i uken, men det hadde jeg visst glemt å nevne. Jeg har lagt det til og ført inn en referanse. Maneki Neko 10. mar 2011 kl. 00:42 (CET)

Ser kategorien norsk-amerikaner er brukt, det brukes ikke på tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia, er det ikke å dra det litt langt? Ellers ser det veldig bra ut og har stemt for status som utmerket artikkel. mvh - Ulf Larsen 11. mar 2011 kl. 17:00 (CET)

Hvis hun har fått den kategorien fordi hun hadde en stefar i fire måneder som var halvt norsk, så syns jeg det er å dra det litt langt, ja :) Haakon K 13. mar 2011 kl. 01:30 (CET)

Martin Edward Mortensen var Marilyns far på papiret, men det er ganske tvilsomt om han faktisk var faren hennes. Han var født i USA og hadde norsk far. Jeg kommer overhodet ikke til å protestere dersom denne kategorien fjernes, men tør ikke å gjøre det selv. Marilyn er for øvrig også oppført i artikkelen norskamerikanere. I den tilsvarende artikkelen på engelsk kommer det frem at dette ikke er helt sikkert. Maneki Neko 13. mar 2011 kl. 22:20 (CET)

Hennes status som angivelig norskamerikanker diskuteres ofte [1], og var vel også foranledningen til at det ble reist en statue av henne i Haugesund. De momentene som Maneki Neko nevner her bør kanskje inn i artikkelen, kort men dekkende. --M Haugen 14. mar 2011 kl. 06:51 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M Haugen 17. mar 2011 kl. 20:52 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Norrøn kunst rediger

Skrevet av FinnB, og språkvasket av UlfL. Emnet innbyr på sett og vis til den følgende, litt uærbødige sammenligningen: Parhestene Bjørklid og Larsen kan på sett og vis minne om samkongene Sigurd Jorsalfare og Øystein Magnusson: den ene reiste ut i verden på eventyr (= finner spennende artikkelemner fra nær og fjern), mens den andre var hjemme, og bygget riket med kloster, kirker og havner (= leser korrektur, formaterer og språkvasker). Fint arbeid, og interessant emne. M Haugen 12. mar 2011 kl. 19:31 (CET)

Anbefalt rediger

For M Haugen 12. mar 2011 kl. 19:31 (CET)
For Jeg tenkte også å foreslå denne ...Ranværing 13. mar 2011 kl. 13:56 (CET)
For Denne er anbefalt med svært god margin! Finn Rindahl 17. mar 2011 kl. 19:47 (CET)

Kommentarer rediger

Det er brukt forskjellige faste bildestørrelser (fra 150px til 400px) på noen bilder, de ulike bildestørrelsene gir et uryddig inntrykk. Jeg anbefaler sterkt at disse fikserte størrelsene fjernes - for høye bilder som da kan bli dominerende kan parameteren «upright» tilføyes. Finn Rindahl 13. mar 2011 kl. 21:29 (CET)

Det er kun en del breddebilder (landskap) og en del venstrestilte bilder som bruker fast billedstørrelse - men selvsagt var det minst en som jeg hadde oversett og nå fjernet. Det var også en definisjon som «mini» som jeg endret til «thumb». Hvis dette kan løses på en annen måte har jeg ikke noe imot det. --Finn Bjørklid 14. mar 2011 kl. 10:42 (CET)

Dette skjønte jeg ikke: «Sett ovenfra var det et bestemt billedspråk og stil som gikk igjen i hele perioden. Det samme gjelder motivene; man oppfant ikke bare nye. Forskeren Alexandra Persch mener de derfor må ha blitt framstilt av spesialister.» For det første: Sett ovenfra?? Hva menes med dette? For det andre: Var det spesialister som framstilte nye motiver, mens ikkespesialister bare kopierte tidligere motiv? Er skillet i tilfelle noe tilsvarende skille kunstner - håndtverker?? Blir det riktig å bruke ordet «framstille» om å finne nye motiver? Finn Rindahl 13. mar 2011 kl. 21:47 (CET)

«Sett ovenfra», eller sett «i et bredt perspektiv» for hele epoken (her var det vel et forsøk på finne på en annen måte å si ting på). Tanken er at de ulike stilretningene er et system som er moderne, ikke noe som samtiden selv oppfattet. Det var en kontinuasjon i kunstframstillingen, noe som indikerer at de som framstilte kunst var spesialister, ikke bare tilfeldige utøvere. Nei, jeg tror ikke det skal oppfattes et skille mellom kunst og kunsthåndverk; det er også en moderne oppfatning. --Finn Bjørklid 14. mar 2011 kl. 10:10 (CET)

Generelt mener jeg at denne artikkelen er innenfor Anbefalt, og den er nyskapende ved at det ikke finnes tilsvarende på engelsk og tysk. Men jeg pleier å ligge lavt ved vurderingen av egne bidrag. Jeg føler alltid at det er mer jeg burde ha gjort. --Finn Bjørklid 14. mar 2011 kl. 10:42 (CET)

