Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Februar 2013

Januar 2013 | Februar 2013 | Mars 2013

Februar 2013Rediger

Englands herrelandslag i fotballRediger

Omfattende artikkel med fyldig tilfang av kilder og omfattende spillestatistikk. Pen innsats av vår fotballekspert Andreas Kolle (diskusjon · bidrag). Dette er samme gode kvalitet som artikkelen om Spanias herrelandslag i fotball, som vi hadde oppe til kandidatvurdering i juli 2012. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. jan 2013 kl. 16:45 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 19. jan 2013 kl. 16:45 (CET)
  2.   For Aloba (diskusjon) 19. jan 2013 kl. 17:09 (CET) Imponerende arbeid!
  3.   For - imponerende - Bjoertvedt (diskusjon) 19. jan 2013 kl. 23:32 (CET)
  4.   For Beagle84 20. jan 2013 kl. 16:34 (CET)
  5.   For Haakon K (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 23:17 (CET)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 19. jan 2013 kl. 16:45 (CET)
  2.   For - Bjoertvedt (diskusjon) 19. jan 2013 kl. 23:32 (CET)
  3.   For Grrahnbahr (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 16:53 (CET)
  4.   For Haakon K (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 23:17 (CET)
  5.   For - Løken (diskusjon) 22. jan 2013 kl. 23:22 (CET)
  6.   For - Ranværing (d) 24. jan 2013 kl. 23:15 (CET)
  7.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 19:22 (CET)

KommentarerRediger

Savner en mer utfyllende statistikk-seksjon ala Spanias herrelandslag i fotball. Ellers en meget solid innsats av Andreas Kolle, som vanlig. Beagle84 20. jan 2013 kl. 16:34 (CET)

Jobber med den nå. Kan du være litt mer spesifikk? Andreas Kolle (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 16:25 (CET)

Artikkelen innfrir UA-kriteriene. Er det noe jeg ønsker å bemerke, er det at det er brukt blogger ol som kilder. Bruken er imidlertid ikke svært omfattende, og artikkelen som et hele er svært nær så bra man kan få den. Er for øvrig morsomt og imponerende at et engelsk emne er omhandlet bedre her enn på en:wiki (ser helt klart fordelen av både å kunne flyte på kilder oppgitt i en:wiki, samtidig som at man har et vell av skandinaviske kilder). Grrahnbahr (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 16:52 (CET)

En liten detalj i min nettleser, tabellen som viser lagets drakter i mesterskap er så bred at det tvinger frem scroll, fint om det gjøres om så det unngås. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 21:02 (CET)

Problemet er rett og slett at det blir vanskelig å finne en måte der draktene kan vises på uten altfor mange "huller". Har noen en fin måte å sette dem opp på, går det fint for min del.Andreas Kolle (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 21:53 (CET)
Jeg bruker en ganske standard bærbar PC, så antar dette er noe som berører de fleste som ser artikkelen, følgelig bør det fikses. Hva med å ha færre mesterskap pr linje? Første linje f.eks VM 1950, 1954 og 1958, andre linje VM 1962 og 1966, tredje linje EM 1968, VM 1970 og EM 1980, fjerde linje VM 1982, VM 1986 og EM 1988, dvs med seks draktbokser for hver linje, da bør det være nok plass til at problemet fjernes. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 14:46 (CET)
Gjorde det. Ble en del åpne, men det fungerer i og for seg. Andreas Kolle (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 15:22 (CET)
Det ble bedre, de åpne boksene får vi heller leve med... :-) Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 15:55 (CET)

Litt pirk, men underoverkriftene i historiekapitlet bør få samme form. Nå er det litt blanding: «1950-tallet - ned fra tronen», «1960-tallet - Best i verden igjen», «2000-tallet: Impulser fra utlandet». Altså avklare om det bør være bindestrek (eller kanskje heller tankestrek) eller kolon, og om det skal følges av stor eller liten bokstav. Har ingen klar formening selv utover at det bør være konsekvent. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 11:05 (CET)

Godt poeng. Har ingen sterk mening. I tilfellet Spania brukte jeg kolon, så jeg bruker det om det ikke er noen sterke protester. Forandringer kommer i morgen. Andreas Kolle (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 13:09 (CET)
Fikset.Andreas Kolle (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 15:22 (CET)

En kommentar til: Avsnittet Englands debutkamper mot andre lag inneholder en liste med et utvalg samt henvisning til utfyllende liste. Det virker fornuftig at den lange listen er skilt ut, og også at det gis en smakebit i hovedartikkelen. Jeg mistenker imidlertid at utvalget er rent subjektivt og dermed vel faller inn under original forskning. Man kan spørre seg: Hva gjør Sverige viktigere enn Danmark, Østerrike viktigere enn Ungarn osv. Jeg tror derfor det enkleste ville være å la utvalget inneholde de x første motstanderne eller på annen måte å definere klart hvordan utvalget er gjort. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 11:14 (CET)

Valget er faktisk nesten de første motstanderne. Jeg unnlot Böhmen, som ikke eksisterer, Ungarn, Belgia og Sveits. Jeg har nå inkludert dem, og lagt til Argentina, slik at det blir de 15 første motstanderne og Argentina.Andreas Kolle (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 13:09 (CET)

I avsnittet om Argentina står det: «På tross av at turneringen ble avholdt i Mexico, hadde ikke engelske fans noen teorier om samarbeid for å bli kvitt England.» Er det noe lag meksikanerne misliker (muligens etter USA), så er det Argentina, så det ville vært mer naturlig med teorier om samarbeid for å få ut Argentina. Haakon K (diskusjon) 21. jan 2013 kl. 23:17 (CET)

Moro! Man lærer heke tiden. Gjelder dette fotball eller generelt? Skulle gjerne hatt noen kilder, har du noen? Ellers er jeg enig i observasjonen din, men Argentinas konspirasjon om at Tyskland og England skulle samarbeide er ikke stort bedre. Andreas Kolle (diskusjon) 22. jan 2013 kl. 07:22 (CET)
Jeg har følelsen av at det er generelt, men i fotball er det helt tydelig: [1] [2] [3]. Poenget var i hvert fall at engelskmennene egentlig ikke burde hatt noen grunn til å tro at Argentina skulle få noen hjelp i Mexico. Jeg er enig i at Argentinas konspirasjonsteori ikke er bedre, hehe. Super jobb med artikkelen, forresten! Haakon K (diskusjon) 22. jan 2013 kl. 16:53 (CET)
Takk! Jeg fikk endelig jobbet inn Argentina. Og i tillegg utvidet litt om Tyskland. Så da skal vel den være grei.Andreas Kolle (diskusjon) 23. jan 2013 kl. 21:23 (CET)

Jeg syns ingressen er litt i lengste laget, for detaljert, bør barberes ned noe. Ta f.eks denne setningen:

«Dette er en av grunnene til at publikum og media i England har svært stor interesse for landslaget.» Dels mener jeg den er tvilsom, vil tro det er få som er fotballinteressert i England fordi landet grunnla sporten, dels blir det for detaljert og om det er korrekt så bør det heller inn i i teksten etter ingressen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 19:41 (CET)

Ingen sterke meninger, men det at England er den moderne fotballens vugge er et gjennomgangstema i mange kilder. Det er vel litt som Norge, Morgedal og langrenn. Vanligvis får jeg kritikk for å ha for korte innledninger. Men OK. Skal barbere litt. Andreas Kolle (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 22:48 (CET)

Foreslår at det settes punktum etter landslagstrener og at dette fjernes:

«, og fra 1963 en som selv valgte ut sine egne spillere. Også flere andre europeiske landslag fulgte denne modellen, hvor et uavhengig panel styrt av fotballforbundet var ansvarlig for å plukke ut spillere til landslagspill. I 2001 fikk England sin første ikke-engelske landslagstrener, da svensken Sven-Göran Eriksson ble ansatt.[3]»

Det bør holde at det nevnes i hoveddelen av artikkelen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 19:53 (CET)

Delvis enig. Tar med Eriksson, dropper det i midten.Andreas Kolle (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 22:48 (CET)

Denne setningen:

«Englands og Skottlands landslag er de eldste i verden. Begge ble stiftet etter initiativ fra Englands fotballforbund (forkortet FA) om å spille en kamp i 1870.»

Skal det ikke være «for å spille»? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 19:57 (CET)

Helt enig. Jeg tror ikke det er min setning (min var lenger, og hadde ikke med FA, da også SFA var med).Andreas Kolle (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 22:48 (CET)


Denne setningen:

«I British Home Championship gikk det bedre på 1930-tallet, med seks seire og to andreplasser.»

-stusser jeg over, det blir vel litt som å si at det gikk bra for Norge, i NM, eller? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 20:59 (CET)

Heller Nordisk Cup. British Home Championship er, som det står litt over, en konkurranse mellom England, Skottland, Wales og Irland (les: Nord-Irland og delvis Irland). På 20- og 30-tallet var dette blant de beste lagene i verden.Andreas Kolle (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 22:48 (CET)


Denne setningen:

«Der møtte de Spania og vant for første gang i mesterskap eller kvalifisering (kvartfinalen var del av kvalifiseringen).»

