Planet rediger

I samråd med Cocu foreslår jeg denne artikkelen nominert. Den tilhører «må ha» kategorien på enwi, såvel som vår egen «må ha» kategori, og har topp prioritet i underprosjektet astronomi. Ranværing (diskusjon) 13. apr 2013 kl. 22:32 (CEST)

Utmerket rediger

  1.   For Ranværing (diskusjon) 13. apr 2013 kl. 22:32 (CEST)
  2.   For Ser veldig bra ut. Haakon K (diskusjon) 14. apr 2013 kl. 22:19 (CEST)
  3.   For --M O Haugen (diskusjon) 17. apr 2013 kl. 13:56 (CEST) Forbehold: jeg har ikke finlest korrektur, og jeg vet ikke mye om emnet, men strukturen og referansebruken virker overbevisende
  4.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen (diskusjon) 18. apr 2013 kl. 19:24 (CEST)

Kommentarer rediger

Denne artikkelen er en «grunnleggende byggeklosse» i astronomiprosjektet. Den er hovedartikkelen til andre emner som dvergplanet og eksoplanet, såvel som de åtte planetene i vårt solsystem.

Vi har UA om syv av de åtte planetene i solsystemet. Det neste «logiske» skrittet vil være de fem dvergplanetene og de største månene. Men før dette er det viktig å grundig ta for seg vår nåværende forståelse av en planet, ettersom den henger sammen med forståelsen av dvergplaneten Pluto (tidligere kalt «den niende planeten»).

De to dvergplanetene Ceres og Pluto besøkes dessuten for første gang av hver sin romsonde i 2015. Da vil en flom av nye opplysninger kreve oppdateringer av våre artikler; og derfor kvier jeg meg for å starte UA-prosesser for disse artiklene. Ranværing (diskusjon) 13. apr 2013 kl. 22:32 (CEST)

Det er en bred tabell som ikke er helt god, antar eneste mulige løsning, om en vil prioritere å gjøre noe med det, er å dele den i to tabeller. Ellers finner jeg foreløbig ikke noe å sette fingeren på og flott at en slik grunnleggende artikkel løftes til utmerket, det må en vel si er, utmerket. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. apr 2013 kl. 19:26 (CEST)

Har delt tabellen i to. Ja, jeg vil tro det er viktig å få disse «grunnartiklene» på plass, selv om det kan virke som et kjedsommelig detaljarbeid. Når sensasjonene om Pluto ruller over TV-skjermene, kan det være greit å ha gjort grunnarbeidet. For wp kommer garantert til å bli brukt. Selv om det er 2 år frem i tid. Ranværing (d) 18. apr 2013 kl. 21:38 (CEST)
Forøvrig er jeg så «stokk konservativ», sta og inngrodd i mine oppfatninger, at Pluto for alltid for meg vil være «den niende planeten». :-) Klassifieringsbråket i AU og oppstyret i kjølvannet av det, er derfor en viktig historie i fortellingen om solsystemet. Ranværing (d) 18. apr 2013 kl. 23:15 (CEST)

Noen merknader/spørsmål:

  • I andre setning er planet-definisjonen knytta til at legemet er passende «massivt». Den engelske artikkelen bruker også dette begrepet, men den underliggende artikkelen en:Definition of planet refererer til legemets «masse». Umiddelbart ville jeg tru at det er mulig at et legeme kan være massivt både med stor og liten masse, så dette virker uklart.
Endret «Den er tilstrekkelig massiv til at ...» til «Den har stor nok masse til at ...» Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 14:14 (CEST)
  • Å betegne iskapper og årstider som «funksjoner» virker rart. Fenomener?
Er endret. Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 14:11 (CEST)
  • Er det benytta en offisiell norsk oversettelse av 2006-definisjonen? Viss ikke tviler jeg litt på språket her. «Rigid body forces» kan sikkert oversettes til «det rigide legemets krefter» (hva nå enn dette betyr), men det virker mer rimelig å knytte «rigid» til «body forces» enn bare til «body». Ellers: «Overcome» = «overvinne»; «assume» kan nok oversettes med «anta», men her passer kanskje «oppnå» bedre?
Endret dette til «kreftene til det solide legemet». Enwi omtaler rigid body som «an idealization of a solid body in which deformation is neglected.». Det er altså snakk om et legeme hvor endringer utenfra ikke fører til deformering. Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 14:07 (CEST)
  • Er det noen grunn til å oversette «minor planets» i Soter-sitatet med «asteroider»?
Endret dette til småplaneter, og la inn en lenke. Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 13:48 (CEST)
  • I siste avsnitt om 2006-definisjonen snakkes det om tre objekter, men bare to nevnes.
Endret «omklassifiseringen av alle tre objekter til dvergplaneter» til «omklassifiseringen til dvergplaneter ...», kort og godt. Det var de tre objektene Ceres, Pluto, Eris, i første omgang. Senere ble det fem, med Haumea og Makemake. Ikke nødvendig å ta alt dette med her, da det er omtalt andre steder i artikkelen. Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 13:40 (CEST)
  • Dannelse, tredje setning: Skal «skivens» være «skiven»?
Er rettet. Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 13:35 (CEST)
  • Setninga «Ved periastrum øker hastigheten ...» virker upresis. Økninga skjer vel hele tida mens planeten nærmer seg periastrum, for så å reduseres når dette punktet er passert, eller? Tilsvarende når det gjelder apastrum.
Er endret til «På vei mot periastrum ...» Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 12:37 (CEST)
  • «Hver planets bane er avgrenset av et sett med elementer.» Kanskje heller «beskrives ved» eller «defineres ved»?
Endret dette til «Hver planets bane har et sett med baneelementer.» Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 12:43 (CEST)
  • «Elongasjon» er sikkert et fint astronomisk uttrykk, men kanskje «flattrykthet» er lettere å skjønne?
Elongasjon er et astronomisk uttrykk, som jeg tror vi bør beholde. Artikkelen elongasjon på wp beskriver den som «en planets tilsynelatende vinkelavstand fra solen, sett fra jorden.» Jeg har lenket ordet til artikkelen. Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 13:29 (CEST)
  • Forklaringa på inklinasjon gir inntrykk av at dette er et avstandsmål («hvor langt over eller under»), mens det vel er et vinkelmål. En figur som forklarer de ulike inklinasjonsbegrepa ville vært svært nyttig.
Omformulerte forklaringen av inklinasjonen, og la inn en figur. Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 14:40 (CEST)
  • Det står at hot Jupiter-planeter har liten aksehelning pga nærhet til stjerne. Betyr det allment at helning avhenger av avstand?
Jeg er nok ikke den rette til å uttale meg som en autoritet på dette området. Astronomer sier at «hot Jupiter» har mistet rotasjonen på grunn av nærheten. Planetene så og si «stirrer rett inn i solen» uten å bevege seg rundt sin egen akse. Da er det vel heller ikke så unaturlig at de også har sluttet å «vugge» hit og dit, slik jorden gjør, og som får polarsirkelen til å «vugge» mellom Brønnøysund i sør og Moskenesøy i nord. Men jeg er som sagt ingen ekspert.
Jeg fant det derimot riktig å tilføye «hot Neptun» og «hot Saturn» (som var glemt i artikkelen); enwi har en artikkel om førstnevnte. Jeg kastet dessverre bort mye tid på å få en referanse til å fungere (og som kunne vært brukt på andre ting). Ranværing (diskusjon) 21. apr 2013 kl. 22:25 (CEST)

Hilsen GAD (diskusjon) 20. apr 2013 kl. 22:36 (CEST) (Tilføyd noen flere merknader dagen etter.)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. apr 2013 kl. 16:51 (CEST)