Hva med denne? – «Fra et kunsthistorisk perspektiv var det et bestemt billedspråk og en bestemt stil som gikk igjen i hele perioden.» Ranværing 14. mar 2011 kl. 10:42 (CET)

Jeg tok meg den frihet å omformulere setningen. Artikkelen er interessant, og gir et perspektiv og en vinkling på den norrøne tiden som vi ikke alltid ser. Etter min mening er det en soleklar AA. Ranværing 15. mar 2011 kl. 04:06 (CET)

Jeg stusset litt på «Bladverk og løvsagarbeid er utviklet til komplekse svingete planteranker.» - var løvsag i bruk allerede på denne tiden? Finn Rindahl 17. mar 2011 kl. 19:39 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 20. mar 2011 kl. 22:24 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Trefoldighetskirken (Arendal) rediger

En grundig, detaljert og pent illustrert artikkel om «Skagerrak-katedralen», som Bruker:KEN kan ha ære av. AA med god margin, mener jeg. M Haugen 12. mar 2011 kl. 18:59 (CET)

Anbefalt rediger

For M Haugen 12. mar 2011 kl. 18:59 (CET)
For Aso 12. mar 2011 kl. 21:12 (CET)
For - Bjoertvedt 13. mar 2011 kl. 01:45 (CET)
For - Halvard 13. mar 2011 kl. 17:32 (CET)
For Ranværing 14. mar 2011 kl. 05:00 (CET)
For PaulVIF 14. mar 2011 kl. 10:46 (CET)
For --Finn Bjørklid 14. mar 2011 kl. 12:29 (CET)
For Haakon K 14. mar 2011 kl. 18:17 (CET)
For 3s 17. mar 2011 kl. 11:13 (CET)
For 159.171.54.89 17. mar 2011 kl. 11:45 (CET)
For Finn Rindahl 17. mar 2011 kl. 13:01 (CET)
For . --Bjørn som tegner 17. mar 2011 kl. 17:33 (CET)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 19. mar 2011 kl. 19:52 (CET)

Utmerket rediger

Kommentarer rediger

Artikkelen benytter en rekke kilder. Hva med referanser til disse kildene? Ranværing 13. mar 2011 kl. 14:00 (CET)

Burde ha referanser inne i teksten, ikke bare som en kilde-liste til slutt. --Halvard 13. mar 2011 kl. 17:32 (CET)

Enig. En generell «Kilder»-oppføring nederst i artikkelen er en helt kurant løsning for mindre artikler (< 250 ord sånn ca?) som bygger på én eller to kilder, men i lengre artikler bør man ha fotnoter. Mvh. --Kjetil_r 13. mar 2011 kl. 17:35 (CET)

Jeg er spørrende til om dette kan være riktig: Kirken var en Y-kirke, derav navnet «Trefoldighetskirken».. "Trefoldigheten" er et annet navn på treenigheten [2], og det er vel heller derfra kirken har fått navnet sitt. Y-kirker er, bortsett fra at de også fungerer overraskende bra mtp sikt til alteret, symbolsk formet med tre armer som bilde på treenigheten. Å si at kirken har fått navet fra kirkeformen, og ikke fra treenigheten, blir å snu alt på hodet. Mvh 3s 14. mar 2011 kl. 11:25 (CET)

Flere kommentarer: Jeg synes artikkelen bør ryddes opp i mtp det visuelle. Jeg har sett på den på to maskiner med ulike OS og nettlesere, og begge plassene er det store, hvite områder mellom noen avsnitt. Dette virker rotete og gjør det slitsomt å lese.
Jeg synes ikke avsnittet "Kirkegård" passer inn i artikkelen da dette er en gravplass som ikke ligger i tilknyttning til kirken. Mvh 3s 14. mar 2011 kl. 12:08 (CET)

Har pusset litt på språk og tatt ut noe overlenking. Er ikke enig med 3s mht avsnittet om kirkegård. Det bør ikke være større enn dette, da er en egen artikkel tingen, men litt kort og smått er bra. Noe jeg savner er hvordan kirken nå brukes. Er det mange som gifter seg, går til gudstjeneste der, holdes det konserter osv. Artikkelen som den står nå, mangler dette aspektet helt. Etter mitt skjønn et tydelig minuspunkt her. Ellers er artikkelen interessant og flytende. Skulle gjerne stemt for, men er litt avventende til jeg ser om noe gjøres med bruken av kirken. Kirken, den norske, skal etter hva jeg vet levere statistikk på hva menighetene driver med. 159.171.54.89 14. mar 2011 kl. 14:14 (CET)

Jeg synes godt avsnittet om kirkegården kan stå slik det gjør nå. Jeg er litt enig med 3s når det gjelder bilder og tror at en del av dem med fordel kan flyttes til venstre for at det visuelle skal bli bedre.