-skal det være mesterskap etter kvalifisering? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 22:19 (CET)

Nei. Den er riktig som den står, men språket er dårlig. Poenget er at England vant mot Spania for første gang i regi av enten FIFA eller UEFA (altså enten konkurranse eller kvalifisering. Dette var en kvartfinale, og dermed del av kvalifiseringen. Kvartfinaler kom ikke med i EM før 1996. Men jeg skriver den om. Andreas Kolle (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 22:48 (CET)

Jeg ser at klubblag som Arsenal FC ikke har intern lenke, det bør de ha ved første forekomst i teksten, syns jeg. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 22:35 (CET)

Enig. Jeg har fått hjelp med de fleste spillerne, og denne tok ikke jeg. Den er forandret nå.Andreas Kolle (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 22:46 (CET)

Denne setningen:

«Imidlertid var dette bare den andre gangen England hadde spilt seg til semifinale i et Verdensmesterskap og den tredje gangen om man tar med Europamesterskap.»

Skal det være stor bokstav for Verdensmesterskap og Europamesterskap? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 22:49 (CET)

Ingen anelse. Her må vi høre med klokere mennesker.Andreas Kolle (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 22:51 (CET)
Det skal ikke være stor bokstav. Haakon K (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 23:23 (CET)
Klokere mennesker har talt, og jeg har rettet.Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 06:35 (CET)

Denne setningen:

«Venables hadde som vertsnasjon ingen kvalifiseringsgruppe, men spilte privatlandskamper.»

-en person kan vel ikke være en nasjon? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 22:54 (CET)

I'd put nothing past Venables. Fikset.Andreas Kolle (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 22:55 (CET)

Gir meg, men ser jo svært bra ut så langt. For ordens skyld så vil jeg understreke at jeg kun leser språklig korrektur, har null kunnskap om fotball. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 23:30 (CET)

I seksjon for Hjemmebane, drakt og kallenavn står først dette:

«I anledning De britiske imperieutstillingene ble Empire Stadion bygget i Wembley nord i London i 1923. Kort tid etterpå fikk stadionet navnet etter området.»

I seksjon for Drakt kommer så dette:

«Neste gang problemet med fargekollisjon på bortedrakter dukket opp var i 1951, da Argentina ble det første laget utenom Skottland som spilte på Wembley (da Empire) stadion.»

De to setningene synes å motsi hverandre mht hva arenaens navn var, fint om det sjekkes opp. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 16:25 (CET)

Har sjekket opp, og som det heter på facebook: It's complicated. Men jeg har jobbet meg ut av det nå, tror jeg. Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 20:30 (CET)

Denne setningen:

«Det å tape i straffesparkkonkurranser er kjent som et uløselig tilfelle i engelsk VM-deltakelse.»

-tror jeg kan formuleres bedre, hva med f.eks dette:

«Det å tape i straffesparkkonkurranser er karakteristisk for engelsk VM-deltakelse.»

Kan sikkert også gjøres andre og bedre formuleringer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 18:49 (CET)

Mye bedre! Jeg tok den. Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 20:30 (CET)

Under Flest landslagsmål er det et bilde av Bobby Charlton, det gir en stor hvit flate pga tabellen, bildet bør flyttes til et annet sted i teksten så layout blir bedre. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 19:02 (CET)

Ser ikke helt hvor det er relevant og plass. Men du har sikkert rett. Kanskje vi skal droppe bildet? Jeg må be noen andre ta denne om den skal flyttes. Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 20:30 (CET)
Har gjort et forsøk på å flytte det til en seksjon hvor det forhåpentligvis også er relevant. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 21:16 (CET)

Denne setningen:

«Han fikk England til EM ikke å nå kvartfinalen i VM i 2010»

-forstår jeg ikke, ikke hva? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 19:10 (CET)

Det er bare en dårlig setning. Rettes øyeblikkelig.


I avsnittet om Landslagstrenere så virker det som delen under tabellen stort sett gjentar hva som står over, men litt omskrevet, bør vurderes om det bør kuttes ved tabellen og altså fjerne resten av avsnittet. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 19:13 (CET)

Jeg er enig i alt bortsett fra kommentaren fra Scolari om å takke nei på grunn av media. Den lar jeg stå.Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 20:30 (CET)

Avsluttende kommentar: Det er bra for Wikipedia at vi har god dekning av populære sportsgrener og engelsk fotball er jo svært populær. Derfor bruker jeg også en del tid på korrekturlesing, selv om jeg er blank mht idrett så kan jeg ihvertfall bidra med å rette feil mht språk. En detalj mht status som utmerket artikler, jeg synes vi bør bestrebe oss på å ha kun blå lenker, så selv om det ikke er noe krav så oppfordrer jeg hovedbidragsyter til å forsøke å få det til, jeg kan eventuelt gi mitt bidrag med å skrive om Storbritannias ambassadør til Tyskland før andre verdenskrig, Nevile Henderson. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 19:34 (CET)

And what other Herculean labours do you have in store for me? ;) Jeg skal se hva jeg får til, men jeg vil nå prioritere Karlstadkonvensjonen, slik at jeg ikke assosieres med fotball på wikipedia til evig tid.Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 20:30 (CET)
Som sagt, kun en detalj, og jeg skal oversette artikkelen om Henderson uansett, så har jeg bidratt litt... :-) Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 21:16 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. Haakon K (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 15:33 (CET)


Turveier i OsloRediger

Her på no:wp har vi vår egen, autentiske versjon av Oslolosen. Helge Høifødt (diskusjon · bidrag) har tidligere begått stjerneartikler om Parker i Oslo, Østkant og vestkant i Oslo, Regjeringskvartalet og Bydel St. Hanshaugen. Nå er han tilbake ... (som de sier i kinoreklamene), med enda en grundig oversikt over hovedstadens geografi. M O Haugen (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 19:26 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 19:26 (CET)
  2.   For Andreas Kolle (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 22:26 (CET)
  3.   For - småplukk her og der, men imponerende! Bjoertvedt (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 19:56 (CET)
  4.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 22:07 (CET)
  5.   For Ranværing (d) 3. feb 2013 kl. 20:36 (CET)

KommentarerRediger

Sikkert småplukk, men denne sammenhengen er litt rar: «Mange kilder oppgir at Carl Johan kjøpte løkkeeiendommer vestover fra Slottsparken for å etablere et sammenhengende parkbelte fra Slottsparken til Bygdøy. Dette har et svakt kildegrunnlag.» Mange kilder, men svakt kildegrunnlag? Jeg savner også en historisk utvikling av selve byggingen hvis mulig, altså hva kom først og så videre. Det meste handler om planer, slik jeg leser det. Detalj: Generelt skeptisk til historisk presens. Andreas Kolle (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 22:25 (CET)

Jeg har prøvd å skrive om den setningen/avsnittet slik jeg oppfattet meningen. Helge får korrigere meg hvis jeg har misforstått. --M O Haugen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 14:27 (CET)

Noen raske første punkter; ingressen bør utvides noe, hva med å dele Carl Johans 1800-tallsplaner og park langs Akerselva fra 1915 i to, virker ikke som de henger organisk sammen, og detaljerte kart over veiene. Vedrørende kart så ser jeg det er lagt inn et par, men tror vi kan få til noe bedre om vi henvender oss til gjengen bak OpenStreetMap, dersom det er interesse for det så kan jeg eventuelt forsøke det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 19:46 (CET)

Denne setningen:

«Tanken kommer først og fremst fra USA, og Hals peker på parksystemet i Boston som inspirasjonskilde.»

-synes å være dekket av hva som står over, foreslår at den fjernes. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 20:10 (CET)

Etter denne setningen:

«Parksystemets hovednett ble beskrevet slik:»

-kommer en rekke punkter, hvor det før første punkt er et åpningsanførselstegn, noe jeg først trodde var en feil, men ser nå at hele kulepunktseksjonen er et sammenhengende sitat. Greit nok, men hva med i stedet endre setningen over til følgende:

«Parksystemets hovednett ble beskrevet slik (hele seksjonen med kulepunkt under er sitat):»

Tror det både vil være enklere å forstå, og virke ryddigere. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 21:29 (CET)

Jeg tror ikke nødvendigvis at denne kulepunktlista er et sitat i streng forstand, det er heller en meningsgjengivelse. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 09:55 (CET)
OpenStreet-kart vil være fint, men jeg kan ikke nok om det og har ikke kontakter til å få satt det i gang, så det er kjærkomment om du Ulf gjør det. Historisk presens er fjernet bortsett fra i omtale av planer som er gjeldende. Jeg skal forsøke å få referanser på oversikter over hva som ble bygget når fra kommunen, helt enig i at det er slagside nå, men det tar noe tid. Introen er øket noe. Jeg er bortreist i helgen og kan ikke svare på forbedringsforslag igjen før søndag ettermiddag. Helge Høifødt (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 15:00 (CET)
Jeg har tatt kontakt med miljøet rundt OpenStreetMap i Norge, så får vi se hva som kommer ut av det. Jeg vil understreke at dette ikke bør hindre at artikkelen går gjennom som anbefalt, den bør være mer enn god nok for det allerede. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 17:58 (CET)
Jeg er godt kjent med grønne "korridorer" som begrep, fra artikler og omtale av grøntdrag, men det så plutselig veldig konkret og merkelig ut, da jeg så det i den første, forklarende setningen i artikkelen. Kan man enten si "grønne områder", eller la "korridorer" få anførselstegn, ihvertfall første gang det innføres? mvh Kjersti L. (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 18:24 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 22:09 (CET)


