Barí (språk)

språk

Barí (også kalt motilón) er et chibchansk språk som snakkes av om lag 2500 medlemmer av barífolket i den tropiske regnskogen rundt Serranía del Perijá i grenseområdene mellom Colombia og Venezuela. Rundt 1500 av talerne holder til i Venezuela, og de øvrige 1000 i Colombia. Om lag 150 personer er enspråklige i barí. Ettersom mange barítalere lever svært isolert, er ikke språket umiddelbart trua av utryddelse. Barí er et av de minst studerte av de chibchanske språka. Det tilhører den magdalenske undergruppa av den chibchanske språkfamilien, og de nærmest beslekta språka er tunebo og de utdødde muisca og duit.

Barí
Bari
Brukt iColombia,[1] Venezuela[2]
Antall brukereCa. 2500
EtnisitetBarí
Lingvistisk
klassifikasjon
Chibchansk
Magdalensk
Sørmagdalensk
Barí
Språkkoder
ISO 639-3mot
Glottologbari1297

Barí har ti vokalfonemer, hvorav fem er orale og fem er nasale. Det har et asymmetrisk konsonantsystem, med i alt elleve fonemer. Språket er tonalt og skiller mellom to toner, høy og lav.

Verba samsvarsbøyes med subjekt, direkte objekt og indirekte objekt, og bøyes også etter tempus og eventuell negasjon. Det skilles morfologisk mellom preteritum, presens og futurum. De øvrige ordklassene har en mye enklere morfologi. Den grunnleggende ordstillinga er subjekt–objekt–verbal, og språket har blant annet postposisjoner.

Etymologi rediger

Navnet på språket kommer av ordet bari, som betyr «folk». Folkegruppa omtaler seg selv som bariyi, hvor -yi markerer flertall.[3]

De har tradisjonelt blitt kalt motilones, men dette blir i dag sett på som en nedsettende betegnelse. Det spanske ordet motilón refererer til en person som har lite eller ikke noe hår, og ble brukt om bariene fordi de barberer av seg håret på den nedre delen av hodet.[4] Språket er derfor kjent som motilón i eldre litteratur.

Klassifisering rediger

Barí tilhører den chibchanske språkfamilien. De chibchanske språka har av flere lingvister blitt relasjonert til andre språk og familier, men det fins ennå ingen klare beviser for dette.[a] Den chibchanske språkfamilien er av Adolfo Constenla Umaña delt inn i en nordlig og en sørlig grein, hvorav barí, i likhet med alle de andre språka bortsett fra ett, tilhører den sørlige. Videre plasseres barí i den magdalenske gruppa, hvor det utgjør den sørlige undergruppa sammen med tunebo og de utdødde muisca og duit.[5]

Utbredelse rediger

 
Serranía del Perijá, hvor baríene holder til.

Baríene holder til i den tropiske regnskogen på begge sider av fjellkjeden Serranía del Perijá, som utgjør grensa mellom Colombia og Venezuela. Dette omfatter deler av den venezuelanske delstaten Zulia og de colombianske departementene Cesar og Norte de Santander. Sentrum for barí-kulturen er landsbyen Boksí i den venezuelanske kommunen Jesús María Semprún, etterfulgt av landsbyen Saimadoyi.[6] Disse områdene er svært isolert; Boksí kan bare nås med en åtte timers båttur langs grenseelva Catatumbo, som kontrolleres av den venezuelanske hæren, colombianske geriljaer og paramilitære grupper. Tradisjonelt bor baríene i store hus som deles av flere kjernefamilier, i nærheten av elver og andre vannkilder i regnskogen. Enkelte baríer har imidlertid flytta til større byer, hovedsakelig Maracaibo.

Ifølge Rincón og Quesada (2002) har språket om lag 2500 talere, hvorav rundt 1500 holder til i Venezuela og 1000 i Colombia.[7] Ethnologue oppgir til sammen 5390 talere,[8] UNESCO 5000 og World Oral Literature Project 1700 talere.[9] Til tross for den betydelige graden av assimilering er ikke språket umiddelbart trua. Det fins fremdeles om lag 150 enspråklige barí-talere, hvorav de fleste er eldre.[10] Barna lærer barí som førstespråk, og språket er ennå et viktig identitetssymbol. Baríer på mellom 20 og 40 år bruker stadig mer spansk, som de lærer både på skolen og på fjernsyn og radio. De holder seg imidlertid som regel til barí når det kun er indianere til stede, og de eldre insisterer på at de yngre skal snakke barí.[11]