Til IP 159.171.54.89; det kan godt være at det bør være et kort avsnitt om bruken av kirken, men det bør muligens skrives i generelle vendinger og ikke i noe som må oppdateres jevnlig. Vennlig hilsen Aso 14. mar 2011 kl. 16:55 (CET)

Det var ikke tanken å skape et vedlikeholdsproblem, men wikipedia er ikke hverken et rent arkitektur- eller et rent kirkeleksikon og en artikkel uten det aspektet vil etter min mening være alt for snever. Den vil da kanskje passe bedre på kunsthistoriewiki.com enn her. Derfor kan det være godt å si noe om bruksfrekvens og kanskje endring i bruken gjennom årene dersom den statistikken kan finnes via kirka. Vh 159.171.54.89 14. mar 2011 kl. 17:34 (CET)

Ang visuelle forbedringer så er det bare å gjennomføre det, men prøv å la være flytte bildene hvordan de står i forhold til teksten, ihvertfall ikke plasser de mer ulogisk enn det de står nå. Ang bruk så legger jeg inn litt info. --KEN 17. mar 2011 kl. 01:10 (CET)

På min PC er det ingen problemer med plasseringen av bildene hverken i Firefox eller Explorer. Ang kirkegård så tilhører den kirken, men ligger ikke ved kirken pga av plasshensyn (kriken står midt i Arendal sentrum). Synes det er absolutt relevant å få med i artikkelen at det var en kirkegård ved kirken tidligere, men er nå flyttet. --KEN 17. mar 2011 kl. 01:31 (CET)

Min hovedinnvending (ang. navnet) er nå fikset opp i, så da har jeg ingen problemer med å stemme for AA. Ang UA har det vært diskutert på artikkelens diskusjonsside hva som mangler på at denne er UA. Jeg er enig i det MHaugen sier der, samtidig som jeg nok tror at jeg ville vurdert sterkt å stemme på denne også som UA. Jeg er ikke helt sikker, for det er noe med magefølelsen min som sier at det er litt igjen, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det. Samtidig er vi her tilbake med problemstillingen vi har vært borti mange ganger tidligere: Hvordan forholder vi oss til at kravene våre til AA og UA har blitt strengere etter som tiden har gått og det generelle nivået på wikien har økt. Mvh 3s 17. mar 2011 kl. 11:13 (CET)

Jeg mener at UA-artikler må igjennom ny behandling for å ev. bli nedgradert til AA, ev. så må man bruke allerede UA som mal for hva som er UA eller AA. I dette konkrete tilfellet er artikkelen på høyde med flere andre UA-artikler, etter min mening. Men dette blir vel en diskusjon som bør tas en annen plass. --KEN 17. mar 2011 kl. 11:27 (CET)

Fint at avsnittet om bruk har kommet inn. Via denne lenken er statistikk mht medlemmer og bruksfrekvenseri årene 1998-2009 tilgjengelig for menighetene i Arendal prosti. Vil tro at det er mulig for kyndige å trekke ut dette via excel og sette opp kurver eller tabeller på forholdsvis enkelt vis, om ønskelig. Dette er dermed ikke noe som trenger vedligeholdes, men det viser en periode i kirkens/menighetens liv. 159.171.54.89 17. mar 2011 kl. 11:45 (CET)

Interessant artikkel, noen få punkter:

Artikkelen står på «Trefoldighetskirken», mens den begynner med «Hellig Trefoldighets kirke», foreslår at det omskrives så det samsvarer bedre.
En del setninger med informasjon som i og for seg er interessant, men ikke direkte for artikkelen, som dette: «Kirken ble annekskirke til Holt sogn, og ble ferdigstilt i 1670 på stedet som idag er «Anton Chr Houens plass», en minnelund over de falne fra andre verdenskrig, rett ved dagens kirke. Plassen fikk navn etter Anton Christian Houen, som donerte 12 000 kr til nytt orgel i dagens kirke.». Setningen kan med fordel reduseres til følgende: «Kirken ble annekskirke til Holt sogn, og ble ferdigstilt i 1670 på stedet som idag er «Anton Chr Houens plass».» Endel tilsvarende setninger bør vurderes tilsvarende omskrevet.

Det er brukt betegnelsen «Kilder», foreslår at det endres til «Litteratur» som angitt i oppsett for standard vedlegg.

