Flavius Valerius Severus

Severus (latin: Flavius Valerius Severus Augustus;[1] død 16. september 307), tidvis omtalt som Severus II[2] var romersk keiser med ansvar for Italia og Nord-Afrika. Han var utnevnt som medkeiser og underlagt Galerius. Hans styrte fra 306 til 307, og var en av de ubetydelige keisere i romersk historie; utøvde liten makt og oppnådde ingenting.

Severus
FLAVIVS VALERIVS SEVERVS AVGVSTVS
FødtUkjent
Illyricum
Død16. september 307
Tres Tabernae
Henrettet?
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Romersk keiser (306–307)
  • romersk senator Rediger på Wikidata
BarnFlavius Severianus
NasjonalitetRomerriket
Navn før tiltredelseFlavius Valerius Severus
Navn som keiser:Flavius Valerius Severus Augustus
Regjerte306 - 307
DynastiKonstantinske dynasti
ForgjengerKonstantius I Klorus
EtterfølgerMaxentius, Licinius

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Det er lite som er kjent om Flavius Valerius Severus. Han kom fra beskjedne røtter, født ved en ukjent dato en gang på midten av 200-tallet et sted i Illyricum.[3] Han gikk inn i den romerske hæren hvor han gradvis gjorde militære karriere og steg i gradene. Han var en gammel venn og våpenbror av Galerius. Tidlig i sin karriere holdt han en kommando. Da keiser Diokletian i Nicomedeia (i Anatolia) og Maximianus Herculius i Mediolanum (Milano) tok av seg den keiserlige purpurkappen og abdiserte som keisere den 1. mai 305, utnevnte de Konstantius I Klorus og Galerius som augusti (keisere) i sitt sted. Severus og Maximinus II Daia ble opphøyd til cæsar (nestkommanderende). Begge cæsar var fremmet av Galerius og mottok sine utnevnelser fra ham. Konstantius I Klorus og Severus hadde ansvaret for den vestlige delen av Romerriket mens Galerius og Daia kontrollerte dem østlige delen.[4]

Som medkeiser rediger

Galerius håp med at Severus var hans egen håndplukkede mann, kontrollerte han i praksis tre fjerdedeler av imperiet.[3] Da Konstantius I Klorus døde brått sommeren 306 i York i Britannia, utropte hans soldater Konstantius' sønn Konstantin som ny keiser i vest. Det skapte uorden i Galerius' planer, og samtidig var det store misnøye i Italia grunnet det harde skattepresset, og Maxentius, sønn av den avgåtte keiser Maximianus Herculius, og gift med Galerius' datter, utnyttet den italienske misnøyen med å erklære seg selv til keiser i Roma.

Galerius sendte Severus for å slå ned opprøret. Severus marsjerte mot Roma fra Mediolanum (Milano) i spissen for en hær som tidligere hadde tilhørt Maximianus. Maxentius sendte bud til sin far hvor han tilbød han purpurkappen som medkeiser av riket. Maximianus Herculius aksepterte, og da Severus ankom Romas murer, beleiret han byen. Maxentius bestakk hans soldater, og på et felles signal deserterte Severus' soldater og gikk over til opprørslederen. Med noen få gjenværende lojale menn flyktet Severus til Ravenna. Maximianus fulgte etter og forhandlet med den forlatte keiseren. Han lovte Severus at han ville beholde livet om han overga seg og bli behandlet humant. Severus aksepterte og overga seg. Han ble ført til Roma som fange og siden holdt innesperret i Tres Tabernae et stykke utenfor byen. Da Galerius selv invaderte Italia for å bekjempe Maximianus og hans sønn Maxentius døde Severus under uklare omstendigheter. Han ble enten henrettet eller tvunget til å begå selvmord den 16. september 307.[4]

Referanser rediger

  1. ^ I klassisk latin ville Severus' bli skrevet som FLAVIVS VALERIVS SEVERVS AVGVSTVS.
  2. ^ Den første keiser ved navn Severus var Septimius Severus (146-211).
  3. ^ a b «'Severus II' Flavius Valerius Severus», Roman Empire.net
  4. ^ a b DiMaio, Jr., Michael (1996): «Severus II (306-307 A.D.)» i: De Imperatoribus Romanis

Eksterne lenker rediger


   Romersk keiser   
Konstantinske dynasti
Forgjenger:
Konstantius I Klorus
306307
Medkeiser(e):
Galerius
Etterfølger:
Maxentius
Licinius
Romerriket