Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Mars 2013

Februar 2013 | Mars 2013 | April 2013

Mars 2013Rediger

AnthonyrullenRediger

Britisk marinehistorie fra 1500-tallet; oversatt fra en engelsk UA av Ulflarsen (diskusjon · bidrag). Jeg er enig med språkvasker Kaitil (diskusjon · bidrag): «fin artikkel om et herlig sært tema». M O Haugen (diskusjon) 22. feb 2013 kl. 09:40 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 22. feb 2013 kl. 09:40 (CET)
  2.   For 3s (diskusjon) 22. feb 2013 kl. 23:48 (CET)
  3.   For --Ranværing (d) 24. feb 2013 kl. 19:37 (CET)
  4.   For - virker solid. Bjoertvedt (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 17:05 (CET)
  5.   For Haakon K (diskusjon) 27. feb 2013 kl. 16:46 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. mar 2013 kl. 19:57 (CET)


UranusRediger

Her er enda en «må ha» artikkel i astronomiprosjektet og i fortellingen om solsystemet (den er også «må ha» på enwi). Artikkelen er skrevet av Sandip90 og Cocu. Jeg har gjort en utbedringer, og foreslår den nominert. Ranværing (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 18:54 (CET)

UtmerketRediger

  1.   For Ranværing (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 18:54 (CET)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 25. feb 2013 kl. 18:37 (CET)
  3.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 5. mar 2013 kl. 21:49 (CET)

KommentarerRediger

Imponerende! Kanskje er dette å betrakte som en kjepphest, ettersom jeg har ridd den en gang tidligere: Burde ikke ihvertfall UA-er ha noen norske titler på litteraturlisten, når vi nå er inne i en norsk versjon av wp? Det kan jo være folk som er her inne fordi de ikke leser engelsk særlig godt, og synes det er greit å få tips til mer lesestoff på norsk - hvis det finnes mer å skrive om emnet, da! :) mvh Kjersti L. (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 21:04 (CET)

Interessant kjepphest. Det som jeg umiddelbart tenker på, er at de fleste faglige rapportene er engelske. Naturlig nok, siden NASA har styrt «gamet» med å sende en sonde dit. Norske referanser ville bli sekundær litteratur. Ranværing (d) 19. feb 2013 kl. 21:56 (CET)
Jeg er i utgangspunktet enig med Kjersti, der det er mulig. Her er jeg usikker på om det er mulig; norske tidsskriftartikler om Uranus er enten om astrologi, eller gamle; mens Bibsys praktisk talt er uten norskspråklig stuff om Uranus. Det finnes antagelig noen relevante bøker om hele solsystemet, slike med ett kapittel om hver planet, men jeg vet for lite til å trekke fram én av dem. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. feb 2013 kl. 08:10 (CET)
Jeg tror heller ikke dette er mulig. Vi står muligens i den situasjon at den beste norske artikkelen er wikipedias. Ranværing (d) 22. feb 2013 kl. 22:46 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 7. mar 2013 kl. 10:00 (CET)


Kai HolstRediger

Interessant artikkel med god disposisjon og god kildebruk; om et vanskelig tema. Fin innsats av Ulflarsen (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 1. mar 2013 kl. 09:32 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 1. mar 2013 kl. 09:32 (CET)
  2.   For Fin artikkel! Helge Høifødt (diskusjon) 1. mar 2013 kl. 11:08 (CET)
  3.   For Petter Bøckman (diskusjon) 1. mar 2013 kl. 12:56 (CET)
  4.   For mvh Kjersti L. (diskusjon) 1. mar 2013 kl. 21:15 (CET)
  5.   For Kjetil_r 3. mar 2013 kl. 18:38 (CET)
  6.   For 3s (diskusjon) 7. mar 2013 kl. 11:54 (CET)
  7.   For Ranværing (d) 7. mar 2013 kl. 20:55 (CET)

#  Imot Asav (diskusjon) 2. mar 2013 kl. 12:25 (CET)

Grei sak efter revisjonene. Asav (diskusjon) 5. mar 2013 kl. 14:47 (CET)

KommentarerRediger

Språket halter litt i artikkelen. Jeg har forsøkt å rydde opp i noen åpenbare språkblomster, men det kan sikkert kikkes på av flere. Et av utsagnene i artikkelen er litt uklart:

En hypotese lagt fram av professor Tore Pryser er at Holst også var i britisk tjeneste for etterretningsorganisasjonen SIS[20] og at de i ettertid ble klar over hva Holst fant ut på Lillehammer og at det kostet han livet da han forsøkte å rapportere det.[19]

Hva menes egentlig her? var det SIS som skal ha likvidert ham fordi han ikke rapporterte til dem om hva han hadde drevet med på Lillehammer? Var det svenske myndigheter som likviderte ham for å ha arbeidet for SIS? Ble han drept av noen fordi han forsøkte å rapportere at han hadde arbeidet for SIS? Petter Bøckman (diskusjon) 1. mar 2013 kl. 11:07 (CET)

Jeg har forsøkt å klargjøre det ved å legge til en setning, men muligens kan det formuleres enda klarere. Holst var altså i SIS' tjeneste, kuppet på Lillehammer skjedde innenfor SIS område av OSS som tok seg til rette med støtte av C-byrån. Holst ble så drept underveis for å rapportere til sine oppdragsgivere i SIS og SIS oppdaget så hva som hadde skjedd med tyske eksperter på signaletterretning som ihht avtale mellom de allierte tilhørte britene. Som en anerkjennelse for etterlatte etter en agent som mistet livet ble Holst så hedret, iflg Prysers tolkning. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar 2013 kl. 11:58 (CET)
Uklarheten i setningen går på hvem "de" er. Jeg antar at "de" her viser til svensk og amerikansk etterretning, og at målet med en eventuell likvidasjon var å hindre at Holst skulle sladre til britene? Jeg har redigert for å få dette klarere fram, tilbakestill om jeg har missforstått. Petter Bøckman (diskusjon) 1. mar 2013 kl. 12:49 (CET)
Redigeringen du har gjort ser helt grei ut og jeg ser i ettertid at det var tvetydig, det er slikt som er lett å overse når en holder på en stund med en artikkel. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar 2013 kl. 12:53 (CET)
Sukk, så sant, så sant... Petter Bøckman (diskusjon) 1. mar 2013 kl. 12:55 (CET)
Spennende og hittil ukjent stoff for undertegnede. For en kapasitet! Jeg synes nettopp Anthonyrullen var til avstemning! Jeg har to spørsmål:
  • Heter det at man går "på land" når man gir seg som sjømann? Ikke går "i land"??
  • "... grupper uavhengig av Milorg" - var det Holst som gjorde det uavhengig av Milorg, er alt vel. Var det gruppene som var uavhengigE av Milorg, mangler en E. mvh Kjersti L. (diskusjon) 1. mar 2013 kl. 21:15 (CET)
Til Kjersti L.: Har korrigert begge. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar 2013 kl. 21:56 (CET)

