Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/April 2013

Mars 2013 | April 2013 | Mai 2013

April 2013Rediger

Liste over medaljevinnere under Sommer-OL 2012Rediger

Det er noe både overveldende arbeidssomt og sterkt beundringsverdig over folk som Løken (diskusjon · bidrag), som lager slike omfattende oversikter som dette. Tidligere har han bidratt til at Liste over medaljevinnere under Sommer-OL 1936 også er ei god liste, i tillegg til mange andre idrettsartikler. M O Haugen (diskusjon) 26. mar 2013 kl. 21:37 (CET)

God listeRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 26. mar 2013 kl. 21:37 (CET)
  2.   For Knuteinar (diskusjon) 27. mar 2013 kl. 12:26 (CET)
  3.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar 2013 kl. 16:08 (CET)
  4.   For Ranværing (d) 28. mar 2013 kl. 04:35 (CET)
  5.   For Ooo86 (diskusjon) 28. mar 2013 kl. 12:41 (CET)

KommentarerRediger

Selv for en med null sportsinteresse er det tydelig at her har det blitt lagt ned mye arbeid! En liten detalj, jeg synes vi om mulig bør legge inn byline i bilder, dvs om fotografen er kjent og jeg har gjort det med ett bilde. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar 2013 kl. 08:12 (CET)

Det kan vi gjøre, skal se hva jeg får gjort i løpet av påsken. --- Løken (diskusjon) 27. mar 2013 kl. 19:07 (CET)

Hva med å utvide ingressen med å oppgi antall medaljeutøvere og valører? F.eks "Det ble ialt vunnet xxx medaljer, av de yyy gull, zzz sølv og uuu i bronse." Ellers stusser jeg på at innholdsfortegnelsen har avsnitt, se også og referanser, men ikke eksterne lenker. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar 2013 kl. 10:32 (CET)

Innholdslisten er fikset, og om noen har noe tall på det andre du spør om så er jeg in for det. Håpløst å telle hvertfall :) --- Løken (diskusjon) 27. mar 2013 kl. 19:07 (CET)

Jeg forsøker etter beste evne å lese grundig gjennom artikler jeg stemmer for, men her må jeg innrømme at det blir i meste laget. På tross av det har jeg valgt å stemme for god liste, da jeg mener et så omfattende arbeide innenfor et område svært mange har interesse av er av verdi for Wikipedia på bokmål/riksmål og derfor fortjener støtte. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar 2013 kl. 16:11 (CET)

Spørsmål om infoboksen: Det står at USA både vant flest medaljer og ble beste nasjon. Hva betyr «beste nasjon»? Flest gullmedlajer, flest poeng eller noe annet? Haakon K (diskusjon) 31. mar 2013 kl. 21:12 (CEST)

Jeg vet faktisk ikke, selv om det var jeg som opprettet infoboksen i sin tid. USA ble jo beste nasjon i fjor på alle måter uansett, men er tilbøyelig til å fjerne den. --- Løken (diskusjon) 31. mar 2013 kl. 21:31 (CEST)
Har ikke «beste nasjon» noe med poenger å gjøre? Det gis vel poeng pr nasjon ned til sjetteplass? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. apr 2013 kl. 19:16 (CEST)
Jo, men det blir USA uansett. --Løken (diskusjon) 2. apr 2013 kl. 19:25 (CEST)

Det er ikke så mange øvelser igjen med rød «detaljer»-lenke, så det hadde vært flott om disse kunne bli gjort blå. Haakon K (diskusjon) 31. mar 2013 kl. 21:15 (CEST)

Det er tre stk, men jeg går inn i eksamensperiode nå, så jeg får ikke laget de. --- Løken (diskusjon) 31. mar 2013 kl. 21:31 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 2. apr 2013 kl. 21:49 (CEST)


Nord-TrøndelagRediger

Bredt og grundig artikkel. Hovedbidragsyteren er Efloean (diskusjon · bidrag), som allerede har sørget for at dette fylket er det av våre fylker som er «grundigst wikifisert», for å si det slik. Dette er vel den første artikkelen om et fylke (bortsett fra Oslo, da) som er foreslått som AA/UA, og jeg er spesielt fornøyd med bredden i artikkelen, hvor mange delemner er dekket. M O Haugen (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 09:39 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 09:39 (CET)
  2.   For Ooo86 (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 19:41 (CET)
  3.   For Bjoertvedt (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 00:32 (CET)
  4.   For Haakon K (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 20:59 (CET)
  5.   For Ranværing (d) 22. mar 2013 kl. 05:46 (CET)
  6.   For Grrahnbahr (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 15:45 (CET)
  7.   For M14 (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 23:49 (CET)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 09:39 (CET)
  2.   For Ooo86 (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 19:41 (CET)
  3.   For - solid, og eksemplarisk om økonomi og næringsliv. Bjoertvedt (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 00:34 (CET)
  4.   For Haakon K (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 20:59 (CET)
  5.   For - Meget bra. Ranværing (d) 22. mar 2013 kl. 05:46 (CET)
  6.   For Grrahnbahr (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 15:45 (CET)
  7.   For M14 (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 23:49 (CET)
  8.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar 2013 kl. 15:53 (CET)
  9.   For --Finn Bjørklid (diskusjon) 29. mar 2013 kl. 15:23 (CET)
  10.   For Trurl (diskusjon) 29. mar 2013 kl. 18:49 (CET)

KommentarerRediger

Ser imponerende ut, men jeg vil lese før jeg får "stjerner i øynene". Savnet noen Morset-er blant de kjente fra Nord-Trøndelag, men han de var kanskje sørtrøndere? mvh Kjersti L. (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 13:52 (CET)

Morset-familien kommer nok fra Selbu i Sør-Trøndelag, ja. Selbu viser hvor vilkårlig fylkesgrensen kan være.   Erik F 20. mar 2013 kl. 15:35 (CET)

Var ikke denne vel optimistisk? Man må langt lengre syd for å finne noen motorvei i Norge. Selv firefeltsvei trenger ikke å være en motorvei. Mvh Ooo86 (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 18:59 (CET)

Også heter det vel ikke slaget Stiklestad, men ved. Mvh Ooo86 (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 19:35 (CET)
I tabellen over de største virksomhetene i fylket kunne det vært interessant med en rubrikk for antall ansatte, selv om det ikke er det som er grunnlaget for tabellen. Mvh Ooo86 (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 19:41 (CET)


  • Samkommune kan gjerne skrives litt mer om, er en litt spesiell samarbeidsform som så vidt meg bekjent bare brukes der (eller blir det for smalt?)
  • Offentlige etater og forsvar. Nå er det vel ikke all verden av større offentlige/statlige etater eller arbeidsplasser i Nord-Trøndelag. Men, det har vært en del større militære innstallasjoner som Værnes og Steinkjersannan som sikkert kunne nevnes. Mvh Røed (d) 21. mar 2013 kl. 00:06 (CET)
  • Jeg lurer på om Helse Midt-Norge sine tall for omsetning gjelder noe mer enn virksomheten på dette stedet. Gjelder det kanskje hele Helseregionen eller i alle fall større deler enn Stjørdal? Tallet virker veldig høyt. Bjoertvedt (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 00:35 (CET)
  • Som jeg trodde, tallet gjelder nok hele omsetningen i helseregionen, fordi Helse Midt-Norge har sitt hovedkontor på Stjørdal. Da kan vi ikke henregne hele omsetningen dit, fordi det omfatter for eksempel omsetningen (virksomheten) ved St Olav i Trondheim, osv. Jeg ville satt det i parantes eller på en eller annen måte markert at dette ikke er omsetning på Stjørdal. Bjoertvedt (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 00:38 (CET)
Jeg kom meg ikke inn på siden. Jeg har registrert at på en:wiki at det i geografiartikler a la denne ofte benyttes antall ansatte (underforstått innenfor det geografiske området som beskrives) i rangering av største bedrifter. På den måten unngår man problemstillinger som denne, samt at man unngår at selskapsstrukturer som genererer stor omsetning overskygger den lokale betydningen et høyt antall sysselsatte arbeidstakere gir. Offentlige og statlige arbeidsplasser er ofte blant de største arbeidsgiverne også her. Jeg kom meg for øvrig ikke inn på siden for kilden. Grrahnbahr (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 21:57 (CET)