... og selv om jeg ikke har noe å utsette på at artikkelen er godkjent som anbefalt, stusser jeg over at Damefallene ikke er omtalt i denne sammenhengen. Men sånt er jo en bagatell. TorSch (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 12:40 (CET)

Hver og en av turveiene har ikke fått omtale i denne versjonen av artikkelen, men jeg skal forsøke å få til en oversikt over når den enkelte er bygget. Foreløpig har jeg lagt inn et fint vinterbilde fra artikkelen om Damefallet. Takk for innspill! Helge Høifødt (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 15:38 (CET)

KarlstadkonvensjonenRediger

Vi vet jo fra før at Andreas Kolle (diskusjon · bidrag) er god til å skrive fotballartikler, men nå har han tatt i bruk hovedoppgaven sin i historie fra 2004, og skrevet om 1905-forhandlingene mellom Norge og Sverige. Det er sjelden vi har Wikipedia-artikler med så mye solid faglighet i bunn. M O Haugen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 09:30 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 09:30 (CET)
  2.   For H@r@ld (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 21:33 (CET)
  3.   For Vidariv (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 12:43 (CET)
  4.   For PaulVIF (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 12:48 (CET)
  5.   For--Trygve N. (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 15:28 (CET)
  6.   For Haakon K (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 13:57 (CET)
  7.   For - Mr. Hill (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 20:35 (CET)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 09:30 (CET)
  2.   For endrer til FOR når det statsrettslige har blitt faktasjekket H@r@ld (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 21:33 (CET)
  3.   For Vidariv (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 12:43 (CET)
  4.   For PaulVIF (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 12:48 (CET)
  5.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 02:14 (CET)
  6.   For Ranværing (d) 1. feb 2013 kl. 04:01 (CET)
  7.   For--Trygve N. (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 15:28 (CET)
  8.   For - Bjoertvedt (diskusjon) 2. feb 2013 kl. 23:44 (CET)
  9.   For Haakon K (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 13:57 (CET)
  10.   For Erik F 3. feb 2013 kl. 16:53 (CET)
  11.   For - Mr. Hill (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 20:35 (CET)

KommentarerRediger

(Nå er det hele så uoversiktelig at jeg organiserer kommentarene Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 15:55 (CET))

IngressenRediger

Både svært interessant og viktig, så honnør for arbeidet! Etter en rask titt synes jeg ingressen er i lengste laget, den bør gi en oversikt over stoffet, men ikke gå i detaljer. Vil tro det er mulig å skjære den ned med mellom 1/4 og 1/3. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 12:27 (CET)

Jeg har kuttet ned fra 469 ord til 267. Håper det holder, for nå gjør det vondt å kutte mer.Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 14:03 (CET)
Referanse på at akkurat Karlstad ble valgt, hvem valgte--Pmt (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 16:52 (CET)?
Det står under selve forhandlingene. Gerhard Munthe sier at det var et kompromiss, men samtidig sto de spesifikt i Riksakten av 1815. Begge kildehenvisningene står der, fotnote (hittil) 36 og 37. Begge kildene er online. Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 21:12 (CET)


BilderRediger

Jeg tror også det med fordel kan brukes mer bilder. Selv om vi ikke har bilder som direkte dekker emnet, så kan vi bruke «indirekte bilder», dvs bilder av grensefestningene, hovedpersoner (som Fridjof Nansen) osv. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 12:46 (CET)

Hadde ikke ventet for bilder, men legger gjerne til av Kongsvinger festning, Klaraälven og Fritz Wedel Jarlsberg (Nansen blir i denne sammenheng overflødig). Da begynner det å bli trangt på siden med 15 bilder.Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 13:58 (CET)
Språkvask 1Rediger

Artikkelen trenger litt språkvask og korrektur. Prøvde meg, men nå blir det kollisjoner ... Er ikke «militært nøytral sone» og demilitarisert sone det samme? Foretrekker i så fall det siste. PaulVIF (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 13:53 (CET)

Min feil, var inne og la inn bilder. Jeg er usikker på forskjellen mellom militært nøytral og demilitarisert, men jeg sitter igjen med et inntrykk av at det er en forskjell fra argumentasjonen. Men jeg har ingen problemer med at vi gjør som du sier.Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 13:58 (CET)
Takk for språkvask! Jeg tok noen svært få som hadde sneket seg under radaren din.Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 20:32 (CET)
Faktafeil og upresise kommentarerRediger

«Dette medførte at Ramstedts regjering ble tvunget til å gå av for første gang siden 1809». Så gammel var vel ikke Ramstedt? Haakon K (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 16:43 (CET)

Nope. Det var han ikke. Rettet nå.Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 20:32 (CET)


Statsrett og andre juridiske spissfindigheterRediger

Interessant artikkel med solid kildebruk. Språket er litt unødvendig kronglete med mye dobbel negasjon og umuntige former. Men det blir sikkert rettet opp under korrekturlesingen. Selv om det er vanskelig å unngå (og jeg gjør feilen ofte selv) er det mye metodologisk nasjonalisme ("Sverige mente at....", "Tyskland ville..."). Artikkelen bør gjennomleses for å se hvilke av slike formuleringer som med fordel kan omskrives. (hvilke aktører i Sverige var det som fremmet det synet som gjengis?). Artikkelen legger mest vekt på det politiske spillet, men samtiden var jo særdeles opptatt av statsrettslige. Det burde sjekkes om de statsrettslige argumentene er like nøyaktig gjengitt som politikken. Rolf Danielsens posthume artikkel i HT er den mest presise gjengivelsen jeg har sett denne debatten. H@r@ld (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 21:33 (CET)

Statsrettslige argumenter, da især Rolf Danielsens, skal studeres. Imidlertid kan dette ta litt tid, så ikke vent noen resultater denne uken. Det er eller riktig at jeg bruker metodologisk nasjonalisme, i denne konteksten viser "Sverige" og "Tyskland" stort sett til den øverste politiske ledelsen som en slags toro pro pars. Men det er upresist. Jeg sliter litt med å dømme eget språk, så jeg konsentrerer meg om statsrett. Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at forskjellen mellom statsrett og folkerett er i og for seg hele dilemmaet her. Statsrett er selvfølgelig spennende, og jeg leser Danielsen med glede, men jeg viser også til min fotnote 14, der Frede Castberg sier at: "Jeg har alt sagt at beslutningen etter min oppfatning ikke hadde hjemmel i norsk statsrett og i folkeretten.". Andreas Kolle (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 23:05 (CET)
MERK også at regjeringen.no kommenterer Michelsens argument som "statsrettslig tvilsomt": Christian Michelsen. Samtidig har jeg sett at Ole Kristian Grimnes sier det motsatte. Spørsmålet blir likevel om temaet passer bedre inn under artikkelen om unionsoppløsningen, da karlstadforhandlingene per definisjon (altså forhandlinger mellom stater) ikke er stats- men folkerettslige. Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 08:07 (CET)
Jeg har lagt til følgende nå:
Mot dette kunne hevdes at handlingen var i tråd med Venstres kontrasignaturlære fra 1890-tallet, og at kongens funksjon som regjeringsdanner var av avgjørende betydning, og når en konge ikke fylte denne funksjonen, var hans nektelse en faktisk abdikasjon.
Pluss fotnoten: Side 425 ff, Rolf Danielsen: «På moderasjonens grunn», Historisk Tidsskrift bind 81, nr. 4/2002. Temaet rundt unionsoppløsningens juridiske argumentasjon er et svørt utfyllende tema, og det som presenteres her er en svært kort versjon.(fotnote slutt). Jeg ser at Danielsens argumentasjon er god, men problemet er at han selv ikke har sterke meninger den ene eller andre retningen. Han trekker også inn Gjelsviks argumentasjon om Grunnlovens §112 og at den er underlagt folkerett da «folkerett går foran statsrett». Her føler jeg at vi beveger oss inn på uklart farvann, og jeg tror derfor det klokeste er å stoppe der og heller, som jeg gjorde i fotnoten, innrømme at dette temaet blir for stort for en artikkel som egentlig handler om noe annet. Bakgrunnen for at jeg mener at det handler om noe annet er at jeg oppfatter den "norske" og "svenske" oppfatningen all den tid den handler om den "folkelige" oppfatningen blir på siden av temaet for denne artikkelen. Det er sikkert svært vesentlig for en artikkel om selve unionsoppløsningen. OK for deg, H@r@ld? Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 11:00 (CET)


Denne setningen:

«Utgangspunktet var at Norges regjering allerede hadde oppløst unionen i Stortinget, men Sveriges regjering og kongehus godkjente ikke dette som gyldig oppløsningsvedtak, ettersom de hevdet at dette ikke var lovlig truffet, og at en oppløsning av unionen krevde et gjensidig vedtak i begge land.»

-jeg henger meg opp i lovlig truffet som jeg synes dels er dårlig språk og dels upresist. Det kan erstattes med lovlig fattet som vel er mer kanselispråk, men kanskje ikke så nyttig for våre lesere. Hva med følgende:

«Utgangspunktet var at den norske regjeringen hadde oppløst unionen i Stortinget, men sveriges regjering og kongehus godkjente ikke dette som gyldig oppløsningsvedtak, de hevdet at dette var ulovlig, og at en oppløsning av unionen krevde et gjensidig vedtak i begge land.»