Jeg fjernet henvisning til mulig likvidering av amerikanerne. Selv om det var USAs etterrretningsorganisasjon OSS (forløperen til CIA) som dro nytte av Lillehammer-kuppet, så virker det ikke som noen har beskyldt de direkte for å likvidere Holst. De som nevnes er svenskene og nordmennene/milorg. Slik jeg forstår henvisningen til nordmennene så må det være deler av milorg, i og med at Norge var britisk område og nordmennene samarbeidet tett med britene.

Ellers har jeg etter beste evne forsøkt å unngå spekulasjon og ensidig opplasting av fakta. Prysers to bøker fokuserer f.eks mer på Jens Christian Hauge enn hva jeg har valgt å gjøre, rett og slett fordi jeg synes det blir for luftig. Hauge ga ikke til en minnegave til Holsts enke, på tross at han og Holst var gamle kolleger, Hauge reagerte kraftig under et seminar i 1988, Hauge kom ikke på en boklansering osv. Jeg tror artikkelen står seg best på å vise det som står fast; Holst var med på en viktig razzia og reiste svært brått og uventet tilbake til Stockholm, klare uoverenstemmelser om hvem han omgås de siste timene av sitt liv, flere av hans venner ble truet fra ulike hold når de forsøkte å trenge dypere ned i hva som ble oppgitt å være et selvmord og til sist en hedersbevisning fra en stat han ikke offisielt var i tjeneste for. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar 2013 kl. 08:57 (CET)

Jeg syns saken bør få en stilistisk gjennomgang, siden den halter og lugger her og der. I tillegg mener jeg delen om drap/selvmord fortsatt virker ganske spekulativ; hele artikkelen bygger på én og samme kilde, nemlig Tore Pryser og hans to skrifter. Asav (diskusjon) 2. mar 2013 kl. 12:25 (CET)

Det er flott om artikkelen får ytterligere gjennomgang mht språk, jeg er sørgelig klar over at en lett blir blind mht egne tekster. Når det gjelder teoriene om drap (selvmord er oppgitt som offisiell årsak) så er det som Asav skriver basert på en kilde, nemlig Tore Pryser, men jeg ser ikke noe problem i det. Wikipedia tar ikke stilling, men legger frem informasjon basert på gode kilder og med Prysers bakgrunn kan jeg ikke se at hans bøker kan avvises som kilder.
En annen sak er hvordan kildene brukes, jeg har i innlegget før Asav skrevet litt om at jeg etter beste evne har forsøkt å ha en tilnærming til stoffet hvor jeg både er åpen og forsiktig og ikke spekulerer på egen hånd. Et spørsmål som kan reises er selvfølgelig om artikkelen om Holst i det hele tatt skal nevne teoriene om likvidering, og det er selvfølgelig en mulighet å fjerne alt vedrørende det. I den forbindelse bør det nevnes at teoriene rundt likvidasjon er omtalt både i artiklene om Holst i Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon. Om så blir utfallet får være opp til andre, men forholdet er så kjent at jeg er skeptisk til en slik omskriving av artikkelen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar 2013 kl. 13:31 (CET)
Er det bare Pryser som omtaler Holst? Det er flere treff i Bokhylla hos Nasjonalbiblioteket, uten at jeg vet om disse tilfører noe mer. Når det gjelder selvmord/drap, finnes det en tidsskriftartikkel: Egeland, Per Gunnar: «Kai Holst - suicide or murder?», Scandinavian journal of forensic science, bd. 16, nr. 1, 2010, s. 28–32. Kanskje verdt å sjekke? Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 2. mar 2013 kl. 13:43 (CET)
Jeg har basert artikkelen på de to bøkene av Pryser, i tillegg har jo Espen Haavardsholm skrevet både en roman knyttet til saken og nevnt den i en essaysamling. Når det gjelder selvmord/mord så synes selvmord i følge Pryser ut til å være mulig, men ikke sannsynlig og det er også hva jeg har forsøkt å få frem i teksten. Forøvrig stor takk til Ordensherre ved å minne om Bokhylla, jeg har en tendens til å glemme den, skal se på bøkene listet i løpet av helgen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar 2013 kl. 13:56 (CET)
Det er vanskelig å tenke seg at man skal skrive en artikkel om Holst uten å omtale diskusjonene rundt dødsfallet, det er det som er det særegne ved hans biografi. Da gjenstår det to spørsmål. Det ene er om teksten er en balansert og nøktern gjengivelse av diskusjonene. Det andre er om alle sider av diskusjonen er kommet tilbørlig fram. Det er det denne kandidatvurderingen bør dreie seg om. For vi kan vel ikke av prinsipp avvise artikler/kandidatartikler hvor det er uklarhet omkring dødsårsaken?
Nå har heldigvis Ordensherre lett fram flere kilder, så når Ulf og/eller andre har fått sett på dem, så får vi heller se på det igjen da. Haavardsholm er heller ikke brukt i referansene, ennå, men i essayet Taushetens pris fremholder han det samme som Pryser: «at det var noe muffens ved omstendighetene omkring hans død, er det ingen som helst tvil om.» (s. 54)
Uansett kan jeg ikke se at det skulle være noe strukturelt problem dersom Pryser hadde stått alene som kilde. Hans resonnement rundt dette er gjengitt i flere bøker og dertil i flere verk redigert av andre. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. mar 2013 kl. 16:58 (CET)

