Wikipedia:Kandidatsider/Karlstadforhandlingene

Karlstadkonvensjonen

Vi vet jo fra før at Andreas Kolle (diskusjon · bidrag) er god til å skrive fotballartikler, men nå har han tatt i bruk hovedoppgaven sin i historie fra 2004, og skrevet om 1905-forhandlingene mellom Norge og Sverige. Det er sjelden vi har Wikipedia-artikler med så mye solid faglighet i bunn. M O Haugen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 09:30 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 09:30 (CET)
2. For H@r@ld (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 21:33 (CET)
3. For Vidariv (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 12:43 (CET)
4. For PaulVIF (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 12:48 (CET)
5. For--Trygve N. (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 15:28 (CET)
6. For Haakon K (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 13:57 (CET)
7. For - Mr. Hill (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 20:35 (CET)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 09:30 (CET)
2. For endrer til FOR når det statsrettslige har blitt faktasjekket H@r@ld (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 21:33 (CET)
3. For Vidariv (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 12:43 (CET)
4. For PaulVIF (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 12:48 (CET)
5. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 02:14 (CET)
6. For Ranværing (d) 1. feb 2013 kl. 04:01 (CET)
7. For--Trygve N. (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 15:28 (CET)
8. For - Bjoertvedt (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 23:44 (CET)
9. For Haakon K (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 13:57 (CET)
10. For Erik F 3. feb 2013 kl. 16:53 (CET)
11. For - Mr. Hill (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 20:35 (CET)

Kommentarer

(Nå er det hele så uoversiktelig at jeg organiserer kommentarene Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 15:55 (CET))

Ingressen

Både svært interessant og viktig, så honnør for arbeidet! Etter en rask titt synes jeg ingressen er i lengste laget, den bør gi en oversikt over stoffet, men ikke gå i detaljer. Vil tro det er mulig å skjære den ned med mellom 1/4 og 1/3. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 12:27 (CET)

Jeg har kuttet ned fra 469 ord til 267. Håper det holder, for nå gjør det vondt å kutte mer.Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 14:03 (CET)

Referanse på at akkurat Karlstad ble valgt, hvem valgte--Pmt (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 16:52 (CET)?

Det står under selve forhandlingene. Gerhard Munthe sier at det var et kompromiss, men samtidig sto de spesifikt i Riksakten av 1815. Begge kildehenvisningene står der, fotnote (hittil) 36 og 37. Begge kildene er online. Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 21:12 (CET)

Bilder

Jeg tror også det med fordel kan brukes mer bilder. Selv om vi ikke har bilder som direkte dekker emnet, så kan vi bruke «indirekte bilder», dvs bilder av grensefestningene, hovedpersoner (som Fridjof Nansen) osv. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 12:46 (CET)

Hadde ikke ventet for få bilder, men legger gjerne til av Kongsvinger festning, Klaraälven og Fritz Wedel Jarlsberg (Nansen blir i denne sammenheng overflødig). Da begynner det å bli trangt på siden med 15 bilder.Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 13:58 (CET)

Språkvask 1

Artikkelen trenger litt språkvask og korrektur. Prøvde meg, men nå blir det kollisjoner ... Er ikke «militært nøytral sone» og demilitarisert sone det samme? Foretrekker i så fall det siste. PaulVIF (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 13:53 (CET)

Min feil, var inne og la inn bilder. Jeg er usikker på forskjellen mellom militært nøytral og demilitarisert, men jeg sitter igjen med et inntrykk av at det er en forskjell fra argumentasjonen. Men jeg har ingen problemer med at vi gjør som du sier.Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 13:58 (CET)

Takk for språkvask! Jeg tok noen svært få som hadde sneket seg under radaren din.Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 20:32 (CET)

Faktafeil og upresise kommentarer

«Dette medførte at Ramstedts regjering ble tvunget til å gå av for første gang siden 1809». Så gammel var vel ikke Ramstedt? Haakon K (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 16:43 (CET)

