Wikipedia:Kandidatsider/Nord-Trøndelag

Nord-Trøndelag rediger

Bredt og grundig artikkel. Hovedbidragsyteren er Efloean (diskusjon · bidrag), som allerede har sørget for at dette fylket er det av våre fylker som er «grundigst wikifisert», for å si det slik. Dette er vel den første artikkelen om et fylke (bortsett fra Oslo, da) som er foreslått som AA/UA, og jeg er spesielt fornøyd med bredden i artikkelen, hvor mange delemner er dekket. M O Haugen (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 09:39 (CET)

Anbefalt rediger

For M O Haugen (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 09:39 (CET)
For Ooo86 (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 19:41 (CET)
For Bjoertvedt (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 00:32 (CET)
For Haakon K (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 20:59 (CET)
For Ranværing (d) 22. mar 2013 kl. 05:46 (CET)
For Grrahnbahr (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 15:45 (CET)
For M14 (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 23:49 (CET)

Utmerket rediger

For M O Haugen (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 09:39 (CET)
For Ooo86 (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 19:41 (CET)
For - solid, og eksemplarisk om økonomi og næringsliv. Bjoertvedt (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 00:34 (CET)
For Haakon K (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 20:59 (CET)
For - Meget bra. Ranværing (d) 22. mar 2013 kl. 05:46 (CET)
For Grrahnbahr (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 15:45 (CET)
For M14 (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 23:49 (CET)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar 2013 kl. 15:53 (CET)
For --Finn Bjørklid (diskusjon) 29. mar 2013 kl. 15:23 (CET)
For Trurl (diskusjon) 29. mar 2013 kl. 18:49 (CET)

Kommentarer rediger

Ser imponerende ut, men jeg vil lese før jeg får "stjerner i øynene". Savnet noen Morset-er blant de kjente fra Nord-Trøndelag, men han de var kanskje sørtrøndere? mvh Kjersti L. (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 13:52 (CET)

Morset-familien kommer nok fra Selbu i Sør-Trøndelag, ja. Selbu viser hvor vilkårlig fylkesgrensen kan være.

Erik F 20. mar 2013 kl. 15:35 (CET)

Var ikke denne vel optimistisk? Man må langt lengre syd for å finne noen motorvei i Norge. Selv firefeltsvei trenger ikke å være en motorvei. Mvh Ooo86 (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 18:59 (CET)

Også heter det vel ikke slaget på Stiklestad, men ved. Mvh Ooo86 (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 19:35 (CET)

I tabellen over de største virksomhetene i fylket kunne det vært interessant med en rubrikk for antall ansatte, selv om det ikke er det som er grunnlaget for tabellen. Mvh Ooo86 (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 19:41 (CET)

Samkommune kan gjerne skrives litt mer om, er en litt spesiell samarbeidsform som så vidt meg bekjent bare brukes der (eller blir det for smalt?)
Offentlige etater og forsvar. Nå er det vel ikke all verden av større offentlige/statlige etater eller arbeidsplasser i Nord-Trøndelag. Men, det har vært en del større militære innstallasjoner som Værnes og Steinkjersannan som sikkert kunne nevnes. Mvh Røed (d) 21. mar 2013 kl. 00:06 (CET)

Jeg lurer på om Helse Midt-Norge sine tall for omsetning gjelder noe mer enn virksomheten på dette stedet. Gjelder det kanskje hele Helseregionen eller i alle fall større deler enn Stjørdal? Tallet virker veldig høyt. Bjoertvedt (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 00:35 (CET)

Som jeg trodde, tallet gjelder nok hele omsetningen i helseregionen, fordi Helse Midt-Norge har sitt hovedkontor på Stjørdal. Da kan vi ikke henregne hele omsetningen dit, fordi det omfatter for eksempel omsetningen (virksomheten) ved St Olav i Trondheim, osv. Jeg ville satt det i parantes eller på en eller annen måte markert at dette ikke er omsetning på Stjørdal. Bjoertvedt (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 00:38 (CET)