Ellers ser det bra ut og det synes for en glad amatør som undertegnede (ingen særlig kunnskap om kirkebygg eller denne kirken) å være en klar AA-artikkel. mvh - Ulf Larsen 19. mar 2011 kl. 20:02 (CET)

Kirken offisielle navn er først nevnt i artikkelen, mens artikkelen ligger på det navnet som brukes til daglig, og av 99.99% (tipper jeg) av de som kjenner kirken og bruker kirken. Derfor dette. Hvordan foreslår du at det skal gjøres, legge artikkelen på det offisielle navnet og ha en omdirigering fra det daglige og kjente navnet, eller skrive det daglige navnet først og så nevne det offisielle navnet i en parentes ?
Det er vesentlig informasjon hvorfor denne plassen har det navnet, fordi den er oppkalt etter en som donerte orgel til kirken i en tid hvor kommunen eller menigheten ikke hadde råd til å kjøpe orgel, da kirken var ny. Jeg ser ikke noe problem å ha for mye nyttig stoff i en artikkel.
Grunnen til at det står "kilder" er fordi disse kildene ble brukt som grunnlag for å skrive artikkelen, mens "Litteratur" er skrevne kilder som omhandler emnet, som nødvendigvis ikke er blitt brukt til å skrive artikkelen. Det er en vesentlig forskjell. --KEN 20. mar 2011 kl. 01:15 (CET)

Et forslag; intro kan være

Trefoldighetskirken, egentlig Hellige trefoldighets kirke, i Arendal ble bygget i år og er sognekirke for ...

Mvh --M Haugen 20. mar 2011 kl. 11:12 (CET)

Bra forslag, støttes. mvh - Ulf Larsen 20. mar 2011 kl. 15:01 (CET)

Splitting av diskusjon om denne artikkelen på to sider rediger

Se opp, det diskuteres også på Diskusjon:Trefoldighetskirken (Arendal) og da spesielt nå ikveld Diskusjon:Trefoldighetskirken_(Arendal)#Arkitekturhistorie. Er litt uoversiktlig med en slik splitting. 80.239.70.21 13. mar 2011 kl. 23:29 (CET)

Takk, greit å være oppmerksom på, ellers er det ikke helt uvanlig at mer konkrete diskusjoner også går på diskusjonssiden. Hvor relevant akkurat denne diskusjonen er for kandidatvurderingen er jeg i tvil om. Det framsettes påstand om at «I artikkelen fremstår bygningen som nokså unik», mens det står spesifikt i artikkelen at «Trefoldighetskirken er en nesten tro kopi av St. Gertrud kirken i Hamburg». Finn Rindahl 13. mar 2011 kl. 23:47 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 20. mar 2011 kl. 22:22 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Fristaten Preussen rediger

Jeg har lagt ned en del arbeid i denne artikkelen, og ønsker tilbakemelding om hva den eventuelt mangler for å bli nominert. Dette er helt klart en viktig del av historien til Weimarrepublikken spesielt, og Tyskland generelt. Ranværing 22. mar 2011 kl. 22:33 (CET)

Anbefalt rediger

For Ranværing 22. mar 2011 kl. 22:33 (CET)
For Kaitil 26. mar 2011 kl. 09:23 (CET)
For Haakon K 28. mar 2011 kl. 07:51 (CEST)
For Så grundig at jeg fristes til å spørre hvorfor ikke nominasjonen er til status utmerket. –Ordensherre 29. mar 2011 kl. 17:01 (CEST)

Kommentarer rediger

Er noen veldig lange seksjoner. Artikkelen virker veldig vektet på politikk og historie. Tror det kunne vært en tanke å korte ned et par av seksjonene, og lage egne underartikler. Typo og setningsoppbygging, har merket av noen punkter under (er ikke ufeilbarlig på norsk skriftlig, så lar dem stå åpne som forslag):

I innledning: «og Fristaten ble hovedsakelig regjert av den...» Ledet av eller styrt av er muligens bedre.
Innledning: «Den vestlige delen av den tidligere statsdannelsen ble etter andre verdenskrig innlemmet i Vest-Tyskland og den tyske demokratiske republikk. Den østlige delen ble innlemmet i Polen, Kaliningrad og Litauen.» omformulert til «Den vestlige delen av den tidligere statsdannelsen ble etter andre verdenskrig innlemmet i Vest-Tyskland og den tyske demokratiske republikk, den østlige i Polen, Kaliningrad og Litauen.» (burde gi bedre flyt i teksten)
Revolusjon og forfatning: «Preussen mistet sine største deler til Polen, deriblant provinsene Posen og Vestpreussen og den østlige delen av provinsen Schlesien.» Trenger muligens omformulering til noe slik som «Det meste av Preussen, deriblant provinsene Posen og Vestpreussen, og den østlige delen av provinsen Schlesien, ble innlemmet i Polen.
Novemberrevolusjonen: «...fra 9. november til 11. november fungerte...» -> «...fra 9. til 11. november fungerte...»
Reformer og opptøyer: Første avsnitt mangler en del komma.
Reformer og opptøyer: «og regulære styrkene» -> og de regulære styrkene evt og de regulære styrker.
Landsforsamling og koalisjonsregjering: «Grunnlovsutvalget bestod av 11 medlemmer av SPD, 6 fra Zentrum, fire hver ...» (Små tall bør staves)
«Som en tilføyelse til innenriksdepartementet, utviklet det seg på grunn av mangfoldet av oppgaver som ble påtatt av de nye myndighetene.» burde kanske være noe slik som «departementet ble opprettet på grunn av...» osv.
Streiker, uroligheter og Kappkuppet: «I alt 350,000 gruvearbeidere – en majoritet av arbeidere, gikk til streik.» (Komma i tall.) En majoritet av arbeidere, eller kanskje arbeiderne (dersom de fleste arbeidstakere jobbet i gruveindustrien, er formuleringen riktig, men burde da vært presisert med område, f.eks de fleste arbeidere i Preussen). Tariffreguleringer i ett ord (?). «...istand» -> i stand.
Lang vei til storkoalisjonen: «Otto Braun erklærte det på en pragmatisk måte at –» fjerne «det» eller «at».
Høydepunktet på den politiske stabiliseringen: «at begge de to mulige kandidatene» Smør på flesk
Mangler konsekvent bruk av endinger (eks ørna vs ørnen).
Mangler konsekvent bruk av «den» foran datoer.