Det er uklart hvor store de dialektale variasjonene i barí er, særlig fordi forskerne har jobba nesten utelukkende med venezuelanske informanter. Disse sier at baríene i Colombia «snakker nesten som oss, men de synger mer», noe som kan bety at dialektforskjellene hovedsakelig går på ulik intonasjon, og muligens også enkelte fonetiske forskjeller.[12]

I Venezuela har barí status som offisielt språk sammen med spansk og 38 andre indianske språk.[13] Den venezuelanske Loven om indianske språk sier at det må benyttes indianske språk i undervisning, på arbeidsplasser, i institusjoner og i media i de tradisjonelle indianske områdene og i områder som er befolka av indianere.[13] Det nasjonale instituttet for indianske språk er ansvarlig for å håndheve loven. I Colombia er, i henhold til Grunnloven av 1991, spansk landets offisielle språk, mens de indianske språka er offisielle sammen med spansk i sine respektive regioner.[14] Baríene har dermed rett til undervisning på barí i sine områder både i Venezuela og Colombia.

Forskning rediger

Barí er et av de minst studerte språka i den chibchanske familien, noe som hovedsakelig kommer av at det snakkes i en såpass avsidesliggende og isolert region i utkanten av det chibchanske språkområdet.[15] Kipper publiserte ei ordliste for språket i 1965, mens lydsystemet har blitt beskrevet av Vivas og Obregón (1989) og Mogollón (2000). González og Rodríguez (2000) og Rincón og Quesada (2002) gir grunnleggende oversikter over språkets fonologi, morfologi og syntaks. Enkelte sider ved språket beskrives også i verk som tar for seg den chibchanske språkfamilien, slik som Quesada (2008). I motsetning til de andre chibchanske språka er det nesten ikke publisert noen eksempler på muntlig litteratur på barí.[16] Det er heller ikke utvikla noe offisielt skriftsystem for språket. Skriftsystemet som benyttes i denne artikkelen er basert på det internasjonale fonetiske alfabetet (med unntak av <ñ> for [ɲ], og <y> for [dʒ]), og er det samme som tas i bruk av Rincón og Quesada (2002).

Fonologi rediger

De to eneste kildene som fins for barís lydsystem er Vivas og Obregón (1987) og Mogollón (2000), og disse stemmer ikke helt overens. Rincón og Quesada (2002) har valgt å støtte seg til Mogollón (2000), ettersom det er den nyeste kilden, men påpeker at det må ytterligere forskning til for å bekrefte resultatene.[17] Resultatene til Mogollón (2000) er også de som presenteres i denne artikkelen.

Vokaler rediger

Barí har følgende vokalfonemer:[18]

Orale vokaler Nasale vokaler
Framre Midtre Bakre Framre Midtre Bakre
Trange i   u ĩ   ũ
Sentrale e   o   õ
Åpne   a     ã  

Det kan forekomme sekvenser av to like vokaler. De åpne vokalene, /a/ og /ã/, uttales som sentrale når de forekommer før halvvokalen /j/, og som bakre når de kommer i kontakt med /k/.[19]

Konsonanter rediger

Konsonantsystemet til barí synes å være asymmetrisk. Ifølge Mogollón (2000) har språket følgende konsonantfonemer:[18]

  Bilabial Dental/alveolar Postalveolar Velar Glottal
Plosiver b t  d   k  
Frikativer   s     h
Nasaler m n ɲ    
Vibranter   r      
Approksimanter     j    

Konsonantene har en rekke allofoner. For eksempel realiseres den palatale nasalen, /ɲ/, som frikativ [ʒ] i begynnelsen av ord og før trange vokaler. De alveolare konsonantene uttales som affrikater (for eksempel /d/ som [dʒ]) i de samme omgivelsene.[20]

Toner rediger

Barí er ett av bare tre magdalenske språk som er tonale, hvilket vil si at ord som ellers består av de samme fonemene, kan ha ulik betydning avhengig av hvilke toner stavelsene uttales med. Barí skiller mellom to toner: høy og lav. For eksempel:[21]

kã̀ĩ̀ (med lav tone)
«bein»
 
ã́mẽ́nẽ́ ábió
«Amene rulla sammen»

kã́ĩ́ (med høy tone)
«kano»
 
ã́mẽ́nẽ́ àbiò
«Amenes kvinne»

