Lillestrøm (by)

by i Lillestrøm kommune i Akershus
(Omdirigert fra «Lillestrøm (tettsted)»)

Lillestrøm er en by i Lillestrøm kommune i Akershus fylke. Byen inngår i tettstedet Oslo og Oslo-regionen. Lillestrøm ligger 18 km nordøst for Oslo sentrum.

Lillestrøm
Flyfoto av Lillestrøm by (2017)
LandNorges flagg Norge
FylkeAkershus
KommuneLillestrøm
InnbyggernavnLillestrømling(er)
Postnummer2000–2004
Befolkning16 646 (1. januar 2024)[a]
Høyde o.h.109 meter
Kart
Lillestrøm
59°57′14″N 11°02′24″Ø

Rådhuset i Lillestrøm kommune ligger i Lillestrøm by, i bygget som tidligere var Skedsmo kommunes rådhus.

Alt det blå inngår i tettstedet Oslo. De mørkeblå områdene angir sentrumssoner i tettstedet. Grønne og mørkegrønne områder angir andre selvstendige tettsteder med sentrumssoner i 2012.[1][2] Grønn stiplet linje viser grensene[3] til Lillestrøm kommune (1908–1961), her var det 4 373 innbyggere i 1910 og 10 883 i 1961.[4] Hvit prikket linje er byutviklingsområdet i kommuneplanen[5] «Lillestrøm-Strømmen-Kjeller-triangelet».

Geografi rediger

Lillestrøm fremstår (per 2022) som et bysentrum omgitt av en hageby. Nitelva utgjør en naturlig grense mot Strømmen og Rælingen.

Byen ligger 13 km øst for Oslos grense og ca. 18 km fra Oslo sentrum. Som poststed grenser Lillestrøm mot Leirsund, Strømmen, Fjerdingby, Skjetten, Rælingen, Skedsmokorset, Fetsund og Kjeller.[6] Lillestrøm by er en del av tettstedet Oslo, som igjen er en del av Oslo-regionen. Grunnkretsene som utgjør Lillestrøm har 16 646 innbyggere, og 23 193 om man inkluderer grunnkretsen Kjeller.

Bydeler rediger

Lillestrøm består fra gammelt av av flere «bydeler»: Volla og Vigernes (som også er navnet på byens to barneskoler), Nesa, Måsan, Åråsen, Flisbyen, Furuskauen og Funkisbyen.

Klima rediger

Normaler for Lillestrøm (110 moh.)[7] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −7,5 −7,0 −2,2 3,0 10,0 14,5 16,5 14,5 9,5 5,5 −1,1 −6,0 4,2
Nedbør (mm) 55 42 52 45 58 65 80 88 90 95 80 60 810

Historie rediger

Opprinnelsen rediger

Gården «Lille Strøm» på Rælingssiden av Nitelva fikk navnet etter at en mindre del av gården Strøm ble skilt ut i en egen del.[8] Navnet Strøm er eldgammelt og forteller om forholdene i elva like ved.[9] De første bosetningene kom langs Nitelva på 1600-tallet og årlige vårflommer satte ofte hus og beitemarker under vann. Tidlig på 1800-tallet var gården et samlingssted for tømmertransporten fra sagbrukene i nordre Øyeren til Oslo, med landhandleri og bakeri.

Jernbaneutbyggingen rediger

 
Lillestrøm rådhus i Lillestrøm i tidligere Skedsmo kommune
 
Lillestrøm bussterminal. Den nye gateterminalen ligger til høyre for bygget.

1. september 1854 åpnet Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll. En av stasjonen ble lagt til Lille Strøm gård. Her ble det bygd et lite godshus, et ekspedisjonslokale og en stasjonsmesterbolig. Banen ble lagt over den vide og myrlendte sletta som het Måsan etter all torvmosen som vokste her. Sletta tilhørte gårdene Kjeller og Sørum, og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og husmannsplassene på Måsan. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene Glomma, Leira og Nitelva som rant ut i Øyeren. Innsjøen ble regulert i 1861. Sletta ble dermed tørrlagt slik at det kunne reises industri og boliger. Fra 1860-årene var sagene ikke lenger avhengig av vannkraft og de nye dampsagene ble anlagt i Lillestrøm. Dette førte til en sterk befolkningsøkning og Lillestrøm ble raskt fylkets største industristed og gav opphavet til navnet «Flisbyen».

Stasjonen ble flyttet over elva i forbindelse med bygging av Kongsvingerbanen og navnet ble tatt med. Navnet ble skrevet på to forskjellige måter rundt 1885. På kart fra NSB ble konsekvent navnet "Lillestrømmen" brukt. Også på fotografier fra denne tiden dukker samme navn opp. Trolig har det sammenheng med at navnet "Strømmen" fra 1600-tallet i kilder brukes om tømmeroppsamlingsplassen på motsatt side av dagens Lillestrøm, nåtidens Jensebergstranden. Det ble også tatt opp tømmer på Lillestrøm-siden av elva i samme tidsrom og helt frem til tømmer- og sagbruksnæringen ble avviklet i Lillestrøm i 1965. [4]

Jernbanen har helt fra starten vært svært viktig for Lillestrøm. Fortsatt er stedet et trafikknutepunkt og stedet der Kongsvingerbanen (mot Stockholm) og hovedbanen skiller lag.

Kommunestruktur rediger

Lillestrøm var egen kommune fra 1908 til og med 1961.[4] 1. januar 1908 ble Lørenskog og Lillestrøm skilt ut fra Skedsmo kommune. 1. januar 1962 ble Lillestrøm igjen innlemmet i Skedsmo. Skedsmo kommunes rådhus (i dag Akershusmuseet) lå på Strømmen inntil nytt rådhus for den sammenslåtte kommunen stod ferdig i Lillestrøm.

Andre verdenskrig rediger

Under andre verdenskrig var Kjeller flyplass hovedverksted for tyskernes Luftflotte 5 i Norge og Finland. Kjeller flyplass utførte blant annet reparasjoner på jagerfly av typen Focke-Wulf Fw 190 og Messerschmitt Bf 109, samt reparasjoner på fly som skulle brukes ved Østfronten. Derfor iverksatte allierte styrker to bombeangrep på flyplassen, ett i 1943 og ett i 1944. Bombene som falt under disse to angrepene gjorde skade også i Lillestrøm, og medførte sivile dødsfall.

Nyere tid rediger

I moderne tid er Lillestrøm også kjent for å ha blitt satt under vann under flere store flommer av elva Nitelva. Både i 1966 og 1967 var det storflom. Skadeomfanget i 1966 og 1967 ble til en viss grad begrenset av en demning som ble ført opp av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. I 1995 inntraff en ny storflom, og i etterkant av den flommen besluttet myndighetene å skjøte på flomdiket, som ble bygget ut til å sikre hele veien langs Nitelva.

I november 1997 fikk Lillestrøm bystatus etter vedtak i Skedsmo kommunestyre.[10]

5. april 2000 ble byen nesten lagt i ruiner da et tog som fraktet propan tok fyr, i den såkalte Lillestrømulykken.

1. januar 2020 ble kommunene Skedsmo, Fet og Sørum slått sammen til Lillestrøm kommune.

Samfunn rediger

Samferdsel rediger

Lillestrøms bysentrum ligger rundt Lillestrøm stasjon. Flytoget stopper her.

Lillestrøm bussterminal ved togstasjonen har 15 000 reisende og 1 200 bussbevegelser daglig[11]. Terminalbygget vant i 1999 Statens byggeskikkpris. Bussterminalen ble i 2019 oppgradert til en gateterminal i tillegg til terminalbygningen.

Utdanning rediger

Lillestrøm har mange barnehager og et variert utdanningstilbud med barne- og ungdomsskoler, videregående skoler, én teknisk fagskole og én høyskole.

 
Kjellervolla skole

Det skal oppføres en ny ungdomsskole i Lillestrøm som skal overta for Kjellervolla skole. Denne skolen vil få navnet Sophie Radich skole, oppkalt etter den første kvinnelige lærer i Lillestrøm. Kjellervolla skole vil gjøres om til byens tredje barneskole.

 
Lillestrøm videregående skole

Lillestrøm videregående skole og Skedsmo videregående skole ligger her. Oslomet – storbyuniversitetet har et studiested på Kjeller rett utenfor Lillestrøm.

Handelshøyskolen BI hadde en avdeling i Lillestrøm, men den ble lagt ned 1. august 2007.

Norges Byggskole ligger i Lillestrøm. Studietilbudet omfatter blant annet en teknisk fagskole, som består i et 2-årig studium i bygg og anlegg.[15]

Kultur rediger

Lillestrøm Kultursenter ble opprinnelig bygget som kino- og teaterbygning i 1920-åra. Bygningen har blitt modernisert og utvidet til mer enn dobbel størrelse. Den gamle kinosalen er beholdt og supplert med to nye teatersaler, Stjernesalen og Universet.[16]

Idrett rediger

 
Åråsen stadion er fotballbane for Lillestrøm Sportsklubb (LSK).

Følgende idrettslag er hjemmehørende i Lillestrøm og omegn:

Det er flere idrettsanlegg i Lillestrøm og i områdene rundt. Åråsen stadion på Kjeller er Lillestrøm Sportsklubb sin hjemmebane. I Lillestrøm by ligger Lillestrøm idrettspark, et idrettsanlegg med innendørs og utendørs baner. Det er også en treningspark på Bondetangen i Volla bydel, ved Nebbursvollen.

Personer med tilknytning til Lillestrøm rediger

Fødsels- og eventuelt dødsår står i parentes etter navnet:

Referanser rediger

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (2012). «Kart over tettsteder og sentrumssoner, nedlasting av kart over tettsteder i digitalt kartformat» (norsk). Statistisk sentralbyrå. Besøkt 22. oktober 2012. «For å se filene, last ned SOSI-vis fra Statens kartverk» 
  2. ^ Statistisk sentralbyrå (2012). «Kart over tettsteder og sentrumssoner, nedlasting av kart over sentrumssoner i digitalt kartformat» (norsk). Statistisk sentralbyrå. Besøkt 22. oktober 2012. «For å se filene, last ned SOSI-vis fra Statens kartverk» 
  3. ^ Harald Hals (1978). Lillestrøms historie (norsk). Skedsmo: Skedsmo kommune. s. bind I side 290–291 og bind II side 74. 
  4. ^ a b c Thor Sørheim (19. mai 1976). Skedsmo lokalhistorisk opplegg (norsk). Skedsmo. s. 11.  [kompendium, tilgjengelig på Skedsmo bibliotek]
  5. ^ «Kommuneplan 2011–2022, samfunnsdelen side 2 og 14» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. april 2013. Besøkt 22. oktober 2012. 
  6. ^ «2000 Lillestrøm». Besøkt 14. november 2018. 
  7. ^ seklima.no
  8. ^ Skovholt, Lene (1989). Bygdehistorie for Rælingen. no#: Rælingen kommune. ISBN 8299202507.  Side 519.
  9. ^ Skovholt, Lene (1989). Bygdehistorie for Rælingen. no#: Rælingen kommune. ISBN 8299202507.  Side 14.
  10. ^ Fra Lillestrøm historielag til byens befolkning 13.06.1998. [Laget]. 1998. s. 3. 
  11. ^ «Lillestrøm bussterminal - Viken KollektivTerminaler FKF». Arkivert fra originalen 4. juli 2020. Besøkt 4. juli 2020. 
  12. ^ «Vigernes skoles hjemmeside». Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 13. februar 2007. 
  13. ^ «Volla skole hjemmeside». Arkivert fra originalen 5. februar 2007. Besøkt 13. februar 2007. 
  14. ^ «Kjellervolla skole hjemmeside». Arkivert fra originalen 26. mai 2007. Besøkt 13. februar 2007. 
  15. ^ «Norges Byggskole - www.studie.no». www.studie.no. Arkivert fra originalen 7. februar 2018. Besøkt 6. februar 2018. 
  16. ^ http://www.lillestrom-kultursenter.no/ Lillestrøm kultursenter
  17. ^ Lillestrøm Sportsklubbs hjemmesider
  18. ^ Lillestrøm SK Futsal hjemmeside Arkivert 10. februar 2009 hos Wayback Machine.
  19. ^ Lillestrøm Golfklubb hjemmeside
  20. ^ Lillestrøm Håndballklubb hjemmeside Arkivert 11. mars 2005 hos Wayback Machine.
  21. ^ «Lillestrøm Kampsportklubb - Hjem». www.lillestromkk.info. Arkivert fra originalen 7. februar 2018. Besøkt 6. februar 2018. 
  22. ^ «Lillestrøm & Omegn Bueskyttere». www.lob.no. Besøkt 6. februar 2018. 
  23. ^ «Skedsmo Ishockeyklubb». Skedsmo Ishockeyklubb. Besøkt 6. februar 2018. 
  24. ^ «flisbyenbk.com». Flisbyen Ballklubb (norsk). Besøkt 6. februar 2018. 
  25. ^ «Lillestrøm Starfighters». www.lafk.no. Besøkt 6. februar 2018. 
  26. ^ «Lillestrøm Turn & Idretsforening». Lillestrøm kommune (norsk). Besøkt 18. februar 2024. 

Eksterne lenker rediger