Galicia

autonom region i Spania
(Omdirigert fra «Galicia (Spania)»)

Galicia (galisisk også Galiza) er en autonom region i det nordvestlige Spania. Arealet er 29 575 km² og folketallet er 2,8 millioner. Det milde, fuktige kystklimaet gjør regionen til den grønneste i landet. Kysten domineres av bukter og nes og små fjorder, eller rias. Her er høye fjell og skogkledde åser. Galicia deles inn i fire provinser, som på galisisk (galego) heter A Coruña, Lugo, Ourense og Pontevedra.

Galicia
Galicia / Galiza

Flagg

Våpen

LandSpanias flagg Spania
StatusRegion
Ligger vedAtlanterhavet
Cantabrian Sea
Grunnlagt28. april 1981
Adm. senterSantiago de Compostela
Areal29 574 kvadratkilometer
Befolkning2 695 645[1] (2021)
Bef.tetthet91,15 innb./kvadratkilometer
Autonomistatus28. april 1981
Offisielle språkGalisisk
Spansk
Politikk
PresidentAlfonso Rueda (2022 –)
Kart
Galicia
42°48′N 7°54′V

Galisierne er av keltisk opprinnelse, men språket deres, galego, er romansk og mest i slekt med portugisisk. Det keltiske preget viser seg blant annet i folkemusikken deres. Galisierne er stolte av sitt språk og sin kultur og har oppnådd et visst indre selvstyre.

I middelalderen var Santiago de Compostela et av de viktigste pilegrimsmålene; bare Jerusalem og Roma rangerte foran. Byen trekker fortsatt store mengder pilegrimer hvert år. Vikingfestivalen i Catoira er et annet populært arrangement.

La Coruña er fra gammelt av en av Spanias viktigste sjøfartsbyer. Her la Den spanske armada ut mot England i 1588. Ved byen ligger verdens eldste fyrtårn som ennå er i drift, Torre de Hércules, og som stammer helt tilbake til romersk tid.

Vigo er provinsens største by og Spanias største fiskerhavn.

Geografi

rediger

Et merkverdig geografisk fenomen man finner i Galicia er de mange fjordlignende åpningene langs kysten. Dette er estuarier som ble druknet da havet steg etter istida. Disse kalles rías og deles inn i Rías Altas og Rías Baixas. Det fins mye fisk i disse områdene og gjør den galisiske kysten til et viktig fiskeområde. Det spektakulære landskapet og villheten rundt kysten trekker til seg mangfoldige turister.

Galicias grønne kyst i hjørnet av Den iberiske halvøya er også kjent som A Costa do Marisco («sjømatkysten» på galisisk)

 
Finisterre ved den atlantiske kysten til Galicia

Galicia har bevart lite av sine tette atlantiske skoger med rikt dyreliv. Galicia er relativt lite forurenset og landskapet består av grønne åser, klipper og rias er veldig forskjellig fra det som vanligvis oppfattes som spansk landskap.

Innlandet i regionen er ikke veldig befolket og mange som bor her flytter til kysten og de store spanske byene. Terrenget her består av flere lave fjellkjeder krysset av mange små elver som ikke er farbare, men som har blitt brukt til vannkraft fra mange oppdemninger. Galicia har så mange små elver at regionen har blitt kalt «landet med de tusen elver». De viktigste elvene er Minho-elven og Sil-elven som er omgitt av spektakulære canyoner.

Fjellene i Galicia er ikke høye, men har isolert befolkningen på landet og har tatt motet fra dem når det gjelder utvikling av indre områder. Det finnes et skisenter i Cabeza de Manzaneda (1778 m) i Ourenseprovinsen. Det høyeste fjellet er Trevinca (2127 moh.) på grensen til León- og Zamoraprovinsene i Castilla y León.

Galicia har ingen omfattende naturområder og har hatt flere miljøproblem i den seneste tiden. Avskoging er et problem i mange områder. Faunaen, mest merkbart den europeiske ulven, har lidd på grunn av handlingene til husdyreiere og bønder. Hjortebestanden har blitt mindre som følge av jakt og utvikling. I det siste har oljesøl blitt et stort problem, spesielt med Mar Egeo-ulykken i A Coruña og det upopulære Prestige oljesølet i 2002, et råoljesøl større enn Exxon Valdezulykken i Alaska. Andre miljøsaker som kan nevnes er gassutslipp forårsaket av maritim trafikk, forurensning fra fiskeoppdrett ved kysten, overbeskatning av fiskebestanden og den største hyppigheten av skogbranner i Spania, til tross for det våte galisiske klimaet.

Økonomi

rediger

Galicia er et område med store økonomiske forskjeller. Vestkysten, hvor de store befolkningssenterne og det meste av industrien befinner seg, har hatt en positiv økonomisk og befolkningsmessig utvikling. I øst, i provinsene Ourense og Lugo, er økonomien først og fremst basert på tradisjonelt landbruk, og småbrukene dominerer. Økt turisme, og satsing på bærekraftig skogbruk og økologisk landbruk, gir nye muligheter. Det satses også mye på forskning og utvikling, spesielt innen bioteknologi og næringsmiddelindustrien.

Det er lite storindustri i Galicia. Det som finnes er Alcoas aluminiumsfabrikk i San Cibrao (Cervo), bilfabrikken til Citroën i Vigo, Endesas gruvedrift i As Pontes de García Rodríguez, et raffineri i A Coruña og skipsverft i Ferrol og i Vigo. I tillegg finnes klesprodusenten Inditex (Zara, Pull and Bear, etc.), med hovedkontor i Arteixo.

Landbruksindustrien er i tilbakegang, spesielt melkeproduksjon og produkter laget av melk, og landbruket er nå inne i en omstruktureringsprosess. Antallet bruk er kraftig redusert, og denne prosessen pågår fortsatt.

Fiskeindustrien, hvor Galicia har lange tradisjoner, står overfor mange utfordringer. Fangstene har minket de siste årene, noe som skyldes både overbeskatning og begrensninger i form av kvoter. Samtidig satses det mye på akvakultur (både fisk og skalldyr), og produksjonen har økt voldsomt de siste årene.

Turisme, hvor området henger etter resten av Spania i form av utvikling og markedsføring, representerer i dag en viktig inntektskilde, spesielt langs kysten og i Santiago de Compostela. I 2007 kom det 5,7 millioner turister til Galicia, en økning på 8 % i forhold til 2006, og 11 % mer enn i 2005. 85 % av de som kommer til Galicia besøker Santiago de Compostela, og byen er definitivt det viktigste turistmålet.[2]

Galleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ https://www.ine.es/jaxiT3/Datos.htm?t=2853.
  2. ^ «Galicia mottok 8 % flere turister i 2007» (Original tittel på galisisk: «Galicia recibiu un 8 % máis de turistas durante o 2007»), La Voz de Galicia, 2. januar 2008

Eksterne lenker

rediger