(Klippet om til eget kapittel)

Har lagt til flere referanser fra Espen Haavardsholms essaysamling Taushetens pris og har bestilt kopi av de to programmene som Sveriges Radio hadde om saken i 1992, synes som det er de mest relevante alternative kildene. Ellers har jeg som nevnt over flyttet ut stoffet om Lillehammer-kuppet i egen artikkel og flyttet om på de to siste avsnittene i artikkelen om Holst. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar 2013 kl. 22:16 (CET)

Holst-saken er omtalt i Olav Njølstads Hauge-biografi Fullt og helt, side 562ff. Mest om påstandene rundt at Hauge visste noe, men også kanskje noe mer som kan være av interesse. Hilsen GAD (diskusjon) 3. mar 2013 kl. 10:31 (CET)
Ser ikke ut til at boken er tilgjengelig digitalt, så får ta meg en tur på biblioteket i morgen og se på det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. mar 2013 kl. 11:22 (CET)

Artikkelen sier at «[…] Milorg ble reorganisert med Jens Christian Hauge som generalinspektør (stor I)». Hva er «generalinspektør (stor I)»? Hilsen Kjetil_r 3. mar 2013 kl. 12:54 (CET)

Såvidt jeg forstår en intern betegnelse/slang for øverste ledere, Ole Borge var tilsvarende «stor O», har lagt til utfyllende kommentar for begge. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. mar 2013 kl. 14:13 (CET)
Har lagt til referanse på «Stor I» og «Stor O». Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. mar 2013 kl. 17:19 (CET)

Den norske legasjonen lenker nå til den norske ambassaden i Sverige, går ut fra at det er riktig, selv om jeg ikke har sett det uttrykt eksplisitt noe sted. Har lest at den norske legasjonen gikk fra 4 til 1200 personer under krigen og det første tallet kan jo stemme for et lite lands ambassade i et vennligsinnet naboland på den tiden, mens det siste er forenlig med krigstidens spesielle forhold. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. mar 2013 kl. 06:01 (CET)

Jeg har nå kommet meg gjennom listen med bøker som bidragsyter Ordensherre ga meg og har lagt til en del referanser fra de. Har også hatt en tur på det lokale biblioteket og sjekket boken Fullt og helt, skal få innpasset stoffet derfra i løpet av et par dager. I tillegg har jeg bestilt de to radioprogrammene Sveriges Radio P1 sendte i 1992, det vil imidlertid ta noe tid før jeg får de, så fint om artikkelen blir stående som kandidat i en uke til. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. mar 2013 kl. 08:20 (CET)

Når du først er i gang, har du noe mer utfyllende stoff om Lillehammer-aksjonen? Jeg har forsøkt å google, men det eneste jeg fant er fra the Records of the Army Staff, SIS, Impersonal Files 1940-1976, hvor det er en eske med navnet «NND 921060, XE002367, CLAW OPERATION GRANY (Relates to arrest and internment of Nazis in Scandinavia), 1945». Det høres ut til å være samme operasjonen, men jeg får ikke ut noen detaljer (noen mer arkivkydnige vet kansje hvor de skal begynne å nøste). Er det noen flere detaljer om den tyske ekspertgruppen i Svik og gråsoner? Petter Bøckman (diskusjon) 5. mar 2013 kl. 08:55 (CET)
Fra varm til kald krig har en del om Lillehammer-kuppet og så står det endel i USAs hemmelige agenter : den amerikanske etteretningstjenesten OSS i Norden under andre verdenskrig. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. mar 2013 kl. 13:53 (CET)

Nå har jeg innpasset det som synes relevant fra boken Jens Chr. Hauge : fullt og helt, gjenstår kun de to svenske radioprogrammene. Jeg kommer nok til å pusse ytterligere på teksten, men i det store og hele er jeg ferdig. Stor takk til Asav som etterlyste flere kilder, Ordensherre med gode forslag til bøker og Petter Bøckman med forslag om egen artikkel for Lillehammer-kuppet. Korrekturlesing fra andre bidragsytere har som vanlig også vært svært nyttig, utrolig hva en kan overse når en holder på lenge med en tekst... :-(

Jeg har brukt en del ganske lange sitater, men anser at de er i henhold til hva en kan ta med for å kunne underbygge artikkelen. Dersom noen mener at en eller flere av sitatene er unødvendig lange så er jeg svært åpen for innspill mht forkortelse. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. mar 2013 kl. 18:43 (CET)

Ledelsen for Milorg sendte ut en redegjørelse i saken og jeg mener den er såpass interessant at jeg har gjengitt den i sin helhet, i og med at det er et offentlig dokument bør det være uproblematisk, slike har som kjent ikke beskyttelse ihht opphavsrett. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. mar 2013 kl. 14:21 (CET)Æ

Lillehammer-kuppet vs HolstRediger

Jeg synes at Lillehammer-saken per nå tar litt vel mye plass i artikkelen. Ville det vært en idè å lage en egen artikkel om aksjonen, og derved kunne korte ned delen om Holsts død betraktelig? Petter Bøckman (diskusjon) 2. mar 2013 kl. 18:27 (CET)

Enig med Petter Bøckman, er i ferd med å løfte stoffet ut i en egen artikkel og skal skjære ned på omtalen av det til kun det nødvendigste i artikkelen om Holst. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar 2013 kl. 19:44 (CET)
Jeg har kopiert en del stoff over i Lillehammer-kuppet. For å gi Kai Holst-artikkelen en god form, bør vi se på hva som skal hvor. Slik jeg ser det hører beskrivelsene av Lillehammer-kuppet og den storpolitiske situasjonen bak hjemme i artikkelen om kuppet. Det som hører hjemme under Kai Holst er 1) at han var kjentmann under den britisk-norske aksjonen, 2) hans død i Stocholm og 3) omstendighetene rundt etterforskningen. Petter Bøckman (diskusjon) 3. mar 2013 kl. 14:49 (CET)
Enig, har sett over artikkelen om Holst og har flyttet over et avsnitt til artikkelen om Lillehammer-kuppet. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. mar 2013 kl. 15:41 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 10. mar 2013 kl. 21:46 (CET)


