Tom Lund
Tom Arne «Tommy» Lund (født 10. september 1950 i Lillestrøm) er en norsk tidligere fotballspiller og -trener, regnet av enkelte som tidenes beste norske spiller.[trenger referanse]
| Tom Lund | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Tom Arne Lund 10. sep. 1950[1][2]  (73 år)Lillestrøm | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller, fotballtrener | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Akershus fylkes kulturpris (1984) Sportsjournalistenes statuett (1981)[3] | ||
| Posisjon | Angrepsspiller | ||
Tidlig karriere rediger
Lund var et multitalent innen idrett, og spilte ishockey og håndball, gikk på ski og deltok i mange friidrettsgrener, fra sprint til langhekk og stav. Han vokste opp i bydelen Furuskogen. Ivar Hoff mente i sin tid at Lund ville kvalifisert seg til OL i tikamp dersom han hadde gått inn for det. Han var involvert i flere idretter også mens han spilte fotball, men var aldri i tvil om at fotballen var viktigst. Hans far hadde også spilt for Lillestrøm på 1950-tallet. Allerede som lilleputt viste han talent og scoret blant annet 13 mål i én kamp. Han spilte mye med dem som var eldre enn seg selv. Blant annet var han en av lagets beste spillere da Lillestrøm vant junior-NM i 1966. Selv var Lund egentlig guttespiller på den tiden. Store Bergan ble slått med 3-1 på Åråsen Stadion foran ca. 3000 tilskuere.
I 1967 scorer han seiersmålet da juniorlaget fra Vestre Romerike vant Hortenturneringen. Etter dette ble han tatt ut på juniorlandslaget, og scoret på Ronny Hellström da Norge for første gang slo Sverige (3-2) i en kamp på juniornivå. I 1968 fikk han sitt gjennombrudd i LSK, og mottok blant annet tilbud fra Osloklubbene Skeid og Vålerenga. I 1969 ble han tatt ut på pressens landslag i den årlige kampen mot landslaget, men meldte forfall fordi han selv mente han ikke var god nok. I 1971 storspilte han i tilsvarende kamp, og debuterte 26. mai 1971 i A-landslagets kamp mot Island (Resultat: 2–1). Han spilte så overbevisende at han fra denne kampen var fast på laget, men i 1972 meldte han forfall til flere landskamper og kom på kant med landslagssjef George Curtis.
Lillestrøm spilte på denne tiden i 3. divisjon (tilsvarende 2. divisjon i dag), og hadde ambisjoner om å rykke opp. Laget feilet gang på gang og andre klubber meldte raskt sin interesse. Tommy, som han ble kalt, ble værende, og sier i ettertid at «vi var en kameratgjeng som følte en veldig forpliktelse til å få Lillestrøm opp igjen. Det tok mye lenger tid enn vi trodde, men vi hadde en innebygget aldri gi opp-holdning».
Tom Lund spilte angrep, gjerne som ving, men kunne også spille offensiv midtbane. Han var ikke særlig kraftig og var en utpreget dribler. Han kunne ofte prøve på «det umulige». Nøkkel til suksess var hans fantastiske timing i driblingene. Forsvarerne trodde de hadde kontroll når de satte inn taklingen, men i neste øyeblikk var han forbi. Han var lynrask med ball og driblet i voldsom fart, uten å miste rytmen og kontrollen. I tillegg var han like god med begge bein. Han ble kjent for de lange klyvene med ballen i beina. Han hadde en tendens til å overdrive driblingen i yngre dager, men utviklet seg etter hvert til å bli en dyktig strateg også. For å underbygge dette scoret han et av tidenes mål i norsk fotball. Dette skjedde mot Mjøndalen på Åråsen i 1976. Han startet ved cornerflagget, driblet av fem motspillere langs dødlinja på vei inn i feltet og skjøt ballen i mål.
Utpekt som erstatter for Johan Cruijff mens han spilte i norsk 3. divisjon rediger
I 1973 hadde Ajax Amsterdam vunnet Serievinnercupen tre år på rad, men superstjernen Johan Cruijff var solgt til Barcelona. Ajax hadde lett etter erstatteren i 13 land og fant ham til slutt i norsk 3. divisjon, avdeling Østland/Nordre. Tom Lund var da 23 år gammel og allerede en etablert profil på landslaget. 12. september 1973 spilte han mot Nederland på Ullevaal, men selv om Norge tapte 1-2 hadde Ajax oppdaget at Lund satt med de samme kvalitetene som Cruyff. Noen dager senere var forhandlingene i gang i Amsterdam, og det var en sensasjon både i Norge og Nederland. Lund sier selv «jeg fikk mange tilbud med årene, men var aldri så nær ved å skrive under som den gangen med Ajax. Jeg hadde faktisk så godt som bestemt meg for å si ja, men forhandlingene var ikke sluttført da jeg reiste hjem. Det gjorde nok utslaget. Jeg fikk noen dager til å tenke meg om. Det ble mye for og mot de dagene. Økonomisk var tilbudet veldig bra. Men Solveig og jeg hadde en liten datter, LSK var endelig på vei mot opprykk, kontraktstiden på to og et halvt år var lenger enn jeg ønsket. Så jeg sa nei». Senere sa han også nei til Aurskog, Vålerenga, Skeid, Drafn, Fet, Strassbourg, Bayern München, Feyenoord, Real Madrid, Leeds United, Sunderland, Twente, Go Ahead Eagles og Middlesbrough. Hans lagkamerat Grønlund sa senere at «Tommy ville blitt proff om han hadde tatt med seg kiosken i Storgata og noen kamerater». Selv har Lund uttalt «jo da, men jeg er veldig stedbundet. Men jeg har aldri angret på at jeg ikke ble proff. Jeg gikk helt sikkert glipp av penger og opplevelser i utlandet, men tviler på om det kunne erstattet all gleden jeg fikk med Lillestrøm».
Endelig opprykk rediger
I 1973 rykket endelig Lillestrøm opp til 2. divisjon, og nådde samtidig kvartfinale i cupen. Året etter var laget suverene i sin divisjon og rykket dermed opp til 1. divisjon. Lund scoret 21 av lagets 44 mål denne sesongen. Lund ble kåret til Norges beste fotballspiller (av spillerne) denne sesongen.
Det nyopprykkede laget var sårbart uten Lund. De tapte ikke før i niende serierunde og ledet serien. Publikumsinteressen var på topp og bortekampene ble telefonoverført til Åråsen der opptil 1600 tilhørere hadde benket seg på hovedtribunen. Lund ble skadet og måtte operere etter bortekampen mot Fredrikstad. Lillestrøm opplevde total formsvikt og tapte alle kampene uten Lund. Han kom tilbake utpå høsten, og endelig vant laget igjen. Til slutt reddet de plassen med god margin.
Lillestrøm dominerer norsk fotball rediger
I 1976 vant Lillestrøm seriegull, etter en overbevisende 2-0-seier hjemme mot Bryne i siste serierunde. Tom Lund ble igjen kåret til årets fotballspiller i Norge (av spillerne). 3. januar ble Joseph Hooley ansatt som trener i Lillestrøm. Han satset på disiplin og dødballer. Spillerne måtte terpe cornere og frisparkformasjoner til det satt som det skulle. Man utviklet egne tegn på hvilken variant som skulle utføres, og med Tom Lund som pasningslegger var man sikker på at ballen kom der den skulle. VG skrev «Ingen andre lag har Tom Lund, som kan legge ballen på samme centimeter 20 ganger på rad». Lillestrøm scoret 62 mål i serie og cup, der 50 av dem kom på dødball. Laget vant «The Double» denne sesongen, og Lund sier følgende om sin trener: «Blant alle de gode trenerne jeg hadde, var Joe Hooley den som lærte meg mest om fotball. Han var en stor trener, langt forut for sin tid; klare tanker om utvikling av angrepsspillet. Stram organisering av forsvaret. En læremester når det gjaldt å se laget som helhet. Han kunne uten tvil trent et topplag i dag. Mange av de elementene han tok med seg var bedre enn det man gjør i dagens fotball – og husk at dette er lenge siden». I cupfinalen vant Lillestrøm 1-0 over Harald Johan Bergs Bodø/Glimt på Ullevaal, etter mål av Tom Lund.
I 1978 tok Lillestrøm sølv i serien, men Tom Lund ble toppscorer med 17 mål. Klubben vant samtidig cupfinalen med 2-1 over Brann. I 1979 og 1980 var han så mye skadet at han vurderte å legge opp, men kom tilbake og spilte cupfinalen mot Vålerenga (1-4) i 1980. Året etter scoret han ett mål da klubben slo Moss i cupfinalen (3-1) på Ullevaal.
Tom Lund ble kåret til Årets spiller i norsk fotball av VG i 1977 og 1981 (I 1977 delt med Helge Karlsen).[4] I 1981 ble Tom Lund tildelt Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn» i Norge.