Nope. Det var han ikke. Rettet nå.Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 20:32 (CET)

Statsrett og andre juridiske spissfindigheter

Interessant artikkel med solid kildebruk. Språket er litt unødvendig kronglete med mye dobbel negasjon og umuntige former. Men det blir sikkert rettet opp under korrekturlesingen. Selv om det er vanskelig å unngå (og jeg gjør feilen ofte selv) er det mye metodologisk nasjonalisme ("Sverige mente at....", "Tyskland ville..."). Artikkelen bør gjennomleses for å se hvilke av slike formuleringer som med fordel kan omskrives. (hvilke aktører i Sverige var det som fremmet det synet som gjengis?). Artikkelen legger mest vekt på det politiske spillet, men samtiden var jo særdeles opptatt av statsrettslige. Det burde sjekkes om de statsrettslige argumentene er like nøyaktig gjengitt som politikken. Rolf Danielsens posthume artikkel i HT er den mest presise gjengivelsen jeg har sett denne debatten. H@r@ld (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 21:33 (CET)

Statsrettslige argumenter, da især Rolf Danielsens, skal studeres. Imidlertid kan dette ta litt tid, så ikke vent noen resultater denne uken. Det er eller riktig at jeg bruker metodologisk nasjonalisme, i denne konteksten viser "Sverige" og "Tyskland" stort sett til den øverste politiske ledelsen som en slags toro pro pars. Men det er upresist. Jeg sliter litt med å dømme eget språk, så jeg konsentrerer meg om statsrett. Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at forskjellen mellom statsrett og folkerett er i og for seg hele dilemmaet her. Statsrett er selvfølgelig spennende, og jeg leser Danielsen med glede, men jeg viser også til min fotnote 14, der Frede Castberg sier at: "Jeg har alt sagt at beslutningen etter min oppfatning ikke hadde hjemmel i norsk statsrett og i folkeretten.". Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 23:05 (CET)

MERK også at regjeringen.no kommenterer Michelsens argument som "statsrettslig tvilsomt": Christian Michelsen. Samtidig har jeg sett at Ole Kristian Grimnes sier det motsatte. Spørsmålet blir likevel om temaet passer bedre inn under artikkelen om unionsoppløsningen, da karlstadforhandlingene per definisjon (altså forhandlinger mellom stater) ikke er stats- men folkerettslige. Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 08:07 (CET)

Jeg har lagt til følgende nå:

Mot dette kunne hevdes at handlingen var i tråd med Venstres kontrasignaturlære fra 1890-tallet, og at kongens funksjon som regjeringsdanner var av avgjørende betydning, og når en konge ikke fylte denne funksjonen, var hans nektelse en faktisk abdikasjon.

Pluss fotnoten: Side 425 ff, Rolf Danielsen: «På moderasjonens grunn», Historisk Tidsskrift bind 81, nr. 4/2002. Temaet rundt unionsoppløsningens juridiske argumentasjon er et svørt utfyllende tema, og det som presenteres her er en svært kort versjon.(fotnote slutt). Jeg ser at Danielsens argumentasjon er god, men problemet er at han selv ikke har sterke meninger den ene eller andre retningen. Han trekker også inn Gjelsviks argumentasjon om Grunnlovens §112 og at den er underlagt folkerett da «folkerett går foran statsrett». Her føler jeg at vi beveger oss inn på uklart farvann, og jeg tror derfor det klokeste er å stoppe der og heller, som jeg gjorde i fotnoten, innrømme at dette temaet blir for stort for en artikkel som egentlig handler om noe annet. Bakgrunnen for at jeg mener at det handler om noe annet er at jeg oppfatter den "norske" og "svenske" oppfatningen all den tid den handler om den "folkelige" oppfatningen blir på siden av temaet for denne artikkelen. Det er sikkert svært vesentlig for en artikkel om selve unionsoppløsningen. OK for deg, H@r@ld? Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 11:00 (CET)

Denne setningen:

«Utgangspunktet var at Norges regjering allerede hadde oppløst unionen i Stortinget, men Sveriges regjering og kongehus godkjente ikke dette som gyldig oppløsningsvedtak, ettersom de hevdet at dette ikke var lovlig truffet, og at en oppløsning av unionen krevde et gjensidig vedtak i begge land.»

-jeg henger meg opp i lovlig truffet som jeg synes dels er dårlig språk og dels upresist. Det kan erstattes med lovlig fattet som vel er mer kanselispråk, men kanskje ikke så nyttig for våre lesere. Hva med følgende:

«Utgangspunktet var at den norske regjeringen hadde oppløst unionen i Stortinget, men sveriges regjering og kongehus godkjente ikke dette som gyldig oppløsningsvedtak, de hevdet at dette var ulovlig, og at en oppløsning av unionen krevde et gjensidig vedtak i begge land.»

Kan det være en bedre formulering? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 23:44 (CET)

Muligens. Denne forandringen ble gjort av andre enn meg, da de mente at min formulering var for skarp (jeg brukte ordet grunnlovsstridig, da Riksakten som hadde grunnlovs status hadde blitt brutt). Jeg skal se på den om kort tid.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 06:34 (CET)

Tittelen på artikkelen

Denne setningen:

«Karlstadkonvensjonen (også kalt Karlstad-forhandlingene eller Karlstad-forliket) er betegnelsen på forhandlinger mellom Norge og Sverige angående oppløsningen av unionen mellom de to landene i 1905.»

Konvensjon er jo en vanlig eldre betegnelse på norsk for traktat, ref. Mossekonvensjonen, men det beskriver altså selve avtalen. Jeg synes det blir feil å beskrive forhandlingsperioden før avtalen som Karlstadkonvensjonen, se også Store norske leksikons artikkel om samme. Jeg foreslår derfor at artikkelens navn endres til samme som SNL har, dvs Karlstadforhandlingene og at åpningssetningen endres til følgende:

«Karlstadforhandlingene er betegnelsen på forhandlinger mellom Norge og Sverige angående oppløsningen av unionen mellom de to landene i 1905 som førte frem til Karlstadkonvensjonen eller Karlstad-forliket.»

Tilsvarende bør teksten i resten av artikkelen korrigeres, dvs når det gjelder forhandlingsperioden så bør det omtales som Karlstadforhandlingene, mens selve avtalen bør omtales som Karlstadkonvensjonen, Karlstad-forliket eller Karlstad-overenskomsten som SNL benytter. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 23:35 (CET)

Helt enig! Denne artikkelen har alltid hett "Karlstadkonvensjonen", men da jeg tok hovedfag kan jeg ikke huske noen som noen gang brukte termen. Jeg husker nesten alltid det omtalt som Karlstadforhandlingene. På svensk heter den konferensen, mens vi måt til dansk for å finne "konvensjonen". Jeg foreslår at vi flytter hele røkla til "Karlstadforhandlingene" når avstemningen er ferdig. Deretter forandrer vi overskriften slik at første ord i setningen slik at den matcher tittelen på artikkelen. Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 06:34 (CET)

Denne setningen:

«Karlstadkonvensjonen varte fra 31. august til 23. september 1905, da den ble undertegnet av de to lands representanter.»

Konvensjon er vel vanlig betegnelse for en avtale, mens forutgående forhandlinger bør omtales som det, foreslår derfor følgende:

«Forhandlingene i Karlstad varte fra 31. august til 23. september 1905, da Karlstadkonvensjonen ble undertegnet av de to lands representanter.»

Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 23:23 (CET)

For eksempel. Jeg startet ikke denne artikkelen, og man får ofte respekt for det andre har begynt på.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 06:34 (CET)

Når det gjelder navnet på artikkelen så er det fullt mulig å endre den, det er språkform som er fast. En mulighet er å la navnet stå, men omskrive intro til noe slikt:

«Karlstadkonvensjonen (også kalt Karlstad-forhandlingene eller Karlstad-forliket) er betegnelsen på den traktaten som ble inngått mellom Norge og Sverige etter forhandlinger i Karlstad angående oppløsningen av unionen mellom de to landene i 1905.»

At SNL har benyttet Karlstadforhandlingene bør jo bety noe, samme med din erfaring mht hva det benevnes som blant historikere. Jeg har heller aldri hørt Karlstadkonvensjonen brukt og undres om det kan være en ivrig sjel som i Wikipedias barndom har kopiert Mossekonvensjonen. Uansett så bør vi vente og høre hva andre har å si.

Etter å ha sett på artikkelens historikk så viser det seg at min teori var helt korrekt, den ble opprettet av en halvstudert røver som ikke visste bedre. Akk ja, slik kan det gå, når man overlater leksikon til glade amatører... :-) Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 11:45 (CET)

Når det gjelder navn på artikkelen så ser jeg at jeg opprettet artikkelen i sin tid, og hvorfor jeg valgte å bruke Karlstadkonvensjonen vet jeg ikke, og for min del må det gjerne endres, til f.eks Karlstadforhandlingene. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 14:02 (CET)

Jeg tror vi bør vente med å bytte navn (og effektivt flytte artikkelen) til avstemningen er over, siden "Diskusjon" ellers peker feil sted. Dette kan løses ved å flytte diskusjonen til Karlstadforhandlingene også, men det tempoet stemmene kommer inn, er det ikke snakk om mer enn et par dager til avstemningen er over.

Unionsoppløsning eller Karlstadforhandlinger?

Enig at det bør tas en runde om artikkelnavnet, og helst legges opp til hva som for øvrig brukes mest i kildematerialet, dvs hva som er vanlig at dette temaet kalles blant historikerne. jeg sliter litt med grensesnittet til Unionsoppløsningen, og tenker at det blir mye gjentakelser. Men det gjør kanskje ikke såp mye? PaulVIF (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 10:57 (CET)

Unionsoppløsningen har en rekke temaer som faller utenom her. Flaggsaken, parlamentarismen, innkjøp av marinefartøy, folkeopinionen, forsvarets bedømming av unionen og Sverige som fiendebilde, prins Carl/Kong Haakon, Uthenging av makkverket "Harry & Charles", Høyres utvikling fra unionsvennlig til unionsskeptisk, splittelse i Venstre mellom moderate og radikale, statsrettslig og folkerettslig gjennomgang (delvis aktuelt her, selvfølgelig) og så videre.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 15:55 (CET)

Plukk

Et par saker, savner en tidslinje, dvs et avsnitt som gir en oversikt over det hele, tilsvarende denne hos SNL. I vedleggene er det videre et punkt med Kilder, foreslår at det legges inn under Litteratur. Det ser ikke ut som det er noen kategori for unionsoppløsningen på Wikimedia Commons, det bør opprettes og det bør lenkes til den fra eksterne lenker i denne artikkelen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 23:59 (CET)

1. Tidslinje er en god idé, men det passer vel best under Unionsoppløsningen? 2. Med fare for å overforklare: "Kilder" er materiale fra den tiden som omtaler emnet. Det som står på "Kilder" er en dagbok fra 1905 og materiale fra Englands og Storbritannias arkiver. "Litteratur" forstås stort sett som "sekundærlitteratur", altså bøker om temaet fra tiden (ofte lenge) etterpå. Om noe burde jeg nok heller flytte Wåhlstrands bidrag ned til "Kilder". 3. Commons er nok en god idé, men det må avvente. Jeg er for tiden opptatt med å skrive artikler om engelske fotballspillere for å tilfredsstille andre krav.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 06:34 (CET)

Handel, politikk og folkeavstemning

Denne setningen:

«Norge hadde utviklet seg til et dominerende shipping- og handelsland, og hadde i motsetning til Sverige et større behov for konsulære tjenester vedrørende handel på andre siden av Atlanterhavet.»

Var det bare på andre siden av Atlanterhavet at Norge hadde et stort behov for konsulære tjenester? Den norske handelsflåten seilte jo world-wide, så behovet må jo ha vært stort også i andre områder? I tillegg virker det feil å skrive dominerende shipping- og handelsland, det blir litt som verdens største byer; Paris, London, Moskva og Moss. Hva med å endre setningen til følgende:

«Norge hadde utviklet en stor shipping- og handelssektor, og hadde et behov for konsulære tjenester som unionen med Sverige ikke kunne dekke.»

Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 00:19 (CET)

Norge hadde verdens tredje største handelsflåte på sent 1800-tall. Tror vi kan sikte høyere enn Moss. Sverige var begeistret for Europa, så der var det godt dekket med konsuler. Sverige kunne imidlertid spare seg for nord- og særlig søramerikanske områder. Det blir dessuten feil å skrive at Sverige ikke kunne dekke, dette sto på viljen.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 06:34 (CET)

Disse setningene:

«Det var første gang siden 1809 at en regjering måtte gå av uten kongens inngripen, da politikken ble felt av Riksdagen.[17] Den 3. august gikk Ramstedt av. Dette var forøvrig det første regjeringsskiftet i svensk historie uten kongens medvirkning, og koalisjonsregjeringens bånd til Riksdagen var et første svensk skritt mot parlamentarisme.»

Her er det smør på flesk, det nevnes to ganger at regjeringen måtte gå uten kongens inngripen, bør omskrives så det nevnes kun en gang. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 00:48 (CET)

Enig. Det var en feil fordi jeg tilla Ramstedt en usannsynlig lang alder, og så rettet jeg opp feil igjen. Skal ta det.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 06:34 (CET)

Under Folkeavstemning og forberedelser står det at: «Selve avstemningsprosessen var ikke ukontroversiell.» Det er vel understatement of the year. I følge SNL var stemmetallene 368 392 stemmer ja til unionsoppløsningen, 184 stemmer nei. Prosentmessig blir vel det omtrent en halv promille som stemte nei. Til sammenligning pleide jo Sovjet og statene de dominerte ihvertfall tillate at en prosent stemte nei. Jeg husker en historie fra Drøbak, der var det en som stemte nei og folkemeningen mente det måtte være den svenske snekkeren, han ble jo behørlig kjeppjaget fra stedet etterpå. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 01:00 (CET)

Ja, helt enig. Men jeg tenkte jeg skulle være leksikalsk. Øystein Sørensen sa selv «at folkeavstemningen i august 1905 gjør at vi kan sammenlikne oss med land vi helst ikke vil sammenlikne oss med». Jeg nevnte vel selv også at Norge hadde verdensrekorden i ensidig valgresultat helt til Saddam Hussein fikk en ren 100%. Men så var det dette med leksikalsk språk og så videre.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 06:34 (CET)

Når det gjelder stemmetallet så kan jo hensynet til leksikalsk stil ivaretas ved at en f.eks viser til ledende norsk historiker, f.eks en slik formulering: «Selve avstemningsprosessen og resultatet var kontroversiell, Øystein Sørensen er blant de historikere som har kritisert den i ettertid.»

Uansett veldig bra artikkel og flott at du med faglig bakgrunn har tatt fatt i stoffet! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 11:11 (CET)

Oversettelse av engelsk tekst

Teksten på engelsk i avsnittet Engelske reaksjoner må oversettes, originalteksten kan gjerne legges som en fotnote. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 11:24 (CET)

Jeg har gjort et første forsøk på oversettelse av teksten, fint om noen ser på den. Jeg har bevisst oversatt kingdom til land da jeg tror det er mer beskrivende. Det punktet jeg er mest usikker på er det fjerde, hvor Russland omtales, mulig jeg ikke har fått det helt i henhold til originalteksten. Selve originalteksten har jeg flyttet ut i fotnoten og foreslår at det forblir der, så kan eventuelt interesserte se det er.

Jeg har ellers sett på oversettelsen din, og gitt stress på ordet "kingdom" og betydningen av kongerike foran republikk (som ble assosiert med revolusjon), erstattet jeg "land" med "rike". Dermed bør det meste være i orden. Jeg erstattet også "deg" med "Dem" ettersom det er en offisiell depesche. Ellers var det to eller tre inngrepner av uvesentlig petimeterkarakter.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 14:58 (CET)

Grensefestningene og demilitarisert sone

Ble ikke disse / denne oppløst avsluttet rundt 2000 selv om den stod som uoppsigelig ?, 2 verdenskrig og okkupasjon skjedde det noe da ? --Pmt (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 17:11 (CET)

Det ble faktisk oppløst i 1993 etter å ha vært ignorert en stund, som H@r@ld glimrende har oppsummert. Jeg burde muligens skrive at tabelloversikten er hva de ble enige om, ikke hva som faktisk skjedde.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 21:12 (CET)

Diverse mindre saker

I teksten er det blanding av frem og fram, både frittstående og i form av sammenstilt (fremstående), hovedbidragsyter bør avgjøre og endre til enten fram eller frem. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 23:37 (CET)

Dette er et kjent fenomen. Leser man nok gammelt språk, tar man etter det. Ordet «dog» brukes for eksempel sikkert 100 ganger oftere på Historisk Institutt enn noen andre steder i landet. Alt er rettet til «fram» np (bortsett fra der det er del av et navn på en tidsskriftsserie-Andreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)

I billedteksten av keiser Wilhelm under Tyske reaksjoner står det at Tyskland tok en aktiv rolle, ellers i teksten står at Tyskland avventet, hva er korrekt? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 00:23 (CET)

I billedteksten står det at Wilhelm tok en aktiv rolle. Og det gjorde han. Akkurat som i England, der kong Edward VII var aktiv mot utenriksdepartementets ønske, var Wilhelm II et hår i suppen for Bülow med flere. Tyskland var også avventende i begynnelsen fram til Wilhelm igangsetter sitt kongeprosjekt.

Under Engelske reaksjoner står følgende:

«Da Rodd tok opp faren for russisk invasjon i Skandinavia og Novembertraktatens verdi ved en oppløsning unionen, sendte Lansdowne den 29. april en depeche med Storbritannias syn på unionskonflikten tilbake til Rodd.»

I diplomatiet er vel en depeche en melding som går fra en utenriksstasjon til UD, andre veien som her så blir det vel en promemoria, har konferert med min kontakt i diplomatiet. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 00:39 (CET)

I disse to setningen:

«Imidlertid bestemte Frankrikes sendebud i Sverige, Theophile Marchand, seg for å sende en depeche til den svenske regjeringen for å be om moderasjon og klokskap. En tilsvarende depeche som nevnte spesifikt grensefestningene, ble sendt av Russlands sendemann Budberg, på tross av at han i møte med Müller og Rodd ble frarådet det av begge.»

-er det nevnt depeche, jeg vil tro det skal være Démarche, da en depeche går fra et lands ambassade tilbake til UD, mens her er det snakk om en note fra ambassader til det landet de virker i. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 01:35 (CET)

Takk for oppklaringene! Rettet nå.Andreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)

I denne setningen:

« Det var uklart om Norge hadde noen klar motplan mot Narvik som samtidig hadde en sterk nedre støtte mot angrep på Kristiania.»

-kan det leses som Narvik og Kristiania ligger rett ved hverandre geografisk, bør omskrives. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 01:01 (CET)

Den er ikke min setning. Jeg unngår forsvarspolitikk om jeg kan. Derfor vil jeg ikke røre den heller.Andreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)

Om Ambassadør, Sendemann og Minister så er dette eldre titler som nå er slått sammen til ambassadør, se vår artikkel om Ambassadør, såvidt jeg kan se så må vi her altså enten bruke Sendemann (envoyé extraordinarie) eller Minister (ministre plènipotentiaire). Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 01:53 (CET)

Jeg kjenner godt til den inndelingen. Men Ambassadør ble jo brukt stort sett om stormaktenes representanter i de åtte byene London, Paris, Berlin, Roma, Istanbul, Washington, St. Petersburg og Wien. Jeg har imidlertid sett på tilfeller der mindre makters representanter i de store byene er blitt kalt «ambassadører» (i dette tilfellet Carl Bildt). Jeg tror for øvrig skillet kom i 1946, men det er uvesentlig. For Rodds del var han faktisk ministre plènipotentiaire og envoyé extraordinarie, så sendemann og minister er begge godkjent. De tyske representantene brukt sjelden franske betegnelser, så der vet jeg ærlig talt ikke. Men jeg tror at Johnstone var minister gitt at København var viktig, og jeg korrigerer Bildt, fordi man neppe sender en sendeman som ikke også er minister til London. Så får du korrigere igjen om du mener at dette blir feil.Andreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)

Foreløpig avsluttende kommentar: Det er en del åpne punkter, men jeg har allikevel valgt å stemme for utmerket artikkel.

Takk! Andreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)

I tillegg har jeg disse punktene:

• Artikkelen bør sees i sammenheng med artikkelen om unionsoppløsningen, i hovedsak betyr vel det at sistnenvte bør utvides, men noe stoff bør muligens overføres.

Er på saken. Men dette tar tid. «Unionsoppløsningen» må ha med mye, som Torgslaget (skrevet om), Stattholderstriden (skrevet om), Flaggsaken (delvis dekket av tidligere forfatter), Bernadottetilbudet, parlamentarismen (delvis dekket av tidligere forfatter) og muligens norsk militær opprustning 1895-1902. Så den blir ikke ferdig med det første. Jeg har allerede skrevet inngående om Statsrett/Folkerett-problematikken H@r@ld etterlyste.Andreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)

• Navnet bør endres, som nevnt over.

Vi har, som du sier, dekket dette temaet.Andreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)

• Noen av referansene er til blogger (stovnerporten) og til søsterutgaver av Wikipedia, det bør finnes bedre referanser.

Enig. Jeg slet veldig med å finne online-versjoner av «lydrikepunktene». Virker som om de ikke finnes tilgjengelig. Dermed blir det verre. Skal gjøre noe med det, men det blir ikke øyeblikkelig prioritert. Kommentaren om Ramstedt og 1809 er sløyfet i sin helhetAndreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)

• Hva med tidens utstrakte interesse for fredskonferanser og nobelprisen for fred, hadde de noen innflytelse på resutaltet? Bør det kanskje nevnes? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 02:18 (CET)

Det kan med hell nevnes i forhold til Unionsoppløsningen, men det hadde nok ikke fullt så stor betydning som ettertiden (les: stortinget.no) har tillagt det.Andreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)

Vedrørende referanse til lydrikepunktene, det er ikke nødvendig at det ligger på nett, holder om du viser til det i en bok, tidsskrift osv. og gjerne i samme slengen skriver av og legger de med som et fotnote, det er jo så lenge siden at det uansett ikke er noe opphavsrett på det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 11:39 (CET)

Såvidt jeg kan se er eneste punkt jeg har tatt opp som fremdeles står denne:

«Det var uklart om Norge hadde noen klar motplan mot Narvik som samtidig hadde en sterk nedre støtte mot angrep på Kristiania.»

Hvis ingen kan bidra til å omskrive den så det blir klart hva innholdet er, så foreslår jeg at den fjernes, lar den stå over helgen, så får vi se hva som skjer. Jeg har ellers tillatt meg å legge inn et par «røde lenker», skal få dekket de i løpet av kvelden. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 17:10 (CET)

Jeg har omskrevet den, da det viste seg å være min setning. Poenget var at dersom det var store svenske styrker i Nord-Norge og ved grensefestningene samtidig, ville det være svært vanskelig for norske styrker å forsvare begge.Andreas Kolle (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 09:45 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. feb 2013 kl. 21:26 (CET)

---