Skatt i NorgeRediger

Dette er en omfattende og høyst kompetent artikkel, med den samme hovedbidragsyteren som artikkelen Skatt: Carpalim (diskusjon · bidrag). Jeg synes ingressen er litt kort, men det lar seg vel ordne underveis. M O Haugen (diskusjon) 8. mar 2013 kl. 08:53 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 8. mar 2013 kl. 08:53 (CET)
  2.   For Erik F 11. mar 2013 kl. 19:37 (CET) Synes det er veldig fint med gode oversiktsartikler innenfor emner. Setter min lit til forfatteren med detaljene.
  3.   For Haakon K (diskusjon) 12. mar 2013 kl. 00:15 (CET)
  4.   For Ranværing (d) 12. mar 2013 kl. 19:27 (CET)
  5.   For Bjoertvedt (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 18:52 (CET)

KommentarerRediger

Jeg må legge ved et forbehold mht. artikkelens faglige innhold, men dette ser veldig bra ut, og jeg tror det er en artikkel som blir svært nyttig for mange. Haakon K (diskusjon) 12. mar 2013 kl. 00:15 (CET)

Ja her er det solid kompetanse og innsikt bak. Bra jobba! Bjoertvedt (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 18:52 (CET)

Artikkelen heter Skatt i Norge mens oppslagsord er Skatt. Foreslås at de bringes i samsvar ved at artikkelen endrer navn til Skatt (Norge). Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. mar 2013 kl. 19:17 (CET)

Jeg synes formen … i Norge er mest naturlig, vi bruker den i flere andre artikler; her er noen få raskt innsamlede eksempler: skogbruk i Norge, jernalderen i Norge, arbeiderbevegelsen i Norge, naturtyper i Norge. Parentes bruker vi mest for å skille mellom ulike emner med samme navn. Det kan godt hende at åpningssetningen kan skrives om for å samsvare med artikkelnavnet, men det fungerer vel slik det står nå, også? --M O Haugen (diskusjon) 15. mar 2013 kl. 20:11 (CET)
Ja, jeg synes også Skatt i Norge er bedre. Historisk skrev Paveirken, Danmark-Norge, og deretter svenskekongen ut skatt i Norge, uten at denne skatten var "norsk". Det geografiske blir etter mitt syn mer korrekt, fordi det nettopp her er skatten innenfor landets grenser vi snakker om. Om vi skulle krydret artikkelen med een egen utdypingsartikkel om beskatning i Norge gjennom tidene, så måtte vi startet med begynnelsen og beskrevet ulik beskatning i Norge som ikke var bestemt i Norge og ikke tilfløt den norske statskassen. I mine ører så er Skatt (Norge) knyttet til den skatten som til enhver tid Norge har skrevet ut, og det blir egentlig ikke det samme. Bjoertvedt (diskusjon) 16. mar 2013 kl. 16:33 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 15. mar 2013 kl. 20:41 (CET)


GaboroneRediger

StorkenSture (diskusjon · bidrag) har tidligere begått to småpene stjerne-artikler om hovedsteder langt unna (Ulan Bator og Alger). Det liker vi, det bidrar til å utjevne Wikipedias systematiske skjevheter. Her har han oversatt, videreutviklet og skrevet en artikkel med bred dekning av mange sider ved Botswanas hovedstad. Sture er klar for spørsmål og innspill underveis i prosessen. M O Haugen (diskusjon) 3. mar 2013 kl. 19:58 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 3. mar 2013 kl. 19:58 (CET)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 6. mar 2013 kl. 18:07 (CET)
  3.   For Ranværing (d) 7. mar 2013 kl. 20:55 (CET)
  4.   For Jon Harald Søby (diskusjon) 8. mar 2013 kl. 11:47 (CET)
  5.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar 2013 kl. 21:59 (CET)
  6.   For Lillingen (diskusjon) 15. mar 2013 kl. 12:51 (CET)
  7.   For Bærer preg av å være oversatt fra engelsk. 4ing (diskusjon) 15. mar 2013 kl. 23:37 (CET)

UtmerketRediger

  1.   Nøytral M O Haugen (diskusjon) 3. mar 2013 kl. 19:58 (CET)
  1.   For Ser meget bra ut! Jon Harald Søby (diskusjon) 8. mar 2013 kl. 11:47 (CET)

KommentarerRediger

Tidlige betraktinger: Er omfattende, og inneholder det omfang av emner som en utmerket artikkel bør ha (vet av erfaring at det kan være vanskelig å finne stoffkilder om steder i Afrika). Økonomiavsnittet er meget bra, men mangler BNP-tall el (godt mulig det ikke eksisterer). Jeg foreslår å trekke ut innhold fra «tidlig historie», og lage et lite etymologi-avsnitt. Artikkelen inneholder riktignok et avsnitt om vannforsyning, men ikke tallfestet materiale om innlagt strøm og vann. Angående utdanning: Jeg kunne ikke se at andel av analfabeter/lesekyndige er oppgitt. Nå er innbyggerne i byen generelt godt utdannet, men dersom andelen er null eller nær null, er dette også av interesse.

Jeg har litt problemer med språket i artikkelen: «Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn ligger i denne byen. Det er i seg selv et administrativt distrikt, men også hovedstaden for South-East-distriktet, som omgir Gaborone» (er det flyplassen som er et eget administrativt distrikt?) «Tidlige europeiske nybyggere kalte stedet 'Gaberone's Village' ('Gaberones landsby') etter høvding Gaborone av Batlokwa-stammen, som holdt til i dagens Tlokweng like over elva til Government Camp, der kolonistyresmaktene holdt til.» «...et postkontor, og mer enn 1000 boliger» (mulig korrekt, men ville selv ha brukt «flere enn tusen boenheter»). Er «sjukehus» korrekt?