Landslaget rediger
Etter en landskamp borte mot Wales, der han var banens suverent beste spiller, trakk Wales' manager Mike England Tor Røste Fossen til side. Dette var etter den obligatoriske pressekonferansen. Fossen ble fortalt at «Gutta har ikke dusjet ennå. De sitter og snakker om Tom Lund. Jeg har aldri opplevd noe lignende». Spillerne han snakket om var blant annet Ian Rush og Mark Hughes. Lund scoret også det første målet i den legendariske 2-1 seieren over England i 1981. Roger Albertsen hevdet lenge at han var borti ballen, noe ingen TV-bilder kunne bevise eller motbevise, men Albertsen innrømmet dette før han døde. Kampen er mest kjent for Bjørge Lilleliens kommentarer etter kampen. Dette har i senere tid blitt kåret til verdens beste sportskommentar i England. Lund sier selv at «kampen mot England er det beste minnet mitt fra landslaget, men ikke på langt nær den beste jeg spilte». Lund var for øvrig sterkt delaktig i en berømt 3-1 seier mot Jugoslavia året etter også. Han fikk 5 landskamper som kaptein, den første var mot Sveits i 1976. Kampen endte 1-0 og Lund scoret målet etter 75 minutter, for en gangs skyld med hodet. Dette var landslagets første mål på 377 dager. Etter to år med skader spilte han en rekke gode landskamper i 1981 og 1982, der den siste sesongen kanskje var hans beste i landslagstrøya. Tom Lund ga seg da han var på topp, etter landskampen mot Bulgaria (2-2 i Sofia) 27. oktober 1982. «Jeg begynte tidlig å tenke på livet etter fotballen, og bygde opp en forretning mens jeg spilte. Hensynet til forretningen var også grunnen til at jeg tok pause fra landslaget i et par perioder. Dersom jeg kunne hatt fotballen som yrke, ville jeg nok spilt i 4-5 sesonger til. Forutsetningene var helt annerledes for spillerne den gangen».
Norge kvalifiserte seg aldri til VM eller EM mens Lund spilte for landslaget.
Lund spilte 47 landskamper og scoret tolv mål.
Hans flyskrekk ble etter hvert viden kjent. Den utviklet han da flyet til landslaget kom ut for tordenvær etter en kamp i 1974, og ble ikke bedre av at begge motorene stanset på et småfly han satt i året etter. Løsningen ble ofte å kjøre bil til landskamper, enten de gikk i Bulgaria, Italia, Ungarn eller Sveits. Lagkamerat Frank Grønlund har uttalt at «de gangene Tommy reiste med fly til bortekamper med LSK, var han ikke seg selv. Under kampen gikk han og grudde seg til flyturen hjem. Etter kampen måtte han gjerne roe seg ned med et par pils på flyplassen før avgang».
La opp og ble senere trener for Lillestrøm rediger
Tom Lund tilbrakte hele karrieren i Lillestrøm Sportsklubb, fikk 348 obligatoriske kamper (197 mål), var med på å vinne cupen i 1977, 1978 og 1981, og toppserien i 1976 og 1977. Han spilte 47 ganger på landslaget, og scoret 12 landslagsmål.
Fra 1985 til 1988, og i 1990, var Tom Lund trener for Lillestrøm, og var med på å bli cupmester i 1985 og sikret seriemesterskapet i 1986.
I dag (2006) er Tom Lund investor i Lillestrøm, og er medlem av klubbens sportskomité. Han har også dyrket interessen for bridge, golf og hestesport. Lillestrøm Sportsklubb har satt opp en statue til ære for Tom Lund utenfor Åråsen stadion. Han sier selv at «jeg setter stor pris på de følelsene og på menneskene som står bak, men statuen gjør meg litt beklemt. Det blir litt mye. Jeg er forholdsvis beskjeden av meg. Det ville vært greit å bare være en eks-fotballspiller».
Hva andre har sagt om Tom Lund rediger
- Frank Grønlund (lagkamerat og kaptein for Lillestrøm)
- «Jeg har verken spilt med eller mot noen som har vært i nærheten av Tommys nivå. Ikke har jeg sett noen heller, i de 35 årene jeg har stelt med fotball. Alle sammenligninger blir litt urettferdige. Rune Bratseth er kåret til tidenes beste spiller, men han og Tommy drev to forskjellige idretter. Rune var en veldig god og rask forsvarer. Tommy var en angriper i verdensklasse. Det er stor forskjell. Hallvar Thoresen var også kjempegod, med suksess i en stor proffklubb. Likevel når han ikke opp til Tommy».
- Joe Hooley (trener i Lillestrøm på slutten av 1970-tallet)
- «Tommy kunne som proff vært i klasse med Cruyff og Beckenbauer».
- Tor Røste Fossen (tidligere landslagssjef)
- «Tom Lund er verdens beste fotballspiller inntil det motsatte er bevist».
- Ron Greenwood (tidligere landslagssjef for England)
- «Tom Lund er norsk fotballs Messias».
- Willie Ormond (tidligere skotsk landslagssjef)
- «Tom Lund er god nok for et hvilket som helst lag i verden».
Karriere rediger
| Klubb | Ses | Kamper | Mål | Div | Plass | Cupen | Liga-cup | E-cup | Manager |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lillestrøm SK | 1967 | 10 | 1 | 3Ø | 6 | 2. runde | - | - | Ivar Christensen |
| Lillestrøm SK | 1968 | 13 | 9 | 3Ø | 3 | 1. runde | - | - | Rolf Wahl |
| Lillestrøm SK | 1969 | 18 | 15 | 3Ø | 2 | 2. runde | - | - | Steinar Johannesen |
| Lillestrøm SK | 1970 | 14 | 3 | 3Ø | 6 | 2. runde | - | - | Steinar Johannesen |
| Lillestrøm SK | 1971 | 18 | 4 | 3Ø | 4 | 3. runde | - | - | Svein Bergersen og Rolf Wahl |
| Lillestrøm SK | 1972 | 17 | 10 | 3Ø | 2 | 4. runde | - | - | Oddvar Richardsen |
| Lillestrøm SK | 1973 | 17 | 26 | 3Ø | 1 | 5. runde | - | - | Joar Hoff |
| Lillestrøm SK | 1974 | 18 | 22 | 2B | 1 | 3. runde | - | - | Ronny Mathiesen |
| Lillestrøm SK | 1975 | 18 | 8 | 1 | 7 | 4. runde | - | - | Joar Hoff |
| Lillestrøm SK | 1976 | 22 | 15 | 1 | 1 | 3. runde | - | - | Joar Hoff |
| Lillestrøm SK | 1977 | 19 | 9 | 1 | 1 | Vinner | - | 1. runde | Joe Hooley |
| Lillestrøm SK | 1978 | 21 | 17 | 1 | 2 | Vinner | - | 2. runde | Joe Hooley |
| Lillestrøm SK | 1979 | 11 | 1 | 1 | 7 | 5. runde | - | Kvalik | Joe Hooley |
| Lillestrøm SK | 1980 | 14 | 6 | 1 | 3 | Finalist | - | - | Kjell Schou-Andreassen |
| Lillestrøm SK | 1981 | 22 | 3 | 1 | 7 | Vinner | - | - | Kjell Schou-Andreassen |
| Lillestrøm SK | 1982 | 22 | 5 | 1 | 3 | 4. runde | - | 1. runde | Joar Hoff |
Det var 10 lag som spilte i 3. divisjon.
Se også rediger
Litteratur rediger
- Haaland, Jon (1982). Tommy. Oslo: Cappelen. ISBN 8202095948. [Digital utgave / Tilgang for norske IP-adresser ved Nasjonalbiblioteket.]
- Sæter, Svein og Johan L. Øiestad, A-laget – Norges 25 største fotballspillere gjennom tidene. Damm, 2005. ISBN 82-04-10096-5
Referanser rediger
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Tom_Lund[Hentet fra Wikidata]
- ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 135623, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.norskesportsjournalister.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Årets Spiller 1962-96:». VG. Arkivert fra originalen 31. oktober 2004. Besøkt 17. november 2015.
Eksterne lenker rediger
- (en) Tom Lund – UEFA
- (en) Tom Lund – Transfermarkt
- (en) Tom Lund – Transfermarkt (manager)
- (en) Tom Lund – national-football-teams.com
- (en) Tom Lund – WorldFootball.net
- (en) Tom Lund – FootballDatabase.eu
- (en) Tom Lund – EU-Football.info
- (no) Tom Lund – Norges Fotballforbund
- lskhistorikk.no
- Tom Lund på Kanaripedia
| Forrige mottaker: Bjørg Eva Jensen |
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn (1981)
|
Neste mottaker: Berit Aunli |