Jeg kom meg ikke inn på siden. Jeg har registrert at på en:wiki at det i geografiartikler a la denne ofte benyttes antall ansatte (underforstått innenfor det geografiske området som beskrives) i rangering av største bedrifter. På den måten unngår man problemstillinger som denne, samt at man unngår at selskapsstrukturer som genererer stor omsetning overskygger den lokale betydningen et høyt antall sysselsatte arbeidstakere gir. Offentlige og statlige arbeidsplasser er ofte blant de største arbeidsgiverne også her. Jeg kom meg for øvrig ikke inn på siden for kilden. Grrahnbahr (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 21:57 (CET)

Denne er et godt eksempel på hvordan utmerka artikler om fylker/provinser/departementer/delstater bør se ut. Haakon K (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 20:59 (CET)

Er helt enig i din vurdering. Er svært imponert over den høye kvaliteten på artikkelen og den gode bruken av referanser. Grrahnbahr (diskusjon) 21. mar 2013 kl. 22:22 (CET)

Et idrettsinnspill:

Tror kanskje at Nina Solheim, Namsos Taekwondoklubb/Mudo Team Namsos, ville se seg forbigått om hun ikke blir nevnt her av kjente idrettspersoner fra fylket med OL-sølv i Taekwondo fra Beijing 2008.
Og det samme gjelder nok for Pål Tyldum som har 2 gull og 3 sølv i OL og representerte IL Hållingen ihvertfall ved sin deltagelse i 2 av 3 OL usikker på hvem han representerte i det siste OL'et.

Ellers ville jeg kanskje hatt med litt om organiseringen av Idretten i fylket og nevnt fylkets to større campus'er på Steinkjer med bl.a. Idrettens hus og Campus Indre Namdal. Se forøvrig også denne Lokale prisvinner-lista fra Idrettsgallaen Nord-Trøndelag. Er også litt usikker på om det har vært noen større idrettsarrangement i fylket større enn Norgesmesterskap som bør nevnes. Mvh Migrant (diskusjon) 22. mar 2013 kl. 11:58 (CET)

Den siste delen av ingressen:

«Nord-Trøndelag fylkeskommune er et politisk styrt forvaltningsnivå med fylkestinget som øverste myndighet. Fylkestinget velger fylkesrådet, som leder den daglig driften av fylkeskommunen. Fylkesrådet fungerer som regjering i en parlamentarisk modell.»

-er ikke det generelt gyldig for alle fylker? Om så er, bør vi da nevne det i ingressen for en av de? Ingressen skal jo gi en oversikt over det viktigste i artikkelen og noe som er gjengs for en gruppe er vel ikke blant det viktigste. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar 2013 kl. 14:07 (CET)

Det handler jo om å sette et perspektiv på hvor Nord-Trøndelag kommer inn i forhold til andre ting i verden, og da er jo blant annet slike relasjoner viktig. Men om det er viktig nok til å komme med i ingressen er jeg usikker på men tror at jeg fortsatt heller til et ja her. Mvh Migrant (diskusjon) 22. mar 2013 kl. 14:38 (CET)

Denne setningen:

«Høydevind kommer normalt fra sørvest, mens bakkevind om vinteren kommer fra øst eller sørøst.»

-høydevind og bakkevind, og som begreper som trenger artikler? Må si jeg stusser over det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar 2013 kl. 20:22 (CET)

Rydding disposisjon, men om en sammenligner med disposisjon for land så kommer f.eks næringsliv der etter historie, mens det her kommer før. En kan jo tenke seg at historie er en del av det generelle som andre etterfølgende «sektorer» har som underlag og slik sett bør seksjonene kanskje endres så de samsvarer med land? Tilsvarende er det også forskjeller mht samfunn og demografi, om denne artikkelen blir en mal for andre tilsvarende fylkesartikler så kan det jo være en fordel å samkjøre det som er sammenlignbart. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar 2013 kl. 20:58 (CET)

Denne setningen:

«Andre store innsjøer er Tunnsjøen (100 km²) og Limingen (94 km²), henholdsvis syvende og åttende størst i landet. Deres beliggenhet øst for De skandinaviske fjellene gjør at de drenerer østover.»