Morfosyntaks rediger

Substantiv rediger

Tall og bestemthet rediger

I likhet med mange andre chibchanske språk, kan substantiva i barí deles inn i to grammatiske klasser: menneskelige og ikke-menneskelige. Bare de som henviser til mennesker, markeres for flertall; dette gjøres med endelsen -yi ([-dʒi]). De ikke-menneskelige substantiva har samme form enten de er i entall eller flertall, bortsett fra når de personifiseres, noe som er svært vanlig i baríenes tradisjonelle fortellinger.[22]

Menneskelig substantiv i entall: Menneskelig substantiv i flertall: Ikke-menneskelig substantiv:
atayda
mann
«mann»
atayda-yi
mann-FLERTALL
«menn»
ruraba
hund
«hund/hunder»

Når antallet spesifiseres med en kvantifikator, slik som et tallord, pleier heller ikke de menneskelige substantiva å markeres for flertall. Språket har imidlertid ingen egne morfemer for å markere bestemthet, og bruk av flertallsmarkøren sammen med en kvantifikator gjør at substantivet forstås som bestemt:[23]

Ubestemt: Bestemt:
insami atayda arombé
to mann sint
«to sinte menn»
insami atayda-yi arombé
to mann-FLERTALL sint
«de to sinte mennene»

Til forskjell fra de andre magdalenske språka markeres ikke nominalfrasene i barí for kasus.[b][24]

Avleding rediger

Substantiv kan avledes fra verb ved hjelp av suffikset -bãy, for å uttrykke enten utføreren av verbhandlinga eller instrumenter:[25]

  • chueychuey «å synge» → chueychueybãy «sanger»
  • chidaseysey «å arbeide» → chidaseyseybãy «arbeider»
  • bisyiyi «å se» → bisyiyibãy «fjernsyn»
  • aanaynay «å høre» → aanaynaybãy «radio»
  • abaybay «å snakke» → abaybaybãy «telefon»

Pronomen rediger

Personlige pronomen
nay = jeg
bay = du
obãy = han/hun/den/det
chiyi = vi
biyi = dere
obãyyi = de (samme)
orachyi = de (forskjellig)

Pronomensystemet i barí består av pronomen for første, andre og tredje person entall og flertall. Språket har to ulike pronomen for tredje person flertall: obãyyi benyttes når referenten er den samme som ved forrige henvisning til tredje person flertall, mens orachyi brukes når referenten ikke er den samme.[26]

Alle spørrepronomena, med unntak av aydou «hva», forekommer alltid i begynnelsen av setninga, og er de følgende: aydou «hva», anõananna «hvordan», ababãyñahã «når», abãhã «hvor», aydou aba «hvorfor», ababãy «hvilken» og ããmãy «hvem».[27]

Verb rediger

Verba er morfologisk sett de mest komplekse orda i barí. De samsvarsbøyes med subjektet i person og tall, og også med det direkte objektet og det indirekte objektet når verbet er transitivt. Subjektet uttrykkes med et suffiks som legges til verbstammen, mens det direkte og det indirekte objektet uttrykkes med prefikser. Språket har paradigmer med morfemer for hver av de tre grammatiske funksjonene (det følgende paradigmet med subjektsuffikser gjelder bare for presens; det fins andre paradigmer for preteritum og futurum):[28]

  Subjekt Direkte obj. Indirekte obj.
1. person entall -ni la- li-
2. person entall -mi ba- bi-
3. person entall -sãy a- ~ Ø- i-
1. person flertall -chã chi- chi-
2. person flertall -mia bi- bi-
3. person flertall -drin ~ -sãy i- i-

Dette kan ses i det følgende eksempelet, hvor verbet samsvarsbøyes med subjektet («jeg») ved hjelp av et suffiks, og med det direkte («pengene») og indirekte objektet («ham») ved hjelp av prefikser:[29]

Nay akatchi i-f-ra-r-õ
jeg penger 3IO-3DO-gi-1SG-PRET
«Jeg ga ham penger.»

Barí har et tredelt tempussystem som skiller mellom preteritum (fortid), presens (nåtid) og futurum (framtid), noe som markeres med et suffiks på verbstammen.[30] Dette morfemet smelter ofte sammen med andre suffikser eller med selve verbstammen. I det følgende eksempelet har preteritumssuffikset smelta sammen med morfemet som markerer at subjektet er tredje person flertall, noe som gir -drã:[31]

Obãyji yak-doi-drã
de RESIPROK-slå-3PL.PRET
«De slo hverandre.»

