Olavsarven
Olav den hellige som symbolfigur, lovgiver og martyr
Olavsarven er «summen av alle elementer som kan knyttes til Olav den helliges liv og død,» i tillegg til «summen av de elementer som kan knyttes til konsekvensene av hans liv og død,» ifølge Stiklestad Nasjonale Kultursenter.[1] Olavsarven knyttes gjerne til kongens martyrdød i slaget ved Stiklestad i 1030, og de undergjerningene som fulgte, hvoretter han ble helgenkåret i Nidaros i 1031. Samlingen av det norske riket, kirkebygging, pilegrimstradisjoner, olsokfeiring, fortellinger og kunstneriske uttrykk, slik som avbildninger, merker og symboler, inngår alle i Olavsarven.[1][2] Arnfinn Haram har pekt på Olav den helliges roller som nasjonal symbolfigur, lovgiver og martyr som det substansielle i Olavsarven.[3]
Referanser rediger
- ^ a b Rosvold, Knut A. «Olavsarven». Store norske leksikon. Besøkt 24. mars 2013.
- ^ Wagle, Finn. «Hva er Olavsarven? Hva har den betydd?». Pilegrimsledene til Nidaros. Besøkt 24. mars 2013.[død lenke]
- ^ Haram, Arnfinn (2011). «Olavsarven – kraft eller klisjé?». St. Olav kirkeblad (3).
Litteratur rediger
- Berg, Ellen Steffensen (2009). Hellig Olav – tradisjon og kulturarv. En analyse av Olavstradisjonen i nyere tid med hovedvekt på historiebruken i Nidaros. Oslo: Det teologiske Menighetsfakultet. [Mastergradsoppgave]
- Langslet, Lars Roar; Ødegård, Knut (2011). Olav den hellige. Spor etter helgenkongen. Oslo: Forlaget Press. ISBN 82-7547-402-7.
- Lidén, Anne (1999). Olav den helige i medeltida bildkonst. Legendmotiv och attribut. Stockholm. ISBN 91-7402-298-9.
- Rumar, Lars (1997). Helgonet i Nidaros. Olavskult och kristnande i Norden. Stockholm. ISBN 91-88366-31-6.