Kan det være en bedre formulering? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 23:44 (CET)

Muligens. Denne forandringen ble gjort av andre enn meg, da de mente at min formulering var for skarp (jeg brukte ordet grunnlovsstridig, da Riksakten som hadde grunnlovs status hadde blitt brutt). Jeg skal se på den om kort tid.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 06:34 (CET)


Tittelen på artikkelenRediger

Denne setningen:

«Karlstadkonvensjonen (også kalt Karlstad-forhandlingene eller Karlstad-forliket) er betegnelsen på forhandlinger mellom Norge og Sverige angående oppløsningen av unionen mellom de to landene i 1905.»

Konvensjon er jo en vanlig eldre betegnelse på norsk for traktat, ref. Mossekonvensjonen, men det beskriver altså selve avtalen. Jeg synes det blir feil å beskrive forhandlingsperioden før avtalen som Karlstadkonvensjonen, se også Store norske leksikons artikkel om samme. Jeg foreslår derfor at artikkelens navn endres til samme som SNL har, dvs Karlstadforhandlingene og at åpningssetningen endres til følgende:

«Karlstadforhandlingene er betegnelsen på forhandlinger mellom Norge og Sverige angående oppløsningen av unionen mellom de to landene i 1905 som førte frem til Karlstadkonvensjonen eller Karlstad-forliket.»

Tilsvarende bør teksten i resten av artikkelen korrigeres, dvs når det gjelder forhandlingsperioden så bør det omtales som Karlstadforhandlingene, mens selve avtalen bør omtales som Karlstadkonvensjonen, Karlstad-forliket eller Karlstad-overenskomsten som SNL benytter. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 23:35 (CET)

Helt enig! Denne artikkelen har alltid hett "Karlstadkonvensjonen", men da jeg tok hovedfag kan jeg ikke huske noen som noen gang brukte termen. Jeg husker nesten alltid det omtalt som Karlstadforhandlingene. På svensk heter den konferensen, mens vi måt til dansk for å finne "konvensjonen". Jeg foreslår at vi flytter hele røkla til "Karlstadforhandlingene" når avstemningen er ferdig. Deretter forandrer vi overskriften slik at første ord i setningen slik at den matcher tittelen på artikkelen. Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 06:34 (CET)

Denne setningen:

«Karlstadkonvensjonen varte fra 31. august til 23. september 1905, da den ble undertegnet av de to lands representanter.»

Konvensjon er vel vanlig betegnelse for en avtale, mens forutgående forhandlinger bør omtales som det, foreslår derfor følgende:

«Forhandlingene i Karlstad varte fra 31. august til 23. september 1905, da Karlstadkonvensjonen ble undertegnet av de to lands representanter.»

Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 23:23 (CET)

For eksempel. Jeg startet ikke denne artikkelen, og man får ofte respekt for det andre har begynt på.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 06:34 (CET)
Når det gjelder navnet på artikkelen så er det fullt mulig å endre den, det er språkform som er fast. En mulighet er å la navnet stå, men omskrive intro til noe slikt:
«Karlstadkonvensjonen (også kalt Karlstad-forhandlingene eller Karlstad-forliket) er betegnelsen på den traktaten som ble inngått mellom Norge og Sverige etter forhandlinger i Karlstad angående oppløsningen av unionen mellom de to landene i 1905.»
At SNL har benyttet Karlstadforhandlingene bør jo bety noe, samme med din erfaring mht hva det benevnes som blant historikere. Jeg har heller aldri hørt Karlstadkonvensjonen brukt og undres om det kan være en ivrig sjel som i Wikipedias barndom har kopiert Mossekonvensjonen. Uansett så bør vi vente og høre hva andre har å si.
Etter å ha sett på artikkelens historikk så viser det seg at min teori var helt korrekt, den ble opprettet av en halvstudert røver som ikke visste bedre. Akk ja, slik kan det gå, når man overlater leksikon til glade amatører... :-) Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 11:45 (CET)

Når det gjelder navn på artikkelen så ser jeg at jeg opprettet artikkelen i sin tid, og hvorfor jeg valgte å bruke Karlstadkonvensjonen vet jeg ikke, og for min del må det gjerne endres, til f.eks Karlstadforhandlingene. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 14:02 (CET)

Jeg tror vi bør vente med å bytte navn (og effektivt flytte artikkelen) til avstemningen er over, siden "Diskusjon" ellers peker feil sted. Dette kan løses ved å flytte diskusjonen til Karlstadforhandlingene også, men det tempoet stemmene kommer inn, er det ikke snakk om mer enn et par dager til avstemningen er over.


Unionsoppløsning eller Karlstadforhandlinger?Rediger
Enig at det bør tas en runde om artikkelnavnet, og helst legges opp til hva som for øvrig brukes mest i kildematerialet, dvs hva som er vanlig at dette temaet kalles blant historikerne. jeg sliter litt med grensesnittet til Unionsoppløsningen, og tenker at det blir mye gjentakelser. Men det gjør kanskje ikke såp mye? PaulVIF (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 10:57 (CET)
Unionsoppløsningen har en rekke temaer som faller utenom her. Flaggsaken, parlamentarismen, innkjøp av marinefartøy, folkeopinionen, forsvarets bedømming av unionen og Sverige som fiendebilde, prins Carl/Kong Haakon, Uthenging av makkverket "Harry & Charles", Høyres utvikling fra unionsvennlig til unionsskeptisk, splittelse i Venstre mellom moderate og radikale, statsrettslig og folkerettslig gjennomgang (delvis aktuelt her, selvfølgelig) og så videre.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 15:55 (CET)


PlukkRediger

Et par saker, savner en tidslinje, dvs et avsnitt som gir en oversikt over det hele, tilsvarende denne hos SNL. I vedleggene er det videre et punkt med Kilder, foreslår at det legges inn under Litteratur. Det ser ikke ut som det er noen kategori for unionsoppløsningen på Wikimedia Commons, det bør opprettes og det bør lenkes til den fra eksterne lenker i denne artikkelen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan 2013 kl. 23:59 (CET)

1. Tidslinje er en god idé, men det passer vel best under Unionsoppløsningen? 2. Med fare for å overforklare: "Kilder" er materiale fra den tiden som omtaler emnet. Det som står på "Kilder" er en dagbok fra 1905 og materiale fra Englands og Storbritannias arkiver. "Litteratur" forstås stort sett som "sekundærlitteratur", altså bøker om temaet fra tiden (ofte lenge) etterpå. Om noe burde jeg nok heller flytte Wåhlstrands bidrag ned til "Kilder". 3. Commons er nok en god idé, men det må avvente. Jeg er for tiden opptatt med å skrive artikler om engelske fotballspillere for å tilfredsstille andre krav.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 06:34 (CET)


Handel, politikk og folkeavstemningRediger

Denne setningen:

«Norge hadde utviklet seg til et dominerende shipping- og handelsland, og hadde i motsetning til Sverige et større behov for konsulære tjenester vedrørende handel på andre siden av Atlanterhavet.»

Var det bare på andre siden av Atlanterhavet at Norge hadde et stort behov for konsulære tjenester? Den norske handelsflåten seilte jo world-wide, så behovet må jo ha vært stort også i andre områder? I tillegg virker det feil å skrive dominerende shipping- og handelsland, det blir litt som verdens største byer; Paris, London, Moskva og Moss. Hva med å endre setningen til følgende:

«Norge hadde utviklet en stor shipping- og handelssektor, og hadde et behov for konsulære tjenester som unionen med Sverige ikke kunne dekke.»

Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 00:19 (CET)

Norge hadde verdens tredje største handelsflåte på sent 1800-tall. Tror vi kan sikte høyere enn Moss. Sverige var begeistret for Europa, så der var det godt dekket med konsuler. Sverige kunne imidlertid spare seg for nord- og særlig søramerikanske områder. Det blir dessuten feil å skrive at Sverige ikke kunne dekke, dette sto på viljen.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 06:34 (CET)

Disse setningene:

«Det var første gang siden 1809 at en regjering måtte gå av uten kongens inngripen, da politikken ble felt av Riksdagen.[17] Den 3. august gikk Ramstedt av. Dette var forøvrig det første regjeringsskiftet i svensk historie uten kongens medvirkning, og koalisjonsregjeringens bånd til Riksdagen var et første svensk skritt mot parlamentarisme.»