Artikkelen mangler seksjoner for henholdsvis etymologi, geografi og for kultur.

Jeg registrerer at det er lagt ned veldig mye arbeid i artikkelen, men den avviker noe fra eksisterende stilmanuel for tidligere stater (se f. eks. Sovjetunionen. Typo og formuleringer nevnt over er en minor issue for min del i forhold til dette (i form av at disse er enkle å fikse).

Blant det jeg synes er bra med artikkelen, er utfyllende artikler for lenker, god bruk av referanser ved påstander og sitater (litteraturvalg får andre svare på). Artikkelen har bra oversettelser for ord og uttrykk, forklarer der det er nødvendig, og er lettlest. Grrahnbahr 23. mar 2011 kl. 02:51 (CET)

Dette er med få unntak veldig bra. Grrahnbahrs språklige innvendinger skriver jeg under på, men de burde det være greit å ordne opp i. At en del seksjoner/avsnitt er for lange er jeg derimot helt uenig i, la de være som de er, mener nå jeg. Disposisjonen er inspirert av den tyske artikkelen, men noen avsnitt er flyttet, også det virker helt greit. Siden Fristaten er en midlertidig konstruksjon er jeg ikke sikker på om det er nødvendig med mer om geografi og kultur enn det som allerede står; det er jo som et politisk mellomkrigsfenomen Fristaten interesserer – men det er bare min oppfatning. Så var det oversettingen, og som Grrahnbahr skriver er den bra. Stort sett veldig bra, men Ranværing må ta minst en runde til for å rydde opp i eventuelt flere feil oversettelser enn denne: «Da den tyske keiser Vilhelm II den 9. november 1918 forkynte sin abdisering overfor rikskansler Maximilian av Baden, ...» Faktum er at Maxmiliam på eget initiativ forkynte keiserens abdikasjon etter at Wilhelm nærmest hadde flyktet, noe en korrekt oversettelse av den tyske setningen ville antydet, for eksempel omtrent slik: «Kongeriket Preussen endte ved at rikskansler Max von Baden 9. november 1918 forkynte keiser Wilhelm IIs abdikasjon» («Mit dem am 9. November 1918 durch Reichskanzler Max von Baden verkündeten Thronverzicht von Kaiser Wilhelm II. endete auch das Königreich Preußen.») Jeg synes det er for mye forlangt at medleserne skal gå gjennom originaltekster for å finne feil oversettelser (feilen over fant jeg fordi det skurret med hva jeg trodde var korrekt), spesielt siden vi må lete oss fram til originalen. Dette kan virke strengt, men faktum er at det ikke er mye som skal til før denne artikkelen får min stemme. Ranværing har tidligere vist at han følger godt opp sine artikler, så jeg vender tilbake i slutten av uka for å se hva som er gjort, og tar en ny gjennomgang da. Lykke til! – Kaitil 23. mar 2011 kl. 08:30 (CET)

Jeg trekker innsigelsene som går på avvik i stilmanual fra land, hadde likevel vært interessant å hørt hva flere mener burde være med i en slik artikkel. Signerer selvsagt på at faktafeil må ut, og at artikkelen framstår som stort sett veldig bra, og har nok anbefalt innen rekkevidde. Grrahnbahr 23. mar 2011 kl. 17:39 (CET)

Avsnitt om etymologi og kultur er nå tilføyd. Det er en overlapping med resten av Weimarrepublikken, noe jeg har prøvd å få frem. Mer kunne sies, men jeg er usikker her. En litterær skikkelse som jeg personlig knytter til denne perioden er Hermann Hesse. Han var født i kongeriket Würtemberg utenfor Preussen. Deler av hans forfatterskap (Steppeulven, Kunstneren og krigen) kan likevel ikke isoleres fra hendelsene i Preussen. En annen kjent skikkelse er Franz Kafka og Prosessen. Kafka var født i Böhmen, var ikke prøysser, men tilbragte mye av sitt liv i Berlin. Som sagt, jeg er usikker på om dette er prøyssisk kultur, selv om Kafka knyttes til Weimarrepublikken og Berlin. Ranværing 24. mar 2011 kl. 12:38 (CET)

Artikkelen er relativt detaljert; men som Kaitil bemerker, er den inspirert fra artikkelen på tysk wikipedia, som er en anbefalt artikkel. Dette er i seg selv en utdypende artikkel om Preussen og Weimarrepublikken, og nettopp derfor mener jeg detaljrikdommen bør være som den er. Sovjetunionen er en utmerket bruk av stilmanualen. Men, her snakker vi om en avgrenset periode i Preussens historie. Hvis vi skulle sammenligne denne artikkelen med noe i Sovjetunionen, måtte det bli Sovjetunionens historie (1953–1985). Og derfor blir det vanskelig å forholde seg slavisk til stilmanualen.