Denne er et godt eksempel på hvordan utmerka artikler om fylker/provinser/departementer/delstater bør se ut. Haakon K (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 20:59 (CET)

Er helt enig i din vurdering. Er svært imponert over den høye kvaliteten på artikkelen og den gode bruken av referanser. Grrahnbahr (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 22:22 (CET)

Et idrettsinnspill:

  • Tror kanskje at Nina Solheim, Namsos Taekwondoklubb/Mudo Team Namsos, ville se seg forbigått om hun ikke blir nevnt her av kjente idrettspersoner fra fylket med OL-sølv i Taekwondo fra Beijing 2008.
  • Og det samme gjelder nok for Pål Tyldum som har 2 gull og 3 sølv i OL og representerte IL Hållingen ihvertfall ved sin deltagelse i 2 av 3 OL usikker på hvem han representerte i det siste OL'et.

Ellers ville jeg kanskje hatt med litt om organiseringen av Idretten i fylket og nevnt fylkets to større campus'er på Steinkjer med bl.a. Idrettens hus og Campus Indre Namdal. Se forøvrig også denne Lokale prisvinner-lista fra Idrettsgallaen Nord-Trøndelag. Er også litt usikker på om det har vært noen større idrettsarrangement i fylket større enn Norgesmesterskap som bør nevnes. Mvh Migrant (diskusjon) 22. mar 2013 kl. 11:58 (CET)

Den siste delen av ingressen:

«Nord-Trøndelag fylkeskommune er et politisk styrt forvaltningsnivå med fylkestinget som øverste myndighet. Fylkestinget velger fylkesrådet, som leder den daglig driften av fylkeskommunen. Fylkesrådet fungerer som regjering i en parlamentarisk modell.»

-er ikke det generelt gyldig for alle fylker? Om så er, bør vi da nevne det i ingressen for en av de? Ingressen skal jo gi en oversikt over det viktigste i artikkelen og noe som er gjengs for en gruppe er vel ikke blant det viktigste. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar 2013 kl. 14:07 (CET)

Det handler jo om å sette et perspektiv på hvor Nord-Trøndelag kommer inn i forhold til andre ting i verden, og da er jo blant annet slike relasjoner viktig. Men om det er viktig nok til å komme med i ingressen er jeg usikker på men tror at jeg fortsatt heller til et ja her. Mvh Migrant (diskusjon) 22. mar 2013 kl. 14:38 (CET)

Denne setningen:

«Høydevind kommer normalt fra sørvest, mens bakkevind om vinteren kommer fra øst eller sørøst.»

-høydevind og bakkevind, og som begreper som trenger artikler? Må si jeg stusser over det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar 2013 kl. 20:22 (CET)

Rydding disposisjon, men om en sammenligner med disposisjon for land så kommer f.eks næringsliv der etter historie, mens det her kommer før. En kan jo tenke seg at historie er en del av det generelle som andre etterfølgende «sektorer» har som underlag og slik sett bør seksjonene kanskje endres så de samsvarer med land? Tilsvarende er det også forskjeller mht samfunn og demografi, om denne artikkelen blir en mal for andre tilsvarende fylkesartikler så kan det jo være en fordel å samkjøre det som er sammenlignbart. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar 2013 kl. 20:58 (CET)

Denne setningen:

«Andre store innsjøer er Tunnsjøen (100 km²) og Limingen (94 km²), henholdsvis syvende og åttende størst i landet. Deres beliggenhet øst for De skandinaviske fjellene gjør at de drenerer østover.»

Det synes som drenering naturlig har vært østover, men som følge av kraftutbygging dreneres de to innsjøene, i følge artikkel i Store norske leksikon inn i elva Namsen. Fint om hovedbidragsyter ser på det og eventuelt presiserer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar 2013 kl. 22:12 (CET)

Tunnsjøen og Limingen ligger ikke for øst for fjellene, de ligger i fjellene. Limingen hadde naturlig avløp østover gjennom Linvasselva som ender i Ångermanälven og Bottenhavet, mens Tunnsjøen hele tida har hatt avløp vestover gjennom Tunnsjøelva til Namsen. I forbindelse med kraftverkene overføres vann fra Namsvatnet til Vektaren og videre til Limingen, og etterpå fra Limingen/Linvasselva til Tunnsjøen.Trurl (diskusjon) 29. mar 2013 kl. 14:28 (CET)

Denne setningen:

«Disse arealene utgjør til sammen 377 839 km²»

Arealene det vises til er vernede arealer i Nord-Trøndelag, til sammen er det altså mer enn Norges totale areal, det er vel litt i overkant..? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar 2013 kl. 22:38 (CET)

Her er det litt av hvert å ta tak i – bra! Ad vernet areal så har jeg gjort en slurvefeil: SSB oppgav areal i hektar, ikke kvadratkilometer, så nå har jeg omregnet til sistnevnte. Jeg synes nok at disposisjonen for land er mest logisk, men valgte å følge disposisjonen for kommuner her. Uproblematisk for min del å stokke om på rekkefølgen. Argumentet for dagens praksis må være det journalistiske prinsipp: Det antatt viktigste for leseren avsløres så tidlig som mulig.
Nina Solheim bør selvfølgelig være nevnt. Pål Tyldum utelot jeg fordi han er et godt stykke tilbake i tid. I og med at «nyere tid» er et høyst relativt begrep, kan det byttes ut med «2000-tallet». Da fremstår også enkelte utelatelser som mer logiske.
Rangeringen av virksomheter vil alltid støte på metodiske problemer. Det vil fort bli misvisende å bytte ut med antall ansatte, dersom offentlig sektor er inkludert, fordi listen da for det meste vil inneholdet fylkeskommunen, de største kommunene og helseforetaket. Jeg tror rangeringen etter omsetning er det enkleste, men det var fint å få på plass noen klargjørende kommentarer i tabellen. Samkommune kan jeg godt skrive litt mer om. «Slaget ved Stiklestad» er sikkert det riktige, jeg har bare ikke hørt noen heromkring si annet enn «slaget på Stiklestad» (eller «Stekkstad»). Slaget stod engang på selve Stiklestad, men dette blir flisespikking.
Jeg valgte å ta med styringsformen i begynnelsen av artikkelen fordi det er naturlig å nevne det politisk-administrative. Men også fordi parlamentarisme bare benyttes av Oslo, Bergen og Tromsø kommuner og Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Hedmark fylkeskommuner. Alle andre bruker formannskapsmodellen. Tanken var å kort beskrive hvordan Nord-Trøndelag fylkeskommune styres på denne litt særegne måten. Erik F 23. mar 2013 kl. 00:32 (CET)

I denne setningen:

«hvor skjærgården dessuten har et buemønster grunnet forldinger og strukturer i gneisene.»