Her er det smør på flesk, det nevnes to ganger at regjeringen måtte gå uten kongens inngripen, bør omskrives så det nevnes kun en gang. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 00:48 (CET)

Enig. Det var en feil fordi jeg tilla Ramstedt en usannsynlig lang alder, og så rettet jeg opp feil igjen. Skal ta det.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 06:34 (CET)

Under Folkeavstemning og forberedelser står det at: «Selve avstemningsprosessen var ikke ukontroversiell.» Det er vel understatement of the year. I følge SNL var stemmetallene 368 392 stemmer ja til unionsoppløsningen, 184 stemmer nei. Prosentmessig blir vel det omtrent en halv promille som stemte nei. Til sammenligning pleide jo Sovjet og statene de dominerte ihvertfall tillate at en prosent stemte nei. Jeg husker en historie fra Drøbak, der var det en som stemte nei og folkemeningen mente det måtte være den svenske snekkeren, han ble jo behørlig kjeppjaget fra stedet etterpå. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 01:00 (CET)

Ja, helt enig. Men jeg tenkte jeg skulle være leksikalsk. Øystein Sørensen sa selv «at folkeavstemningen i august 1905 gjør at vi kan sammenlikne oss med land vi helst ikke vil sammenlikne oss med». Jeg nevnte vel selv også at Norge hadde verdensrekorden i ensidig valgresultat helt til Saddam Hussein fikk en ren 100%. Men så var det dette med leksikalsk språk og så videre.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 06:34 (CET)


Når det gjelder stemmetallet så kan jo hensynet til leksikalsk stil ivaretas ved at en f.eks viser til ledende norsk historiker, f.eks en slik formulering: «Selve avstemningsprosessen og resultatet var kontroversiell, Øystein Sørensen er blant de historikere som har kritisert den i ettertid.»
Uansett veldig bra artikkel og flott at du med faglig bakgrunn har tatt fatt i stoffet! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 11:11 (CET)
Oversettelse av engelsk tekstRediger

Teksten på engelsk i avsnittet Engelske reaksjoner må oversettes, originalteksten kan gjerne legges som en fotnote. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 11:24 (CET)

Jeg har gjort et første forsøk på oversettelse av teksten, fint om noen ser på den. Jeg har bevisst oversatt kingdom til land da jeg tror det er mer beskrivende. Det punktet jeg er mest usikker på er det fjerde, hvor Russland omtales, mulig jeg ikke har fått det helt i henhold til originalteksten. Selve originalteksten har jeg flyttet ut i fotnoten og foreslår at det forblir der, så kan eventuelt interesserte se det er.

Jeg har ellers sett på oversettelsen din, og gitt stress på ordet "kingdom" og betydningen av kongerike foran republikk (som ble assosiert med revolusjon), erstattet jeg "land" med "rike". Dermed bør det meste være i orden. Jeg erstattet også "deg" med "Dem" ettersom det er en offisiell depesche. Ellers var det to eller tre inngrepner av uvesentlig petimeterkarakter.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 14:58 (CET)
Grensefestningene og demilitarisert soneRediger
Ble ikke disse / denne oppløst avsluttet rundt 2000 selv om den stod som uoppsigelig ?, 2 verdenskrig og okkupasjon skjedde det noe da ? --Pmt (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 17:11 (CET)
Det ble faktisk oppløst i 1993 etter å ha vært ignorert en stund, som H@r@ld glimrende har oppsummert. Jeg burde muligens skrive at tabelloversikten er hva de ble enige om, ikke hva som faktisk skjedde.Andreas Kolle (diskusjon) 30. jan 2013 kl. 21:12 (CET)
Diverse mindre sakerRediger

I teksten er det blanding av frem og fram, både frittstående og i form av sammenstilt (fremstående), hovedbidragsyter bør avgjøre og endre til enten fram eller frem. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan 2013 kl. 23:37 (CET)

Dette er et kjent fenomen. Leser man nok gammelt språk, tar man etter det. Ordet «dog» brukes for eksempel sikkert 100 ganger oftere på Historisk Institutt enn noen andre steder i landet. Alt er rettet til «fram» np (bortsett fra der det er del av et navn på en tidsskriftsserie-Andreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)

I billedteksten av keiser Wilhelm under Tyske reaksjoner står det at Tyskland tok en aktiv rolle, ellers i teksten står at Tyskland avventet, hva er korrekt? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 00:23 (CET)

I billedteksten står det at Wilhelm tok en aktiv rolle. Og det gjorde han. Akkurat som i England, der kong Edward VII var aktiv mot utenriksdepartementets ønske, var Wilhelm II et hår i suppen for Bülow med flere. Tyskland var også avventende i begynnelsen fram til Wilhelm igangsetter sitt kongeprosjekt.

Under Engelske reaksjoner står følgende:

«Da Rodd tok opp faren for russisk invasjon i Skandinavia og Novembertraktatens verdi ved en oppløsning unionen, sendte Lansdowne den 29. april en depeche med Storbritannias syn på unionskonflikten tilbake til Rodd.»

I diplomatiet er vel en depeche en melding som går fra en utenriksstasjon til UD, andre veien som her så blir det vel en promemoria, har konferert med min kontakt i diplomatiet. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 00:39 (CET)

I disse to setningen:

«Imidlertid bestemte Frankrikes sendebud i Sverige, Theophile Marchand, seg for å sende en depeche til den svenske regjeringen for å be om moderasjon og klokskap. En tilsvarende depeche som nevnte spesifikt grensefestningene, ble sendt av Russlands sendemann Budberg, på tross av at han i møte med Müller og Rodd ble frarådet det av begge.»

-er det nevnt depeche, jeg vil tro det skal være Démarche, da en depeche går fra et lands ambassade tilbake til UD, mens her er det snakk om en note fra ambassader til det landet de virker i. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 01:35 (CET)

Takk for oppklaringene! Rettet nå.Andreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)

I denne setningen:

« Det var uklart om Norge hadde noen klar motplan mot Narvik som samtidig hadde en sterk nedre støtte mot angrep på Kristiania.»

-kan det leses som Narvik og Kristiania ligger rett ved hverandre geografisk, bør omskrives. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 01:01 (CET)

Den er ikke min setning. Jeg unngår forsvarspolitikk om jeg kan. Derfor vil jeg ikke røre den heller.Andreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)


Om Ambassadør, Sendemann og Minister så er dette eldre titler som nå er slått sammen til ambassadør, se vår artikkel om Ambassadør, såvidt jeg kan se så må vi her altså enten bruke Sendemann (envoyé extraordinarie) eller Minister (ministre plènipotentiaire). Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 01:53 (CET)

Jeg kjenner godt til den inndelingen. Men Ambassadør ble jo brukt stort sett om stormaktenes representanter i de åtte byene London, Paris, Berlin, Roma, Istanbul, Washington, St. Petersburg og Wien. Jeg har imidlertid sett på tilfeller der mindre makters representanter i de store byene er blitt kalt «ambassadører» (i dette tilfellet Carl Bildt). Jeg tror for øvrig skillet kom i 1946, men det er uvesentlig. For Rodds del var han faktisk ministre plènipotentiaire og envoyé extraordinarie, så sendemann og minister er begge godkjent. De tyske representantene brukt sjelden franske betegnelser, så der vet jeg ærlig talt ikke. Men jeg tror at Johnstone var minister gitt at København var viktig, og jeg korrigerer Bildt, fordi man neppe sender en sendeman som ikke også er minister til London. Så får du korrigere igjen om du mener at dette blir feil.Andreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)


Foreløpig avsluttende kommentar: Det er en del åpne punkter, men jeg har allikevel valgt å stemme for utmerket artikkel.

Takk! Andreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)

I tillegg har jeg disse punktene:

  • Artikkelen bør sees i sammenheng med artikkelen om unionsoppløsningen, i hovedsak betyr vel det at sistnenvte bør utvides, men noe stoff bør muligens overføres.
Er på saken. Men dette tar tid. «Unionsoppløsningen» må ha med mye, som Torgslaget (skrevet om), Stattholderstriden (skrevet om), Flaggsaken (delvis dekket av tidligere forfatter), Bernadottetilbudet, parlamentarismen (delvis dekket av tidligere forfatter) og muligens norsk militær opprustning 1895-1902. Så den blir ikke ferdig med det første. Jeg har allerede skrevet inngående om Statsrett/Folkerett-problematikken H@r@ld etterlyste.Andreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)
  • Navnet bør endres, som nevnt over.
Vi har, som du sier, dekket dette temaet.Andreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)
  • Noen av referansene er til blogger (stovnerporten) og til søsterutgaver av Wikipedia, det bør finnes bedre referanser.
Enig. Jeg slet veldig med å finne online-versjoner av «lydrikepunktene». Virker som om de ikke finnes tilgjengelig. Dermed blir det verre. Skal gjøre noe med det, men det blir ikke øyeblikkelig prioritert. Kommentaren om Ramstedt og 1809 er sløyfet i sin helhetAndreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)
  • Hva med tidens utstrakte interesse for fredskonferanser og nobelprisen for fred, hadde de noen innflytelse på resutaltet? Bør det kanskje nevnes? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 02:18 (CET)
Det kan med hell nevnes i forhold til Unionsoppløsningen, men det hadde nok ikke fullt så stor betydning som ettertiden (les: stortinget.no) har tillagt det.Andreas Kolle (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 07:16 (CET)

Vedrørende referanse til lydrikepunktene, det er ikke nødvendig at det ligger på nett, holder om du viser til det i en bok, tidsskrift osv. og gjerne i samme slengen skriver av og legger de med som et fotnote, det er jo så lenge siden at det uansett ikke er noe opphavsrett på det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 11:39 (CET)

Såvidt jeg kan se er eneste punkt jeg har tatt opp som fremdeles står denne:

«Det var uklart om Norge hadde noen klar motplan mot Narvik som samtidig hadde en sterk nedre støtte mot angrep på Kristiania.»

Hvis ingen kan bidra til å omskrive den så det blir klart hva innholdet er, så foreslår jeg at den fjernes, lar den stå over helgen, så får vi se hva som skjer. Jeg har ellers tillatt meg å legge inn et par «røde lenker», skal få dekket de i løpet av kvelden. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb 2013 kl. 17:10 (CET)

Jeg har omskrevet den, da det viste seg å være min setning. Poenget var at dersom det var store svenske styrker i Nord-Norge og ved grensefestningene samtidig, ville det være svært vanskelig for norske styrker å forsvare begge.Andreas Kolle (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 09:45 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. feb 2013 kl. 21:26 (CET)


AlgerRediger

Vår medarbeider StorkenSture (diskusjon · bidrag) - som tidligere har skrevet en solid og innsiktsfull artikkel om Ulan Bator, har nettopp oversatt denne artikkelen om en bråaktuell hovedstad fra en og ty wp. Solid arbeid med bredt utvalg emner ned gjennom avsnittene. Dette er en AA-artikkel med solid margin, men jeg er foreløpig avventende til om den også er en UA. M O Haugen (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 12:24 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 12:24 (CET)
  2.   For Haakon K (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 14:56 (CET)
  3.   For Interessant og aktuell artikkel, se kommentarer/spørsmål under. Apple farmer (diskusjon) 6. feb 2013 kl. 18:13 (CET)
  4.   For Ctande (diskusjon) 8. feb 2013 kl. 00:23 (CET)
  5.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 8. feb 2013 kl. 21:06 (CET)
  6.   For - Bjoertvedt (diskusjon) 15. feb 2013 kl. 02:11 (CET)

UtmerketRediger

  1.   Nøytral M O Haugen (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 12:24 (CET)

KommentarerRediger

Ønsker å peke på noe motstridende informasjon i den engelske artikkelen. For det første blir både Ziri ibn Menad og sønnen Buluggin ibn Ziri nevnt som grunnleggere av Zirid-dynastiet, og for det andre nevnes både 944 og 960 som året Alger ble grunnlagt. Kilder på nett sier både det ene og det andre, så jeg skulle gjerne sett om noen kunne avklare hva som er rett. StorkenSture 5. feb 2013 kl. 12:50 (CET)

Avklart, kilder lagt ved. StorkenSture 6. feb 2013 kl. 13:19 (CET)

Soleklar AA. Jeg er usikker på UA, siden jeg savner blant annet referanser flere steder (som ved opplysningene om de største avisene og språkbruk i byen), i tillegg til at en UA om en hovedstad kanskje burde ha noen utdypende artikler, i hvert fall til historiedelen, som ikke er så veldig lang. Fins det ingen eksterne lenker, til for eksempel et offisielt nettsted, som kan legges inn? Haakon K (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 14:56 (CET)

Denne setningen:

«Byen ligger på en li langs den algeriske sahelen, på en utløper av Atlasfjellene.»

Hva betyr det at Byen ligger på en li? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. feb 2013 kl. 17:25 (CET)

Det betyr at det meste av byen/bykjerna er reist på en li, en lett hellende fjellside, som i dette tilfellet er på en utløper fra Atlasfjellene som ligger i den algeriske sahelen. Om formuleringa er problematisk står du fritt til å endre den. StorkenSture 6. feb 2013 kl. 18:11 (CET)
Tror kanskje jeg heller ville sagt i en li, eller i en skråning, det flyter bedre i mine ører. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 6. feb 2013 kl. 18:29 (CET)
Ja, jo, nå som du sier det så høres det riktigere ut for meg også. Legger meg flat. StorkenSture 6. feb 2013 kl. 18:55 (CET)

Noen kommentarer/spørsmål:

  • Flere? steder står det f.eks. 16. århundret, jeg mener det skal være århundre (uten t til slutt)?
  • I innledningen blir det brukt e.kr., mens lenger ned i historieavsnittet blir det brukt fvt, hadde det vært naturlig å brukt f.kr.?
  • I avsnittet om sport blir det brukt «leik», som for meg høres ut som «raddikalt bokmål», mens jeg ikke kan se at jeg har lagt merke til noen «utsalg» av det andre steder?
  • I avsnittet om religion står det: «Som en følge av borgerkrigen som brøt ut i 1991 mellom regjeringen og den islamistiske frigjøringsfronten (Front Islamique du Salut, FIS), som ikke skydde massemord på egen befolkning, konverterte mange mennesker til kristendommen.» Jeg synes skydde klinger dårlig, men har ikke umiddelbart noe forslag, dessuten er det vanskelig å skjønne om det er regjeringen, islamistene eller begge som gjerne tok livet av egen befolkning, samtidig skjønner jeg ikke hvorfor dette førte til at folk ville konvertere til kristendommen? Ville tro det var meget farlig i denne settingen? Jeg ser at det kommer fra den tyske artikkelen, uten at det ser ut til å være forklart der heller.
  • Forøvrig vil jeg berømme StorkenSture for meget godt utført arbeid. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 6. feb 2013 kl. 18:29 (CET)
  • Et av mine innbitte forsøk på å snike inn dobbel bestemmelse i teksten, som faller meg mer naturlig. Det er ikke feil norsk så vidt jeg veit.
  • Innledningen er kopiert fra artikkelen slik den stod før jeg limte inn den nye og oversatte, og e.Kr. har visst hengt med. Selv foretrekker jeg fvt. og evt..
  • Lever et sted der det er en røre av både det ene og det andre. «Leik» faller meg naturlig, og jeg tillater meg å bruke det. Skulle gjerne ha brukt bestemt form entall «-inga» og a-endelser for verb i fortid også, men jeg ønsker jo ikke å ta livet av alle østre østlendinger over en viss alder når de leser artikkelen.
  • Jeg var på nippet til å sløyfe setningen da jeg oversatte. Satt igjen med de samme spørsmålene.
  • Smigret. StorkenSture 6. feb 2013 kl. 18:55 (CET)
Det er helt riktig å bruke -t på slutten av århundret, det er jo bestemt form. Jamfør bildet, hvor t-en heller ikke uttales. Haakon K (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 15:03 (CET)

Har endret til e.Kr. da vi benytter det på Wikipedia på bokmål/riksmål. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. feb 2013 kl. 20:19 (CET)

Bør vi ikke la hver enkelt skribent velge fritt mellom evt. og e.Kr.? Haakon K (diskusjon) 7. feb 2013 kl. 15:03 (CET)
Dette er vel uansett ikke stedet for en «Pepsi eller Cola»-krangel over hvilket synonym som er bedre enn det andre, selv om jeg også stusser litt over avgjørelsen. Stilmanualen åpner formelt sett for begge former. StorkenSture 7. feb 2013 kl. 17:07 (CET)
Jeg mener at det har vært diskutert tidligere på Tinget og at vi landet på før og etter Kristus, at det er valgfritt som nevnt i stilmanualen var ukjent for meg. For min del er det samme om det er slik eller så, men tror vi står oss best på å være konsekvente, så om vi skal bruke før og etter vår tidsregning at det da endres til det i samtlige artikler. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. feb 2013 kl. 08:42 (CET)
Så lenge det står det det står i stilmanualen, må vi tillate begge alternativa. Haakon K (diskusjon) 10. feb 2013 kl. 20:11 (CET)
Jeg har ingen problemer med noen av alternativene, men mener det bør være konsekvent innen samme artikkel. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 10. feb 2013 kl. 20:19 (CET)
Har tilbakestilt punktet om dette i stilmanualen, det ble lagt inn uten noen diskusjon, se min kommentar på stilmanualens diskusjonsside. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. feb 2013 kl. 15:43 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. feb 2013 kl. 21:24 (CET)


Aftenpostens gullmedaljeRediger

Listeformen vår er så og si skreddersydd for årlige prisutdelinger, og vi har mange gode bidragsytere innenfor idrettshistorie. Pent og solid, enda en gang. M O Haugen (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 12:43 (CET)

God listeRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 12:43 (CET)
  2.   For M14 (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 00:43 (CET)
  3.   For Haakon K (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 01:51 (CET)
  4.   For Andreas Kolle (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 06:03 (CET)
  5.   For - Mr. Hill (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 21:30 (CET)
  6.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 23:25 (CET)
  7.   For Ranværing (d) 6. feb 2013 kl. 19:20 (CET)
  8.   ForMigrant (diskusjon) 11. feb 2013 kl. 18:20 (CET)

KommentarerRediger

Foreslår at årstallene i tabellen enten avlenkes eller endres så de peker til Sportsåret 2012 osv. --Wikijens (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 13:04 (CET)

Det er dessuten uklart hva som er meningen med henholdsvis lys/mørk bakgrunn. Er det egentlig meningen det skal være annenhver gang, men er blitt forskjøvet pga tilføyelser, eller har det en annen funksjon? Kan godt ta på meg å rette til annenhver gang, hvis det er det som er meningen. --Wikijens (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 13:08 (CET)

Har fikset det med bakgrunnsfarge til annenhver gang. --Wikijens (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 13:30 (CET)
Er egentlig usikker på om det er bedre med slik vekslende bakgrunnsfarge i sorterbare tabeller. Så snart man velger en annen sortering skaper de mere rot enn oversikt. Foreslår å fjerne det med mindre det finnes en måte å "låse" bakgrunnsfargen så den ikke flyttes rundt etter hvilken sortering man velger. --Wikijens (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 14:59 (CET)
Usikker selv også. Men om den beholdes, bør vi la de tilfellene der det er to vinnere i ett år som vinner være i samme farge.Andreas Kolle (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 06:03 (CET)