Det synes som drenering naturlig har vært østover, men som følge av kraftutbygging dreneres de to innsjøene, i følge artikkel i Store norske leksikon inn i elva Namsen. Fint om hovedbidragsyter ser på det og eventuelt presiserer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar 2013 kl. 22:12 (CET)

Tunnsjøen og Limingen ligger ikke for øst for fjellene, de ligger i fjellene. Limingen hadde naturlig avløp østover gjennom Linvasselva som ender i Ångermanälven og Bottenhavet, mens Tunnsjøen hele tida har hatt avløp vestover gjennom Tunnsjøelva til Namsen. I forbindelse med kraftverkene overføres vann fra Namsvatnet til Vektaren og videre til Limingen, og etterpå fra Limingen/Linvasselva til Tunnsjøen.Trurl (diskusjon) 29. mar 2013 kl. 14:28 (CET)

Denne setningen:

«Disse arealene utgjør til sammen 377 839 km²»

Arealene det vises til er vernede arealer i Nord-Trøndelag, til sammen er det altså mer enn Norges totale areal, det er vel litt i overkant..? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mar 2013 kl. 22:38 (CET)

Her er det litt av hvert å ta tak i – bra! Ad vernet areal så har jeg gjort en slurvefeil: SSB oppgav areal i hektar, ikke kvadratkilometer, så nå har jeg omregnet til sistnevnte. Jeg synes nok at disposisjonen for land er mest logisk, men valgte å følge disposisjonen for kommuner her. Uproblematisk for min del å stokke om på rekkefølgen. Argumentet for dagens praksis må være det journalistiske prinsipp: Det antatt viktigste for leseren avsløres så tidlig som mulig.

Nina Solheim bør selvfølgelig være nevnt. Pål Tyldum utelot jeg fordi han er et godt stykke tilbake i tid. I og med at «nyere tid» er et høyst relativt begrep, kan det byttes ut med «2000-tallet». Da fremstår også enkelte utelatelser som mer logiske.

Rangeringen av virksomheter vil alltid støte på metodiske problemer. Det vil fort bli misvisende å bytte ut med antall ansatte, dersom offentlig sektor er inkludert, fordi listen da for det meste vil inneholdet fylkeskommunen, de største kommunene og helseforetaket. Jeg tror rangeringen etter omsetning er det enkleste, men det var fint å få på plass noen klargjørende kommentarer i tabellen. Samkommune kan jeg godt skrive litt mer om. «Slaget ved Stiklestad» er sikkert det riktige, jeg har bare ikke hørt noen heromkring si annet enn «slaget på Stiklestad» (eller «Stekkstad»). Slaget stod engang på selve Stiklestad, men dette blir flisespikking.

Jeg valgte å ta med styringsformen i begynnelsen av artikkelen fordi det er naturlig å nevne det politisk-administrative. Men også fordi parlamentarisme bare benyttes av Oslo, Bergen og Tromsø kommuner og Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Hedmark fylkeskommuner. Alle andre bruker formannskapsmodellen. Tanken var å kort beskrive hvordan Nord-Trøndelag fylkeskommune styres på denne litt særegne måten. Erik F 23. mar 2013 kl. 00:32 (CET)

I denne setningen:

«hvor skjærgården dessuten har et buemønster grunnet forldinger og strukturer i gneisene.»

-er ordet forldinger, ukjent for meg. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 02:07 (CET)

Virker som det er en feil i et skript, mange røde lenker i referanseseksjonen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 02:23 (CET)

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag er vel såpass unik at den burde hatt en artikkel så snart som råd, skal legge en melding og forsøke å friste en fagperson, andre må også gjerne bidra. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 08:36 (CET)

Opprettet en stubb for å blåe lenken. Mvh - Ranværing (d) 30. mar 2013 kl. 04:06 (CET)

Denne setningen:

«Ved folkeavstemningene i 1905 var det stort flertall for unionsoppløsning, men mindre støtte til prins Carl, noe som kan tolkes som en støtte til republikk.»

