Bombingen av Kjeller flyplass (1944)

Må ikke forveksles med Bombingen av Kjeller flyplass i 1943
Bombingen av Kjeller flyplass (1944)
Konflikt: Andre verdenskrig
Avro Lancasters flying in loose formation.jpg
Lancasterformasjon
Dato29. april 1944
StedLillestrøm, Akershus
ResultatKjeller flyplass permanent satt ut av drift, og flyplassens rolle som hovedverksted for Luftwaffe i Norge og Finland opphører[1]
Flere sivile dødsfall og skader i Lillestrøm by.
Stridende parter
TysklandNazi-TysklandStorbritanniaStorbritannia
Kommandanter og ledere
Generaloberst Nikolaus von FalkenhorstRalph Cochrane
Enheter involvert
Vilberg batteri[2]
Tysk luftvern
6-8 stridsvogner[3]
No. 5 Group RAF Bomber Command
Styrker
Fire Mosquito-jagerfly
51 Lancasterbombefly
Tap
Sivile tap:
Tolv sivile drept i Lillestrøm
Flere hus skadet.
Bombingen av Kjeller flyplass ligger i Akershus
Bombingen av Kjeller flyplass (1944)
Kjeller flyplass
Bombingen av Kjeller flyplass (Akershus)

Bombingen av Kjeller flyplass den 29. april 1944 var et bombeangrep på Kjeller flyplass, nær Lillestrøm, utført av det britiske Royal Air Force.

Natt til lørdag den 29. april 1944 ble Kjeller flyplass utsatt for et bombeangrep av det britiske luftforsvaret. Med en styrke på fire jagerfly av typen Mosquito og 51 Lancaster-bombefly[1], bombet britene Kjeller flyplass, og de tyske fasilitetene der. Grunnet dårlig beregning, og feilvurdering, ble bomber også droppet over store deler av nærliggende Lillestrøm. Mange sivile hus ble truffet, og mens syv hus ble helt ødelagt, ble mange andre sterkt skadet. Totalt mistet 12 sivile nordmenn livet under angrepet, og videre syv ble skadet.[4] Totalt ble 178,1 tonn bomber sluppet over Lillestrøm denne natten.[5]

BakgrunnRediger

Kjeller hadde blitt bombet 9. april 1940 av tyske bombefly under den tyske invasjonen av Norge, og tyskerne begynte umiddelbart utvidelse og reparasjon av flyplassen for eget bruk etter påbegynt okkupasjon.[6] Den 18. november hadde de tyske anleggene blitt bombet av amerikanske jagerfly, og de forskjellige installasjonene og verkstedene ble satt ut av spill. I tillegg ble BMW og Daimler Benz sine motorverksteder skadet, for så å bli flyttet. Kjeller flyplass var et strategisk mål for de allierte grunnet Luftwaffes bruk av flyplassen som et hovedverksted for blant annet Luftflotte 5 i Norge og Finland.[7] Kjeller flyplass utførte blant annet reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulf Fw 190 og Messerschmitt Me 109, samt reparasjoner på fly ment for østfronten.[7] I dette angrepet omkom syv tyskere, samt tre sivile nordmenn.

Før bombeangrepet i 1944 hadde etterretningssjef i Milorgs distrikt 13, Reidar Myhre (kodenavn «EV13K»), og våpensjef, Odd Øyen, i lengre tid sendt informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller via egen radiosender, samt gjennom kurer til Sverige.[8]

AngrepetRediger

Natt til 29. april angrep en styrke på 51 Lancaster bombefly med støtte av fire Mosquito jagerbombefly Kjeller.[9] De fire Mosquitoene i bombestyrken slapp først lysbomber over Lillestrøm for å få belyst området, noe som resulterte i lys tilnærmet likt dagslys for innbyggerne fra Åråsen til Kjellerholen.[3] Deretter stupte de 51 bombeflyene fra en høyde av 2000 meter ned for å bombe.[10] Mens kirkeklokkene til Lillestrøm kirke fungerte som flyalarm, åpnet de tyske luftvernbatteriene ild og skjøt blant annet raketter mot angrepsstyrken. De britiske flyene slapp 178,1 tonn bomber over Lillestrøm.[5] De mest brukte bombene var av en tyngde på omtrent 250 kilo.[11] Treffsikkerheten var lav, og det resulterte i at store skader også ble påført selve Lillestrøm, og ikke bare Kjeller flyplass.[11] En brann i hovedbygningen på Sørum gård, antent av bomber, ble brukt som referansepunkt av Lancasterflyene, og de som hadde bomber igjen ble fortalt at de skulle bombe 2000 yards vest for brannen.[12] I tillegg ble et drivstofflager ved Fetveien truffet, noe som førte til en voldsom brann.[3] Under angrepet skjøt mellom seks og åtte stridsvogner mot flyene.[3]

ResultatRediger

Avisene meldte ikke om skadene på flyfabrikken dagen etter angrepet.[4]

SkadeomfangRediger

Kjeller flyplass ble satt ut av drift grunnet angrepet, og Kjeller flyplass sin rolle som hovedverksted for Luftwaffe i Norge og Finland opphørte.[1]

Grunnet den lave treffsikkerheten mistet tolv sivile nordmenn livet, og syv ble skadet. Syv hus ble ødelagt, og flere andre opplevde å få store skader.[4] Flere hus, samt en bondegård på Sørum ble satt i brann.[10] To familier ble drept i Sørumsgata, hvorav det i en familie, familien Bakker, var seks personer som omkom.[10] I samme kjeller som Bakkerfamilien gjemte seg i befant det seg to andre som også omkom, og der huset til familien Bakker stod, er det nå en minnestein til minne om ofrene.[12]

Bombingen utløste også to større leirfall.[11]

I dag blir det fortsatt tidvis funnet udetonerte bomber nær Kjeller.[5]

OmkomneRediger

De omkomne etter angrepet 29. april var[13]:

  • Elise Dorothea Henriette Melleberg fra Orkdal, født 4. november 1890 (49 år)

Familien Bakker:

  • Ella Bakker fra Lillestrøm, født 21. juli 1918 (21 år)
  • Ella Karin Bakker fra Lillestrøm, født 7. august 1915 (24 år)
  • Ivar Bakker fra Lillestrøm, født 14. juli 1911 (28 år)
  • Selma Bakker fra Lillestrøm, født 19. januar 1916 (24 år)
  • Emil Kristian Kristiansen fra Lillestrøm, født 21. oktober 1873 (66 år)
  • Karoline Kristiansen fra Lillestrøm, født 11. august 1878 (61 år)

Familien Moe:

  • August Moe fra Sør-Odal, født 22. februar 1871 (69 år)
  • Lina Moe fra Sør-Odal, født 14. juli 1879 (60 år)
  • Peder Moe fra Sør-Odal, født 2. januar 1908 (32 år)

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Digitaltfortalt.no Besøkt 12. april 2015
  2. ^ Klubbinfo.no Besøkt 13. april 2015
  3. ^ a b c d «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. april 2015. Besøkt 13. april 2015.  Besøkt 13. april 2015
  4. ^ a b c Kjellervenner.no
  5. ^ a b c RB.no "Bombersikker major
  6. ^ Kjellerflyplass.no
  7. ^ a b Intervju med veteran Forrest S. Clark.
  8. ^ ABCnyheter.no Besøkt 13. april 2015
  9. ^ Lokalhistoriewiki.no
  10. ^ a b c Norsk Psykologforening Besøkt 10. april 2015
  11. ^ a b c Norges geologiske undersøkelse
  12. ^ a b Festningsverk.no Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 10. april 2015
  13. ^ VG.no "De falt for Norge" Besøkt 10. april 2015