Det er en fin liste, men det er bare de siste åras vinnere som er belagt med referanser. Hvilken kilde er resten av lista henta fra? Sånn som den står nå, bør den merkes med {{mangler kilder}}. Haakon K (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 13:23 (CET)

Jeg er enig i at det bør være en kilde til lista som helhet, men ellers finnes det jo forholdsvis systematisk gode kilder i de enkelte biografiene. --M O Haugen (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 13:31 (CET)
Jeg fant ei liste over alle vinnerne i SNL som jeg la til. Haakon K (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 18:45 (CET)

Hvis utøverkolonnen skal være sorterbar, bør den sortere etter etternavn. Mener vi har en mal som fikser det. --Wikijens (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 13:32 (CET)

Ja, prøv Mal:Sorterbart navn. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 13:35 (CET)
Skal prøve å få det til. Har forøvrig fjernet sorteringsmulighet for siste kolonne "Vesentlige presentasjoner". Det kunne kanskje være et poeng å sortere Verdensmester, Olympisk mester osv, men det gjelder kun noen av personene, og det blir litt søkt å få alfabetisk sortering etter Satte..., Norsk..., Vant..., Ble... osv. --Wikijens (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 13:40 (CET)
Har sortert etter etternavn. Noen må gjerne se gjennom om det er riktig, spesielt dobbeltnavn. Er alltid usikker på hvordan disse skal sorteres. Har laget en uelegant variant for 1940-1945 så den sorteres sist (under Øø). Kan sikkert fikses på en bedre måte. --Wikijens (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 14:11 (CET)

«Langrennsløperen Sigurd Vestad ble den første mottaker av utmerkelsen i 1934» stemmer ikke med tabellen. Litt uklart her med 1933/1934 og når prisen ble innstiftet. Dessuten under 1965 (Per Ivar Moe) ser det ut til at noe er falt ut foran «i allround på Bislett.» --Wikijens (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 14:11 (CET)

Ifølge både norsk rettskriving, Aftenposten selv og Store norske leksikon skal det skrives «Aftenpostens gullmedalje», med liten g. Greit at jeg flytter? Haakon K (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 18:48 (CET)

Helt greit for meg å flytte. Husk å flytte denne kandidatsiden også. Og la meg samtidig si at jeg hver gang er positivt imponert over den dugnadsinnsatsen som oppstår spontant når en artikkel kommer inn i kandidatprosessen. Det skal slett ikke være noen sovepute for dårlig forberedte kandidatartikler, men det viser seg gang på gang at fire par øyne ser bedre enn to. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 21:54 (CET)
Den bør nok flyttes til liten g, ja. Ikkerød er lagt til årstallene med lenker til Sportsåret xxxx. Vestad vant selvsagt i 1933.. - Mr. Hill (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 22:54 (CET)

Bilder kan med fordel flyttes fra galleri til høyre side av tabellen. M14 (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 00:43 (CET)

Idretter og klubber er i samsvar med praksis bare lenka ved første forekomst, men det er kanskje ikke en lur praksis når tabellen kan sorteres slik at det er andre forekomster som blir de første ... Hilsen GAD (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 13:41 (CET)
Enig – i tabeller bør alle (eller ingen) forekomstene lenkes.

Det skrives at prisen ved åtte tilfeller har blitt tildelt to personer samme år, visstnok fordi juryen ikke klart å skille mellom de beste og tildelt medaljen til to prestasjoner (1957, 1965, 1982, 1989, 1992, 1993, 1994, og 1997). Ifølge lista vant to personer også prisen i 1975, 1979 og 1982, men da for samme prestasjon (K2, dobbelsculler og pardans). Det listes bare én vinner i 1982, i 1989 ble tre personer tildelt prisen (hvorav to av dem for samme prestasjon). Dette må det ryddes opp i. - 4ing (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 15:02 (CET)

Ja, det var jo litt vesentlig å få justert. Bedre nå? - Mr. Hill (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 21:21 (CET)
Jeg synes faktisk ikke det... Det står nå «...og tildelt medaljen til to prestasjoner». Prisen tildeles for en prestasjon til en idrettsutøver. Det virker også som om juryen har forsøkt å skille mellom de to utøverne bak prestasjoner innen pardans, K2 og dobbeltsculler, men uten å klare det («...har ikke juryen klart å skille mellom de beste»). Jeg er også usikker på om det er riktig å si at prisen ble delt, eller om det ble delt ut to priser. - 4ing (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 21:32 (CET)
Jeg ser nå at de ti tilfellene av to priser ikke omfatter de fire gangene par har mottatt prisen, så min kommentar angående skille mellom de beste faller bort. Men jeg synes fremdeles avsnittet er uheldig formulert med tanke på bruken av uttrykket prestasjoner. - 4ing (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 21:38 (CET)

Eksterne lenker bør flyttes til etter billedgalleriet, ellers ser det bra ut. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. feb 2013 kl. 23:24 (CET)

Eksterne lenker kommer nå etter galleriet. @4ing: jeg har omformulert litt. Tildelt er bedre enn delt. Begrepet prestasjon er litt vanskelig å unngå når medaljen tildeles årets prestasjon.. @M14: Hvor mange bilder bør ligge til høyre? Det er vel avhengig av skjerm og oppløsning? - Mr. Hill (diskusjon) 6. feb 2013 kl. 00:04 (CET)
Jeg vil foreslå ytterligere fire bilder til høyre. Mvh. M14 (diskusjon) 6. feb 2013 kl. 05:03 (CET)
Done. Det ser bra ut hos meg. - Mr. Hill (diskusjon) 6. feb 2013 kl. 18:40 (CET)

Et spørsmål og kommentar:

  1. Til hva skal det lenkes til på prestasjoner/bragder ? Til andre lister over tilsvarende resultater i samme gren eller til den enkelte spesifike resultatøvelse hvis den finnes på NO:WP ?
  2. Jeg fant også klubben/foreningen (Unge Sportsdansere, de mangler foreløpig også sin artikkel) til sportsdanserne, Nyhagen/Sæborg, som ble tildelt prisen for 1987.
  3. Tror også at det bør lages en artikkel om Norske Idrettsleder-Veteraner (NIV) som ble stiftet i 1988 og har i senere tid vært – Er samarbeidspartner for Aftenposten ved nominering, utdeling av Aftenpostens Gullmedalje for årets største norske idrettsbragd. Sitat fra Norske Idrettsleder-Veteraner – Hvem er vi ? Mvh Migrant (diskusjon) 11. feb 2013 kl. 03:49 (CET)
Godt poeng fra Migrant. Jeg synes vi bør lenke så spesifikt som mulig, med den artikkelmengden vi har nå, altså alternativ 2. mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. feb 2013 kl. 13:20 (CET)
Beklager at jeg kanskje var litt uspesifik i mitt forrige innlegg. Se gjerne 3. setning i utdraget fra Statuttene. (Hvis to eller flere kandidater etter komitéens mening står likt, skal det tas hensyn til hvilken betydning idrettsbragden har, eller kan få, for den bestemte idrettsgren.) Dette angående hva som bør lenkes under idrettsprestasjoner/bragder og gjøre valg av internlenker utifra hva som belyser denne forskjellen i rangering av kandidater, og betydningen den har eller kan få for den bestemte idrettsgren. (spørsmålstegn : eller blir dette for orginal/egen forskning å regne?) Mvh --Migrant (diskusjon) 11. feb 2013 kl. 18:20 (CET)
Bra research, Migrant. Veteranene har fått sin artikkel. Alternativ 2 som Orland også påpeker er nok den beste retningslinjen å følge. Så tett på bragden som vi kommer pt. - Mr. Hill (diskusjon) 12. feb 2013 kl. 00:04 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 12. feb 2013 kl. 21:24 (CET)


AsteroidebeltetRediger

En ny omfattende artikkel fra astronomiprosjektet. Den er oversatt fra engelsk av Cocu og gjennomgått av Ranværing. Haakon K (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 16:27 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For Haakon K (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 16:27 (CET)
  2.   For Ranværing (d) 3. feb 2013 kl. 20:22 (CET)

UtmerkaRediger

  1.   For Haakon K (diskusjon) 3. feb 2013 kl. 16:27 (CET)
  2.   For Ranværing (d) 3. feb 2013 kl. 20:22 (CET)
  3.   For - jeg kan lite om dette men det virker svært solid! Bjoertvedt (diskusjon) 4. feb 2013 kl. 21:30 (CET)
  4.   For Grrahnbahr (diskusjon) 8. feb 2013 kl. 23:36 (CET)
  5.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 9. feb 2013 kl. 22:47 (CET)

KommentarerRediger

Fine greier. Dette er enda en viktig «grunnleggende komponent» i fortellingen om solsystemet (og en «må ha» artikkel på enwi). Den åpner opp for mange flere AA/UA. Ranværing (d) 3. feb 2013 kl. 20:25 (CET)

Denne setningen i ingressen:

«Andre regioner med smålegemer i solsystemet er kentaurer, Kuiperbeltet og den spredte skiven, og Oorts sky.»

Bør den tas ut av ingressen og legges i selve artikkelen? Ingressen skal jo gi en oversikt over emnet, er det hensiktsmessig å gi den slags «ekstrainformasjon» der? Ser det er samme på tilsvarende artikkel på engelsk, men ikke på spansk (som også er utmerket). Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. feb 2013 kl. 17:37 (CET)

Fjernet dette helt og holdent. Andre belter med asteroider hører strengt tatt bare naturlig hjemme i hovedartikkelen solsystemet, som er oversiktsartikkelen. Og i artikkelen asteroide. Bra observert. Ranværing (d) 9. feb 2013 kl. 21:49 (CET)

Jeg syns seksjonen med Titius–Bodes lov klarere burde kobles til artikkelens tema, gjerne i begynnelsen av seksjonen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. feb 2013 kl. 19:24 (CET)

Jeg la inn en setning i ingressen om dette. Ranværing (d) 9. feb 2013 kl. 22:21 (CET)

Seksjonen med Eksterne lenker virker unødvendig formalistisk strukturert, slik det står nå er det ikke helt lett å se hvor en skal klikke for å komme videre, lenkene til archive.org virker overflødig. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. feb 2013 kl. 20:48 (CET)

Kommenterte ut arkivlenkene og fjernet eksterne lenker til utgivere. Cocu (d) 10. feb 2013 kl. 19:04 (CET)

Når jeg leser gjennom artikler til AA/UA prøver jeg også å sjekke en del av de underliggende artikler, og så nå på Nebularhypotesen, den manglet ekstern lenke og jeg fant en til Store norske leksikon. I SNL står imilertid at «Nebularhypotesen er nå oppgitt.». Kan det stemme? Artikkel om samme på Wikipedia på engelsk er ganske omfattende, er UA og der virker det som teorien er «alive and kicking». Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. feb 2013 kl. 21:01 (CET)

Det var et veldig bastant utsagn fra SNL. Og nytt for meg. Jeg velger imidlertid å overlate dette til andre. Jeg har også prøvd å gjøre bedømmelsene av teoriene mer varsomme. Eksempel: Samtidig som «de fleste» forkaster Titius–Bodes lov som tilfeldig, forteller vår egen artikkel at Beregninger av Sven-Ingmar Ragnarsson fra 1994 viser at Titius-Bodes lov faktisk stemmer bedre overens med de virkelige avstandene i en joviansk modell med Jupiter i systemets sentrum. Hvilke betyr at ikke alle ser på slike matematiske modeller som tilfeldige, og at vi må være varsomme.
Jeg la også inn en kort omtale av den hypotetiske planeten Phaeton (planet) i ingressen, før ingressen fortsetter med nebularhypotesen, som er den alment aksepterte.
Det brukes tre argumenter mot Phaeton: Den første er at massen til beltet bare er 4% av månens masse. Greit nok. Men et laaangt stykke lenger ned ble dette argumentet slått i hjel av vår egen artikkel, og i den engelske (!), ved at massen opprinnelig var like stor som jorden. Jeg samlet derfor begge opplysningene på samme sted. Det tredje argumentet er at «Videre er det vanskelig å forklare asteroidenes betydelige kjemiske forskjeller hvis de kom fra samme planet.» Hmmm ... Asteroidene deles inn i familier med ulik kjemisk sammensetning. Men hva om Phaeton hadde måner? Med litt andre sammensetninger enn Phaeton? Og husk: Her er jeg bare stokk dum og stiller dumme spørsmål. Som jeg overlater til andre å besvare. Ranværing (d) 9. feb 2013 kl. 22:55 (CET)
Etter hva jeg har forstått, brukes ikke nebularhypotesen som teori for planetdannelse, men for dannelsen og utviklingen av solsystemet. Omformulerte litt i artikkelen. Cocu (d) 10. feb 2013 kl. 19:04 (CET)
Okidoki. Sangen er neppe avsunget, og det er garantert et udekket behov for en UA også om nebularhypotesen.
Når det gjelder «Phaeton» er neppe siste vers i sangen blitt sunget ferdig der heller. Om Uranus kan vi lese at «En hypotese er at Uranus har kollidert med et stort himmellegeme, som førte til planetens karakteristiske aksehelning.» I alle fall er det flere som tror at solsystemet har opplevd et magaplask av dimensjoner, og det ligger en hund begravet her. Men – dette bør overlates til en annen artikkel, og denne er god nok som den er. Ranværing (d) 11. feb 2013 kl. 15:23 (CET)

Denne setningen:

«Noen progenitorlegemer kan endog ha gjennomgått eksplosiv vulkanisme og dannet hav av magma.»

Hva er progenitorlegemer? Foreslår at en enkel definisjon settes i parantes etter ordet, f.eks slik:

«Noen progenitorlegemer (uformelige klumper i marsipan, råvare for julekonfekt) kan endog ha gjennomgått eksplosiv vulkanisme og dannet hav av magma.»

Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. feb 2013 kl. 22:16 (CET)

Er endret til moderasteroider (med progenitorlegemer i parantes). Ranværing (d) 9. feb 2013 kl. 23:52 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 18:16 (CET)


«Mary Rose»Rediger

En artikkel som har hatt en litt omstendig vei fram til AA-kandidaturet, med flere ulike bidragsytere over tid. Grunnlaget i en engelsk UA er imidlertid tillitvekkende, og jeg mener at dette holder til AA med god margin. M O Haugen (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 21:12 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 21:12 (CET)
  2.   For Petter Bøckman (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 21:31 (CET)
  3.   For --Finn Bjørklid (diskusjon) 22. feb 2013 kl. 09:54 (CET)
  4.   For --Ranværing (d) 24. feb 2013 kl. 19:37 (CET)
  5.   For - Bjoertvedt (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 16:59 (CET)

KommentarerRediger

Om ingen flinkere fikser det så skal jeg prøve å få lagt om tabellen i løpet av helgen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. feb 2013 kl. 00:11 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 22:53 (CET)


Grytviken kirkeRediger

Et ryddig og pent arbeid fra 3s (diskusjon · bidrag), som her forener sin egen kirkefaglighet med Wikifolkets mer enn gjennomsnittelige sans for polarhistorie. Fint gjort, og midt i sjiktet for en solid AA. M O Haugen (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 20:01 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 20:01 (CET)
  2.   For - interessant og velskrevet artikkel. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 21:32 (CET)
  3.   For4ing (diskusjon) 21. feb 2013 kl. 11:41 (CET)
  4.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 22. feb 2013 kl. 19:51 (CET)
  5.   For --Ooo86 (diskusjon) 22. feb 2013 kl. 20:52 (CET)
  6.   For Ranværing (d) 24. feb 2013 kl. 19:36 (CET)
  7.   For Haakon K (diskusjon) 25. feb 2013 kl. 18:34 (CET)
  8.   For - Bjoertvedt (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 17:04 (CET)

KommentarerRediger

  • Jeg endret fra «øyen» til «øya» to steder, siden «øya» var brukt ca. 40 ganger allerede. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 21:32 (CET)
  • Arild Pettersen skriver at «den ikke er verdens sørligste, slik mange har trodd». Han henviser til at det ble reist en katolsk kirke i Ushuaia mer enn 30 år før kirken i Grytviken. Jeg har imidlertid ikke funnet noen opplysninger om denne kirken andre steder. - 4ing (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 23:07 (CET)
Jeg har presisert at det var Aftenposten som meldte at det var den sørligste kirken i verden. Den andre plassen dette blir nevnt er det spesifisert at det er snakk om den sørligste protestantiske kirken, noe som ikke blir påvirket av en (eventuell) katolsk kirke. Er det en grei løsning? Mvh 3s (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 23:28 (CET)
Det ser greit ut. Jeg skal få lagt inn litt informasjon og noen referanser fra Pettersens bok i løpet av uka. - 4ing (diskusjon) 20. feb 2013 kl. 08:20 (CET)
(redigeringskonflikt) Her er det noen kirker/kapeller i samme gate, en:Religion in Antarctica, og en potensiell ny kategorisering, en:Category:Church buildings in Antarctica. Mvh Ooo86 (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 23:32 (CET)
Ja, men disse er av nyere dato. Det finne også flere kirker i Ushuaia, og muligens lenger sør på Ildlandet. - 4ing (diskusjon) 20. feb 2013 kl. 08:20 (CET)
Det er kanskje denne kirken Pettersen tenker på? 3s (diskusjon) 19. feb 2013 kl. 23:37 (CET)
Det kan nok stemme bra. - 4ing (diskusjon) 20. feb 2013 kl. 08:20 (CET)

Det nevnes to ganger i ingressen at kirken ble bygd i 1913, bør kanskje omskrives så det nevnes kun en gang? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. feb 2013 kl. 10:26 (CET)

Slik? Mvh 3s (diskusjon) 22. feb 2013 kl. 10:28 (CET)
Ser bra ut! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. feb 2013 kl. 16:40 (CET)

Denne setningen:

«Likevel var begge opptatt av at kirken ikke skulle skille seg fra kirken i Norge i lære eller liturgi, og reknet den som en del av Den norske kirke.»

Kan en skrive «reknet» på bokmål? Jeg undersøkte med bokmålsordboken, synes som det kun er tillatt i nynorsk. Hva med å endre til følgende:

«og anså den som en del av Den norske kirke.»

Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. feb 2013 kl. 19:26 (CET)

Gjort. 3s (diskusjon) 22. feb 2013 kl. 23:35 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. feb 2013 kl. 22:53 (CET)