-er i og for seg korrekt, men. Det var et overveldende flertall i hele landet som støttet hva regjeringen hadde gjort mht oppløsning, så stort (184 nei-stemmer) at det er tilnærmet uinteressant å nevne det, foreslår derfor at setningen omskrives for å fokusere på hva som er unikt for fylket, f.eks slik:

«Ved folkeavstemningen i 1905 om støtte til prins Carl var det markert mindre oppslutning om det enn i resten av landet, noe som kan tolkes som en støtte til republikk.»

Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 09:15 (CET)

Denne setningen:

«Frostatingsloven ble integrert i Magnus Lagabøtes landslov på 1200-tallet, da kristenretten ble praktisert.»

Det er en «rød lenke» på kristenrett, kan det dekkes av kirkerett? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 10:30 (CET)

Tror ikke det blir helt presist, jfr http://snl.no/kristenrett og Kristenretten, selv om vår artikkel åpner for at kirkerett også kan bety «...verdslig lovgivning som regulerer kirken.» I hovedsak er imidlertid «kirkerett» indrekirkelige forordninger.Finn Rindahl (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 13:48 (CET)

Jeg tenkte en gang at jeg skulle lage en artikkel om kristenretten, men vek unna. Problemet er at begrepet er tvetydig; det kan både bety middelalderens kirkelovgivning generelt, slik den nynorske artikkelen gjør, eller det kan bety biskop Jons kristenrett spesifikt, jfr Sættargjerden i Tunsberg. Jeg tror den vanligste betydningen er den siste, men det passer kanskje ikke her. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. mar 2013 kl. 10:26 (CET)

Verdalselva, Stjørdalselva, Steinkjerelva og Skarnsundbrua er eneste godkjente skrivemåter fra Kartverket, og disse navnene bør etter mitt syn skrives slik. «For geografiske navn bør det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes.» (Wikipedia:Navnekonvensjoner) Jeg kan heller ikke se at artikkeloppretter hadde noe ønske om -elven- og -broen-endelser. Mvh. M14 (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 23:20 (CET)

Jeg savner litt om sjøfart under samferdsel, Stjørdal havn er nevnt i en bildetekst, men det er det eneste om havnevesenet. En setning eller to om jektefarten vil også utfylle en fra før særdeles god artikkel. Mvh. M14 (diskusjon) 23. mar 2013 kl. 23:48 (CET)

Jeg tok meg friheten til å bruke min egen målform da jeg omskrev artikkelen, og ønsket en stilistisk «ren» artikkel. Disse endelsene, «bru»/«bro» og «elva»/«elven», ligger innenfor hva man kan akseptere av stilistisk tilpasning, etter mitt skjønn. Om flertallet mener noe annet, må jeg bare føye meg. Jeg skal forsøke å skrive noe fornuftig om havner og jektefart. Erik F 23. mar 2013 kl. 23:53 (CET)

I tillegg til rød lenke på kristenretten (som nevnt over) så er det tilsvarende rød lenke på olavsarven, uten at begrepet er forklart i teksten. Det synes så pass sentralt at helst bør underliggende artikkel skrives, alternativt bør det forklares kort i en parantes etter ordet. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar 2013 kl. 08:59 (CET)

Denne setningen:

«Matkulturen i Trøndelag blir gjerne omtalt som rik.»

-må ha en referanse, trondelag.com blir for tynt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar 2013 kl. 13:38 (CET)

Denne setningen:

«Før almengjøringen av legalt brennevin var også hjemmebrenning utbredt.»

-hva betyr det, dvs almengjøring? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar 2013 kl. 13:49 (CET)

Den er nå erstattet med en mer faglig solid referanse, en bok utgitt av Kokkenes mesterlaug. «Almengjøring» sikter i denne sammenhengen til det relative prisfallet på legalt brennevin. Dette må sees i sammenheng med lønnsnivået i fylket. Før dette var pris en vesentlig årsak til at man, særlig på bygdene, drev med hjemmebrenning. Dette har også vært et viktig argument for å beholde polutslag i enkelte grisgrendte strøk i fylket, så sent som før jul. I 1990-årene var hjemmebrenning fortsatt så utbredt at det ble lagt press på lokalpolitikere for at de skulle ta avstand fra det, særlig fra barne- og ungdomsrådets side. Erik F 24. mar 2013 kl. 14:05 (CET)

Antall kommuner som sogner til de respektive lokalsykehusene bør verifiseres og gjerne referansebelegges. Kan det være at Mosvik fortsatt regnes med som egen kommune her? Er det ikke slik at også innbyggerne i Roan kommune i Sør-Trøndelag bruker Sykehuset Namsos som lokalsykehus? Hva menes med sentral sykehusfunksjon? Mvh. M14 (diskusjon) 26. mar 2013 kl. 18:03 (CET)

Et par–tre kommentarer om skogindustri:

Van Severen solgte skogeiendommene sine til Norske Skog allerede i 1970. Norske Skog solgte eiendommene videre i 2003. Det meste ble da kjøpt ekteparet Anders Kiær/Anne Ulvig. Det var i den forbindelse en langvarig rettsak som endte med Ola Mæle kjøpte halvparten av eiendommen i 2010. Han har etterpå solgt 45 % til Øystein Stray Spetalen. Firmaet kalles Namdal bruk AS og eier et areal på 713 000 dekar.[1][2]

Albert Collett bør også nevnes. De eier 570 000 dekar i Namdalen, både skog/utmark og deler av tettstedene Salsbruket og Bangsund.[3]

Sødra Cell Folla i Verran ble lagt ned i oktober 2012. Trurl (diskusjon) 29. mar 2013 kl. 12:05 (CET)

Noen flere kommentarer om næringsliv:

«Stjørdal har den mest varierte industriproduksjonen» Denne påstanden er kildebelagt, men hvordan måler man dette? Det stemte sikkert for noen år siden, men Verdal må ha mer variasjon nå. På Stjørdal er det ikke startet ny industri på mange år, mens det stadig skjer noe nytt på Ørin. Tenk for eksempel på den svære mysefabrikken.

De kaller seg selv «Den Gyldne Omvei». Det er naturligvis feil, men vi må respektere skrivemåten deres uansett om det skyldes uvitenhet eller er et markedsføringstriks. De har til og med fått Statens vegvesen til å sette opp skilt som strider mot norsk rettskriving. Trurl (diskusjon) 29. mar 2013 kl. 12:36 (CET)

Jeg har fulgt med på situasjonen i Follafoss, og valgte å la dette stå, i og med at fabrikken nå er oppkjøpt av østerrikske Mayr-Melnhof Karton.[4] Jeg skal rydde opp i avsnittet om skogbruk, du har naturligvis helt rett. Når det gjelder variasjon i industriproduksjon, er jeg jaggu ikke sikker. Vi kan sikre oss mot å potensielt formidle vranglære ved å stryke setningen. Jeg mener ikke det spiller noen særlig rolle at et helnorsk navn er korrigert i henhold til gjeldende rettskrivning, men hvis flere ønsker å skrive «Den Gylne Omvei», er det i orden for meg. Takk for gode innspill til et kapittel som sjeldent står stille! Erik F 29. mar 2013 kl. 17:17 (CET)

Hvis du skal skrive om eierforholdene i skogbruket, må de to store private grunneierne i sørdelen av fylket også nevnes: Værdalsbruket og Meraker Brug. Sistnevnte er Norges største privateide eiendom. 30. mar 2013 kl. 10:03 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 3. apr 2013 kl. 10:46 (CEST)