Verba tar også et suffiks som markerer negasjon, og i likhet med tempussuffikset smelter dette ofte sammen med andre morfemer.

Verbstrukturen kan dermed beskrives med følgende skjema (den innbyrdes rekkefølga til suffiksa kan variere):[32]

IO+DO+verbstamme+negasjon+tempus+subjekt

Progressivt aspekt uttrykkes perifrastisk med hjelpeverbet ahyi «å være». Man har ikke funnet noen markører for modus i barí.[33]

Tallord rediger

Tallord
1 = intok
2 = insami
3 = tẽtahko
4 = ahdu ĩshkidã intok wa
5 = akdu ĩshkidã

Tallsystemet i barí er et femtallsystem; ordet for tallet «fem», akdu ĩshkidã, betyr bokstavelig «hele handa», mens ordet for «fire», ahdu ĩshkidã intok wa, betyr «hele handa uten én». Orda for «én», «to» og «tre» er de eneste som er selvstendige leksemer. Disse legges til uttrykket for «fem» for å danne tallorda «seks», «sju» og «åtte». For å si «ni» og «ti» benyttes også handa som utgangspunkt: ahdu ĩshkidã ĩtomayno intok wa (bokstavelig «ei hel hand pluss ei hel hand uten én») og ahdu ĩshkidã ĩtomayno ĩshkidã (bokstavelig «ei hel hand og ei hel»). Dette systemet kan i teorien fortsette i det uendelige, men baríene benytter vanligvis spanske tall etter ti, noen ganger allerede etter fem.[34]

Øvrige ordklasser rediger

Barí har både adjektiv og adverb, som alle er ubøyelige. Språket har postposisjoner, som tilsvarer preposisjoner i mange andre språk, med den forskjellen at de kommer etter nominalfrasa, som i det følgende eksempelet:

bay kãy
deg med
«med deg»

Ordstilling rediger

Hovedsetninger rediger

I hovedsetninger er den grunnleggende ordstillinga subjekt–objekt–verbal:[35]

Nay akseyseybãy akshi-r-õ
jeg vann drikke.PRES-1SG
«Jeg drikker vann.»

Både subjektet og objektet kan imidlertid utelates fra setninga, ettersom de også markeres i verbet:[36]

Utelatelse av subjektet: Utelatelse av det direkte objektet: Utelatelse av både subjektet
og det direkte objektet:
Akseyseybãy akshi-r-õ.
glass kjøpe-1SG-PRET
«Jeg kjøpte glasset»
Nay akshi-r-õ.
jeg 3SG-kjøpe-1SG-PRET
«Jeg kjøpte det.»
Akshi-r-õ.
3SG-kjøpe-1SG-PRET
«Jeg kjøpte det.»

Nominalfraser rediger

I nominalfraser kommer determinativer og eieren i possessivfraser før hovedsubstantivet:[37]

irabãy ka
dette hus
«dette huset»

Juan a-biobãy
Juan POSS-kvinne
«kona til Juan»

Adjektiv og kvantifikatorer på sin side kommer før hovedsubstantivet:[38]

bahtro bé
bok skitten
«skitten bok»

kabayo ikbé
hest mange
«mange hester»

Barí har, i likhet med mange av de andre chibchanske språka, morfemer som markerer referentenes informasjonsstatus, altså hvor viktige de er til enhver tid i diskursen, om de er nye, ukjente, uventa, og så videre. Man veit ennå ikke mye om de eksakte funksjonene til disse markørene i barí. Morfemene av denne typen er hu, , mãy og hi, og forekommer umiddelbart etter nominalfrasa det refererer til.[39]

Tallorda kan forekomme enten før eller etter kjernen. Nominalfrasene kan derfor uttrykkes med følgende skjema (ikke-obligatoriske elementer i parentes):[40]

(eier) (demonstrativ) (tallord) substantiv (tallord) (kvantifikator) (informasjonsstatusmarkør)

Teksteksempel rediger

Nedafor følger et utdrag fra ei tradisjonell fortelling på barí, Ña sobibãy («Historien om sola»):[41]

Ñã́ hã́ Saabaseeba hu ibag oromimãy barí ahki,
intok atká obikbarimã́y ahki:
«Akokseysey kák orominẽ́, darikbí akokseysey hã.»
Mimãynahã́ bariyi hĩ ĩshki tété waydrã obãya akokseysey há.
Mimãynahã́ intok obãy hũ ña bák oarasãymãy.
Bariyi ĩshki: «Nay nẽ́, nay nẽ́.»
Ño atká ibagbishi iibanã́ ñá hã bák kii bé dokkóo wã́ydayo;
mã́yñã́hã́ kii bé wãydre.
Anĩhĩ bariyi hã inka asusé wã́ydre.

