Frá Fornjóti ok hans ættmönnum
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Sagatyper |
|
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad |
| Lister |
| Viktige manuskript |
|
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius |
| Noen kongesagaer |
|
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga |
| Se også |
|
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet |
Frá Fornjóti ok hans ættmönnum (norsk: Om Fornjot og hans ættmenn) er en betegnelse på to eller tre bruddstykker eller fragmenter av en eller flere islandske fornaldersagaer. Samlebetegnelsen «Frá Fornjóti ok hans ættmönnum» ble introdusert av den danske historikeren Carl Christian Rafn som ga ut to av bruddstykkene som en fornaldersaga i sitt verk «Fornaldar sögur Nordrlanda» (1829-30). I kildeskriftet Flatøybok (Codex Flatöiensis, fra slutten av det 14. århundre) kalles de to bruddstykkene Hversu Nóregr byggdisk (norsk: Hvordan Norge ble bygd) og Fundinn Nóregr (norsk: Norge funnet).
Senere har også historikeren Guðni Jónsson benyttet begrepet om tre bruddstykker i sitt verk «Fornaldarsögur Norðurlanda» (1943-44). Han inkluderte da også «Af Uplendinga konungum» (norsk: Om Opplendingenes konger).
Innbyrdes uavhengighet rediger
Det er ikke noe som tyder på at de tre fragmentene som presenteres under samlebetegnelsen opprinnelig har vært skrevet som ett dokument. De to første («Hvordan Norge ble bebygd» og «Norge funnet») er nokså like i innhold. I innledningen til den norske utgaven av Flatøybok (2014) forklares det at «Hvordan Norge ble bebygd» ble «skrevet en eller annen gang mellom 1225 og 1290 og er bevart bare i Flatøybok. Det er Magnus Torhallsson som har ført fortellingen i pennen. Han bygger sin fortolkning på en eldre og noe annerledes versjon. Den finnes i begynnelsen av Orknøyingesagaen lenger bak i denne boka (Norge funnet).»[1]
Fragmentet «Om Opplendingenes konger» er overlevert i manuskriptet Hauksbók og finnes ikke i andre håndskrifter. Den overleverte teksten er en kort, ensiders genealogisk oversikt over konger av Ynglingeætten fra Olav Tretelgja til Ragnvald Heidumhære som var Harald Hårfagres fetter.
Tematisk likhet rediger
Samlingen av de tre bruddstykkene synes å være begrunnet i tematisk likhet. Alle har som hovedtema å ramse opp avstamningen til de kjente kongsslekter i Norden, i særdeleshet Ynglingeætten som Harald Hårfagre tilhørte.
«Norge funnet», som oppgis å være den eldste nedtegnelsen, ramser opp noen mytiske slektsledd fra urjotnen Fornjot. I Flatøybok er dette fragmentet plassert som en innledning til Orknøyingesagaen, og gir slektsmessig bakgrunn for Ragnvald Mørejarl.
«Hvordan Norge ble bygd» er den lengste teksten og er innledningsvis ganske lik Norge funnet. Den gir i tillegg mange andre slektslinjer for andre kongsslekter som Skjoldunger, Budlunger, Bragninger, Ødlinger, Vølsunger og Niflunger.
Den korte teksten «Om opplendingenes konger» (eller «Om opplandskongene») er et fragment som omtaler sju slektsledd i Ynglingeættens kongerekke fra den sannsynligvis historiske kong Olav Tretelgja i Värmland og fram til Ragnvald Heidumhære.
Opplysningene i sagafragmentene samsvarer i store trekk med opplysningene i Ynglingesagaen[2].
Referanser rediger
- ^ Flatøybok, bd 1, red. Titlestad, Rowe og Birgisson, Saga bok, 2014, s 99
- ^ Snorre Sturlason, Ynglingesagaen
Eksterne lenker rediger
- Finnur Jónsson: Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, 1923
- Hvorledes Norge ble bosatt i norsk oversettelse (Kjell Tore Nilssen og Arni Olafsson) på norsesaga.no
- Oppdagelsen av Norge (Norge funnet) i norsk oversettelse (Kjell Tore Nilssen og Arni Olafsson) på norsesaga.no
- Om Opplandskongene i norsk oversettelse (Kjell Tore Nilssen og Arni Olafsson) på norsesaga.no
Litteratur rediger
- Flatøybok, bd 1, red. Titlestad, Rowe og Birgisson, Saga bok, 2014, ISBN 978-82-91640-80-8