Skal gå grundigere gjennom artikkelen senere. Grrahnbahr (diskusjon) 3. mar 2013 kl. 22:30 (CET)

Har skrevet om innledningen, lagd et avsnitt om navnet, og lagt til litt om lesekyndighet og energi. Har dessuten samla vannforsyninger, energikilder og transport og samferdsel i en seksjon om infrastruktur. Tallene for økonomi og energiforbruk var vanskelige å finne, men jeg skal se om jeg kan grave fram mer seinere. Er ellers ikke sikker på hvor folk setter grensa/grensen for ord som «sjukehus». Storken Sture (diskusjon) 4. mar 2013 kl. 01:04 (CET)
Sjukehus er kanskje akseptert innen riksmål? Angående tallmateriale, er som sagt ikke bombesikker på om det finnes, men pleier å eksistere for land og større byer (CIA har for land). Grrahnbahr (diskusjon) 4. mar 2013 kl. 13:44 (CET)
Ser mørkt ut. Hverken det botswanske Central Statistic Office, Botswana Stock Exchange, SADC eller Gaborone Bank ser ut til å ha konkrete tall for økonomien i Gaborone (utenom renta hos sitnevnte, selvfølgelig). Tok også en titt innom nettsidene til det botswanske finansdepartementet, men flere av undersidene der ser ennå ut til å være under konstruksjon. Samme regla gjaldt for energiforbruket. Central Statistics Office hadde en publikasjon for 2004, men den var ikke lagt ut på nett. Google for øvrig var ikke til noen nytte. Sukk! Storken Sture (diskusjon) 5. mar 2013 kl. 20:16 (CET)

Kjempebra at vi får utfyllende artikler om slike emner! Haakon K (diskusjon) 6. mar 2013 kl. 18:07 (CET)

Setter pris på rosen! Storken Sture (diskusjon) 8. mar 2013 kl. 20:49 (CET)

Endel av datoer i referanser er på engelsk og bør oversettes. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. mar 2013 kl. 04:43 (CET)Æ

Glipp/latskap fra min side. Skal ordne det. Vil det være hensiktsmessig å gjøre om malene, som {{cite web}}, til de tilsvarende norske? Storken Sture (diskusjon) 8. mar 2013 kl. 20:49 (CET)
Har for ordens skyld endra datoene og gjort om {{cite web}} til {{kilde www}}, som gikk forholdsvis raskt med «søk og erstatt». Venter imidlertid med å gjøre om {{cite news}} ol. inntil selve malene eventuelt blir endra, som tatt opp her. Storken Sture (diskusjon) 9. mar 2013 kl. 20:44 (CET)

Det er fremdeles en jobb mht dato i referansene, den første er f.eks angitt som 4 August 2009 og skal være 4. august 2009. Ihht vår stilmanual er det punktum etter dato og måned angis med liten forbokstav. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar 2013 kl. 21:07 (CET)

Skulle være i orden. Står 4. august 2009 hos meg. Storken Sture (diskusjon) 9. mar 2013 kl. 23:09 (CET)

Er det ikke noe litteratur om byen? Det bør vel i hvert fall være et par-tre bøker som er skrevet om en såpass stor by, fint om de listes i en seksjon for litteratur. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar 2013 kl. 21:11 (CET)

Bor dessverre en ganske god tur unna nærmeste bibliotek, men jeg kan undersøke om det finnes noe utover den kommende uka, om ingen andre påtar seg oppgaven. Google Books ser ikke ut til å ha noen bøker om Gaborone lagt ut på nett med forhåndsvisning. Storken Sture (diskusjon) 9. mar 2013 kl. 23:22 (CET)
Har vært innom tre bibliotek uten hell. Det står gjerne 2–3 avsnitt om Botswana og en enkelt setning om hovedstaden. Dagens hovedstad er jo ikke stort eldre enn 50 år, og passerte 100 000 innbyggere for knapt en kvart mannsalder siden, så det er nok ikke rart at det ikke står så mye om Gaborone. Kanskje andre har bedre hell? Storken Sture (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 18:29 (CET)
Den observasjonen stemmer med mine søk i ulike bibliotekdatabaser. Det er mulig at det finnes noe «gråtrykk» som jeg ikke har oppdaget, men det er få tekster om Botswana/Gaborone på norsk. --M O Haugen (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 19:11 (CET)

Det gamle Gaborone blir kalt The Village og det oversettes med byen, landsbyen må vel være mer passende? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar 2013 kl. 21:18 (CET)

  Gjort. Storken Sture (diskusjon) 9. mar 2013 kl. 23:09 (CET)

Nå har artikkelen stått over ei uke, og kan sånn sett arkiveres som en solid AA. Hvis den står i 2 uker - dvs til søndag kveld 17.3., kan den teknisk sett bli en UA, men jeg tror jeg foretrekker at den utnevnes til UA med mer enn én stemme. Det er ingen regel som krever det, men jeg er kanskje litt føre var, for at artikkelens framtidige omdømme skal bero på litt bredere støtte. OK? Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 19:11 (CET)

Sier meg enig. Én stemme blir for tynt. Storken Sture (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 20:04 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. mar 2013 kl. 20:01 (CET)


UnionsoppløsningenRediger

Forrige nominasjon

For kort tid siden behandlet vi artikkelen om Karlstadforhandlingene i denne kandidatprosessen. Hovedbidragsyter Andreas Kolle (diskusjon · bidrag) har et hovedfag i historie om akkurat dette emnet, og nå har han utvidet perspektivet til hele 1905-prosessen, og dette ser veldig bra ut! Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. mar 2013 kl. 21:16 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 10. mar 2013 kl. 21:16 (CET)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 10. mar 2013 kl. 21:16 (CET)
  2.   For Ranværing (d) 11. mar 2013 kl. 00:19 (CET)
  3.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 17:50 (CET)
  4.   For Vidariv (diskusjon) 17. mar 2013 kl. 22:12 (CET)
  5.   For Haakon K (diskusjon) 18. mar 2013 kl. 20:33 (CET)
  6.   For - dette er bra. Bjoertvedt (diskusjon) 20. mar 2013 kl. 00:55 (CET)
  7.   For Fint at Wikipedia også har fagfolk å støtte seg på! Erik F 23. mar 2013 kl. 01:04 (CET)

KommentarerRediger

Til åpningssetningen i artikkelen:

«Unionsoppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge ble erklært av Norge 7. juni 1905 og akseptert av Sverige 26. oktober samme år.»

Det er vel vanlig at vi begynner med å definere, se f.eks Nimrod-ekspedisjonen og Ulan Bator.

Hva med å omskrive det til følgende?

«Unionsoppløsningen er det vanlige navnet på opphevelsen av unionen mellom Sverige og Norge, den ble ensidig erklært av Norge 7. juni 1905 og akseptert av Sverige 26. oktober samme år.»

I tillegg til definisjon så har jeg da understreket at den først ensidig ble opphevet, vel et ganske stort poeng mht hvordan det utviklet seg. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. mar 2013 kl. 11:59 (CET)

Jeg er svært skeptisk til åpningssetninger som inneholder ordene «er navnet på»; dette er en artikkel om Unionsoppløsningen, det er ikke en artikkel om ordet unionsoppløsningen. Hvorvidt ordet «ensidig» bør inn i åpningssetningen er mer et stilspørsmål, realiteten er vel allerede beskrevet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. mar 2013 kl. 12:28 (CET)
Det kan helt sikkert skrives bedre, men etter en rask titt så synes det gjennomgående at en forsøker å begynne artikler ved å definere hva det dreier seg om, og det synes jeg kan løftes noe her. Mitt forslag var kanskje ikke så elegant, men forhåpentlig kan andre finne noe bedre. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. mar 2013 kl. 12:56 (CET)
Dette er den typiske frykten for å forandre på noe som sto der fra før. Jeg skal se om jeg får fikset på det i morgen. Andreas Kolle (diskusjon) 12. mar 2013 kl. 17:05 (CET)

Ser ut som 4 av totalt 6 eksterne lenker er døde. Mulig det går an å finne de under andre adresser, om ikke så får det heller legges inn andre passende lenker. Råtne lenker er dessverre et problem vi aldri synes å bli kvitt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. mar 2013 kl. 15:04 (CET)

Standardforklaring, men dette er også noe som sto der før. Behov for opprydding der også, ja.Andreas Kolle (diskusjon) 12. mar 2013 kl. 17:05 (CET)
Har ryddet i de døde lenkene, fant en av de ved å søke på sidene til UiO, ellers har jeg lagt inn lenke til SNLs artikkel om unionsoppløsningen. Mvh Ulf Larsen (diskusjon) 15. mar 2013 kl. 10:55 (CET)

Konsulatsaken er lenket internt til seksjon om samme, uten å være sikker mener jeg å huske at vi skal unngå slike lenker? Om så er tilfelle så bør det vel etableres egen artikkel for konsulatsaken, det bør det kanskje uansett gjøres? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. mar 2013 kl. 16:24 (CET)

Fungerer fint for meg, men det prioriterer jeg ikke akkurat nå. Kanskje om litt. Internlenkingen er ikke min idé, jeg lot den stå fra forrige forfatter. Andreas Kolle (diskusjon) 12. mar 2013 kl. 17:05 (CET)

Denne setningen:

«Imidlertid hadde Norge krav på eget konsulatvesen, men dette ble ikke ettergitt.»

Slik det er formulert så må vel imøtegått, eller innfridd være mer passende, eller? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. mar 2013 kl. 21:45 (CET)

Enig. Valgte imøtegått.Andreas Kolle (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 11:17 (CET)
Skal vel være imøtekommet? Hilsen GAD (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 19:47 (CET)

Denne setningen:

«I tillegg var det stor tverrpolitisk enighet om at tonnasjeavgiften var moden for modernisering, i tillegg til at det eksisterende nettverket av konsuler i Europa også tilla svenske interesser, og ikke norsk handel.»

To ganger i tillegg + tilla svenske interesser? Den forstår jeg ikke. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. mar 2013 kl. 22:13 (CET)

Forandret hele sulamitten.Andreas Kolle (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 11:17 (CET)

Ser ut som det er en god blanding av Stortinget/stortinget, Riksdagen/riksdagen, dvs stor/liten forbokstav, bør vel være konsekvent. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. mar 2013 kl. 22:14 (CET)

Det har du rett i. Jeg vet ikke helt selv, men jeg prøver å omtale institusjonen med stor bokstav og summen av menneskene med liten (altså Stortinget, men en grunnlovsendring skal gjennom tre storting). Men jeg vet ikke reglene her. Vet noen andre?Andreas Kolle (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 11:17 (CET)

Jeg kan tenke meg en utdyping av følgende setning i avsnittet Bakgrunn: «Unionen ble til som resultat av at Danmark-Norge ble presset inn på Frankrikes og dets diktator Napoléon Bonapartes side i napoleonskrigene.» Mvh. M14 (diskusjon) 12. mar 2013 kl. 22:32 (CET)

Jeg tok i stedet en innsnevring, og skrev at «Unionen ble til som resultat av at Danmark-Norge valgte Napoléon Bonapartes side i napoleonskrigene etter at britiske tropper hadde gjennomført Flåteranet i 1807.» (med kilde til SNL) Håper det holder.Andreas Kolle (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 11:17 (CET)

Denne setningen:

«Venstre kjørte gjennom eget konsulatvesen om opphevet felles konsulatvesen fra og med 1. juli 1895, Sverige svarte med å true om krig, og Venstre måtte bøye av.»

-om opphevet virker litt rart, skal det være og opphevet? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 15:53 (CET)

Nei, som. Rettet nå.Andreas Kolle (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 16:05 (CET)

Denne setningen:

«Høire, moderate venstrefolk fra 180-tallet...»

-antar det skal være 1880 eller 1890-tallet. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 16:20 (CET)

Blanding av Høire og Høyre, komite og komité, bør være konsekvent. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 16:26 (CET)

Høyre er konsekvent byttet til Høire. Da jeg nå så gjennom komite og komité, var det (slik jeg husker det) riktig, altså med komité i ubestemt entall og komiteen i de andre formene. Noen kan ha rettet på det (tipper det er deg med all den innsatsen du har lagt inn - chapeau). Andreas Kolle (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 22:10 (CET)

Denne setningen:

«De yrkesmilitære var i sterk uenighet om de skulle satse på dampdrevne båter eller seilbåter, og da seilbåter ble laget som var utdaterte før de ble laget, skapte dette manglende tillit fra Stortinget.»

-kan med fordel løftes språklig, eventuelt også belegges med en referanse. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 16:33 (CET)

Har rettet på setningen, skal legge til kilde etter hvert.Andreas Kolle (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 22:10 (CET)

Det første av lydrikepunktene:

«Den svenske Utenrigsminister skal før Udnevnelsen høres om den eller de Personer, som den norske Regjering vil ildstille til norske Konsuler.»

-ildstille virker snodig, kan det tenkes at det skal være indstille? eller noe tilsvarende? Jeg ser ellers at SNL har egen artikkel om lydrikepunktene, kanskje vi bør ha det også? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 16:43 (CET)

Indstille er riktig, ja. Jeg vet ikke om lydrikepunktene fortjener en egen artikkel, vi får se på det.Andreas Kolle (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 22:10 (CET)

Seksjonen 1905 kan vel sies å være hovedseksjonen, men jeg synes den begynner noe nølende:

«Det var også interne uenigheter i Norge.»

Dels er setningen ufullstendig og dels er det tross alt et sidespor i forhold til hovedtemaet i 1905, hvor Norge samles i ønsket om å bryte ut, og gjør det. Har forsøkt å formulere et alternativ under, og er sikkert flere andre mulige formuleringer:

«Mot slutten av unionstiden vokste misnøyen, mens intern norsk uenighet gradvis forsvant, hjulpet av en steil svensk holdning til norske krav.»

Formuleringen over er altså kun en skisse. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 20:52 (CET)

Det var enklest å sløyfe setningen. Den er egentlig unødvendig. Andreas Kolle (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 01:20 (CET)

Det er brukt frem flest ganger, men også noen tilfelle av fram, hovedbidragsyter får avgjøre hva som er ønskelig. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. mar 2013 kl. 21:08 (CET)

Greier ikke engasjere meg. Ta en avgjørelse, så skal jeg holde meg til den. Andreas Kolle (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 01:20 (CET)
Har sjekket med bidragsyter Profoss som var den som opprettet artikkelen og han var nøytral, i og med at det også var klart mest frem så har jeg endret fra fram til frem tre steder. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 08:58 (CET)

Denne setningen:

«I stedet for å vente til neste stortingsperiode, da kongen hadde brukt opp sine to vetoer og den ville gå gjennom, satset regjering og Stortinget på å sende en ny lov om eget norsk konsulatvesen som skulle tre i kraft allerede i 1906.»

- sende en ny lov forstår jeg ikke helt, bør klargjøres. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 09:07 (CET)

En lov som sendes gjennom tre storting går igjennom uansett hva kongen måtte mene om saken (her: den lange lovlinje). Imidlertid kan man ikke forandre på noe på loven. Det øyeblikket innholdet er forandret, er det en annen lov, og må gjennom tre storting igjen. Den norske regjeringen valgte i stedet å lage en ny lov (den korte lovlinje) og stå ved den og gå av dersom denne ikke ble godtatt av kongen. Å skrive alt dette med dertil kildebruk og henvisninger kan bli langt. Dessuten betyr vel det at vi legger inn et avsnitt om statsforfatning som muligens er unødvendig. Jeg er heller ikke sikker på hvor jeg skulle lenke til på Wikipedia, det står noe om dette under veto, men ikke godt nok.Andreas Kolle (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 11:54 (CET)
Oppdatering: La inn følgende under "Konsulatsaken": Ettersom kongen hadde bare utsettende veto, ville Stortinget i teorien kunne vente tre stortingsperioder og så få igjennom kravet om konsulatvesen, forutsatt at kravet var uforandret i ordlyden. Problemet var imidlertid at Sverige og kongen anså saken om konusulatvesen for å være en sak ikke for Stortinget, men for en felles unionskomité. I tillegg hadde Venstres politikere liten tålmodighet med å vente. De ønsket å slå til med en gang i en handlingsmåte som ble kalt «knyttnevepolitikken». Venstre kjørte gjennom eget konsulatvesen som opphevet felles konsulatvesen fra og med 1. juli 1895, og dermed var kravet forandret og svært spesifikt. Konsultavesenet skulle innføres uansett. Sverige svarte med å true om krig, og Venstre måtte bøye av. Dette ble et tap både for Norge og Lewenhaupt, som gikk av da han ikke ville assosieres med voldstrusler.
Hjalp det? Andreas Kolle (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 12:09 (CET)
Ser bedre ut syns jeg! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. mar 2013 kl. 09:24 (CET)

Har merket erklæringen fra 7. juni med trenger referanse, greit å ha koblet den til en kilde. Ellers undres jeg på dette sitatet:

«De love, hvortil jeg har aflagt ed, og de forenede rigers vel har været det bestemmende for min beslutning ved konsulatpsørsmaalets afgjørelse, men derunder er jeg bleven nødt ikke blot af det norske statsraads kontrasignationsnegtelse, men ogsaa af dets medlemmers afskedsansøgninger.»

-nødt ikke blot synes underlig, kan det være at det skal stå mødt? Sistnevnte gir mer mening for meg. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 09:54 (CET)

1. OK. Det står overalt, men jeg fant en fin referanse. 2. Nope. Det er riktig som det står. Han sier at han er nødt til å gjøre det han gjør på grunn av situasjonen. Jamfør her: 24. Kong Oscars protestskrivelse af 10de juni 1905. Andreas Kolle (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 11:54 (CET)

Denne setningen:

«Dette medførte en splittelse mellom den faktiske engelske utenrikspolitikken til Lansdowne, og den dynastisk-orienterte personlige til Edward VII som ble klar i august samme år.»

-som ble klar? Bør bli klarere... :-) Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 12:57 (CET)

Denne setningen:

«Riksdagen nedsatte en særskilt komité (särskilda utskott) for å se på unionsoppløsningen fra norsk side.»