-er ordet forldinger, ukjent for meg. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 02:07 (CET)

Virker som det er en feil i et skript, mange røde lenker i referanseseksjonen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 02:23 (CET)

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag er vel såpass unik at den burde hatt en artikkel så snart som råd, skal legge en melding og forsøke å friste en fagperson, andre må også gjerne bidra. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 08:36 (CET)

Opprettet en stubb for å blåe lenken. Mvh - Ranværing (d) 30. mar 2013 kl. 04:06 (CET)

Denne setningen:

«Ved folkeavstemningene i 1905 var det stort flertall for unionsoppløsning, men mindre støtte til prins Carl, noe som kan tolkes som en støtte til republikk.»

-er i og for seg korrekt, men. Det var et overveldende flertall i hele landet som støttet hva regjeringen hadde gjort mht oppløsning, så stort (184 nei-stemmer) at det er tilnærmet uinteressant å nevne det, foreslår derfor at setningen omskrives for å fokusere på hva som er unikt for fylket, f.eks slik:

«Ved folkeavstemningen i 1905 om støtte til prins Carl var det markert mindre oppslutning om det enn i resten av landet, noe som kan tolkes som en støtte til republikk.»

Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 09:15 (CET)

Denne setningen:

«Frostatingsloven ble integrert i Magnus Lagabøtes landslov på 1200-tallet, da kristenretten ble praktisert.»

Det er en «rød lenke» på kristenrett, kan det dekkes av kirkerett? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 10:30 (CET)

Tror ikke det blir helt presist, jfr http://snl.no/kristenrett og Kristenretten, selv om vår artikkel åpner for at kirkerett også kan bety «...verdslig lovgivning som regulerer kirken.» I hovedsak er imidlertid «kirkerett» indrekirkelige forordninger.Finn Rindahl (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 13:48 (CET)
Jeg tenkte en gang at jeg skulle lage en artikkel om kristenretten, men vek unna. Problemet er at begrepet er tvetydig; det kan både bety middelalderens kirkelovgivning generelt, slik den nynorske artikkelen gjør, eller det kan bety biskop Jons kristenrett spesifikt, jfr Sættargjerden i Tunsberg. Jeg tror den vanligste betydningen er den siste, men det passer kanskje ikke her. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. mar 2013 kl. 10:26 (CET)

Verdalselva, Stjørdalselva, Steinkjerelva og Skarnsundbrua er eneste godkjente skrivemåter fra Kartverket, og disse navnene bør etter mitt syn skrives slik. «For geografiske navn bør det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes.» (Wikipedia:Navnekonvensjoner) Jeg kan heller ikke se at artikkeloppretter hadde noe ønske om -elven- og -broen-endelser. Mvh. M14 (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 23:20 (CET)

Jeg savner litt om sjøfart under samferdsel, Stjørdal havn er nevnt i en bildetekst, men det er det eneste om havnevesenet. En setning eller to om jektefarten vil også utfylle en fra før særdeles god artikkel. Mvh. M14 (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 23:48 (CET)

Jeg tok meg friheten til å bruke min egen målform da jeg omskrev artikkelen, og ønsket en stilistisk «ren» artikkel. Disse endelsene, «bru»/«bro» og «elva»/«elven», ligger innenfor hva man kan akseptere av stilistisk tilpasning, etter mitt skjønn. Om flertallet mener noe annet, må jeg bare føye meg. Jeg skal forsøke å skrive noe fornuftig om havner og jektefart. Erik F 23. mar 2013 kl. 23:53 (CET)

I tillegg til rød lenke på kristenretten (som nevnt over) så er det tilsvarende rød lenke på olavsarven, uten at begrepet er forklart i teksten. Det synes så pass sentralt at helst bør underliggende artikkel skrives, alternativt bør det forklares kort i en parantes etter ordet. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar 2013 kl. 08:59 (CET)

Denne setningen:

«Matkulturen i Trøndelag blir gjerne omtalt som rik.»

-må ha en referanse, trondelag.com blir for tynt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar 2013 kl. 13:38 (CET)

Denne setningen:

«Før almengjøringen av legalt brennevin var også hjemmebrenning utbredt.»

-hva betyr det, dvs almengjøring? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar 2013 kl. 13:49 (CET)

Den er nå erstattet med en mer faglig solid referanse, en bok utgitt av Kokkenes mesterlaug. «Almengjøring» sikter i denne sammenhengen til det relative prisfallet på legalt brennevin. Dette må sees i sammenheng med lønnsnivået i fylket. Før dette var pris en vesentlig årsak til at man, særlig på bygdene, drev med hjemmebrenning. Dette har også vært et viktig argument for å beholde polutslag i enkelte grisgrendte strøk i fylket, så sent som før jul. I 1990-årene var hjemmebrenning fortsatt så utbredt at det ble lagt press på lokalpolitikere for at de skulle ta avstand fra det, særlig fra barne- og ungdomsrådets side. Erik F 24. mar 2013 kl. 14:05 (CET)

Antall kommuner som sogner til de respektive lokalsykehusene bør verifiseres og gjerne referansebelegges. Kan det være at Mosvik fortsatt regnes med som egen kommune her? Er det ikke slik at også innbyggerne i Roan kommune i Sør-Trøndelag bruker Sykehuset Namsos som lokalsykehus? Hva menes med sentral sykehusfunksjon? Mvh. M14 (diskusjon) 26. mar 2013 kl. 18:03 (CET)

Et par–tre kommentarer om skogindustri:

Van Severen solgte skogeiendommene sine til Norske Skog allerede i 1970. Norske Skog solgte eiendommene videre i 2003. Det meste ble da kjøpt ekteparet Anders Kiær/Anne Ulvig. Det var i den forbindelse en langvarig rettsak som endte med Ola Mæle kjøpte halvparten av eiendommen i 2010. Han har etterpå solgt 45 % til Øystein Stray Spetalen. Firmaet kalles Namdal bruk AS og eier et areal på 713 000 dekar.[1][2]

Albert Collett bør også nevnes. De eier 570 000 dekar i Namdalen, både skog/utmark og deler av tettstedene Salsbruket og Bangsund.[3]

Sødra Cell Folla i Verran ble lagt ned i oktober 2012. Trurl (diskusjon) 29. mar 2013 kl. 12:05 (CET)

Noen flere kommentarer om næringsliv:

«Stjørdal har den mest varierte industriproduksjonen» Denne påstanden er kildebelagt, men hvordan måler man dette? Det stemte sikkert for noen år siden, men Verdal må ha mer variasjon nå. På Stjørdal er det ikke startet ny industri på mange år, mens det stadig skjer noe nytt på Ørin. Tenk for eksempel på den svære mysefabrikken.

