Norge funnet
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Sagatyper |
|
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad |
| Lister |
| Viktige manuskript |
|
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius |
| Noen kongesagaer |
|
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga |
| Se også |
|
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet |
Norge funnet (norrønt: Fundinn Nóregr) er et fragment av en fornaldersaga som er kjent fra kildeskriftet Flatøybok (Codex Flatöiensis, fra slutten av det 14. århundre). Teksten er i Flatøybok plassert som innledning til Orknøyingenes saga og gir en fremstilling av mytiske forfedre til mørejarlene og orknøyjarlene.
Innhold rediger
Teksten starter med den mytiske kong Fornjot et sted i Nord-Finland. Fornjot betraktes som en urjotne i norrøn mytologi og identifiseres ofte med Yme. Fornjot var stamfar til Nor, Gor og Goe, og teksten forklarer hvordan Nor ble konge over de norske landområdene, mens Gor ble sjøkongen (vikingkongen) og kongen over øyrikene. I denne sammenhengen blir Gor stamfar til Ragnvald Mørejarl og orknøyjarlene gjennom en oppramsing av slektsleddene.
Likhet med «Hvordan Norge ble bygd» rediger
Fragmentet «Hvordan Norge ble bygd» som står lenger fram i den samme Flatøybok gir omtrent de samme genealogiske opplysningene og synes å være en nyere versjon av det samme.[1] Dette fragmentet er langt mer omfattende og gir genealogiske opplysninger om de mytiske stamfedrene til forskjellige nordiske kongsslekter, blant annet Ynglingene. I noen sammenhenger (blant annet i leksikonet Nordisk Familjebok) har de to sagafragmentene også blitt betraktet som samme saga.[2]
Frá Fornjóti ok hans ættmönnum rediger
Historikeren Carl Christian Rafn ga i 1829-30 ut de nordiske fornaldersagaene i tre bind (Fornaldar sögur Nordrlanda) og han samlet der de to fragmentene under fellestittelen Frá Fornjóti ok hans ættmönnum («Om Fornjot og hans ættmenn»).
Senere har også historikeren Guðni Jónsson benyttet det samme fellesbegrepet om tre bruddstykker i sitt verk «Fornaldarsögur Norðurlanda» (1943-44). Han inkluderte da også «Af Uplendinga konungum» (norsk: «Om Opplendingenes konger»).
Referanser rediger
- ^ Flatøybok, bd 1, red. Titlestad, Rowe og Birgisson, Saga bok, 2014, s 99
- ^ Nordisk Familjebok (1908), bd. 9, sp. 103
Eksterne lenker rediger
Litteratur rediger
- Flatøybok, bd 1, red. Titlestad, Rowe og Birgisson, Saga bok, 2014, ISBN 978-82-91640-80-8