Solguden sa en gang til en barí-mann
som hadde stygg hud:
«Ta på deg et halskjede, et tukanhalskjede.»
Alle baríene ville ta på seg halskjedet,
men bare den som hadde det på, kunne lyse opp verden.
Alle baríene sa: «Det var jeg, det var jeg (som lyste opp verden).»
Mannen med den stygge huden sa ikke at han så
at sola plutselig lyste opp.
Alle baríene ble glade i samme øyeblikk.

Noter og referanser rediger

Noter rediger

Type nummerering
  1. ^ De chibchanske språka er tatt med i Joseph Greenbergs hypotese om makrochibchanske språk, og seinere i Adolfo Constenla Umañas hypotese om lenmichíspråk.
  2. ^ Med unntak av dativ (indirekte objekt), som markeres med postposisjonen ahkí.

Referanser rediger

  1. ^ «ScriptSource - Colombia». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ «ScriptSource - Venezuela». Besøkt 21. august 2023. 
  3. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 8.
  4. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 8.
  5. ^ Constenla Umaña (2008), s. 127–128.
  6. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 8.
  7. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 8.
  8. ^ Barí hos Ethnologue. Besøkt 2. januar 2013.
  9. ^ Barí hos MultiTree. Besøkt 2. januar 2013.
  10. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 13.
  11. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 13.
  12. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 13–14.
  13. ^ a b Asamblea Nacional de la República Bolivariana de Venezuela. «Ley de idiomas indígenas». Besøkt 2. januar 2013.
  14. ^ Gröll, Rodríguez og Murcia (2009), s. 86–87.
  15. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 8.
  16. ^ Constenla Umaña, Adolfo (1996). Poesía tradicional indígena costarricense. San José: Editorial de la Universidad de Costa Rica. Side 19–20.
  17. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 25.
  18. ^ a b Mogollón (2000).
  19. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 14.
  20. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 15.
  21. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 15.
  22. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 16.
  23. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 16.
  24. ^ Quesada (2004), s. 128–129.
  25. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 15–16.
  26. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 17.
  27. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 17–18.
  28. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 18.
  29. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 22.
  30. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 18.
  31. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 17.
  32. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 18.
  33. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 18.
  34. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 16.
  35. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 19–20.
  36. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 20.
  37. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 20
  38. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 20
  39. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 17, 20.
  40. ^ Rincón og Quesada (2002), s. 18.
  41. ^ Quesada (2004), s. 164–165.

Litteratur rediger

  • Constenla Umaña, Adolfo (1991). Las lenguas del área intermedia: Introducción a su estudio areal. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica. 
  • Constenla Umaña, Adolfo (2008). «Estado actual de la subclasificación de las lenguas chibchenses y de la reconstrucción fonológica y gramatical del protochibchense» (PDF). Estudios de Lingüística Chibcha. San José, Costa Rica (XXVII): 117–135. [død lenke]
  • González, María og María Rodríguez (red.) (2000). Lenguas indígenas de Colombia. Una visión descriptiva. Bogotá: Instituto Caro y Cuervo. 
  • Gröll, Ilse, María Emilia Montes Rodríguez og Ruth Pappenheim Murcia (2009). Las lenguas autóctonas en Colombia. Consideraciones alrededor de su legitimación en la Constitución de 1991. Bogotá: Universidad de los Andes. 
  • Kipper, Anna (1965). «Vocabulaire Bari des Indiens Motilon de la Sierra de Perijá». Journal de la Société des Américanistes: 335–347. 
  • Mogollón, María C. (2000): «Fonología de la lengua barí». I González og Rodríguez (red.), bind 2, s. 219–727
  • Quesada J., Diego (2007). The Chibchan languages. Cartago, Costa Rica: Editorial Técnica de Costa Rica. 
  • Rincón, Lucía og Juan Diego Quesada (2002). «Etnografía y lengua barí: visión preliminar». Revista de Estudios de Lingüística Chibcha (XX–XXI): 7–29. 
  • Vivas, Ramón E. og Hugo Obregón. (1989). «Investigaciones en torno a la lengua barí, su sistema fonológico». Venezuela Misionera (528): 195–220. 

Eksterne lenker rediger