-synes tvetydig, kan dels leses som at komiteen skulle se på unionsoppløsningen som Norge ensidig hadde gjennomført, men kan vel også leses som at de ville prøve å se den med «norske øyne», og det siste var vel neppe tilfelle. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 17:16 (CET)

De to avsnittene som begynner med «Kravet om folkeavstemning eller stortingsvalg..» og slutter med «heller ikke fremgangsmåten.» er bra, men er det leksikalsk? Bør kanskje omskrives så det fremstår mer nøytralt og mindre argumenterende? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 17:31 (CET)

Denne setningen:

«Grensefestningene var av størst betydning, og Michelsen så på reinsdyrbeitesaken som løsbar med mindre det var viktig»

-virker litt snodig, en sak kan vel løses selv om den er viktig? Eller var den tenkt som en sak å markere et eventuelt brudd i forhandlingene med? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 17:49 (CET)

Denne setningen:

Det blir også vanskelig å spå utfallet av en krig, enda det rent militært peker i retning av at Sverige ville ha vunnet slagene i første omgang.».

-den avsluttes med sitatmerke, men ikke noe startmerke, virker som det har falt ut. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 17:58 (CET)

Denne setningen:

«England kom med en relativt høflig anmodning om høflighet...»

-hva er en høflig anmodning om høflighet? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 18:31 (CET)

Anmodning er en gradering av beskjed. Det er en rekke graderinger jeg ikke kjenner godt nok til, dessverre. Høflighet (hovsamhet tror jeg det var) er direkte sitat fra kilde. Vanskelig å oversette uten å kjenne til de nøyaktige graderinger. Poenget er vel at det er en svært mild kommentar. Andreas Kolle (diskusjon) 15. mar 2013 kl. 01:14 (CET)

Denne setningen:

«Dette var ikke nødvendigvis i Michelsens eller Nansens interesse, men de gikk med på det.»

-de to herrer var vel sendemenn for Norge, er det riktig å fokusere på deres personlige oppfatning, eller var det regjeringens oppfatning de målbar? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 18:48 (CET)

Nansen var sendemann. Michelsen var statsminister. Dette er vel såvidt jeg vet en sterkt kildebasert påstand. En påstand, men like fullt en vanlig en. Jeg har ikke kommet med original forskning her.Andreas Kolle (diskusjon) 15. mar 2013 kl. 01:14 (CET)
Jeg betviler ikke at setningen er kildebelagt, det er hvordan det er formulert jeg stusser på. Hva med i stedet å skrive følgende: «Michelsen og Nansen anså ikke at kravet var i Norges interesse, men de gikk med på det.» Slik formulert så viser det klart at de to handlet på vegne av regjeringen, men om hensikten var å vise at Michelsen og Nansen hadde interesser i dette som gikk på tvers av regjeringens og Stortingets, så bør den opprinnelige versjonen selvfølgelig stå. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. mar 2013 kl. 09:13 (CET)

Avsluttende kommentar: Beklager mange punkter, jeg forsøker å ordne det jeg finner selv, men legger ut her hva jeg ikke forstår, i tillegg er jeg vel ganske pirkete. Vedrørende standard vedlegg i stemme for så er ikke det noen mistillit til hovedbidragsyter som historiker, men viser til at jeg kun er en glad amatør mht emnet for artikkelen. Jeg vil legge til at jeg synes det er spesielt bra at vi med hovedbidragsyters innsats får løftet denne artikkelen, det er en av våre hovedartikler for Norges historie, typisk er den i oversikten over artikler i Norges historie. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar 2013 kl. 19:02 (CET)

Takk for god tilbakemelding som har hjulpet til med å få artikkelen klarere og mer nøyaktig. Andreas Kolle (diskusjon) 15. mar 2013 kl. 07:21 (CET)

Kommentarer:

  • Innledning:Definisjonen i innledningen er ikke god: «Unionsoppløsningen er tiden ved oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge». Unionsoppløsningen er ikke per se en tidsperiode, men en politisk handling, som tok noe tid, og følgelig varte en periode. Dette blir på samme måte som man ikke definerer andre verdenskrig som en tidsperiode, men som en væpnet konflikt. Jeg foreslår å definere dette til en handling eller lignende, som fant sted da og da.
Enig. Har korrigert ved å påpeke at Unionsoppløsningen "omtales som" i stedet. Andreas Kolle (diskusjon) 24. mar 2013 kl. 19:42 (CET)
  • Innledning: Er «våpnet mobilisering» riktig?
Nei. «væpnet». Men væpnet mobilisering er litt overdrevet, så jeg skriver bare mobilisering.Andreas Kolle (diskusjon) 24. mar 2013 kl. 19:42 (CET)
  • Unionen mellom Sverige og Norge 1814: Er «Riksakten fikk grunnlovs status» riktig?
Ja.Andreas Kolle (diskusjon) 24. mar 2013 kl. 19:42 (CET)
  • Unionen mellom Sverige og Norge 1814: «Kongen var forfatningsmessig norsk konge i Norge og svensk i Sverige. Han var altså aldri konge av Norge og Sverige, men konge av Norge og konge av Sverige.» Påstanden mangler referanse. Dette vil jeg påstå er en påstand som kan tenkes vil bestrides, for selv om oppfatningen skulle være korrekt i henhold til realpolitikk, var denne oppfatningen uttrykt annerledes andre steder. Et eksempel hvor dette kommer fra, er påtrykk man finner på mynter fra unionstiden, hvor en typisk inskripsjon lyder «OSCAR II NORGES o. SVER. KONGE - BRODERFOLKENES VEL». Dette er kanskje ikke ment som et forfatningsmessig utsagn, men kolliderer med formuleringen i setning nummer to.Grrahnbahr (diskusjon) 24. mar 2013 kl. 01:28 (CET)
Problemet med dette er at det forfatningsmessige mareritter der en svensk konge har vetorett i norske anliggenheter. «Norges og Sveriges konge» er ikke det samme som «konge av Sverige og Norge». Jeg skal se om jeg finner referanse på det.Andreas Kolle (diskusjon) 24. mar 2013 kl. 19:42 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. mar 2013 kl. 21:25 (CET)