Åpne hovedmenyen

Om Opplendingenes konger er en kort saga om den norske delen av den såkalte Ynglingeætten. Sagaen består av to korte kapitler på litt over én bokside, og er gjengitt i Hauksbok.[1] Om Opplendingenes konger finnes ikke i andre håndskrifter. Forfatteren er ukjent, men han har trolig hatt en felles kilde med Snorre. Om Opplendingenes konger fremstår som en forenklet og kort versjon av Snorres langt mer kjente Ynglingesaga, men man tror ikke Snorre er kilden for forfatteren av Om Opplendingenes konger.[2] Snarere ser det heller ut til at Om opplendingenes konger er noe eldre enn Snorres Ynglingesaga.[3]

Innhold

SammendragRediger

Om Opplendingenes konger handler om Ynglingenes konger fra Olav Tretelgja til Ragnvald Heidumhære. Olav Tretelgja bodde i Värmland, og hans kone Sølva var søster til Sølve den gamle fra Solør. Olav og Sølva hadde to sønner, og den ene, Halvdan Kvitbein, ble konge i Solør etter onkelen Sølve. Slik kom ynglingeætten til Norge. Halvdan ble gift med Åsa, datter av Øystein Illråde fra Hedmark. De hadde to sønner, Gudrød og Øystein. Halvdan døde på Toten og ble hauglagt på Hedmark.[4]


Halvdans sønn Gudrød var konge i Hedmark etter faren, mens den andre sønnen, Øystein var konge på Romerike. Øystein giftet seg med datteren til Eirik Agnarsson, konge i Vestfold, men døde da han falt over bord på skipet sitt. Øysteins sønn het Halvdan, og ble kalt den milde og matille, fordi han gav mennene sine mye gull, men sultet dem på mat. Halvdan var gift med Liv, datter av kong Dag fra Vestmar. Halvdan døde av sykdom i Vestfold, og ble hauglagt der. Halvdans sønn het Gudrød, og han ble gift med Åsa fra Agder. De hadde sønnen Halvdan. Åsa fikk Gudrød drept fordi han tidligere hadde drept Åsas far Harald og bror Gyrd. Tidligere hadde Gudrød vært gift med Alvhild, og de hadde sønnen Olav Geirstadalv. Da Gudrød ble drept, tok Olav kongedømmet etter sin far. Han hersket over Vestfold og Grenland, og han døde på Geirstad og ble hauglagt der. Olavs sønn var Ragnvald, han var konge i Grenland etter sin far. Om ham diktet Tjodolv fra Kvine kvadet Ynglingatal, om kongene som nedstammet fra Yngve-Frøy i Sverige, og fra hans navn ble etterkommerne kalt ynglinger.[5]

Andre versjonerRediger

Andre versjoner av fortellingen i Om Opplendingenes konger finnes som nevnt i Snorres Ynglingesaga, den første sagaen i sagasamlingen Heimskringla. Denne er mye lengre og starter med de norrøne gudene Odin og Frøy og fortsetter tretti slektsledd frem til Ragnvald Heidumhære, mens Om Opplendingenes konger bare dekker syv generasjoner. En annen variant finnes i den latinske sagaen Historia Norvegiæ. Denne dekker en like lang periode som Ynglingesaga, men er mye enklere og går over knappe to sider.[6] Versjonen i Historia Norvegiæ er sannsynligvis den eldste av de eksisterende kildene, mens Ynglingesaga er den yngste.[7] I Are Frodes Islendingabok finnes også en variant i form av ren oppramsing av forfedre fra Yngve-Frøy til og med Are selv, som hevdet å være hans etterkommer.[8]


ReferanserRediger

  1. ^ Hauksbok:456-457
  2. ^ Innledning til Hauksbok: LXXXVIII
  3. ^ Krag (1990): 191
  4. ^ Om Opplendingenes konger: kapittel 1
  5. ^ Om Opplendingenes konger: kapittel 2
  6. ^ Historia Norvergiæ: 27-28
  7. ^ Krag (1990): 191
  8. ^ Islendingabok: kapittel 12

LitteraturRediger