De kaller seg selv «Den Gyldne Omvei». Det er naturligvis feil, men vi må respektere skrivemåten deres uansett om det skyldes uvitenhet eller er et markedsføringstriks. De har til og med fått Statens vegvesen til å sette opp skilt som strider mot norsk rettskriving. Trurl (diskusjon) 29. mar 2013 kl. 12:36 (CET)

Jeg har fulgt med på situasjonen i Follafoss, og valgte å la dette stå, i og med at fabrikken nå er oppkjøpt av østerrikske Mayr-Melnhof Karton.[4] Jeg skal rydde opp i avsnittet om skogbruk, du har naturligvis helt rett. Når det gjelder variasjon i industriproduksjon, er jeg jaggu ikke sikker. Vi kan sikre oss mot å potensielt formidle vranglære ved å stryke setningen. Jeg mener ikke det spiller noen særlig rolle at et helnorsk navn er korrigert i henhold til gjeldende rettskrivning, men hvis flere ønsker å skrive «Den Gylne Omvei», er det i orden for meg. Takk for gode innspill til et kapittel som sjeldent står stille! Erik F 29. mar 2013 kl. 17:17 (CET)
Hvis du skal skrive om eierforholdene i skogbruket, må de to store private grunneierne i sørdelen av fylket også nevnes: Værdalsbruket og Meraker Brug. Sistnevnte er Norges største privateide eiendom. 30. mar 2013 kl. 10:03 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 10:46 (CEST)


Johannes VermeerRediger

Denne artikkelen, om en barokkmaler som i nyere tid har blitt en av kunsten superstjerner, ble opprinnelig utviklet og utvidet av Anne-Sophie Ofrim (diskusjon · bidrag) for et års tid siden. De siste dagene har jeg endret litt og tilføyd litt, og jeg mener nå at det er en akseptabel AA-artikkel. Litteraturen om Vermeer har vokst kollosalt de siste årene, og det er alltid mulig å si mer enn dette, men jeg tror det er tilstrekkelig til å gi et informativt bilde av maleren og hans verk. M O Haugen (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 00:03 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 00:03 (CEST)
  2.   For mvh Kjersti L. (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 12:52 (CEST)
  3.   For --Finn Bjørklid (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 17:50 (CEST)
  4.   For - veldig bra! Bjoertvedt (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 19:12 (CEST)
  5.   For Haakon K (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 19:42 (CEST)
  6.   For Kjetil_r 3. apr 2013 kl. 20:45 (CEST)
  7.   For Kaitil (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 21:01 (CEST)
  8.   For Synes egentlig den ser utmerket ut også – Danmichaelo (δ) 7. apr 2013 kl. 15:23 (CEST)
  9.   For Jeg synes også den ser utmerket ut – Ranværing (δ) 8. apr 2013 kl. 17:52 (CEST)
  10.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 10. apr 2013 kl. 16:07 (CEST)
  11.   For - tror nok det faglige hoder mål nå. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. apr 2013 kl. 17:12 (CEST)

KommentarerRediger

Det har sneket seg inn noen engelske setninger: «The majority of genre paintings were not simply naive depictions of reality, but always conveyed norms and values in a way that altered what was happening.» og «Despite what has often been said in the past, Jan Vermeer van Deflt was never completely forgotten. He is mentioned with praise in the 17th and 18th centuries; compared with other contemporary artists, though, this opinion met with little response.» Disse må enten oversettes (gjerne fritt, og da uten sitattegn) eller fjernes. Haakon K (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 07:15 (CEST)

De har jo ikke «sneket seg inn»  , det er sitat fra kilden som er plassert der med forsett, men hvis det er ønske om det, skal vi selvsagt oversette eller gjenfortelle det. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 08:35 (CEST)
Men på norsk Wikipedia bør det ikke være sitater på engelsk, så det bør oversettes ;) Det er en grunn til at vi har en egne Wikipedia-versjoner på norsk, og det er flere enn vi tror som har problemer med å forstå slike sitater på engelsk. Jeg foreslår at de i oversettelsen gjøres om til indirekte sitater, hvis det er viktig å poengtere at de bare er én persons mening. Haakon K (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 09:36 (CEST)
Ellers har NRK2 nettopp (mandag kl.14 00) sendt et program om "Vermeer i kunsten" som sier noe om hva han betyr for noen i dag. Et slikt avsnitt pleier ofte å være der i artikler om andre store kunstnere. deWP kaller det vel Nachlass?
Akkurat Vermeer er jeg lite kjent med (sett et par tre bilder) og har mindre med litteratur. Men NRK-programmet er verd en titt for dem med interesse for hva som rører seg i kunsten. (;--§D) --Bjørn som tegner (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 11:27 (CEST)
Jeg er også opptatt av å få med et slikt avsnitt som du tenker på, Bjørn. Vanligvis kaller jeg det «Ettermæle», men her er det kalt Vermeer i ettertid, og der står det litt om hvem han har inspirert. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 11:56 (CEST)

Godt med en omfattende, interessant - t.o.m. illustrert - artikkel om en maler! Jeg er ikke i tvil om at den holder AA-nivå. Jeg har likevel noen kommentarer og spørsmål. Kanskje hulter til bulter. Satser på Ctrl+f hvis noen vil endre:

  • Cesare Ripa ser ut til å være en viktig person for Vermeer (o.a.). Jeg håper noen forbarmer seg over ham med en artikkel, så lenken blir blå.
  • Jeg var enig i oversettelseskommentaren, i den grad det interesserer nå
  • Noen av seksjonsoverskriftene er snevrere enn innholdet i seksjonen. (Thoré-Bürger; Proust). Endre overskrifter - eller innføre flere?
  • Overskriften "Kvinner mellom dyd og interiør" er litt sær, synes jeg, men jeg skjønner at den tidligere ikke var ønsket (Avbildete kvinner). Jeg har ikke noe annet forslag i farten.
  • Artikkelen har enkelte trekk som gjør den interessant og (kanskje) mer lesbar, men som ikke er anbefalt i retn.linjer, f.eks. er familiemedlemmer som ikke nødvendigvis er leksikalsk interessante navngitt; og det er mange antagelser i teksten ("muligens"; "sannsynlig"; tilsynelatende"). Sannsynligvis ikke wikipedianerens egne antagelser, men ettersom antagelsene ikke er belagt med referanser der de står, bør de kanskje begrenses noe?

Noen setninger som kanskje kan endres?:

  • "Det er nesten som om det er noe fordekt og ukristelig ved deres inkvisitoriske undersøkelser inn i universets dypeste og mest intime hemmeligheter". Hm...
  • "Ingen av de to maleriene er navngitt av Vermeer, som forresten ikke har navngitt noen av sine malerier". Kan kanskje gjøres om?
  • "bestilt av den nærliggende jesuitterordenen." Nærliggende?
  • "... fra øst angrep en engelsk flåte og to allierte tyske biskoper..." :D

Jobben kaller! mvh Kjersti L. (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 12:52 (CEST)

Mange gode observasjoner. Pass Dem for de tyske biskopene. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 13:26 (CEST)

Det ser bra ut, dette. Noen kommentarer:

  • Angrep den engelske flåten virkelig fra øst? Var det engelske marinesoldater som kom fra landsiden, eller kom flåten egentlig vestfra? Jeg kjenner ikke de historiske fakta, kommentaren er basert på Europakartet.
  • At bildet «Melkepiken» er en lovprisning av dyd og arbeidsomhet stemmer ikke helt med en artikkel jeg leste i Dagbladet for atskillige år siden, og som Google klarte å finne igjen: http://www.dagbladet.no/kultur/2001/08/02/272581.html Ifølge artikkelen er bildet ladet med erotiske symboler. Nå er det jo rett nok Dagbladet, men jeg anbefaler akkurat denne artikkelen.
  • Rent teknisk er virginalene i de tre bildene med unge kvinnelige musikere en variant som ble kalt muselaar i Nederland (muselaarene har klaviaturet på høyre side, de egentlige virginalene på venstre), og dersom ikke Vermeer har gitt navn til bildene selv, kan det være mulig at overgangen virginal -> jomfruelighet er preget av etterpåklokskap. Jeg har ingen referanser å vise til, kommentaren er å betrakte som «original forskning».

