Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Januar 2013

← Desember 2012 | Januar 2013 | Februar 2013 →

Januar 2013 rediger

Kristne symboler rediger

En omfattende oversikt over symbolbruk, med gode referanser. Typisk AA-arbeid, og stor takk til 3s (diskusjon · bidrag) og andre som har arbeidet med dette! Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. des 2012 kl. 22:41 (CET)

Anbefalt rediger

For M O Haugen (diskusjon) 27. des 2012 kl. 22:41 (CET)
For - solid! mvh Bjoertvedt (diskusjon) 28. des 2012 kl. 00:20 (CET)
For Haakon K (diskusjon) 28. des 2012 kl. 16:02 (CET)
For Finn Rindahl (diskusjon) 28. des 2012 kl. 18:35 (CET)
For - Mr. Hill (diskusjon) 28. des 2012 kl. 21:10 (CET)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 29. des 2012 kl. 21:57 (CET)
For - Innvendingen under, angående manglende historikk, er ikke avgjørende for om hvorvidt jeg mener artikkelen kan anbefales eller ikke. Grrahnbahr (diskusjon) 30. des 2012 kl. 01:23 (CET)

Kommentarer rediger

Kommentar: Er arbeidet mye med artikkelen, som behandler et område med potensielt svært mange detaljer. Er imidlertid skeptisk til kildebruken i artikkelen, samt en del påstander som blir gitt. Mer konkret, er det en del påstander som er gitt i artikkelen, som burde være belagt med kilder, ikke nødvendigvis fordi det som står, ikke skulle stemme eller er kontroversielt, men fordi det er en opplysning som er potensielt kontroversiell, eller som inneholder en referanse til noens mening. Skal komme med eksempler: «Vanlige symboler på treenigheten er blant andre et trekløverblad, et symbol som har vært i bruk helt fra oldkirken, og tre like gjenstander som fisker, lys og hjerter», begge påstandene under IHS-monogram, «Denne scenen ble av kirkefedrene sett på som et frampek på Kristus som kom med frelse til menneskeheten gjennom korset. Denne fortellingen fra Bibelen gjorde også at duen ble et fredssymbol» (begge påstandene), «En tolkning av Vatikanstatens nøkler er at den venstre gullnøkkelen symboliserer makten i himmelriket, mens den høyre sølvnøkkelen symboliserer makten på jorden».

Det er også brukt primærkilder. Med det mener jeg at det er lenket til uttalelser fra kirkefedre og kirkekrikere (?), istedet for å lenke til en uttalelse fra et anerkjent verk som behandler kilden. Kirkefedrenes uttalelser kan helt sikkert både tolkes og oversettes, og når deres uttalelser blir brukt som grunnlag for en påstand som «uten frykt for misforståelser kunne bruke uttrykket τὸ κυριακὸν σημεῖον («Herrens tegn») for korset da han tok opp en tanke som var kjent så tidlig som i Barnabas' brev», blir det noe unøyaktig.

For en av påstandene er feil kilde gitt: «Hans samtidige Tertullian omtalte de troende kristne som crucis religiosi, dvs. 'korsets hengivne'» har oppgitt kilde «Apology., chapter xvi (lenke, red. anm) Både i dette kapittelet og ellers skiller Tertullian klart mellom et kors og en stake», hvor sistnevnte er en innskutt tilleggsopplysning. Jeg sjekket kilden: «You put Christians on crosses and stakes: what image is not formed from the clay in the first instance, set on cross and stake?» (fra Tertullians Apology). Jeg stusset på at crucis religiosi ble oversatt med «korsets hengivne», og sjekket litt rundt det, og dumpet borti denne teksten fra Catholic Encyclopedia (1913): «...in the first half of the third century Tertullian could publicly designate the Christian body as "crucis religiosi", i.e. devotees of the Cross », nesten ordrett som i artikkelen. Jeg lurer på hvorfor ikke den egentlige kilden er nevnt?

Jeg føler også at det er noe som mangler, i forbindelse med omtale av opprinnelsen til kristne symboler. Jeg ser at det ikke er plass til forklaring for hvert enkelt symbol, og ser det står en veldig generell setning om det i innledningen, men ifølge Vine's Expository Dictionary of New Testament Words, under «Cross, Crucify», står det «in order to increase the prestige of the apostate ecclesiastical system pagans were received into the churches apart from regeneration by faith, and were permitted largely to retain their pagan signs and symbols.» Dette gjelder ikke bare for korset, men også andre av symbolene i artikkelen som er gitt en forklaring på hvorfor de er kristne.

En av lenkene under «eksterne lenker» er død. Grrahnbahr (diskusjon) 28. des 2012 kl. 23:24 (CET)

Jeg skal ta det punktvis, men vil komme med en slags forklaring først. Det meste av det Grrahnbahr peker på er ting som har blitt med fra importen fra engelsk Wikipedia som jeg har brukt som utgangspunkt for å utvide artikkelen. Jeg kan derfor ikke svare for grunntankene som ligger bak, men kan i en del tilfeller gjøre noe med det som blir pekt på. Så mer konkret:

«Vanlige symboler på treenigheten er blant andre et trekløverblad, et symbol som har vært i bruk helt fra oldkirken, og tre like gjenstander som fisker, lys og hjerter» - Referanse satt inn
begge påstandene under IHS-monogram - Litt usikker til hva som blir ment, men har klargjort referansene noe.
Denne scenen ble av kirkefedrene sett på som et frampek på Kristus som kom med frelse til menneskeheten gjennom korset. - Jeg har tatt det ut, da det i og for seg ikke har noe med DHÅ å gjøre.
Denne fortellingen fra Bibelen gjorde også at duen ble et fredssymbol - Referanse satt inn
En tolkning av Vatikanstatens nøkler er at den venstre gullnøkkelen symboliserer makten i himmelriket, mens den høyre sølvnøkkelen symboliserer makten på jorden - Referanse satt inn
At det er lenket direkte til uttalelser fra kirkefedre (og motstandere) er med fra den engelske, men er noe som jeg mener er bra.
uten frykt for misforståelser kunne bruke uttrykket τὸ κυριακὸν σημεῖον («Herrens tegn») for korset da han tok opp en tanke som var kjent så tidlig som i Barnabas' brev - Skrevet om og satt inn en referanse
Ang. «Korsets hengivne» - Dette er også med fra engelsk. Jeg har satt inn en referanse til, til Catholic Encyclopedia der du helt riktig finner påstanden.
Når det gjelder symbolenes historie, altså hvordan de ble kristne symboler, har jeg ganske bevisst og gjennomført (tror jeg?) ikke tatt med forhistorien til symbolene, da jeg mener at denne ikke har noe med den kristne bruken av symbolene å gjøre. Det kan også fort bli et veldig stort og spekulativt område. Dette er stoff jeg mener hører hjemme i egne artikler om de enkelte symbolene, slik man finner det i Trikvetra og Chi Rho. For det sistnevnte symbolet er det med en setning eller to om Konstantins bruk i artikkelen, siden Konstantin hadde så stor betydning for kristendomens fremvekst, og dermed også for bruken av symbolet. Jeg sier ikke at ikke dette kan diskuteres, men hvordan jeg har tenkt.
Den døde lenken er fjernet.
Takk for gode innspill! 3s (diskusjon) 29. des 2012 kl. 00:17 (CET)

Det ser bra ut. Jeg var skeptisk til artikkelen i utgangspunktet, da den engelske artikkelen, som ser ut til å være basis, hadde laveste rating i kvalitetssikringssystemet på en:wiki, men ser ut til at du har oversikt over emnet, og forbedret artikkelen tilstrekkelig. Jeg er ikke enig i at opprinnelse og historikk til symbolene er uten interesse. Artikkelen omhandler kristne symboler, og ikke de kristnes bruk av symboler, og historie/historisk bruk ser ut til å falle naturlig inn i en slik artikkel (se jul), spesielt bør det nevnes dersom symbolene mer eller mindre gjennomgående er adoptert fra ikke-kristne tradisjoner, slik nevnte kilde kunne gi inntrykk av. Vi kan få evt innspill på det fra andre. Grrahnbahr (diskusjon) 29. des 2012 kl. 02:42 (CET)

Jeg stusser litt over at den siste tredjedelen av ingressen brukes til å beskrive noe som ihht teksten selv er lite praktisert, dvs bildeforbudet i Det gamle testamentet. I og med at ingressen skal gi en oversikt over artikkelen så bør vel kanskje plassen brukes til noe annet?

En annen sak, hva med kristne symboler i forhold til utvikling av kunst? I og med at kirken vel har vært en viktig oppdragsgiver for kunstnere så har vel det medført at vi har sett en annen utvikling mht kunst i land med kristen befolkning enn i andre land, som for eksempel land med islamsk befolkning, som jo har bildeforbud. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. des 2012 kl. 12:46 (CET)

Bildeforbudet er interessant siden kristendomen er den eneste av de abrahamitiske religionene som ikke har det, men det kan være at det ikke bør stå i ingressen, særlig siden artikkelen i liten grad omhandler direkte avbildninger av Gud, men heller symbolske framstillinger.

Når det gjelder det andre punktet ditt, tenker jeg at vi da kommer over i vestlig kunsthistorie, og utenfor det som er en naturlig ramme for denne artikkelen? Mvh 3s (diskusjon) 29. des 2012 kl. 19:54 (CET)

I disse to setningene:

«Det finnes også gamle forklaringer på duen som et kristent symbol som referer til den som et symbol på Kristus.[47] sier på 100-tallet at tallet 801 både er summen av den numeriske verdien i ordet «due» på gresk (Ρεριστερα) og summen av verdien av bokstavene alfa og omega som refererer til Kristus.»

-så synes det som noe mangler i begynnelsen av den andre setningen. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. des 2012 kl. 20:53 (CET)

Det har du helt rett i. Det var Ireneus som kom med denne (spekulative) påstanden. 3s (diskusjon) 29. des 2012 kl. 21:42 (CET)

Denne setningen:

«Flagget kalles er sentrert rundt et georgskors, noe som viser hvor kirkefelleskapet har sitt utspring.»

-synes ufullstending, hva menes med Flagget kalles? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. des 2012 kl. 21:38 (CET)

I dette kan man kun lese inn slurv fra undertegnede. Jeg har ryddet etter meg. Takk. 3s (diskusjon) 29. des 2012 kl. 21:43 (CET)

Noe ser ut til å være feil med symbolene. Fisk, alfa-omega og staurogram har hopet seg opp under sistnevnte overskrift. Vet ikke om det har noe å gjøre med de høyrestilte bildene. Nettleser: Safari. --Wikijens (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 18:25 (CET)

Her var det bare fisken som hadde byttet plass, men det kom seg med denne endringen. Hvordan ble det hos deg? 3s (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 19:31 (CET)

Nå er det riktig også hos meg. --Wikijens (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 19:57 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 4. jan 2013 kl. 09:51 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Barí (språk) rediger

Det fins flere tusen språk i verden, og hvis vi skal ha utfyllende artikler om alle sammen, noe som jo må være målet (om enn veldig langsiktig), må man begynne et sted. Denne gangen er det med et forholdsvis lite kjent språk fra Sør-Amerikas regnskoger som det er lite informasjon å oppdrive om. Denne artikkelen har i hvert fall blitt den nest mest komplette oversikten som fins over dette språket. Haakon K (diskusjon) 29. des 2012 kl. 15:30 (CET)

Anbefalt rediger

For Haakon K (diskusjon) 29. des 2012 kl. 15:30 (CET)
For --M O Haugen (diskusjon) 29. des 2012 kl. 17:52 (CET), ryddig og ordentlig.
For - ser solid ut. Bjoertvedt (diskusjon) 30. des 2012 kl. 01:00 (CET)
For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 30. des 2012 kl. 13:23 (CET)
For Grrahnbahr (diskusjon) 30. des 2012 kl. 16:41 (CET)
For 3s (diskusjon) 31. des 2012 kl. 13:04 (CET)
For Ranværing 5. jan 2013 kl. 13:12 (CET)

Kommentarer rediger

Denne setningen synes jeg kan forbedres:

«Navnet på språket kommer av ordet bari, som betyr «folk» på barí.»

Hva med følgende:

«Språkets navn kommer av ordet bari, som betyr folk.»

-eller denne:

«Bari er språkets ord for folk og har også blitt dets navn.»

Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. des 2012 kl. 12:21 (CET)

Opprettet artikkel for Perifrastisk, oversatt fra svensk, om noen kjenner begrepet er det fint om de ser på det. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. des 2012 kl. 13:19 (CET)

Det er endra. Haakon K (diskusjon) 30. des 2012 kl. 13:55 (CET)

Har null peiling på emnet som omhandles i artikkelen, men emnet virker godt og grundig behandlet, særlig når språkets begrensede utbredelse tas i betraktning. Artikkelen er i en særklasse sammenlignet med tilsvarende artikkel på samtlige andre språk. Oppfyller basiskrav for anbefalt artikkel, som språk og gode referanser til faglitteratur. Grrahnbahr (diskusjon) 30. des 2012 kl. 16:41 (CET)

Kommentarer fra neste bruker

Artikkelen sier at rundt 2500 mennesker snakker språket. Begge de to ekstrene lenkene oppgir flere brukere av språket. Jeg finner også andre (større) tall på andre nettsider, men da gjerne med disse lenkene som kilde. Kan dette kommenteres noe? Kilden til 2500 er boken. Kanskje dette kan nevnes på en eller annen måte i fotnoten, altså at andre kilder oppgir flere brukere, og hvorfor 2500 er valgt her?

Artikkelen sier at det ikke finnes et offisielt skriftsytem for språket, noe som sikkert stemmer. Organisasjonen en:Wycliffe Bible Translators som jobber med å oversette Bibelen til nye språk, og i den forbindelse ofte er med på å utvikle skriftspråkene, (Se for eksempel Reisen til Papua Ny Guinea) sier på sine sider at det finnes bibeltekster utgitt på Barí. Det kan tyde på at det i alle fall er utarbeidet et «forslag» til skriftspråk. Med noen raske nettsøk kommer ikke jeg opp med noe nyttig rundt dette, men kanskje det står noe i boken som er brukt som hovedkilde for artikkelen eller på spanskspråklige sider? Om det kan finnes noe slikt, kunne dette vært interessant å sagt noe om dette i artikkelen, uten at den på noen måte står eller faller på dette.

Alt i alt ser dette ut som en grundig og god artikkel. Jeg har ikke særlig mulighet til å se om det stemmer med kilder og slikt, da spanskkunnskapene mine er ~~dårlige~~ fraværende, men ut fra det lille jeg finner på engelskspårklige sider finner jeg ingen grunn til å tvile på det som står i artikkelen. Det blir en klar For-stemmer fra meg. Mvh 3s (diskusjon) 31. des 2012 kl. 13:04 (CET)

Takk for kommentarer. Når det gjelder antall talere, har jeg brukt den eneste kilden som faktisk har en forutsetning for å vite hvor mange det er, fordi forfatterne har vært i området og jobba med språket. Vi har som tommelfingerregel at Ethnologue sjelden er til å stole på, og det er ikke godt å si hvor nettsida har fått disse talla fra i dette tilfellet (noe som er grunn god nok til å ikke bruke dem i vår artikkel), men siden de er så nøyaktige (5&nsbp;390 til sammen), er det nærliggende å tro at de kommer fra en folketelling hvor alle ble spurt hvilke språk de snakker. Det viser seg at i slike folketellinger har folk en tendens å hevde at de snakker et språk når de bare kan et par ord som besteforeldrene deres har lært dem, og det gjør jo at talla blir altfor høye. I folketellingene i Costa Rica dukker det for eksempel alltid opp flere titalls mennesker som sier at de snakker chorotega og huetar, som begge døde ut for over 200 år siden. Men jeg skal nevne de andre talla i artikkelen også. Angående bibeloversettelsene er det brukt skriftsystemer som er utvikla av oversetterne selv, like uoffisielle som de andre systemene som er utvikla. Haakon K (diskusjon) 2. jan 2013 kl. 00:28 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 5. jan 2013 kl. 16:20 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Jayne Mansfield rediger

Grundig og omfattende arbeid fra hovedbidragsyter Maneki Neko (diskusjon · bidrag), som antagelig må kalles NO:WPs «diva-ekspert», ettersom hun også hadde hovedansvar for artikkelen om Marilyn Monroe, som ble UA for et par år siden. M O Haugen (diskusjon) 4. jan 2013 kl. 10:35 (CET)

Anbefalt rediger

For M O Haugen (diskusjon) 4. jan 2013 kl. 10:35 (CET)
For Veldig bra! Erik F 4. jan 2013 kl. 12:30 (CET)
For Ranværing 5. jan 2013 kl. 13:12 (CET)
For - jøss, et enormt stort og godt arbeid! Bjoertvedt (diskusjon) 6. jan 2013 kl. 03:48 (CET)
For 3s (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 21:49 (CET)

Kommentarer rediger

Foreløpig stemmer jeg for å navngi fotografene vha {{byline|fotografens navn}}. (Gjennomleser & stemmer senere). mvh Kjersti L. (diskusjon) 5. jan 2013 kl. 15:39 (CET)

Ideelt sett er jeg helt enig i at alle bilder bør ha bildebyline. Dette er det imidlertid ikke alltid like enkelt å få på plass. Spesielt ettersom opphavsperson ikke alltid er den samme som fotograf, eller at merkingen i beste fall er upresis. Maneki Neko (diskusjon) 11. jan 2013 kl. 00:23 (CET)

Det er mye bruk av uttrykk som «hennes barn», «hennes far» o.l. i stedet for «barna sine», «faren hennes» o.l. som jeg mener er bedre norsk. Jeg vil tro dette er noe som henger igjen fra engelsk ordstilling. Hva er stemningen for å gjøre noe med dette? Er det bare jeg som ser dette som et «problem»? Generelt skulle jeg ønske meg litt mer språkvask på artikkelen. Jeg synes det er en del engelsk ordstilling, selv om jeg tror det blir bedre utover i artikkelen. Avsnittet «Barndom» er kanskje det jeg tenker mest på.
I avsnittet om det første ekteskapet står det «På dette tidspunktet var Mansfield allerede gravid». Umiddelbart fremstår dette som at det er mannen som er gravid, siden hun tidligere i artikkelen blir kalt Palmer fram til hun gifter seg. Så kommer det fram at de kanskje allerede var gift på dette tidspunktet. Jeg endret det til «Palmer», men fjernet endringen igjen, da jeg oppdaget det potensielle ekteskapet. Hva med bare å skrive «På dette tidspunktet var hun allerede gravid», så unngår man at flok blir forvirret, slik jeg ble? 3s (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 21:22 (CET)

Ordstilling som «hennes far» istedenfor «faren hennes» osv. oppfatter jeg som uproblematisk. For å sitere Riksmålsforbundet, «foranstillingen av eiendomspronomenet er høytideligere og mer formell enn etterstillingen … Etterstilt eiendomspronomen er en egenhet ved norsk språk på samme måte som dobbelt bestemt form av substantivet. Det vil avhenge av sammenhengen hva som er naturlig å bruke, men man skal ikke være redd for å bruke foranstilt eiendomspronomen.»[1] Erik F 9. jan 2013 kl. 22:43 (CET)

Jeg oppfatter heller ikke den ordstillingen som problematisk. Det er en ordstilling som faller naturlig for meg å bruke og som jeg alltid har brukt. Den henger med andre ord ikke igjen fra engelsk oversettelse. Årsaken til at artikkelen nå er merket som «helt eller delvis oversatt» fra artikkelen på engelsk er på grunn av én referanse jeg ikke har fått dobbeltsjekket. Den er altså ikke direkte oversatt fra engelsk. Kildene er hentet fra min egen boksamling og foredlet av meg selv. Har for øvrig endret overnevnte setning til «På dette tidspunktet var hun allerede gravid», i tilfelle flere skulle bli forvirret. Maneki Neko (diskusjon) 11. jan 2013 kl. 00:23 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. jan 2013 kl. 17:44 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Regalskipet «Vasa» rediger

Arbeidet med denne artikkelen har sant å si snublet litt framover i årevis, med to hovedbidragsytere som har vært til og fra den. Min vurdering er i alle fall at den nå er innenfor AA-kravene med god margin, og at det er en solid presetasjon av et emne som mange har interesse av. M O Haugen (diskusjon) 12. jan 2013 kl. 18:22 (CET)

Anbefalt rediger

For M O Haugen (diskusjon) 12. jan 2013 kl. 18:22 (CET)
For Haakon K (diskusjon) 13. jan 2013 kl. 14:55 (CET)
For Bjoertvedt (diskusjon) 13. jan 2013 kl. 22:02 (CET)
For --Finn Bjørklid (diskusjon) 14. jan 2013 kl. 09:29 (CET)
For --Ranværing (d) 15. jan 2013 kl. 02:53 (CET)
For - 3s (diskusjon) 15. jan 2013 kl. 22:01 (CET)

Kommentarer rediger

I seksjonen «byggingen» heter det «...de to mindre fikk proporsjonene tilsvarende for «Gustavus»» Dette gir ikke mening, ettersom artikkelen ikke sier noe om proporsjonene til det skipet. Bør omskrives (eller utelates). Finn Rindahl (diskusjon) 12. jan 2013 kl. 21:35 (CET)

Hendelsene i 1628 hender strengt tatt ikke hjemme i seksjonen «historisk bakgrunn», bør flyttes eller fjernes. Finn Rindahl (diskusjon) 12. jan 2013 kl. 21:38 (CET)

Jeg foreslår at det som er nevnt over fjernes fra artikkelen, dels gir det ikke mening og dels er det ikke relevant. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. jan 2013 kl. 19:24 (CET)

Har fjernet det som Finn Rindahl nevnte mht «Gustavus», men etter å ha sett på det andre punktet er jeg usikker, det synes å understreke at 1628 var et spesielt år for den svenske marinen:

«Året 1628 var heller ikke heldig, i tillegg til «Vasa» som sank under sin jomfruferd, mistet admiral Klas Fleming flaggskipet «Kristina» i en storm utenfor Danzig, og «Riksnycklen» gikk på grunn utenfor Viksten. Tapet av disse tre fartøyene skjedde på mindre enn en måned.»

Hva synes andre, bør vi la det stå, eller fjerne det? Ulf Larsen (diskusjon) 14. jan 2013 kl. 20:13 (CET)

Jeg synes at den setningen passer inn i avsnittet «Forliset», men kanskje ikke i brødteksten. Jeg har lett bittelitt etter bilder av de to andre skipene uten å finne det, men tenkte kanskje at setningen kunne passet som en billedtekst i det nevnte avsnittet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. jan 2013 kl. 22:00 (CET)

I «Skipsbyggingen»: Mangler det et «at» i denne setningen? «Etter bordgangene nådde slaget, ble bunnstokkene og de nederste spantestykker passet til og satt fast.»? Altså: «Etter at....»?
Dette forstår jeg ikke i det hele tatt: «De siste to 24-punds kanonene tilhørte den eldre typen og var montert i forskipet som såkalte jaktkanoner, opptil to ganger tyngre enn den lettere typen.[39] Vekten av prosjektilet for 24-punds kanonen var 24 pund (10 kg), mens den lettvekts kanonen var på 9 skeppund (1 200 kg).» Er det vekten på kulene i den første kanonen som blir oppgitt, mens det er vekten på selve kanonen som blir oppgitt for nummer to? Hvordan kan dette sammenlignes? Og hvorfor blir den kalt 24-punds kanon om den er «9 skeppund»? Og hva er et skeppund? 3s (diskusjon) 15. jan 2013 kl. 21:20 (CET)

Vil tro at det skal være at i den første setningen, enig i at den siste ikke henger sammen og har fjernet den, uansett ikke særlig relevant for artikkelen i sin helhet. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. jan 2013 kl. 21:54 (CET)

Litt mer detaljpukking fra meg, fra seksjonen Skipet «Vasa»:

Skipets lengde og bredde oppgis to ganger i samme avsnitt, og bredden først til 12 m, så til 11,7. Hadde vel holdt med en gang.
Lengde-bredde forholdet oppgis til 3,5:1, med lengde 47,5 og bredde 11,7. 47,5/11,7 er 4,06, så jeg stusser på dette.
Besetning oppgis til 145 matroser og 300 soldater, totalt 450 - heller ikke her henger matematikken helt sammen. Antall sjøfolk som ikke var matroser var vel også vesentlig høyere enn 5 (jfr neste punkt)?
«... seks befalingsmenn i tillegg til admiralen og flere underbefalingsmenn samt 90 båtsmenn og 20 skyttere, deretter en kokk, fire tømmermenn og fire skipsgutter samt en del inkludert trompeteren og presten» - her mangler det vel et ord etter «en del»? Finn Rindahl (diskusjon) 16. jan 2013 kl. 14:19 (CET)

Har korrigert/slettet de tre første punktene, det siste er jeg ikke helt sikker på, om du ser en feil der så korriger det gjerne. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. jan 2013 kl. 18:11 (CET)

Takk for kjapp korrigering. Det fjerde punktet er ikke så mye en feil som noe som ikke umiddelbart gir mening:«samt en del inkludert trompeteren og presten» Skulle det vært «samt en del andre...» ? Finn Rindahl (diskusjon) 16. jan 2013 kl. 18:27 (CET)

Når det gjelder det siste punktet så vet jeg ikke, jeg har kun lest korrektur, jeg har ikke skrevet artikkelen. Jeg er på jobb nå og har ikke noen bøker tilgjengelig, så om noe ikke henger sammen så er vel eneste løsning å ta det ut. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. jan 2013 kl. 18:45 (CET)

Korrigerte det slik jeg foreslo ovenfor, og rettet også «matroser» til «sjøfolk», basert på Vasa i siffror. Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 16. jan 2013 kl. 18:56 (CET)

Dette er kanskje nesten en Torget-sak, men denne artikkelen er et godt eksempel: Jeg er i tvil om det er riktig å foreslå en artikkel som stjernekandidat når den har så mange skrive- og kommafeil, uklare setninger o.a. svakheter. (NB! Jeg har fått med meg at Ulf Larsen - o.a. - har gjort en kjempejobb med opprydning og rettelser) Burde forslagsstiller ha gjennomgått artikkelen og sikret at den kunne holde som en AA, selv om ingen skulle ha tid & mulighet til bidra med rettelser/endringer/spørsmål (utenkelig, kanskje?!) før man foreslo den? Er det for krevende? Da ville vi kanskje ikke fått noen kandidater? Hvorfor jeg lurer?: Hvis folk ser at en artikkel er foreslått av en betrodd, erfaren wikipedianer - og samtidig ser en imponerende lang (de er som regel lange), detaljert artikkel med gode illustrasjoner, leser raskt gjennom og krysser av "for" - vil den jo etter en uke bli en AA. Jeg gikk inn for å redigere i går, men jeg så raskt at det var så mange ting å ta fatt i, at jeg ikke tok sjansen på redigeringskonflikt, så jeg skrev ut hele artikkelen (22 A4-sider). Jeg har brukt et par timer i dag på å gjennomgå utskriften, som nå er ganske flekket av merknader. Det ble mer enn jeg hadde fryktet, så jeg har dessverre ikke mulighet til å gå inn og gjøre alle rettelsene/stille alle spørsmålene. Nå er det to muligheter: 1. Jeg lar det hele ligge - og håper på bedre tid og motivasjon en vakker dag - eller 2. Jeg kan skanne og sende til noen som gidder se på (prøve å tyde) mine merknader og gjøre de endringene vedkommende er enig i. Noen som melder seg?

En ting jeg kan foreslå med en gang, er å få inn en tegning - eller flere - av skipet, med navn på de ulike elementer - omtrent som man får når man kjøper vaskemaskin! Det ville gjøre det litt enklere å forstå hvordan ting ser ut og fungerer, for en legkvinne. Litt i tvil om jeg skal trykke "Lagre siden", men tar sjansen. mvh Kjersti L. (diskusjon) 19. jan 2013 kl. 22:01 (CET)

Jeg synes det er relevant å spørre om det er rett å fremme artikler, dvs om de burde hatt mer korrektur før de ble kandidater og det er godt mulig denne er blant de. At den ikke passer for utmerket artikkel er jeg helt enig i. Jeg har dessverre gjort hva jeg kan, så om det bør ryddes mer så må andre bidra, alternativt kan nominasjonen til anbefalt for min del gjerne trekkes tilbake og en kan avvente ytterligere korrektur. Et svært godt forslag om skisse med navn på elementer, men min erfaring med slike skisser på Wikipedia er at det er tilnærmet umulig å få til, dessverre. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 00:15 (CET)

Noen kommentarer og spørsmål til artikkelen. Der jeg har kommentarer til selve teksten, satser jeg på at folk bruker Ctrl+f, så jeg slipper å nevne seksjon & setning:

Artikkelen heter "Regalskipet ..", men ordet er ikke forklart før i siste setning under "Historisk bakgrunn". Kunne det ikke stå kortfattet også i ingressen?
Heter mannen Arendt de Groot Hybertsson - eller Arendt Hybertsson de Groot? Begge former er brukt. Et sted står det også bare Arendt de Groot.
Var Fleming admiral - eller viseadmiral? Begge titler er brukt.
"... og langsgående planker kalt sentrer mellom stevnene ble plassert langs spantene. Hva ble de kalt? "Sentrer mellom stevnene"" - eller ble de bare plassert mellom stevnene?
"I visse tilfeller kunne kostnadene være så store at det fikk politiske konsekvenser, som med det engelske HMS "Soverregin of the Seas" ... Hvilke? Er det noe å ta med, hvis man ikke får vite hva?
Hva menes med at de fleste skulpturene var "fullt belagt"?
Er det "tegn fra det gamle testamentet" på noen av skulpturene - eller menes noe annet?
"... og plattformen forut for forstavnen som het gallion? Eller var det plattformen som het gallion?
Er det både noe som heter "baugspyd" og noe som heter "baugspryd"? Jeg finner ikke det første i noen ordbok
Er dette klart for andre enn meg: "...proporsjonene var ikke tilstrekkelig[sic.]"?
Er det her snakk om et tallord, altså bare ETT lukket batteridekk - eller at batteridekket skal lukkes etter først å ha vært åpent på noe vis: "... hugge ned skipet til ét lukket batteridekk..."
"... men det var litt lavere enn hva de engelske skipsbyggerne ønsket ved sjøsettingen i 1765..." Sier det noe/nok?
"Blant annet den ene romerske krigeren i naturlig størrelse ..." hentet opp OG forsvunnet, eller bare hentet opp - og nå i museet?
Man har hatt gode kilder, så datoer er oppgitt med både dag, mnd og år; personer har for- og etternavn, men "For å hindre treet fra å tørke ut og smuldre opp, dermed ødelegge konstruksjonen, ble en spesiell væske tatt i bruk. Hadde vært bra å ta med hva slags spesielle væske?
Jeg ser at setningen er kildebelagt, men det er fortsatt en "muligens" her, så kanskje den skal droppes: "Det ble funnet en ring av gull under inngangen til kanondekket fra værkdekket, muligens mistet av viseadmiral Erik Jönsson Krämer som så vidt slapp fra forliset med livet i behold"
Var Franzén amatørhistoriker også? I artikkelen om ham er ikke det nevn (tror jeg). I Vasa-artikkelen står dette under bildet av ham. Ellers står det amatørmarinarkeolog, - en form for historiker, men ...
Lenger kom jeg ikke, men jeg har nå lært at pontong faktisk kan skrives pongtong! Ny lærdom. Mye av det andre kan jeg selv gå inn og redigere; at "etter at" nesten konsekvent er redusert til "etter"; kommamangler som gjør lange setninger vanskelige å forstå o.a. mvh Kjersti L. (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 13:58 (CET)
Et spørsmål til: Er det en blanding av entall og flertall i oppramsingen av de fem skipskategoriene til sist i seksjonen "Historisk bakgrunn"? Skulle det ha vært "rett orlogsskip"? mvh Kjersti L. (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 14:27 (CET)
- enda et: Under seksjonen "Byggingen" er avsnittet som starter med "Høsten 1625 hadde Arendt ..." ganske vanskelig å forstå, når det gjelder kutting av tømmer til stort skip og bygging av mindre skip ... mvh Kjersti L. (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 14:29 (CET)
Jeg gir meg nå, midt i "Bestykningen". Andre oppgaver/artikler kaller! MEN jeg lurer på om man ikke vet om man fikk tømmer fra "Smålandskysten ELLER Mälaren" eller om det skal stå "Smålandskysten OG Mälaren". mvh Kjersti L. (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 14:46 (CET)

Jeg tillot meg å endre Kjerstis kommentarliste til nummerering heler enn punkt for at det skulle bli lettere å kommentere. Etter å ha konsultert den engelske artikkelen ser jeg at punkt 6 må være ment å være «fullt belagt med gull», endret til «helt forgyllet». punkt 8, det er plattformen som heter gallion, http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=gallion&begge=+&ordbok=begge jfr http://de.wikipedia.org/wiki/Galion Har ikke rettet denne siste siden Kjersti ser ut til å være midt i større språkvask akkurat nå. Finn Rindahl (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 14:42 (CET)

Jeg skal kommentere de punktene jeg har noe om fortløpende.

Til punkt 1, mulig at det kan flettes inn en kort setning om det i ingressen, men samtidig ser jeg at flere språkversjoner kun kaller artikkelen Vasa og her bør vi være konsekvent, enten bør artikkelen begynne med Regalskipet «Vasa», eller om det skal stå slik det er i dag så bør en flyttes til Vasa. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 14:58 (CET)

Til punkt 3, Klas Fleming var admiral, korrigert i teksten. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 15:40 (CET)

Til punkt 5, enig, har tatt ut setningen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 15:51 (CET)

Til punkt 9, det skal være baugspryd, har korrigert hvor det står baugspyd. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 16:27 (CET)

Til punkt 10 og 11, tok ut avsnittet, perifert og uklart. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 16:30 (CET)

Til punkt 12, forsøkte å klargjøre. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 16:34 (CET)

Til punkt 14, enig, har lagt inn at polyethylene glycol (PEG) ble brukt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 17:07 (CET)

Til punkt 16, endret så det står amatørmarinarkeologen Anders Franzén. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 17:10 (CET)

Når det gjelder de andre punktene så har jeg dessverre ikke noe å bidra med, foreslås at det eventuelt slettes, om noe ikke gir mening. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan 2013 kl. 20:58 (CET)

Angående punkt 1, mener jeg artikkelen bør flyttes til «Vasa», ev. «Vasa» (regalskip). Regalskip er ikke en del av navnet, og bør stå i parentes dersom det er nødvendig å skille den fra andre artikler. - 4ing (diskusjon) 24. jan 2013 kl. 12:41 (CET)

Flyttet til «Vasa» (skip). Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. jan 2013 kl. 15:09 (CET)

Da har jeg forsøkt å fange opp Kjerstis pkt 2, 4, 7, 13 og rettet til «og Mälaren». Takk for en sedvanlig samvittighetsfull korrektur.

Kjersti tar også opp en mer generell diskusjon om hvor grundig man/vi/jeg bør korrekturlese artikler før de kandidatnomineres. I lys av alle de pussighetene som har blitt påpekt i denne teksten, er det lett å være enig i at man bør være grundigere. Samtidig er det en fortløpende balansegang her, mellom å bare nominere helt språkriktige artikler, og å være imøtekommende og demokratisk i den forstand at man også kan nominere og verdsette artikler hvor det finnes en god vilje og godt arbeid, men dårlig kunnskap om kommaregler og god norsk syntaks.

Jeg mener at det bør være aksept for en viss variasjon på Wikipedia når det gjelder stil, språk og disposisjon, også blant kandidatartikler. Men jeg ser også at det er mulig å være kontant og prinsippielt avvisende til dette, og si at det ikke finnes noen pardon for dårlig språk. I så måte er jeg nok litt i utakt med de ideelle fordringer her, men det er en utakt i beste mening. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. jan 2013 kl. 18:53 (CET)

Det skal kanskje ikke skrives videre her nå, etter avsluttet prosess? Jeg vil bare forsvare mitt pirk, hvis det er nødvendig, med at det står "spesielt velskrevet" i omtalen av AA-er; og det kan av og til være en utfordring for bidragsyterne å få kandidatene frem dit. At den er lesverdig - og sikkert også til inspirasjon, kan det ikke være tvil om! Spennende stoff. mvh Kjersti L. (diskusjon) 25. jan 2013 kl. 20:14 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 24. jan 2013 kl. 18:53 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside