Jan P. Syse
Jan Peder Syse (1930–1997) var en norsk politiker for Høyre, og var Norges statsminister fra 1989 til 1990.
| Jan P. Syse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jan Peder Syse 25. nov. 1930[1][2][3]  Nøtterøy | ||
| Død | 17. sep. 1997[1][2][3] (66 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, redaktør | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Peter Syse | ||
| Barn | Henrik Syse Christian Syse | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[4] | ||
| Norges 31. statsminister | |||
| 16. oktober 1989–3. november 1990 | |||
| Regjering | Syse | ||
| Forgjenger | Gro Harlem Brundtland | ||
| Etterfølger | Gro Harlem Brundtland | ||
| Høyres formann | |||
| 22. januar 1988–20. april 1991 | |||
| Forgjenger | Kaci Kullmann Five | ||
| Etterfølger | Kaci Kullmann Five | ||
| Høyres parlamentariske leder | |||
| 4. oktober 1985–30. september 1989 | |||
| Forgjenger | Jo Benkow | ||
| Etterfølger | Anders Talleraas | ||
| Norges industriminister | |||
| 16. september 1983–4. oktober 1985 | |||
| Regjering | Willoch | ||
| Forgjenger | Jens-Halvard Bratz | ||
| Etterfølger | Petter Thomassen | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. oktober 1973–17. september 1997 | |||
| Valgkrets | Oslo | ||
| 1. oktober 1969–5. juni 1970 | |||
| Valgkrets | Oslo | ||
| Møtte for | Kåre Willoch | ||
| Signatur | |||
 | |||
Han begynte i det konservative studentarbeidet i 1950-årene, og ble senere formann i Unge Høyres Landsforbund. I 1973 ble han stortingsrepresentant for Oslo. Han var industriminister i Willoch-regjeringen fra 1983 til 1985, og Høyres parlamentariske leder fra 1985 til 1989. Da Kåre Willochs foretrukne etterfølger Rolf Presthus døde brått i 1988, ble Jan P. Syse også partileder.
At regjeringsforhandlingene etter stortingsvalget i 1989 førte frem, skyldtes for en stor del Syses personlige egenskaper; han var en dyktig kompromissmaker med et smittende godt humør, og for det nøt han stor tillit på tvers av politiske skillelinjer.[trenger referanse] Hans regjering var en mindretallsregjering utgått fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. EØS-spørsmålet førte til at regjeringen havarerte i november 1990.
Han regnes som den siste i en rekke av verdikonservative ledere i Høyre, og den siste representanten for partiets embedsmannstradisjon, selv om han som jobbet som jurist i rederiet Wilh. Wilhelmsen.[5] Han huskes for sin retoriske begavelse og sine tilsynelatende improviserte taler, som i virkeligheten var grundig forberedt.[6]
Syse stilte ikke til gjenvalg til Stortinget i 1997 av helseårsaker. Han fikk en hjerneblødning og døde to dager etter valget.
Familie og tidlig liv
redigerHan vokste opp på Nøtterøy som sønn av tannlege, rådmann og ordfører Peter Syse (1888–1965) og husmor Magnhild Bjønnes (1898–1985). Han var yngst av fire søsken.[7]
Syse tok artium i 1949 og juridisk embedseksamen i 1957. Han var politisk aktiv i sin tid som student ved Universitetet i Oslo, da han først var leder for Den Konservative Studenterforening, videre Det Norske Studentersamfund og til sist leder av byggekomiteen for Chateau Neuf.
Jan P. Syse møtte Else (1936-2021), datter av disponent Kristoffer Walstad og Esther Nærby i Sarpsborg, mens de var studenter ved Universitetet i Oslo i 1955, og de giftet seg i 1959. De fikk to sønner, utenrikstjenestemann Christian Syse (1962–) og filosof Henrik Syse (1966–). Else Syse arbeidet som lektor ved Oslo handelsgymnasium.
Stortingsrepresentant
redigerHan ble statsminister for en borgerlig mindretallsregjering etter stortingsvalget i 1989. Hans regjering satt i bare vel ett år, fra 16. oktober 1989 til 3. november 1990. Regjeringen gikk i oppløsning da Senterpartiet med sikte på forberedelsene til den kommende EU-kampen foran folkeavstemningen om norsk medlemskap i 1994 ikke lenger fant å kunne sitte i regjering sammen med Høyre.
Om sin regjering sa han at den «var langt mer humoristisk anlagt enn Gro Harlem Brundtlands.» Han finpusset sine middagstaler fordi: «Når man taler, bruker man 85 muskler i ansiktet. Og likevel er det tilhørerne som først blir trette.» Han var opptatt av språk og ordspill, han sikret seg det han kom over av aforismer og nytolkninger av metaforer ved å notere dem på hva han hadde for hånden av papir, og Lars Roar Langslet mente at Syse helte champagne i tilhørerens ører. Selv sa Syse: «Heller vann av champagneglass enn champagne av vannglass» og «Vi må henge sammen, ellers blir vi hengt hver for oss.» Ifølge Einar Førde var Syses kjæreste møbel talerstolen. Komikeren Trond Kirkvaag fortalte at da han skulle parodiere statsministeren, måtte han trekke haken så mye inn og ryggen så langt tilbake, at han måtte legge seg nedpå etter opptak.[8] Det var Kirkvaag som brukte kommentaren «Ta ikke den ironiske tonen!» i sin rolle som Syse - fordi Syse en gang skal ha uttrykt seg slik til en TV-reporter. Boken med Syses tanker og taler gjennom mange år, samlet av hans kone og to sønner, fikk da også tittelen Ta ikke den ironiske tonen.[9] Kjell Magne Bondevik fremhevet Syses evne til samarbeid: «Der lærte han meg mye. Han skjønte at en samarbeidspolitikk basert på å høvle ned alle standpunkter til et minste felles multiplum, ville blitt grå og kjedelig. I stedet ga han alle partiene noe de kunne vise fram.»[10]
Syse representerte Høyre på Stortinget fra 1973 til 1997. Han var lagtingspresident fra 1993 og industriminister fra 1983 til 1985. Han døde av hjerneblødning i 1997, 66 år gammel.
Statsminister 1989–1990
redigerHan ble statsminister for en borgerlig mindretallsregjering etter stortingsvalget i 1989. Hans regjering satt i bare vel ett år, fra 16. oktober 1989 til 3. november 1990. Regjeringen gikk i oppløsning da Senterpartiet, med sikte på forberedelsene til den kommende EU-kampen foran folkeavstemningen om norsk medlemskap i 1994, ikke lenger fant å kunne sitte i regjering sammen med Høyre.
Senere arbeid
redigerHan var styremedlem og senere formann i Fondet for dansk-norsk samarbeid.
Dødsfall og begravelse
redigerSyse deltok på Høyres valgvake 15. september og fikk en hjerneblødning dagen etter og døde noen timer senere på Rikshospitalet 17. september 1997.[11] Syse ble bisatt på statens bekostning fra Uranienborg kirke under ledelse av biskop Sigurd Osberg. Kong Harald og medlemmer av regjeringen var til stede. Regjeringsforhandlingene etter valget ble utsatt til etter gravferden.[12][13]
Referanser
rediger- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018536, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jan_P._Syse[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Jan Peter Syse, Find a Grave-ID 14815567, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Forr, Gudleiv; Hegge, Per Egil; Njølstad, Olav (2010). Mellom plikt og lyst. Norske statsministre 1873–2010. Oslo: Dinamo. s. 358.
- ^ «Jan P. Syse». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 1. mai 2012.
- ^ Unneberg, Sigurd H. (1971). Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie. 2. Nøtterøy kommune. s. 1144.
- ^ Hilde Sandvik til minne om Syse, Bergens Tidende 13. oktober 2013
- ^ Jan P. Syse: Ta ikke den ironiske tonen: tanker og taler, Nasjonalbiblioteket
- ^ «Jan P. Syse i full bredde», Stavanger Aftenblad 4. november 2003
- ^ NTB, 17. september 1997.
- ^ Dagbladet, 20. september 1997, s. 8.
- ^ VG, 19. september 1997, s. 18.
Litteratur
rediger- Borgen, Per Otto (1999). Norges statsministre. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-22389-3.
- Colding, Kjell, Hansen, Kjell og Langslet, Lars Roar (red.) (1990). Vilkår for vekst. Festskrift til Jan P. Syse på 60 årsdagen 25. november 1990. Oslo: Schibsted. ISBN 82-516-1359-0.
- Forr, Gudleiv, Hegge, Per Egil og Njølstad, Olav (red.) (2010). Mellom plikt og lyst. Norske statsministre 1873–2010. Oslo: Dinamo. ISBN 82-8071-245-3.
- Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-39029-X.
- Syse, Else, Syse, Christian og Syse, Henrik (red.) (2003). Ta ikke den ironiske tonen. Tanker og taler av Jan P. Syse. Oslo: Forlaget Press. ISBN 82-7547-144-3.
- Thomassen, Petter (1991). En regjerings fall. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-12931-1.
Eksterne lenker
rediger- (en) Jan P. Syse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jan P. Syse på Internet Movie Database
- (no) Jan P. Syse hos Stortinget
- (no) Jan P. Syse hos Virksomme ord
- (no) Jan P. Syse i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- «(no) Jan P. Syse» i Norsk biografisk leksikon.
Wikiquote: Jan P. Syse – sitater