Kaitil (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 16:30 (CEST)

Jeg har sjekket biskopene, og kan bekrefte at formuleringen fra øst også finnes i en:Johannes Vermeer, og at de krigerske biskopene er nevnt i en:Third Anglo-Dutch War. Jeg lurer likevel på om vi skal kutte ut den setningen, fordi den virker distraherende. Jeg skal følge opp disse og alle andre innspill i løpet av uka, men blir muligens noe mer offline enn vanlig et par dager. mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 18:26 (CEST)
Enig, det holde å skrive at Nederland var i krig og at tidene derfor var dårlige for kunstmalere, det er jo det som er poenget. Kanskje med en lenke til tredje anglo-nederlandske krig. Den engelske setningen du har oversatt ser for øvrig ut til å være feil ved at det ser ut til om flåten og biskopene kom østfra: det korrekte er at den engelske flåten som forventet holdt seg i Nordsjøen mens biskopene og franskekongen (med sine respektive hærer) kom langs land. Kaitil (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 21:00 (CEST)

Dette ser ut som en soleklar AA. Bare én kommentar: Selv om jeg ikke er noen stor kunstkjenner, så har jeg jo sett noen av bildene hans før, og jeg har faktisk lurt på hvorfor nettopp Vermeer har blitt så kjent (ettersom jeg ikke er noen stor kunstkjenner, selvsagt). Jeg lette etter et svar på dette i artikkelen, og fant til slutt at det først og fremst er på grunn av lyssettinga i bildene hans. Kanskje det er mulig å få med en setning om dette i ingressen? Der står det jo ingenting om hva som er spesielt med bildene hans, bare om motivene og hvor de er utstilt. Jeg ser i kildene at han blant annet blir kalt «lysmesteren». Hvis saken er mer komplisert enn som så, er det selvfølgelig bare å overse denne kommentaren. Haakon K (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 19:42 (CEST)

Synes dette var veldig bra. Jeg «oppdaget» forøvrig Vermeer for et par år siden da jeg dro til Mauritshuis og Rijksmuseum primært for å se «Nicolaes Tulps anatomiundervisning» og «Nattevakten»; da jeg dro fra museene var jeg minst like imponert over Vermeer som av Rembrandt – og det sier ikke så rent lite.

Noen småting:

  1. Språklig hadde jeg lite å usette, men jeg stusset over de to biskopene som (egenhendig?) forårsaket mye ødeleggelse i Holland.
  2. Er det bevist at man har brukt Fil:Vermeer - The Milkmaid.jpg og ikke heller File:Johannes Vermeer - De melkmeid.jpg eller File:Johannes Vermeer - Het melkmeisje - Google Art Project.jpg? Tror de to sistnevnte er bedre representasjoner av maleriet.
  3. Kan vi få inn nederlandsk uttale av navnet ([vərˈmɪːr]) i innledningen?

Mvh. Kjetil_r 3. apr 2013 kl. 20:45 (CEST)

Jeg har satt inn uttalen nå. Haakon K (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 22:50 (CEST)

Ang. de tyske biskopene. Umiddelbart virker det vel snålt, men det tysk-romerske riket bestod jo av noen snes halvt sjølvstendige stater, og mange av disse hadde biskoper eller erkebiskoper som overhoder. Det korrekte er vel å si at England og Frankrike allierte seg med et par tyske småstater. At den engelske flåta kom fra øst, virker enda snålere. Et av sjøslaga stod rett nok heilt opp mot den engelske kysten, og da kunne en vel tenke seg at et skip eller to lurte seg rundt og falt nederlenderne i ryggen, men det virker tvilsomt. Det var nok den franske hæren (med alliansepartnere) som kom fra øst. Men jeg er enig i at slike detaljer kan skippes i denne artikkelen. Hilsen GAD (diskusjon) 4. apr 2013 kl. 15:17 (CEST)

Jo, jeg forstår jo hva som menes med biskopene, men vi kan ikke forvente at den typiske leser forstår sammenhengen her. Enig i at dette er distraherende for Vermeer-artikkelen og gjerne kan kuttes bort. Mvh. Kjetil_r 4. apr 2013 kl. 19:57 (CEST)
Da tror jeg at de fleste av innspillene og merknadene skal være fulgt opp. Jeg har opprettet Cesare Ripa, redigert biskopene ut or soga, valgt nytt bilde av melkepiken, vasket bort «muligens», komprimert familiemedlemmene en anelse, endret avsnittsoverskrifter (endog fjernet det kjekkasaktige hjertebarnet «Kvinner mellom dyd og interiør»), lagt inn et sitat i ingressen som forklarer Vermeers kvaliteter, føyd til Flors interessante lesning av Melkepiken; og Haakon har lagt inn uttale i lydskrift.
Kaitils poeng om muselaar er interessant, men alle relevante kilder og de vanlige bildetitlene bruker termen virginal, så da er det vanskelig å forfølge det ytterligere. Et trøst må være at Essentialvermeer.com bruker termen «muselar virginals» i artikkelen Music in the Time and Paintings of Vermeer.
Alt i alt; takk for gode lesninger og gode innspill. Og for ordens skyld vil jeg gjerne gjenta at denne artikkelen bare delvis er mitt verk; Anne-Sophie Ofrim (diskusjon · bidrag) la et solid grunnlag. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. apr 2013 kl. 16:51 (CEST)

Denne setningen:

«Både England og Ludvig XIV av Frankrike invaderte de forente Nederlandene under den tredje anglo-nederlandske krig.»

-synes å være «asymetrisk», enten bør en vel nevne begge kongene, eller ingen? Holder det ikke kun med invadert av England og Frankrike? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. apr 2013 kl. 20:23 (CEST)

I delen med Dissius-auksjonen blir det nevnt at malerier selges for gylden, jeg tror imidlertid det må være feil og at det er ment Gulden, om en ser tilsvarende artikkel på tysk så er Gulden brukt der og Gylden ble heller ikke tatt i bruk før på 1680-tallet. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. apr 2013 kl. 22:19 (CEST)

Dette er fikset nå. M O Haugen (diskusjon) 10. apr 2013 kl. 21:15 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 10. apr 2013 kl. 21:15 (CEST)


Bare et lite poeng vedrørende instrumentet: Dersom teorien om at Vermeer brukte Camera Obscura, ville han ha et oppned og speilvendt bilde som utgangspunkt. Selv om en da snur lerretet, er speilvendingen fortsatt tilstede, og så blir spørsmålet om han bare valgte å beholde muselaaren fordi begge alternativer ble like rette.. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. apr 2013 kl. 22:18 (CEST)

Verdensarven i TysklandRediger

En omfattende og ryddig oversikt over verdensarvobjektene i et av Europas største land, med mange kultur- og naturminner. Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) er en grundig bidragsyter, som vi alltid kan vente oss gode ting fra. Han har valgt en tabellform som avviker fra andre tilsvarende lister som Verdensarven i Frankrike og Verdensarven i Spania. Jeg mener at slik variasjon, innenfor rimelige grenser, er et gode, og denne løsningen gir i alle fall mer informasjon i selve lista. M O Haugen (diskusjon) 14. apr 2013 kl. 13:49 (CEST)

God listeRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 14. apr 2013 kl. 13:49 (CEST)
  2.   For. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 14. apr 2013 kl. 14:26 (CEST)
  3.   For - ikke mye å sette fingeren på her. --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. apr 2013 kl. 15:00 (CEST)
  4.   For - Mr. Hill (diskusjon) 14. apr 2013 kl. 19:49 (CEST)
  5.   For Profoss (kontakt) 14. apr 2013 kl. 19:53 (CEST)
  6.   For 3s (diskusjon) 14. apr 2013 kl. 21:51 (CEST)
  7.   For Grrahnbahr (diskusjon) 14. apr 2013 kl. 21:56 (CEST)
  8.   For Haakon K (diskusjon) 15. apr 2013 kl. 00:34 (CEST)
  9.   For Ranværing (d) 15. apr 2013 kl. 00:59 (CEST)
  10.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 17. apr 2013 kl. 08:53 (CEST)

KommentarerRediger

Bare seks rødlenker i hele listen, imponerene stykke arbeid, kjenner jeg Trygve rett så blir vel det blåfarget ganske snart :) Profoss (kontakt) 14. apr 2013 kl. 19:53 (CEST)

Har lagt til et par eksterne lenker og en intern, til artikkel om Porta Nigra.

Hva med fet skrift i oppføringen for 1992 Niedersachsen, synes det bryter med oppsettet i resten av artikkelen og vår stilmanual, foreslår at det fjernes. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. apr 2013 kl. 08:56 (CEST)

Jeg har fjernet fet skrift i 1992 Niedersachsen. Mitt forsvar for den opprinnelige versjon er at stilmaualen sier «bør» og at den fete skriften korresponderer med tittelen på de respektive underartiklene. Men når det skurrer for noen, synes jeg vi skal gjøre det annerledes og jeg har nå lagt inn lenker isteden. Det blir en form for dobbeltlenking, men jeg finner et behov for å gi en henvisning til temaene/stedene i denne delen av teksten. Når det gjelder Trier er jeg mer usikker på om forslaget fra Ulf er en forbedring. Ingen av bildene i tabellens høyre kolonne er gitt henvisninger i brødteksten. Dersom man gjør det med Trier bør det også gjøres for eksempel med parker og slott i Berlin og Potsdam (Sanssousis) og en rekke av de øvrige stedene. Det er mulig at denne manglende henvisning til bildene faktisk er en mangel, men da bør gjøres over hele fjelen (listen). Her er det fint med synspunkter. Det er forøvrig slik at når man bruker pekeren på bildet så vises det hva det er for noe, og i tillegg byline. Bruken av tabell er forøvrig hentet fra artiklene på tysk, jf den innledende kommentar fra Orland. Forøvrig takk til alle som har gjort seg den møye å lese igjennom listen og som har forbedret den. --Trygve N. (diskusjon) 17. apr 2013 kl. 20:09 (CEST)

Grunnen til at jeg la inn lenke til Porta Nigra var at jeg ble nysgjerrig på bygningen og ville vite mer, samtidig måtte jeg da gå veien om bilde og det slo meg at det muligens var andre som også ønsket å vite mer, derfor lenkene.
Enig i at det bør være tilnærmet konsekvent, men samtidig er jo en rekke objekter allerede lenket i teksten, som oppføringen under Porta Nigra. Jeg har ingen sterke følelser på dette og helt greit om lenken fjernes, men tror at endel kan benytte muligheten om vi lett lar de klikke seg videre. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. apr 2013 kl. 08:11 (CEST)
Da har jeg tilbakestilt endringen i brødteksten, men utvidet den underliggende billedteksten, som nok var i korteste laget.--Trygve N. (diskusjon) 18. apr 2013 kl. 14:50 (CEST)
Greit nok, men om noen ser bildet av Porta Nigra og ønsker mer informasjon om det, så har de jo ingen enkel mulighet for å finne vår artikkel om den, samme gjelder for en rekke av de andre objektene som er avbildet. Jeg tror (understreker tror) at det kan være av interesse for våre brukere å kunne gå videre til artikler om objekter som er avbildet. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 194.248.190.110 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Dette med direktelenker er ikke alltid liketil å løse, etterhvert som verdensarvkonseptet mer og mer går over til å omfatte grupper av flere objekter med tematisk sammenfall; det er ingen direktelenke til artikkelen om «delobjektet» Lascauxgrotten fra lista Verdensarven i Frankrike heller. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. apr 2013 kl. 08:54 (CEST)
Hmmm. Retter meg selv: det er en lenke i en billedtekst, men ikke i tabellen; og poenget er det samme: flere og flere verdensarvobjekter består av mange punkter. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. apr 2013 kl. 08:57 (CEST)
Det enkleste er å legge inn bildene på en måte som gjør at det kommer en tekst under og som man kan klikke på, men det er ikke like pent, synes jeg. Alternativet er i brødteksten å gi en forklaring på hvert av bildene. Det krever litt arbeid å innarbeide det i teksten, men jeg kan godt gjøre det i de tilfellene det er naturlig å identifisere objektet. Det vil imidlertid ikke alltid eksistere en artikkel til objektet, som for eksempel med rådhuset i Bamberg. Trygve N. (diskusjon) 19. apr 2013 kl. 11:45 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 20. apr 2013 kl. 14:56 (CEST)


Auda, jeg ser at jeg har tullet med datoer og avsluttet denne prosessen et døgn for tidlig. Feilen er min, og slett ikke tilsiktet. Jeg er åpen for å gjenoppta prosessen - dersom noen ønsker det. Jeg tror imidlertid ikke at det er nødvendig i dette tilfellet, denne kandidaten har fått flere for-stemmer og færre innvendinger enn det som har vært vanlig i det siste. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. apr 2013 kl. 19:04 (CEST)

Liste over fornaldersagaerRediger

Fornaldersagaene er islendingesagaenes rølpete fetter; mens ættesagaene på sitt beste har både psykologisk finesse, litterære kvaliteter og historisk kildeverdi, så er fornaldersagaene bare ment som tøys og moro; røverhistorier om skatter, reiser og kongsdøtre i land langt borte. Hvorom alt er, så har Andewa (diskusjon · bidrag) gjort en ryddig og samvitighetsfull jobb med å lage denne oversiktslista og opprette de underliggende artiklene. Denne lista supplerer de tidligere stjerneartiklene og -listene vi har om norrøn litteratur. M O Haugen (diskusjon) 15. apr 2013 kl. 23:35 (CEST)

God listeRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 15. apr 2013 kl. 23:35 (CEST)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 17. apr 2013 kl. 08:03 (CEST)
  3.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 17. apr 2013 kl. 17:31 (CEST)
  4.   For Ranværing (d) 19. apr 2013 kl. 01:05 (CEST)

KommentarerRediger

I artikkelnavnet tas «lygesagaer» med, men artikkelen nevner ikke disse med ett ord, verken hva de er eller hva til har til felles med fornaldersagaer. Jeg forstår av ingressen at alle sagaene i lista er fornaldersagaer, så det er kanskje like greit å sløyfe det med lygesagaer fra tittelen? Sånn som det står nå, er det bare forvirrende. Haakon K (diskusjon) 16. apr 2013 kl. 02:07 (CEST)

Godt innspill; jeg har egentlig tenkt det selv noen ganger også, men har latt være av (overdreven?) respekt for artikkelstarteren. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. apr 2013 kl. 06:22 (CEST)
Og for dere som stusser over denne tråden: kandidaten het tidligere «Liste over fornaldersagaer og lygesagaer», men jeg flyttet siden og denne kandidatsiden etter Haakons innspill. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. apr 2013 kl. 06:49 (CEST)

Noen av artiklene ligger under det norske navnet (f.eks. Ån Bogsveiges saga og Soga om Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane), mens andre ligger under det norrøne navnet (f.eks. Bósa saga ok Herrauðs og Frá Fornjóti ok hans ættmönnum), selv om de er oversatt til norsk. Det ser ikke ut til å være noe system i det, og det bør standardiseres. Jeg stemmer for å legge alle de som er oversatt til norsk, under det norske navnet (det er vel det som er praksis på nowp med bøker o.l.). Haakon K (diskusjon) 16. apr 2013 kl. 02:17 (CEST)

Tittelvalgene er Andewas, men de er nok basert på råd fra meg; sagaer som er utgitt i bokform på norsk får norske artikkeltitler på Wikipedia, mens sagaer som har fått «uformelle» eller «foreløpige» navn i oversiktsverk eller nettversjoner omtales med sin norrøne tittel. Det er mulig at det er et litt strengt resonnement? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. apr 2013 kl. 06:49 (CEST)

Denne setningen:

«en sagasjanger innen den norrøne litteraturen som blander fjern historie med myter og legender.»

Mulig det er jeg som leser det på en litt sær måte, men det synes å kunne peke til fjern historie i forståelsen fjerne områder/land. Hva med å forsøke å presisere at det med fjern menes tidlig, før-skriftlig osv.? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. apr 2013 kl. 17:16 (CEST)

Enig. Jeg har omformulert forsiktig. Andewa (diskusjon) 17. apr 2013 kl. 18:31 (CEST)

Lagt til litt om begrepet lygesagaer. Andewa (diskusjon) 19. apr 2013 kl. 20:55 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 23. apr 2013 kl. 20:59 (CEST)


PlanetRediger

I samråd med Cocu foreslår jeg denne artikkelen nominert. Den tilhører «må ha» kategorien på enwi, såvel som vår egen «må ha» kategori, og har topp prioritet i underprosjektet astronomi. Ranværing (diskusjon) 13. apr 2013 kl. 22:32 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For Ranværing (diskusjon) 13. apr 2013 kl. 22:32 (CEST)
  2.   For Ser veldig bra ut. Haakon K (diskusjon) 14. apr 2013 kl. 22:19 (CEST)
  3.   For --M O Haugen (diskusjon) 17. apr 2013 kl. 13:56 (CEST) Forbehold: jeg har ikke finlest korrektur, og jeg vet ikke mye om emnet, men strukturen og referansebruken virker overbevisende
  4.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 18. apr 2013 kl. 19:24 (CEST)

KommentarerRediger

Denne artikkelen er en «grunnleggende byggeklosse» i astronomiprosjektet. Den er hovedartikkelen til andre emner som dvergplanet og eksoplanet, såvel som de åtte planetene i vårt solsystem.

Vi har UA om syv av de åtte planetene i solsystemet. Det neste «logiske» skrittet vil være de fem dvergplanetene og de største månene. Men før dette er det viktig å grundig ta for seg vår nåværende forståelse av en planet, ettersom den henger sammen med forståelsen av dvergplaneten Pluto (tidligere kalt «den niende planeten»).

De to dvergplanetene Ceres og Pluto besøkes dessuten for første gang av hver sin romsonde i 2015. Da vil en flom av nye opplysninger kreve oppdateringer av våre artikler; og derfor kvier jeg meg for å starte UA-prosesser for disse artiklene. Ranværing (diskusjon) 13. apr 2013 kl. 22:32 (CEST)

Det er en bred tabell som ikke er helt god, antar eneste mulige løsning, om en vil prioritere å gjøre noe med det, er å dele den i to tabeller. Ellers finner jeg foreløbig ikke noe å sette fingeren på og flott at en slik grunnleggende artikkel løftes til utmerket, det må en vel si er, utmerket. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. apr 2013 kl. 19:26 (CEST)

Har delt tabellen i to. Ja, jeg vil tro det er viktig å få disse «grunnartiklene» på plass, selv om det kan virke som et kjedsommelig detaljarbeid. Når sensasjonene om Pluto ruller over TV-skjermene, kan det være greit å ha gjort grunnarbeidet. For wp kommer garantert til å bli brukt. Selv om det er 2 år frem i tid. Ranværing (d) 18. apr 2013 kl. 21:38 (CEST)
Forøvrig er jeg så «stokk konservativ», sta og inngrodd i mine oppfatninger, at Pluto for alltid for meg vil være «den niende planeten». :-) Klassifieringsbråket i AU og oppstyret i kjølvannet av det, er derfor en viktig historie i fortellingen om solsystemet. Ranværing (d) 18. apr 2013 kl. 23:15 (CEST)

Noen merknader/spørsmål:

  • I andre setning er planet-definisjonen knytta til at legemet er passende «massivt». Den engelske artikkelen bruker også dette begrepet, men den underliggende artikkelen en:Definition of planet refererer til legemets «masse». Umiddelbart ville jeg tru at det er mulig at et legeme kan være massivt både med stor og liten masse, så dette virker uklart.
Endret «Den er tilstrekkelig massiv til at ...» til «Den har stor nok masse til at ...» Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 14:14 (CEST)
  • Å betegne iskapper og årstider som «funksjoner» virker rart. Fenomener?
Er endret. Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 14:11 (CEST)
  • Er det benytta en offisiell norsk oversettelse av 2006-definisjonen? Viss ikke tviler jeg litt på språket her. «Rigid body forces» kan sikkert oversettes til «det rigide legemets krefter» (hva nå enn dette betyr), men det virker mer rimelig å knytte «rigid» til «body forces» enn bare til «body». Ellers: «Overcome» = «overvinne»; «assume» kan nok oversettes med «anta», men her passer kanskje «oppnå» bedre?
Endret dette til «kreftene til det solide legemet». Enwi omtaler rigid body som «an idealization of a solid body in which deformation is neglected.». Det er altså snakk om et legeme hvor endringer utenfra ikke fører til deformering. Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 14:07 (CEST)
  • Er det noen grunn til å oversette «minor planets» i Soter-sitatet med «asteroider»?
Endret dette til småplaneter, og la inn en lenke. Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 13:48 (CEST)
  • I siste avsnitt om 2006-definisjonen snakkes det om tre objekter, men bare to nevnes.
Endret «omklassifiseringen av alle tre objekter til dvergplaneter» til «omklassifiseringen til dvergplaneter ...», kort og godt. Det var de tre objektene Ceres, Pluto, Eris, i første omgang. Senere ble det fem, med Haumea og Makemake. Ikke nødvendig å ta alt dette med her, da det er omtalt andre steder i artikkelen. Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 13:40 (CEST)
  • Dannelse, tredje setning: Skal «skivens» være «skiven»?
Er rettet. Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 13:35 (CEST)
  • Setninga «Ved periastrum øker hastigheten ...» virker upresis. Økninga skjer vel hele tida mens planeten nærmer seg periastrum, for så å reduseres når dette punktet er passert, eller? Tilsvarende når det gjelder apastrum.
Er endret til «På vei mot periastrum ...» Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 12:37 (CEST)
  • «Hver planets bane er avgrenset av et sett med elementer.» Kanskje heller «beskrives ved» eller «defineres ved»?
Endret dette til «Hver planets bane har et sett med baneelementer.» Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 12:43 (CEST)
  • «Elongasjon» er sikkert et fint astronomisk uttrykk, men kanskje «flattrykthet» er lettere å skjønne?
Elongasjon er et astronomisk uttrykk, som jeg tror vi bør beholde. Artikkelen elongasjon på wp beskriver den som «en planets tilsynelatende vinkelavstand fra solen, sett fra jorden.» Jeg har lenket ordet til artikkelen. Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 13:29 (CEST)
  • Forklaringa på inklinasjon gir inntrykk av at dette er et avstandsmål («hvor langt over eller under»), mens det vel er et vinkelmål. En figur som forklarer de ulike inklinasjonsbegrepa ville vært svært nyttig.
Omformulerte forklaringen av inklinasjonen, og la inn en figur. Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 14:40 (CEST)
  • Det står at hot Jupiter-planeter har liten aksehelning pga nærhet til stjerne. Betyr det allment at helning avhenger av avstand?
Jeg er nok ikke den rette til å uttale meg som en autoritet på dette området. Astronomer sier at «hot Jupiter» har mistet rotasjonen på grunn av nærheten. Planetene så og si «stirrer rett inn i solen» uten å bevege seg rundt sin egen akse. Da er det vel heller ikke så unaturlig at de også har sluttet å «vugge» hit og dit, slik jorden gjør, og som får polarsirkelen til å «vugge» mellom Brønnøysund i sør og Moskenesøy i nord. Men jeg er som sagt ingen ekspert.
Jeg fant det derimot riktig å tilføye «hot Neptun» og «hot Saturn» (som var glemt i artikkelen); enwi har en artikkel om førstnevnte. Jeg kastet dessverre bort mye tid på å få en referanse til å fungere (og som kunne vært brukt på andre ting). Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 22:25 (CEST)

Hilsen GAD (diskusjon) 20. apr 2013 kl. 22:36 (CEST) (Tilføyd noen flere merknader dagen etter.)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. apr 2013 kl. 16:51 (CEST)


John Theodor LundRediger

En bred, interessent og godt kildebelagt biografi om en politiker og ildsjel fra Bergen, som var invovlert i både nobels fredspris og syttendemaifeiring. Pen innsats fra vår nye bruker Joachimkruger (diskusjon · bidrag) og flere som har hjulpet ham med finishen. M O Haugen (diskusjon) 23. apr 2013 kl. 21:16 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 23. apr 2013 kl. 21:16 (CEST)
  2.   For Stallo (diskusjon) 23. apr 2013 kl. 21:50 (CEST)
  3.   For Haakon K (diskusjon) 25. apr 2013 kl. 07:19 (CEST)
  4.   For mvh Kjersti L. (diskusjon) 25. apr 2013 kl. 21:32 (CEST)
  5.   For Flott artikkel og verdifullt med "egneproduserte" gode artikler på norsk Wikipedia. Iselilja (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 22:57 (CEST)

KommentarerRediger

Jeg har ennå ikke lest artikkelen, men savner en hel seksjon: Litteratur, evt Kilder. Ut fra seksjonen Referanser ser man tydelig at noen av kildene er brukt flere ganger - og godt kunne ha vært listet opp i en egen Litteraturliste, med enkle referanser (forfatter (år), sidetall) i Ref.-seksjonen. Ettersom M Haugen antyder at brukeren er ny, kanskje noen andre har tid, lyst og anledning til å "rydde opp"? mvh Kjersti L. (diskusjon) 24. apr 2013 kl. 22:19 (CEST)

Jeg lærer stadig noe nytt i dette leksikonet! mvh Kjersti L. (diskusjon) 25. apr 2013 kl. 21:32 (CEST)

Bildet av John Lund er merket som "eget verk" med lisens cc-by-sa på Commons av hovedbidragyter, noe som ikke kan stemme. Dette bør korrigeres ved å legge inn navnet på fotografen (ev. ukjent), kilde og PD-old eller tilsvarende. - 4ing (diskusjon) 26. apr 2013 kl. 23:55 (CEST)

  • Jeg skjønte ikke helt denne setningen: "I Lunds formannsperiode startet tradisjoner som Vikingskipet 1889 som talerstol, først som «Drageskibet» på Engen, senere «Vikingskibet» på Festplassen." Ellers bør kanskje punktet om at norsk fredsinnsats ble utslagsgivende for at Norge ble ansvarlig for Nobels Fredspris modereres noe. Det finnes vel også kilder som behandler dette som litt mer uklart. Mvh. Iselilja (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 22:57 (CEST)
    • Bildeopplysningene er ordnet. Jeg tar sjansen på å arkivere nå, i tillit til at hovedbidragsyter klarer å gjøre den påpekte setningen klarere. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 30. apr 2013 kl. 22:52 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 30. apr 2013 kl. 22:52 (CEST)


  • Kandidattiden er omme. Artikkelen ble en AA. Jeg skriver likevel her, ettersom det er her jeg ikke har fått noen reaksjon. Kanskje noen leser - kanskje ikke. Hvorfor ingen kommentar til min melding om manglende litteratur-seksjon? Bør ikke hovedbidragsyter ihvertfall oppfordres til å skille mellom referanser og kilde-/litteraturlister i fremtidige artikler? mvh Kjersti L. (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 13:39 (CEST)
  • Okey. Denne artikkelen er et skoleeksempel på en artikkel hvor en litteraturliste verken er hensiktsmessig eller nødvendig. Mulig =eksterne lenker= kunne vært omdøpt, men jeg hadde ikke lyst til å pille og så så det ut som om mvh Kjersti L. hadde kommentert kommentaren sin, så her misforstod jeg. Lund som det fremgår av artikkelen var en betydningsfull og kjent mann i sin samtid, han ble heller ikke glemt, han er fortsatt stor, men det kildene avslører er at ingen skrev biografien hans når han døde. Biografien ble en artikkel i «Salmonsens konversationsleksikon», snl.no er en stubb. Artikkelforfatteren har imidlertid hatt store mengder informasjonsfragmenter og har klart å sette dem sammen på en pålitelig og leksikalsk måte. Artikkelen er en ny fremstilling av Lund, den er original, men original forskning er den ikke. Her er fremstilling av faktiske opplysninger ikke diskusjoner eller teorier. Forfatteren har klart å utnytte alle fragmentene til å lage en helhet, men det har altså ikke eksistert en eller flere biografier som har kunnet forkortes. Ved hjelp av noter har forfatteren dokumentert arbeidet sitt på en forbilledlig måte. Jeg ser artikkelen som et veldig godt eksempel på hva det går an å få ut av informasjonsfragmenter og hvordan det går an å bygge en god artikkel ved hjelp av gjennomtenkt og grundig bruk av noter. Notene er også veldig skikkelig skrevet, hver gang jeg fører cursoren over notenummeret får jeg opp fullstendig informasjon om kilden, jeg kan med en gang se hvor det jeg leser kommer fra. Artikkelen viser hvor viktig et godt noteapparat er for å bygge en god og kontrollerbar artikkel og brukes noteapparatet riktig så blir avsnittet =kilder/litteratur= overflødig. I denne artikkelen er listen over videre lesning/litteratur/kilder neppe hensiktsmessig, det finnes ikke mer utfyllende biografier å vise til. Noteapparatet gir artikkelen den støtten den trenger. Stallo (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 14:34 (CEST)
Takk for omfattende svar, Stallo. Jeg er i det alt vesentlige enig med deg. Jeg har også selv publisert endel artikler om emner der det ikke finnes bøker/omfattende artikler om emnet fra før. Det er jo noe av det artigste ved å bidra her! Jeg så bare at det var referert til enkelte av kildene flere ganger, og i slike tilfeller har jeg ofte satt kildene opp i en litteraturliste. Salmonsen ville muligens ha havnet i en slik liste i en Kjersti-publisert artikkel, der jeg f.eks. setter opp artikler i Norsk kunstnerleksikon. Dette er uansett ikke en stor sak. Kildene er der. Artikkelen er anbefalt. Wikipedia har fått et godt, nytt tilskudd! mvh Kjersti L. (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 20:28 (CEST)