Skarnsundbrua
Skarnsundbrua er en skråkabelbro i Inderøy kommune i Trøndelag som forbinder Mosvik på Fosenhalvøya med Utøy i Innherred. Den går over Skarnsundet i Trondheimsfjorden som en del av fylkesvei 755. Skarnsundet forbinder Trondheimsfjorden med Beitstadfjorden.
| Skarnsundbrua | |||
|---|---|---|---|
 Broen sett fra sørøst (Vangshylla i Inderøy kommune). | |||
| Type | Skråkabelbro | ||
| Åpnet | 1991 | ||
| Strekning | 755 | ||
| Lengde | 1 010 m | ||
| Høyde | 152 m | ||
| Fri høyde | 45 m | ||
| Største spenn | 530 m | ||
 Skarnsundbrua 63°50′36″N 11°04′33″Ø | |||
Skarnsundbrua var ved åpningen verdens lengste skråkabelbro i betong.
Skarnsundbrua ble i 2002 foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.[1] Riksantikvaren fredet broen 17. april 2008.[2]
Historie rediger
Byggingen startet vinteren 1989, og broen ble åpnet av kong Harald V den 19. desember 1991 på rasteplassen ved vestfoten av broen på Mosviksiden, hvor man finner «Kongesteinen» med kongens signatur. Det opprinnelige anleggsarbeidet innbefattet også bygging av 1,6 km ny vei.
Ferjeforbindelsen mellom Vangshylla på Inderøysiden og Kjerringvik på Mosviksiden ble lagt ned da broen åpnet. Ferjen hadde avgang én gang i timen fra hver side, og ble driftet av selskapet Innherredsferga (som nå er en del av Fosen Trafikklag, og som fortsatt drifter ferjen mellom Levanger og Ytterøy).
Totalt kostet broen 219 millioner kroner, hvorav 30% skulle nedbetales med bompenger, bompengene ble krevd inn på Inderøysiden. Selskapet AS Skarnsundbrua ble stiftet for å kreve inn pengene. Siste dag for innkreving av bompenger var 24. mai 2007, nesten tre år før opprinnelig budsjettert.[3]
Konstruksjon rediger
Da broen ble åpnet ble den kåret til den skråkabelbroen i verden som hadde lengst hovedspenn. Broen mistet denne betegnelsen etter at Pont de Normandie i Frankrike ble ferdigstilt i 1995. Brua er derimot Norges lengste skråkabelbro, og har også Norges lengste brospenn dersom hengebroer unntas.
Broen har en utpreget slankhet i horisontalplanet og har en total brobredde på 13 m. Brooverbygningen er formet som et kassetverrsnitt. Tårnene er A-formet, og har en høyde på 152 m, noe som gjør Skarnsundbrua til Norges nest høyeste skråkabelbru etter Grenlandsbrua.[4]
De 208 kablene på tilsammen 33 km veier 1 030 tonn. Kablene, som har en diameter på mellom 52 mm og 85 mm, kan om nødvendig skiftes ut enkeltvis. Kablene er beskyttet med korrosjonshindrende spinnemiddel, galvanisering og maling.
Broen er fundamentert i fjell under havbunnen under hvert tårn. Fundamenteringsdybden er maksimum ca. 16 m ved østre tårn, og ca. 27 m ved vestre tårn.
Broen er bygd for å tåle vindkast opp mot 48,5 m/s – noe som tilsvarer en hundreårsstorm – og er kontrollregnet for jordskjelv.
Utmerkelser rediger
Skarnsundbrua har fått flere priser, blant annet «Vakre vegers pris», «Vegdirektørens pris», «Betongtavlen -92» og «FIP Award» (internasjonal betongpris).[5]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner Arkivert 30. oktober 2007 hos Wayback Machine. (se avsnitt om Skarnsundet bru)
- ^ «Forskrift om fredning av broer i Statens vegvesens eie». Lovdata. 18. april 2008. Besøkt 10. november 2014.
- ^ Trønder-Avisa: «Bompengestopp tre år før tida» Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Skarnsund Bridge (Inderøy, 1991). Structurae (engelsk). Besøkt 10. oktober 2018.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 10. mars 2007.
Eksterne lenker rediger
- (no) «Skarnsundbrua». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Bilde av broen sett fra nordøst (fra lufta).
- Bilde av broen sett fra sørøst.
- Bilde av broen sett fra nordøst på broen.