Maxentius

romersk keiser 306–312
Maxentius
Maxentius02 pushkin.jpg
Født278[1]Rediger på Wikidata
Død28. oktober 312Rediger på Wikidata
Ponte MilvioRediger på Wikidata
Ektefelle Valeria MaximillaRediger på Wikidata
Far MaximianusRediger på Wikidata
Mor EutropiaRediger på Wikidata
Søsken Fausta, Flavia Maximiana TheodoraRediger på Wikidata
Barn Valerius RomulusRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet RomerriketRediger på Wikidata

Maxentius (latin: Marcus Aurelius Valerius Maxentius Augustus;[2] født ca. 278, død 28. oktober 312 ved den milviske bro) var romersk keiser fra 306 og til 312. Han var sønn av tidligere keiser Maximianus og svigersønn av keiser Galerius. Han er kjent som Konstantin den stores motstander og druknet i Tiberen under retretten fra slaget ved Pons Mulvius (Ponte Milvio) hvor han hadde kjempet mot hæren til Konstantin.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han var sønn av keiser Maximian Herculius og vokste opp i vest, ble svigersønn av keiser Galerius, men ble holdt utenfor tronfølgen i 305 på grunn av strid med enten sin far eller svigerfaren.

En av fire keisereRediger

 
Områdefordelingen mellom keiserne under tetrakatet

Da Konstantius Klorus døde i 306 lot Maxentius seg utrope til keiser i vest og i konkurranse med Konstantin. Han fikk, kanskje ved press, Maximian til å støtte sine krav. Sammen med denne beseiret han og henrettet den utpekte nye keiseren Valerius Severus og avviste deretter med suksess Galerius’ forsøk på invasjon.

I disse årene styrte Maxentius sørvestlige Europa med sentrum i Roma, og overlot det som i dag er England og Frankrike til Konstantin. Hans strid med sin far førte imidlertid til nye kriger og sistnevnte søkte da Konstantins hjelp, men ble tatt til fange og døde. I 312 kom det til et endelig oppgjør, Maxentius allierte seg med Maximinus Daza,

Konstantin invaderte Italia og da Maxentius forsøkte å avvise angrepet ble han beseiret i slaget ved Pons Mulvius (den milviske bro) i oktober og druknet under flukten. Det var i dette slaget hvor Konstantin skal ha hatt en visjon om et kors på himmelen sammen med bokstavene ΧΡ (de greske bokstavene chi og rho, de første bokstavene i Christos, Kristus) sammen med frasen «I dette tegn skal du seire» (gresk: Εν Τουτω Νικα, latin: IN HOC SIGNO VINCES). Konstantin, som ennå ikke var kristen, skal ha latt sine soldater bære symbolet på sine skjold.[3] Slaget var således et vendepunkt på flere måter.

Maxentius har, som Konstantins fiende, generelt fått et dårlig ettermæle; han skildres som arrogant og maktlysten. Det blir for så vidt ikke motsagt av begivenhetene, men det er neppe riktig å oppfatte ham som en religiøs motpol til Konstantin da han selv synes å ha vist stor toleranse overfor kristendommen.

Det kjente Romulus’ Tempel på Forum Romanum er oppkalt etter hans sønn som døde ganske ung.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 16. okt. 2015, 118732145
  2. ^ I klassisk latin burde Maxentius' navn ha blitt skrevet som MARCVS AVRELIVS VALERIVS MAXENTIVS AVGVSTVS.
  3. ^ Smith, John Holland (1971): Constantine the Great. London: Hamish Hamilton. ISBN 0684123916. s. 104: «What little evidence exists suggests that in fact the labarum bearing the chi-rho symbol was not used before 317, when Crispus became Caesar...»

LitteraturRediger

  • Koch, Hal (1952): Konstantin den Store. Pax Romana – Pax Christiana.; dansk utgave, ny udg. 1961.

Eksterne lenkerRediger