Khi-rho
Khi-rho er en grafisk figur og et av de tidligste kristogrammene. Figuren er et mye brukt symbol innenfor den kristne kirke. Figuren er dannet ved å slå sammen de to første (store) bokstavene khi og rho (ΧΡ) i det greske ordet «ΧΡΙΣΤΟΣ» =Kristus , slik at det blir et monogram. Selv om figuren ikke er et vanlig kors, kan khi-rho tolkes som å bety Jesu korsfestelse og symbolisere hans status som Kristus.[1]
Figuren khi-rho ble også brukt av hedenske greske skrivere som et merke i margen for å markere særlig viktige avsnitt. Bokstavene khi og rho sto da for khrēston, som betyr «god».[2] Noen mynter med bilde av Ptolemaios III av Egypt (r. 246–222 f.Kr) var merket med en figur som tilsvarer khi-rho.[3]
Khi-rho-figuren ble også brukt av den romerske keiseren Konstantin den store som vexillum, kjent som Labarum. Tidlige symboler som lignet på khi-rho var staurogrammet (_I_193_2.jpg){kind=small}
) og IX-monogrammet (_I_193_4.jpg){kind=small}
)
Kristne fortellinger om Konstantins bruk av khi-rho
rediger
Ifølge Lactantius,[4] en latinsk historiker fra Nord-Afrika som ble berget fra fattigdom da Konstantin den store gjorde ham til privatlærer for sønnen Crispus, hadde Konstantin en drøm der han ble beordret til å ha et «himmelsk, guddommelig symbol» (latin: coeleste signum dei) på skjoldene til soldatene sine. Lactantius' beskrivelse av det symbolet som Konstantin valgte neste morgen er ikke veldig klar, men ligner på en khi-rho eller et staurogram, et lignende, kristent symbol. Samme dag slo Konstantins hær Maxentius' styrker i et slag utenfor Roma.
Eusebius av Cæsarea (død i 339), biskopen som skrev den første, overlevende historien over de tidlige, kristne kirkene, hadde to ulike opptegnelser av hendelsene. I kirkehistorien sin, skrevet kort tid etter slaget og før han hadde hatt noen kontakt med Konstantin, nevner han ingen drømmer eller visjoner, men sammenligner det at Maxentius druknet i Tiber, med fortellingen i Bibelen og hvordan faraos soldater drukner, og gir guddommelig inngripen æren for Konstantins seier.
I et minneskrift for den romerske keiseren Eusebius skrev etter Konstantins død, Konstantins liv (ca 337-339), er det med et mirakuløst syn i Gallia, lenge før dette slaget. I denne versjonen hadde keiseren tenkt over de mørke skjebnene som hadde rammet hærførere som påkalte hjelp fra mange ulike guder, og han bestemte seg for å søke guddommelig hjelp i et påfølgende slag fra den Ene Gud. Klokken tolv så Konstantin et lysende kors over solen. Festet i dette stod det på gresk «Τούτῳ Νίκα!».[5] Ikke bare Konstantin, men hele hæren så mirakelet. Samme natt kom Kristus til keiseren i en drøm og ba han lage en kopi av symbolet han hadde sett på himmelen, noe som ville være beskyttelse i kampen.
Eusebius skrev at Konstantin selv hadde fortalt ham denne historien og forsikret at den var sann med eder sent i livet «når jeg var kjent verdig hans bekjentskap og selskap». Han skrev også at om noen andre hadde fortalt denne historien, ville det vært vanskelig å akseptert den.
Eusebius beskrev også labarumen, den militære standarden som inkorporerte khi-rho-symbolet, brukt av Konstantin i sin krig mot Licinius.[6]
Astronomisk khi
rediger
Selv om moderne fremstillinger av khi-rho-symbolet viser de to linjene i khi-en som krysser hverandere i nittigradersvinkler, har de tidligste versjonene av symbolet en khi som er dannet med ekliptiske vinkler og himmelekvator. Dette bildet er mest fremtredende i Platons Timaios, hvor det blir forklart at de to båndene som danner «verdenssjelen» (anima mundi) krysser hverandre som bokstaven khi[7] De to bena i khien minnet ikke bare de tidlige kristne og korset, «it reminded them of the mystery of the pre-existent Christ, the Logos Theou, the Word of God, who extended himself through all things in order to establish peace and harmony in the universe» med Robert Griggs ord..[8] Hugo Rahner oppsummerte og sa at «The two great circles of the heavens, the equator and the ecliptic, which, by intersecting each other form a sort of recumbent khi and about which the whole dome of the starry heavens swings in a wondrous rhythm, became for the Christian eye a heavenly cross.»[9] I Platons bilde i Timaios så Justin Martyr, en kristen apologet som skrev i det andre århundret, en prefigurasjon av korset[10] og et annet tidlig vitnesbyrd om dette kan være utsagnet i Didache som sier «tegn på utstrekning i himmelen» (sēmeion ekpetaseōsen ouranō).[11]
Senere bruk
redigerBruk av en krans rundt khi-rho-symbolet symboliserer seieren ved Jesu oppstandelse fra de døde, og er et tidlig visuelt uttrykk for sammenhengen mellom korsfestelsen og oppstandelsen i triumf, slik man ser det i en sarkofag i Roma fra det fjerde århundret. Her, i en omkranset khi-rho, ser man Jesu død og oppstandelse som uløselig sammenknyttede, og ikke oppstandelsen som en «happy ending» på slutten av Jesu liv på jorden. Ettersom dette symbolet også ble brukt på den romerske standarden, har det også symbolisert den kristne tros seier: De samme soldatene som hadde arrestert Jesus og ført han til Golgata gikk nå under en fane som viste den oppstandne Jesus.[12]
Etter Konstantin ble khi-rho en del av det offisielle symbolet for imperiet. Arkeologer har funnet bevis for at symbolet ble preget på hjelmer tilhørende soldater sent i den romerske perioden. Mynter og medaljonger som ble lagd under Konstantin bar også symbolet. Rundt 350 begynte man å bruke det på kristne sarkofager og i fresker Det ser ut som om Magentius var den første som brukte khi-rho sammen med alfa og omega, noe man finner på baksiden av mynter fra 353.[13] Fra det romerske Britannia ble det funnet en mosaikk i Dorset i 1963. Stilistisk kan man datere dette til det fjerde århundret. Sentralt ser man en skjeggløs mann og en byste drapert i et pallium foran et khi-rho-symbol. Dette er flankert av granatepler, et symbol for evig liv. En annen romersk-britisk khi-rho ble funnet i en freske i Lullingstone. Symbolet ble også funnet i sene romerske signetringer fra Storbritannia.[14]
Galleri
rediger-
Kristen sarkofag fra Konstantinopel med IX-monogram. Cirka 400. -
Khi-rho med krans som symbol på oppstandelsen, over romerske soldater. Cirka 350. -
Khi-rho på et alter fra det fjerde århundret i Khirbet Um El’Amad, Algerie. -
Kristent anheng som tilhørte Maria (398–407), konen til keiser Honorius, med tekst i khi-rho-form, Louvre. -
Romersk, kristen mosaikk med khi-rho fra Dorset i England. -
-
Rekonstruksjon av en khi-rho-freske fra en romersk villa i Lullingstone. Med alfa og omega. -
-
Khi-rho på taket av Laterankirken i Roma. -
Khi-rho og alfa og omega på et moderne, katolsk alter. -
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Steffler 2002, s. 66.
- ^ Southern 2001, s. 281; Grant 1998, s. 142.
- ^ von Reden 2007, s. 69: «The chi-rho series of Euergetes' reign had been the most extensive series of bronze coins ever minted, comprising eight denominations from 1 chalkous to 4 obols.»
- ^ Lactantius. On the Deaths of the Persecutors, kapittel 44.
- ^ Den kjente setningen In hoc signo vinces er en latinsk oversettelse av Eusebius' gresk.
- ^ Eusebius Pamphilius: Church History, Life of Constantine, Oration in Praise of Constantine, kap. 31.
- ^ Plato. Timaeus, 8.36b and 8.36c: «And thus the whole mixture out of which he cut these portions was all exhausted by him. This entire compound divided lengthways into two parts, which he joined to one another at the centre like the letter X, and bent them into a circular form, connecting them with themselves and each other at the point opposite to their original meeting-point; and, comprehending them in a uniform revolution upon the same axis, he made the one the outer and the other the inner circle.»
- ^ Grigg 1977, s. 477.
- ^ Rahner & Battershaw 1971, "Mystery of the Cross", s. 49–50. Se og Grigg 1977, s. 477 (inkludert note 59)
- ^ Justin. Apologia, 1.60.
- ^ Påpekt av Grigg 1977, s. 477 (note 42).
- ^ Harries 2004, s. 8.
- ^ Kellner 1968, s. 57ff. Se også Grigg 1977, s. 469 (note 4).
- ^ Johns 1996, s. 67.
Litteratur
rediger- Grant, Michael (1998). The Emperor Constantine. London, United Kingdom: Phoenix Giant. ISBN 0-7538-0528-6.
- Grigg, Robert (1977). «"Symphōnian Aeidō tēs Basileias": An Image of Imperial Harmony on the Base of the Column of Arcadius». The Art Bulletin. 59 (4): 469–482.
- Harries, Richard (2004). The Passion in Art. Burlington, Vermont: Ashgate Publishing Company. ISBN 0-7546-5011-1.
- Heiland, Fritz (1948). «Die astronomische Deutung der Vision Kaiser Konstantins». Sondervortrag im Zeiss-Planatarium-Jena: 11–19.
- Johns, Catherine (1996). The Jewellery of Roman Britain: Celtic and classical Traditions. Oxon, United Kingdom: Routledge (Taylor & Francis Group). ISBN 1-85728-566-2.
- Kellner, Wendelin (1968). Libertas und Christogramm: Motivgeschichtliche Untersuchungen zur Münzprägung des Kaisers Magnentius (350-353) (på tysk). Karlsruhe, Germany: Verlag G. Braun.
- Rahner, Hugo; Battershaw, Brian (translator) (1971). Greek Myths and Christian Mystery. New York, New York: Biblo & Tannen Booksellers and Publishers Incorporated. ISBN 0-8196-0270-1.
- Southern, Pat (2001). The Roman Empire from Severus to Constantine. New York, New York and London, United Kingdom: Routledge (Taylor & Francis Group). ISBN 0-415-23943-5.
- Steffler, Alva William (2002). Symbols of the Christian Faith. Grand Rapids, Michigan and Cambridge, United Kingdom: Wm. B. Eerdmans Publishing. ISBN 0-8028-4676-9.
- von Reden, Sitta (2007). Money in Ptolemaic Egypt: From the Macedonian Conquest to the End of the Third Century BC. Cambridge, United Kingdom: Cambridge University Press. ISBN 0-521-85264-1.