Om kultur: Prøysserne fostret mange berømte skikkelser. Nevnes kan Nikolaus Kopernikus, Immanuel Kant, Kristijonas Donelaitis, m.fl. De forbindes idag (feilaktig) vanligvis med Polen, Tyskland og Litauen. Men som Kaitil sier, er det vanskelig å presse dette inn i historien om Fristaten som bare eksisterte som et mellomkrigsfenomen.

Jeg tror den generelle artikkelen Preussen er mer egnet til slikt. Det samme gjelder geografien; den var under betydelig forandring i løpet av Preussens historie. Grenser ble stadig flyttet, og igjen er den generelle artikkelen Preussen bedre egnet til slikt.

Ellers takker jeg for korrekturen.

Temaet hadde så store mangler på norsk wp at jeg måtte fylle nesten alle røde lenkene selv, med stadig nye artikler og oversettelser. Under oversettelsene har det derfor oppstått både skrivefeil og uklare formuleringer. Nå er det bare to røde lenker igjen. Og jeg får endelig tid til å rette hovedfokus på språket i hovedemnet, istedet for endeløse mengder med biografier. – Ranværing 23. mar 2011 kl. 13:12 (CET)

Jeg er enig med deg i det du skriver over om stilmanualer, kultur, geografi, og har ingen innvending mot detaljgraden; dette er og blir en artikkel om en interessant, men midlertidig politisk konstruksjon innen Weimarrepublikken som er viktig for å forstå hvordan det kunne gå så galt i Tyskland. Håper jeg har klart å formidle at jeg er relativt imponert og bare venter på noe språkpuss og retting av eventuelle flere feiloversettelser før jeg slipper jubelen løs :-) Ta endelig kontakt om det er noe du trenger en second-opinion om. – Kaitil 23. mar 2011 kl. 13:52 (CET)

Bare skrik ut om dere finner noe mer. Jeg har retta litt foreløbig og skal se på resten senere idag, når en del praktiske hverdagslige gjøremål er unnagjort. Weimarrepublikken og Fristaten er viktige elementer i Tysklands historie. Wp har artikler om DDR og det tredje rike – to diktaturer, og det er på sin plass å også omtale dette skjøre demokratiet som en viktig del av historien. – Ranværing 23. mar 2011 kl. 14:03 (CET)

Grundig arbeid dette. Har så langt bare fått rettet på smårusk, men håper å få tid til å lese grundig gjennom og komme tilbake med kommentarer og stemme også. En språkting i mellomtiden: Denne, som mange andre artikler hos oss, benytter formene preusser og preussisk, som hverken er godkjent på bokmål eller riksmål, etter det jeg kan se. Selv Riksmålsordlisten normerer til prøysser og prøyssisk. Landnavnet er dog alltid Preussen. Vennlig hilsen, Ordensherre 23. mar 2011 kl. 17:16 (CET)

Har byttet ut preussisk med navneformen prøyssisk, men bevart navnet Preussen. Ranværing 24. mar 2011 kl. 21:46 (CET)

Artikkelen er overveldende detaljert og fascinerende grundig. Jeg kunne gladelig ha stemt {{for}} med det samme, men vil gjerne lufte noen tanker og spørsmål først.
For meg som er nokså ukyndige i tysk historie generelt, blir stoffet litt for ofte hengende i løse luften. Artikkelen forutsett i stor grad at leseren er kjent med at Tyskland er en forbundsstat og hva dette betyr i praksis, både før og etter 1918. Dessuten forutsettes det at leseren kjenner forløpet av, og omstendighetene rundt første verdenskrig.
Jeg tror artikkelen vil bli bedre dersom den får et innledende kapittel med Bakgrunn, her kan man både si noe om forbundsstaten, noe om krigen og dens effekter på Tysklands samfunn og forfatning generelt, og hekte denne artikkelen tettere inn i fremstillingen i artikkelen Preussen, slik at det blir enda tydeligere at Fristaten Preussen oppsto som følge av tidligere statsformer og hendelser. Mvh --M Haugen 24. mar 2011 kl. 19:05 (CET)

Jeg er enig med Morten og har forsøkt å gjøre sammenhengen litt klarere i ingressen. Mulig det burde bli gjort mer, men større historiske sammenhenger passer kanskje bedre i en artikkel om Preussens historie. Ranværing har de siste dagene tatt inn stoff som jeg synes passer bedre i den generelle artikkelen om Preussen. Etter min mening burde denne artikkelen konsentrere seg om den historiske og politiske sammenhengen fristaten inngikk i, slik den framstår nå virker den litt mindre fokusert enn den var. Men god nok til AA mener jeg artikkelen er. Mvh Kaitil 26. mar 2011 kl. 09:23 (CET)

Artikkelen kunne trenge en Bakgrunn som M Haugen skriver. Den «lille katastrofen» er at jeg har vært uten nett-tilgang noen dager. Jeg skal se hva jeg får gjort ut over dagen. Ranværing 28. mar 2011 kl. 16:09 (CET)

Jeg har nå prøvd å formulere noe. I hvert fall henger ikke Fristaten i luften, uavhengig av Weimarrepublikken og Preussen. Ranværing 28. mar 2011 kl. 18:06 (CET)

Flott artikkel, men bøkene i litteraturlisten kunne hatt godt av litt standardisering. Kun de fire siste bøkene bruker {{kilde bok}} (enten alle eller ingen), og de tre øverste forfatternavnene er ikke invertert. Eisf b nore 28. mar 2011 kl. 18:14 (CEST)

Nå brukes {{kilde bok}} av alle bøker. Ranværing 29. mar 2011 kl. 23:45 (CET)

Jeg har nok kommet bakpå i lesningen av artikkelen, den blir grundigere og grundigere dag for dag, men har noen få kommentarer. Først: I avsnittet Etterdønningene av første verdenskrig står det at Versaillestraktaten bestemte at Memel skulle overføres til Litauen, men det er vel ikke riktig? Ble ikke Memel satt under Folkeforbundsmandat, for deretter å bli okkupert av Frankrike og med noen år som fristad før Litauen okkuperte området? I samme avsnitt ville det vel passe bedre å benytte den tyske betegnelsen Elsaß-Lothringen (jf. Schleswig), enn den franske betegnelsen. Dernest: I ingressen sies det at "Et av de siste symbolske minnene om den historiske statsdannelsen er den prøyssiske ørna i Sachsen-Anhalts våpenskjold." Denne lille skjoldørnen er vel ikke helt det eneste minnet, kanskje kunne det et sted være verdt å nevne at den prøyssiske stats store kulturelle arv i våre dager forvaltes av Stiftung Preußischer Kulturbesitz og Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg? Vennlig hilsen, Ordensherre 28. mar 2011 kl. 18:35 (CEST)

Bra noen er våken. Jeg beholdt Memel i tabellen over territorer, men endret tabelloverskriften. Overskriften var ikke riktig, og dessuten smør på flesk, ettersom hele avsnittet behandler Versaillestraktaten. Med et av de siste symbolske minnene tenkte jeg på bruken i tyske forvaltningsenheter (delstater, regierungsbezirke, landkreise, gemeinde), men fikk altså ikke dette klart nok formulert. Ellers ser jeg at du har funnet flere typos, og jeg takker for korrekturen. Ranværing 28. mar 2011 kl. 20:23 (CET)

Når det gjelder Memel tenkte jeg ikke på tabellen, men det som står lengre oppe, under kapittelet Revolusjon og forfatning. Jeg skjønner hva du mener med det symbolske minnet i Sachsen-Anhalts våpenskjold. Tanken med henvisningen til de to stiftelsene, var at Preussen har etterlatt seg en stor materiell kulturarv. Slik sett kunne de to lenkene også stått i kulturkapittelet? Vennlig hilsen, Ordensherre 28. mar 2011 kl. 20:44 (CEST)

Nå har jeg omsider lest gjennom hele artikkelen: Klart anbefalt, men hva er argumentene for at den ikke ligger på utmerketnivå? I tillegg til småsaker jeg har redigert selv, har jeg noen ytterligere kommentarer/spørsmål:

Ingressen sier: "I mai 2006 ble et forslag om å gjenopprette Fristaten Preussen ved å slå sammen Berlin, Brandenburg og Mecklenburg-Vorpommern forkastet i en folkeavstemning." I Berlin var det folkeavstemning i september 2006, der velgerne fikk å stemme over et forslag fra mai om å endre delstatens grunnlov, men etter det jeg kan se gjaldt dette ikke sammenslåing med Brandenburg og Mecklenburg-Vorpommern. Menes det her folkeavstemningen i mai 1996? I så fall gjaldt vel denne kun sammenslåing av Berlin og Brandenburg? Ble det i 1996 eksplisitt sagt at delstaten i fall flertallet godkjente forslaget ville bli Preussen? Her trengs det oppklaring, tror jeg.
Det står skrevet "res publica, som mange tyskere på denne tiden assosierte med fienden Frankrike." Dette virker interessant, så her kunne jeg tenke meg en referanse.
I infoboksen øverst er det et felt for "Etterfølger" der betegnelsen "Vest-Tyskland" benyttes, samtidig som det formelle "Den tyske demokratiske republikk". Burde man ikke her velge kortnavn eller formelt, lengre navn for begge?
Prøyssisk blå står nevnt i teksten, uten lenke. Hadde det vært lenke, ville man havnet på preussisk blå. Det viser vel at det er en del oppryddingsarbeid. I artikkelen viser det seg i lenkene til det preussiske statsråd, Den grunnlovsgivende preussiske Landsforsamling m.fl. Disse artiklene bør vel flyttes slik at de blir liggende på den godkjent navneformen i bokmål og riksmål.
I spørsmålet om oppgjøret med Hohenzollerne står det at de "ble tildelt" et bestemt hektar land. Om dette i utgangspunktet var Huset Hohenzollerns besittelser, så er kanskje "fikk beholde" en riktigere beskrivelse? (hvor mye hadde de i utgangspunktet, må ha vært ganske mye?). Og tilsvarende, at "den prøyssiske staten overtok", heller enn "fikk".
Vedrørende «Gott Mit Uns» i avsnittet Nasjonalsosialistene overtar makten, så er dette Hohenzollernes og Preussens gamle valgspråk fra 1701 (ifølge vår artikkel), mens det i sammenhengen her virker som om det er en nyoppfinnelse knyttet til Weimarrepublikkens og Det tredje rikets militærvesen.
Tabellen Storbyutviklingen 1910–1939: Viser denne folketall i tusener for de tre årstallene? Det bør i så fall forklares.
Noe er galt med boksen nederst: I feltet "Inntil 1920" står det "Mal:Navbox subgroups".
Når det gjelder språk, synes jeg at at a-endelsen i ørna virker litt bortkommen i et språk som ellers har mange mer konservative former (som frem, embede). Artikkelen skifter ellers mellom sto/stod (også i ord som besto(d)) og fram/frem, la jeg merke til.

Det var alt (tror jeg). Håper vår hovedbidragsyter har anledning til å se på dette. Vennlig hilsen, Ordensherre 29. mar 2011 kl. 16:58 (CEST)

Ser jo veldig bra ut, tar noen punkter fortløpende, denne setningen:

«Det var reell fare for en revolusjon etter russisk mønster, og den demokratisk valgte regjeringen måtte balansere det nyfødte demokratiet mellom ekstreme bevegelser både til venstre og høyre.»

Blir det ikke litt feil ut fra vårt nøytrale leksikalske standpunkt å skrive fare for en revolusjon? Hva med å heller skrive mulighet for en revolusjon i og med at vi vel hverken er for eller mot revolusjoner, men beskriver de på linje med andre politiske fenomener. mvh - Ulf Larsen 29. mar 2011 kl. 22:39 (CEST)

Rettet. Ranværing 29. mar 2011 kl. 22:44 (CEST)

Skal en være litt kranglevoren ligger det vel et håp innbakt i uttrykket mulighet for en revolusjon. Utgangspunktet er makthaverne, og sett fra deres ståsted er uttrykket "fare" bedre. Men hva med «Da en revolusjon etter russisk mønster truet den demokratisk valgte regjeringen, måtte det nyfødte demokratiet balansere mellom ekstreme bevegelser både til høyre og venstre.» – Kaitil 29. mar 2011 kl. 23:03 (CEST)

Ja det var det da. Mulighet og mulighet ... :-) regjeringen måtte hindre en revolusjon etter russisk mønster fra venstresiden, ikke høyre (slik kan faktisk den setningen tolkes). Hva med denne: «En revolusjon etter russisk mønster truet den demokratisk valgte regjeringen, og det nyfødte demokratiet måtte balansere mellom ekstreme bevegelser både til høyre og venstre.» Muligens kunne totalitære bevegelser også brukes istedetfor ekstreme bevegelser. Sosialdemokratene som betraktet Weimarrepublikken som «sin» stat, betraktet kommunismen og nazismen som nokså like motstandere og handlet ut fra en teori om totalitarismen, som hadde til hensikt å knuse republikken og de demokratiske friheter. En valgplakat for SPD fra 1932 hevdet at begge oppfylte det samme formål: Die Einhet der Arbeitenden zu stören Ranværing 29. mar 2011 kl. 23:23 (CEST)

Glemte poenget, grunnet terror fra en gaulende katt ved min side. Byttet ut «Da en revolusjon ... måtte det nyfødte demokratiet», «En revolusjon ... og det nyfødte demokratiet...» ettersom en revolusjon etter russisk mønster ikke må kobles til begge totalitære bevegelsene. Ranværing 29. mar 2011 kl. 23:23 (CEST)

En liten layoutdetalj, men virker som malen forhenværende stater gir en tom linje øverst, en ser det i denne artikkelen og i tilsvarende i Saargebiet, jeg skal legge en melding på malens diskusjonsside, forhåpentligvis bidrar det til at noen malkyndige kan fikse det. mvh - Ulf Larsen 29. mar 2011 kl. 23:20 (CEST)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 30. mar 2011 kl. 08:23 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside