Athabaskiske språk
Athabaskiske språk, denéspråk eller athapaskanske språk er en språkfamilie blant urfolk i Nord-Amerika. Språkfamilien er en av de største, både i geografisk utbredelse og i antall språk. Den snakkes i et areal på 4,022,000 km² og består av 46 språk, hvorav 14 er utdødde.
| Athabaskiske språk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Region |  Canada USA Mexico | ||
| Antall brukere | 180 000 | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Dené-jenisejisk Na-dené Athabaskisk | ||
| Videre inndeling | |||
| Inndeling | Nordathabaskisk Stillehavsathabaskisk Sørathabaskisk | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | ath | ||
| ISO 639-5 | ath | ||
| Glottolog | atha1247 | ||
Portal: Språk | |||
Språkene er utbredt i de vestlige delene av Canada, de vestlige og sørvestlige delene av USA og de nordøstlige delene av Mexico. Familien er delt inn i de tre språkgruppene nordathabaskisk (31 språk), stillehavsathabaskisk (8 språk) og sørathabaskisk (7 språk). Det sørlige språket navajo har flest talere, og ble snakket av nesten 170 000 personer i 2011.
Sammen med språkene eyak og tlingit, utgjør de athabaskiske språkene en større språkfamilie som kalles na-dené-språk. Na-dené-språkene og de jenisejiske språk i Sibir utgjør i sin tur den foreslåtte språkfamilien dené-jenisejiske språk.
rediger
Ordet athabaskisk er en anglifisert versjon av et navn på Athabascasjøen i språket Cree. På Cree er dette navnet Āðapāskāw, «[der hvor] det er sivstrå etter hverandre» (Cree er et av de algonkinske språk).[1] Navnet ble tildelt språkene av den amerikanske etnologen og lingvisten Albert Gallatin (1761–1849), og ble i 1826 brukt i hans A Table of Indian Languages of the United States.[2] I verket Synopsis of the Indian Tribes of North America fra 1836 bekreftet Gallatin at han valgte dette navnet på både språkfamilien og på dens tilknyttede folk:[3]
Jeg har utpekt dem ved å bruke den tilfeldige benevnelsen Athabascas, som er avledet av det opprinnelige navn på innsjøen.
De fire stavemåtene «athabaskisk», «athabascisk», «athapaskisk» og «athapascisk» brukes omtrent like mye. I enkelte miljøer foretrekkes den ene stavemåten fremfor den andre.[4] Tanana Chiefs Conference og Alaska Native Language Center foretrekker for eksempel stavemåting «athapascisk».[5] Katalogen Ethnologue bruker «athapaskisk» som navn på både språkfamilien og individuelle språk.[6]
Selv om navnet athabaskisk er rådende innenfor lingvistikk og antropologi, er det en økende trend blant forskere å bruke benevnelsen dené og denéspråk, som er urfolkenes navn på seg selv. De anvender disse navnene på hele språkfamilien. På oppfording fra deltagere, endret den årlige Athabaskan Languages Conference i 2012 sitt navn til Dené Languages Conference.[7]
Karakteristika rediger
Fonologi rediger
Konsonanter rediger
Athabaskiske språk inneholder typisk store mengder konsonanter (ofte 30 eller flere). Nedenfor har vi vist konsonantene i to av språkene: Det nordlige språket ahtna som har 32 konsonanter, og det sørlige språket navajo som har 37–38 konsonanter.
| Labialer | Alveolarer | Lateraler | Alveo- palataler |
Fremre velarer |
Bakre velarer |
Glottaler | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Plosiver | Vanlige | b [p] | d [t] | dl [tɬ] | dz [ts] | g [k] | gg [q] | ' [ʔ] |
| Aspirerte | p [pʰ] | t [tʰ] | tl [tɬʰ] | ts [tsʰ] | c [kʰ] | k [qʰ] | ||
| Ejektiver | t' [tʼ] | tl' [tɬʼ] | ts' [tsʼ] | c' [kʼ] | k' [qʼ] | |||
| Frikativer | Stemte | v [v] | l [l] | z [z] | y [ɣ] | gh [ʁ] | ||
| Ustemte | hw [hʷ] | ł [ɬ] | s [s] | yh [x] | x [χ] | h [h] | ||
| Nasaler | m [m] | n [n] | ng [ŋ] |
| Bilabialer | Alveolarer | Palato- alveoler |
Palataler | Velarer | Glottaler | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Vanlige | Lateraler | Affrikater | Vanlige | Labialer | Vanlige | Labialer | ||||||
| Obstruenter | Plosiver | Uaspirerte | p | t | tˡ | ts | tʃ | k | ʔ | |||
| Aspiraterte | tʰ | tɬʰ | tsʰ | tʃʰ | kʰ | (kʷʰ) | ||||||
| Ejektiver | tʼ | tɬʼ | tsʼ | tʃʼ | kʼ | |||||||
| Kontinuanter | Fortis | ɬ | s | ʃ | x | (xʷ) | (h) | (hʷ) | ||||
| Lenis | l | z | ʒ | ɣ | (ɣʷ) | |||||||
| Sonanter | Nasaler | Vanlige | m | n | ||||||||
| Glottaliserte | (mʼ) | (nʼ) | ||||||||||
| Approksimanter | Vanlige | j | (w) | |||||||||
| Glottaliserte | (jʼ) | (wʼ) | ||||||||||
Vokaler rediger
Athabaskiske språk har vanligvis mellom 5 og 7 vokaler. Nedenfor har vi vist vokalene i to av språkene: Det nordlige språket ahtna som har 10 vokaler[8] og det sørlige språket navajo som har 8 vokaler. I det nordlige språket skilles det mellom fem lange (fulle) vokaler og fem korte (reduserte) vokaler. Navajo har fire orale og fire nasale vokaler.
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
I 2005 rekonstruerte Jeff Leer vokalsystemet i urathabaskisk, med fire lange (fulle) vokaler og tre korte (reduserte) vokaler:[9]
| Fremre | Bakre | |||
|---|---|---|---|---|
| Full | Redusert | Redusert | Full | |
| Trang | *iˑ [iː] | *uˑ [uː] | ||
| Sentral | *ə [ə] | *υ ~ *ʊ [ʊ] | ||
| Åpen | *eˑ [eː] | *α [ɑ] | *aˑ [ɑː] | |
Leer oppga følgende korrespondanser mellom urathabaskisk og andre språk[10]:
| Språk | Fulle vokaler | Reduserte vokaler | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Urathabaskisk | *i(ˑ) | *e(ˑ) | *a(ˑ) | *u(ˑ) | *əprefix | *əstem | *α | *ʊ |
| Denaʼina | i | a | u | i | ə ~ ∅ | ə | ə | ə |
| Deg hitʼan | e | a | o | e | ə | ə | ə | ʊ |
| Koyukon | i | a | o | u | ə ~ [∅] | ə | α ~ ʊ | ʊ ~ α |
| Øvre kuskokwim | i | a | o | u | ə ~ [∅] | ə | ʊ | ʊ |
| Nedre tanana | i | a | o | u | ə ~ [∅] | ə | ʊ | ʊ |
| Ahtna | i(ˑ) | e(ˑ) | a(ˑ) | u(ˑ) | e ~ ∅ | e | a | o |
| Tanacross | i(ˑ) | e(ˑ) | a(ˑ) | u(ˑ) | e ~ ∅ | e | a | o |
| Øvre tanana | i(ˑ) | e(ˑ) | a(ˑ) | u(ˑ) | i ~ ∅ | ɵ ~ a | a | o |
| Hän | i | e | æ | u | ə ~ ∅ | ɵ ~ ə | a | o |
| Gwichʼin | i[pal] | i[pal] | e ~ i | i(o)[pal] | ə | a | a | o |
| Nordlig tutchone | i | i | e | u | e | ʌ | ʌ | o ~ ʌ |
| Sørlig tutchone | i | e | a | u | e | ʌ | ʌ | o ~ ʌ |
| Tagish-tahltan | i(ˑ) | e(ˑ) | a(ˑ) | u(ˑ) | e | e ~ i | a | o |
| Tsekʼehne/Sekani | i | e | a | u | ə ~ ɪ | ə ~ i | a | o ~ ʊ |
| Witsuwitʼen | i ~ e | i ~ e ~ ɛ | a ~ e | u ~ o | ə ~ ∅ | ə | ə | o ~ ə[rnd] |
| Dakelh/Carrier | i | e ~ i | a | u ~ o | ə (~ ∅) | ə | ə | ə[rnd] |
| Slavey | i | e | a | u | ɛ | ɛ | a | o |
| Dëne Sųłiné/Chipewyan | i | e ~ ə ~ ɛ | a | u | ɛ ~ ə | ɛ ~ ə | a | o |
| Tsuutʼina | i | a | o | u | i | i | o | u |
| Navajo | i(ˑ) | e(ˑ) | a(ˑ) | o(ˑ) | i ~ a | i ~ a | a | o |
| Apache | i(ˑ) | e(ˑ) | a(ˑ) | o(ˑ) | i | i ~ a | a | o |
| Hupa (morfologisk) | e | e | a | o | ə | ə | α | ʊ |
| Hupa (fonemisk) | e(ˑ) | e(ˑ) | a(ˑ) | o(ˑ) | i | i | a | o |
| Mattole | i(ˑ) | e(ˑ) | a(ˑ) | o(ˑ) | i | i | a ~ i | o |
| Galice | i(ˑ) | e(ˑ) | a(ˑ) | o(ˑ) | a | a | a | a[rnd] |
| Tututni | i | e | a | u | ə | ə | ə | ə[rnd] |
Låneord rediger
Forskjellige låneord, nesten alle sammen substantiver, er kommet inn i de athabaskiske språkene. Noen av dem har blitt hentet fra språkene til tilgrensende urfolk. To eksempler er ordene kw’əsdəde («stol») og həda («elg») i språket babine-witsuwit'en i Britisk Columbia; disse låneordene er hentet fra dakelh og sekani, to andre athabaskiske språk, hvor tilsvarende ord er henholdsvis kw’ts’əzda og xəda. Et annet eksempel er fra gitksan, et tsimshiansk språk som snakkes vest for babine-witsuwit'en. Det har bidratt med ordet xwts’a:n eller pts’a:n («totempåle»), som ble til ts’an i babine-witsuwit'en.
Ordet ləmes («masse») i babine-witsuwit'en kommer av det franske ordet la messe, og ordet əsin («kobber») kommer fra engelsk machine. Alle bevarte athabaskiske språk bruker noen engelske låneord, mens franske låneord stort sett er begrenset til nordlige språk og ble muligens overført via pidginspråket chinook jargon som ble brukt til handel. Også russisk har avgitt låneord til de nordlige språkene, og det finnes spanske låneord i de sørathabaskiske språkene.
Klassifisering rediger
Ekstern klassifisering rediger
Na-dené-språk rediger
Utdypende artikler: Na-dené-språk, eyak og tlingit
Athabaskiske språk er beslektet med språket eyak, og sammen danner språkgruppen som athabaskisk–eyak (AE). Dette er bevist av historisk lingvistikk gjennom den komparative metoden (konsistente lydkorrespondanser), et omfattende delt vokabular og unike tverrspråklige samsvar i både verbenes og substantivenes morfologi.
Athabaskisk–eyak er igjen beslektet med språket tlingit, og sammen danner de språkfamilien athabaskisk–eyak-tlingit, også kjent som na-dené-språk. Språkforskeren Jeff Leer rekonstruerte i 2010 konsonantene i na-dené-språk, et arbeide som anerkjennes av ledende lingvister som har forsket på språk fra Alaska. Fordi lydsystemene i både tlingit og eyak ligner på athabaskiske språk, blir det ofte foretatt sammenligninger mellom dem og urathabaskisk. Urathabaskisk ligner på både tlingit og eyak i mye større grad enn noen av de athabaskiske språkene.
Tidligere ble språket haida regnet til na-dené-familien, og ble omtalt som et na-dené-språk i katalogen Ethnologue. Lingvister av athabaskiske språk har i dag forkastet denne hypotesen (deriblant Alaska Native Language Center), og det er enighet om at haida verken er et na-dené-språk eller et athabaskiske språk, og at likhetene skyldes et sprachbund.
Dené-jenisejiske språk rediger
Utdypende artikler: Dené-jenisejiske språk og jenisejiske språk
I februar 2008 ble det avholdt et symposium i Alaska som tok for seg forholdet mellom de jenisejiske språkene og na-dené-familien. Edward Vajda (1958–) fra Western Washington University oppsummerte ti års forskning, basert på verbal morfologi og rekonstruksjoner av urspråk, som indikerte at disse språkene var beslektet.[11]
Geografisk fordeling rediger
Athabaskiske språk er en av de største språkfamiliene blant urfolk i Nord-Amerika. Den er en av de største, både i geografisk utbredelse og i antall språk. Språkfamilien snakkes i et areal på 4,022,000 km², og omfatter 46 språk. Det nordathabaskiske språket chipewyan snakkes over et større område enn noe annet urfolkspråk i Nord-Amerika (et canadisk territorium og tre provinser).
Språkfamilien er utbredt i de vestlige delene av Canada, de vestlige og sørvestlige delene av USA og de nordøstlige delene av Mexico. I Canada har språkfamilien sitt utbredelsesområde i alle tre territorier og (Yukon, Nordvestterritoriene og Nunavut) og i fire av landets ti provinser (Britisk Columbia, Alberta, Saskatchewan og Manitoba); i USA dekker familien ti delstater (Alaska, Washington, Oregon, California, Utah, Colorado, Arizona, New Mexico, Texas og Oklahoma) og i Mexico omfatter språkfamilien fire nordøstlige delstater (Chihuahua, Nuevo León, Coahuila og Tamaulipas).[12][13][14]
Av geografiske bekvemmelighetshensyn har språkfamilien tradisjonelt blitt delt inn i tre språkgrupper:
- Nordathabaskiske (31 språk)
- Stillehavsathabaskiske (8 språk)
- Sørathabaskiske (7 språk)
Denne konvensjonelle tredelingen har ikke sin bakgrunn i lingvistikk, men benyttes av faglitteraturen fordi ingen andre lingvistiske inndelinger er allment akseptert. Den interne strukturen til athabaskiske språk er kompleks, og dens eksakte form er gjenstand for heftig debatt blant eksperter. Denne situasjonen vil trolig endre seg ettersom både dokumentasjon og analyse av språkene forbedrer seg.[12][13][14][15]
Forsøk på interne klassifiseringer rediger
Ved siden av den tradisjonelle tredelingen, finnes det noen få komparative inndelinger av athabaskiske språk.[12][13][14][15]
En aktuell klassifisering ble i 1997 presentert av den canadiske språkforskeren Keren Rice (1949–). Den ble brukt i en avhandling som utfordret et arbeide som Michael E. Krauss (1934–2019) og Jeff Leer publiserte i 1981.[16] Krauss og Leer hadde tatt for seg systemet av sonanter i eyak, tinglit og nordathabaskiske språk i Alaska, som et ledd i rekonstruksjonen av urathabaskisk. I denne sammenheng hadde de benyttet et skille mellom sonanter som ikke er nasale konsonanter på den ene siden og stemte frikativer på den andre siden.[16] Rice argumenterte for at dette skillet var en kunstig konstruksjon, og at det dreide seg om ett og det samme, nemlig stemte frikativer.[12]
Modellen til Keren Rice var nesten utelukkende hennes eget skaperverk, selv om den noen ganger er blitt kalt «klassifiseringen til Rice–Goddard–Mithun».[17] Lignende modeller ble publisert i 1996 av Ives Goddard (1941–)[13] og i 1999 av Marianne Mithun (1946–):[14]
- Sørlige Alaska (2 språk)[12][13][14]
- Sentrale Alaska–Yukon (11 språk)[12][13][14]
- Nordvestlige Canada (11 språk)[12][13][14]
- Tsetsaut (1 språk)[12][13][14]
- Sentrale Britisk Columbia (4 språk)[12][13][14]
- Tsuut'ina/Sarsi (1 språk)[12][13][14]
- Kwalhioqua–clatskanai (1 språk)[12][13][14]
- Stillehavsathabaskisk (8 språk)[12][13][14]
- Apacheansk (8 språk)[12][13][14]
Grenene 1–7 er nordathabaskiske språk. I denne artikkelen er stillehavsgruppen (#8) delt opp i kategorier for Oregon-språk og California-språk. Dette er ikke blitt gjort av Rice.[12]
I gruppe #2 har hun betegnet «Holikachuk/Kolchan» som ét språk, mens vi i denne artikkelen omtaler dem som to (holikachuk og kolchan). Videre omtaler hun øvre Kuskokwim som et eget språk, mens vi her har behandlet det som en dialekt og et annet navn på kolchan.[12]
Den sørlige gruppen (#9) burde kanskje kalles apachespråk, men det moderne apachebegrepet utelukker navahoene, selv om både språket og kulturen er nært beslektet. I stedet bruker Rice begrepet apacheansk som fellesbetegnelse på denne språkgruppen.[12]
Rice deler heller ikke den sørlige gruppen opp i tre underkategorier slik det er gjort i denne artikkelen. Hun bruker «Mescalero–Chiricahua» som benevnelse på ét språk, mens vi her omtaler dem som to språk (mescalero og chiricahua). Hun nevner ikke vest-apache, men omtaler de vest-apachiske dialektene White Mountain-apache, tonto-apache og San Carlos-apache som egne språk.[12]
Jeff Leer laget en annen klassifisering som vanligvis kalles «Leer-klassifiseringen»:[15]
I gruppe #1 har Leer slått sammen gruppene #1–2 hos Rice. Nordlig og sørlig tutchone har han imidlertid flyttet til gruppe #2. Liksom Rice omtaler han «Holikachuk/Kolchan» som ét språk, i stedet for to (holikachuk og kolchan) språk. [15]
I gruppe #2 har Leer inkludert språkene tagish, tahltan og kaska (i gruppe #5 hos Rice), såvel som tsetsaut (gruppe #4 hos Rice). Denne gruppen inneholder også nordlig og sørlig tutchone (fra gruppe #2 hos Rice), såvel som språkene sekani og dane-zaa (fra gruppe #3 hos Rice).[15]
Gruppe #3 hos Leer tilsvarer gruppe #4 hos Rice, bortsett fra at Jeff Leer har utelatt språket nicola.[15]
Gruppe #4 hos Leer tilsvarer gruppe #5 hos Rice, bortsett fra at Jeff Leer har utelatt språkene tagish, tahltan og kaska, og i stedet overført dem til gruppe #2.[15]
I gruppe #5 har han slått sammen de sørathabaskiske og stillehavsathabaskiske språkene (gruppe #8–9 hos Rice) med undergruppene kwalhioqua-clatskanie (gruppe #7 hos Rice) og Tsuutʼina hos de nordlige språkene (gruppe #6 hos Rice).[15]
Ingen av de to modellene har funnet noen signifikant støtte blant språkforskere, og detaljer omkring slektstreet til athabaskiske språk må betraktes som foreløbige. Språkforskerne Siri Tuttle og Sharon Hargus sa i 2004 at «vi anser ikke meningsforskjellene mellom de to modellene ... for å være endelig avgjort, og faktisk forventer vi diskusjoner omkring dem i en tid fremover».[18]
Den nordlige gruppen er spesielt problematisk når det gjelder intern organisering. Forsøk på vanlige kriterier som en komparativ metode (sammenligne trekk fra to eller flere språk) og å finne systematiske fonetiske korrespondanser har feilet. Derfor har det vært vanskelig å finne veldefinerte undergrupper. De nordlige språkene har blitt kalt et «kohesivt kompleks» av språkforskeren Michael Krauss.[19][20] Derfor kan stamtreteorien som modell for genetisk klassifisering vise seg å være uegnet. De sørlige språkene er mye mer homogene og er den eneste entydige undergruppe.
Det pågår diskusjoner om hvorvidt stillehavsgruppen er en gyldig slektsinndeling, eller om denne gruppens ulike språk er knyttet til forskjellige undergrupper i nordlig athabaskisk. Språket kwalhioqua-clatskanie (#7 hos Rice) er noen ganger blitt plassert i stillehavsgruppen. Krauss påviste i 1979 at kwalhioqua-clatskanie ikke tilhører denne kategorien. Språket er i beste fall en overgangsform, eller et nordlig språk med trekk fra stillehavsgruppen.[21] Også Jeff Leer har sagt at språket har marginalt mer til felles med den nordlige gruppe enn med stillehavsgruppen.[22]
Nedtegnelsene i språket nicola er så sparsommelige – Krauss omtaler dem som «for få og for elendige», til at man kan danne seg endelige konklusjoner om det. Nicola kan være en mellomform mellom kwalhioqua–clatskanai og chilcotin.[21]
Det er også begrenset dokumentasjon av språket tsetsaut, noe som gjør det vanskelig å plassere det innenfor de nordathabaskiske språk. Språkforskere har konkludert med at tsetsaut er beslektet med nabospråket tahltan. Dette gjelder likevel ikke på feltet hydronymer. Det primære suffiks for hydronymer i tsetsaut, som betegner «elv» eller «strøm», er *-ɢah. Dette suffikset deler tsetsaut med språkene sekani, dane-zaa og tsuutʼina. Tahltan, tagish, kashga (gruppe #3 hos Rice), samt nordlig og sørlig tutchone (gruppe #2 hos Rice), benytter det tilsvarende suffikset *-tuʼ.[23][24] Slike tvetydigheter gjør at tsetsaut plasseres innenfor en egen undergruppe i «klassifiseringen til Rice–Goddard–Mithun».
Det såkalte urheimat for de athabaskiske språkene er mest sannsynlig i Tananadalen i det østlige og sentrale Alaska eller det vestlige Yukon. Tre former for bevis støtter denne antagelsen. For det første kan urathabaskiske ord for «fjell», «snøsko», «reise med båt», «fjellrein», «islom», «kongelaks», etc. fortelle noe om kjennskap med et nordlig landskap. Det er mange homologier mellom urathabaskisk vokabular og arkeologiske funn på funnstedene Upward Sun River, Swan Point og Broken Mammoth.[11]
For det andre ligger flere nordlige språk svært nær hverandre, men er lingvistisk sett svært forskjellige. En dyp differensiering blant nabospråk viser en lang tilstedeværelse i territoriet. Den nordlige gruppen inneholder de mest lingvistisk konservative språkene (spesielt koyukon, ahtna, denaʼina og dakelh).[25]
For det tredje er eyak og tlingit, de to andre na-denè-språkene, også nordlige språk. De snakkes ved munningen av elven Copper i Alaska og ved kysten av det sørlige Alaska og Britisk Columbia.
Ved å bruke EDB-baserte fylogenetiske metoder, foreslo Mark A. Sicoli og Gary Holton i 2014 ytterligere en modell for klassifisering, som utelukker de sørathabaskiske og stillhavsathabaskiske språkene.[26]
- Tsetsaut
- Øvre kuskokwim (kolchan)
- Ahtna
- Dena'ina
- Vest-Alaska (Koyukon)
- Deg xinag
- Holikachuk, koyukon
- Nordlige stillehavskysten (Oregon)
- Alaska-Canada-2
- Gwich’in
- Dogrib
- Nordslavey
- Carrier, dane-zaa (Beaver)
- Prærie-Apache
- Sarsi
- Sørathabaskiske språk
- Alaska-Canada-1
I 2020 kritiserte Igor Janovitsj dette polynetiske studium for å inneholde metodiske feil. Hans kritikk gikk på at det ikke var benyttet tilstrekkelig med rådata til å genere et robust tre som ikke var bygd opp av en på forhånd oppsatt modell.[27]
Oversikt rediger
I oversikten nedenfor har vi kombinert modellen til Rice med den konvensjonelle tredelingen av språkene. Vi har også vist de forskjellige navnene på språkene og deres geografiske utbredelse.
Nordathabaskiske språk rediger
| # | Språk | Andre navn | Geografisk utbredelse | Status |
|---|---|---|---|---|
Undergruppe i det sørlige Alaska
| ||||
| 1 | Ahtna | Ahtena, Copper River, Mednovskij | Alaska | 30 talende (2011) |
| 2 | Dena'ina | Tanaina, Kenaitze | Alaska | 75 talende (2007) |
Undergruppe i det sentrale Alaska og Yukon
| ||||
| 3 | Deg hi'tan | Deg xinag, Ingalik | Alaska, Yukon | 40 talende (2015) |
| 4 | Holikachuk | Doogh Qinag, Innoko | Alaska, Yukon | † siden 2012 |
| 5 | Koyukon | Denaakkʼe, Tenʼa | Alaska, Yukon | 65 talende (2005) |
| 6 | Kolchan | Øvre kuskokwim, Goltsan, Dinak'i | Alaska, Yukon | 40 talende (2007) |
| 7 | Tanana | Nedre tanana, midterste tatana | Alaska, Yukon | 15 talende (2007) |
| 8 | Tanacross | Tradisjonell tatana, overgangstatana | Alaska | 60 talende (2007) |
| 9 | Øvre tanana | Tabesna, Nabesna | Alaska, Yukon | 110 talende (2007) |
| 10 | Sørlig tutchone | Yukon | 360 talende (2016) | |
| 11 | Nordlig tutchone | |||
| 12 | Gwich'in | Dinju Zhuh Kʼyuu Kutchin, Takudh, Tukudh, Loucheux |
Nordvestterritoriene Alaska Yukon |
560 talende (2016) |
| 13 | Hän hwëch'in | Hän, Han-gwich'in, Dawson, Han-kutchin, Moosehide |
Alaska, Yukon | 20 talende (2007) |
Undergruppe i det nordvestlige Canada
| ||||
| 14 | Sekani | Tse’khene | Britisk Columbia | 200 talende (2016) |
| 15 | Dane-zaa | Dane-zaa Ẕáágéʔ, Beaver | Alberta, Britisk Columbia |
200 talende (2016) |
| 16 | Dogrib | Tłı̨chǫ Yatıì | Nordvestterritoriene | 1 735 talende (2016) |
| 17 | Chipewyan | Dëne sųłıné yatıé Dëne sųłiné, Dene soun'liné Dene suline |
Saskatchewan, Alberta, Manitoba, Nordvestterritoriene Nunavat |
11 325 talende (2016) |
Tahltan–Tagish–Kaska («Cordilleran»)
| ||||
| 18 | Tagish | Ta:gizi dene | Yukon, Nordvestterritoriene Britisk Columbia |
† siden 2008 |
| 19 | Tahltan | Nahanni, Tāłtān, Tałtan ẕāke, dah dẕāhge, didene keh |
Britisk Columbia | 95 (2016) |
| 20 | Kaska | Nahanni | Alaska, Yukon, Nordvestterritoriene, Britisk Columbia |
240 talende (2016) |
Slavey–Hare
| ||||
| 21 | Slavey | Sørlig Slavey, Dene-thah, Dené Dháh, Dene Zhatıé |
Alberta, Britisk Columbia, Nordvestterritoriene |
800 talende (2016) |
| 22 | Mountain | Nordlig Slavey, Shıhgot’ıne | Nordvestterritoriene Yukon Britisk Columbia |
1000 talende (2016) |
| 23 | Bear Lake | Nordlig Slavey, Sahtúgot’ıné Britisk Columbia |
Nordvestterritoriene Britisk Columbia | |
| 24 | Hare | Nordlig Slavey, K’áshogot’ıné | ||
Tsetsaut
| ||||
| 25 | Tsetsaut | Tsʼetsʼaut, Wetalh | Alaska, Britisk Columbia |
† siden etter 1927 |
Undergruppe i det sentrale Britisk Columbia
| ||||
| 26 | Babine-witsuwit'en | Nordlig Carrier, Nadotʼen-Wets'uwetʼen, Babine Carrier, Bulkley Valley, Lakes District, vestlig Carrier |
Britisk Columbia | 135 talende (2016) |
| 27 | Dakelh | Carrier, sentral Carrier, sørlig Carrier Dakelhne, Takelne, Takulli, Taculli, Takulie, Porteur, Nagailer |
1 270 talende (2016) | |
| 28 | Chilcotin | Tsilhqotʹin, Tsilhqot’in, Tsilhqut’in, Tzilkotin, Tinneh, Chilkhodins, Tsilkotin |
860 talende (2014) | |
| 29 | Nicola | Stuwix, Similkameen | † | |
Tsuutʼina
| ||||
| 30 | Tsuutʼina | Sarcee, Sarsi, Tsuu T'ina | Alberta | 80 talende (2016) |
Kwalhioqua-clatskanie
| ||||
| 31 | Kwalhioqua-clatskanie | Kwalhioqua-tlatskanai, Kwalhioqua–tlatskanie |
Washington | † siden før 1930 |
Stillehavsathabaskiske språk rediger
| # | Språk | Andre navn | Geografisk utbredelse | Status |
|---|---|---|---|---|
Oregon-gruppen
| ||||
| 1 | Øvre umpqua | Etnemitane | Oregon | † siden omkring 1950 |
| 2 | Tututni | Lower Rogue River, Upper Coquille, Chasta Costa, Euchre Creek, Coquille |
† siden 1983 | |
| 3 | Galice | Upper Rogue River, Taltushtuntede, Galice-Applegate, Dakubetede |
† siden 1963 | |
| 4 | Tolowa | Chetco-Tolowa, Chetco Smith River, Siletz Dee-ni |
1 100 talende (2000) | |
California-gruppen
| ||||
| 5 | Hupa | Hupa-Chilula, Chilula, Whilkut Na꞉tinixwe Mixine꞉wheʼ |
California | 1 talende (2015) |
| 6 | Mattole | Mattole–Bear River | † | |
| 7 | Wailaki | Eel River, Lassik, Nongatl, Sinkyone |
† siden 1960-tallet | |
| 8 | Cahto | Kato | † siden 1960-tallet | |
Sørathabaskiske (apacheanske) språk rediger
| # | Språk | Andre navn | Geografisk utbredelse | Status |
|---|---|---|---|---|
Kiowa-apachespråk
| ||||
| 1 | Prærie-apache | Kiowa-apache | Oklahoma | † siden 2008 |
Vestlige apachespråk
| ||||
| 2 | Navajo | Navaho Diné bizaad Naabeehó bizaad |
Arizona, New Mexico, Colorado, Utah |
169 359 talende (2011) |
| 3 | Vest-apache * White Mountain-apache * Tonto-apache * San Carlos-apache |
Coyotero apache | Arizona | 14 000 talende (2007) |
Mescalero-chiricahua
| ||||
| 4 | Mescalero | Chiricahua apache | Texas, New Mexico | 1 500 talende (2007) |
| 5 | Chiricahua | New Mexico, Oklahoma, Arizona | ||
Østlige apachespråk
| ||||
| 6 | Jicarilla | New Mexico, Colorado | 510 talende (2015) | |
| 7 | Lipan-apache | New Mexico, Texas, Chihuahua, Nuevo León, Coahuila, Tamaulipas |
† (2–3 brukere igjen i 1981) | |
Referanser rediger
- ^ Bright 2004
- ^ Gallatin 1826
- ^ Gallatin 1836, side 116-117
- ^ Krauss 1987
- ^ ANLC 2010
- ^ Ethnologue 2020
- ^ DLC 2020
- ^ Kari, James (1990). Ahtna Athabaskan Dictionary. Fairbanks: Alaska Native Language Center. s. 12. ISBN 1-55500-033-9.
- ^ Leer 2005, side 284
- ^ Leer 2005, side 286
- ^ a b Kari 2011
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Rice 1997
- ^ a b c d e f g h i j k l m Goddard 1996
- ^ a b c d e f g h i j k l m Mithun 1999
- ^ a b c d e f g h i j k l m Tuttle 2004, side 72-74
- ^ a b Krauss 1981
- ^ Tuttle 2004, side 73
- ^ Tuttle 2004, side 74
- ^ Krauss 1973
- ^ Krauss 1981
- ^ a b Krauss 2005
- ^ Leer 2005
- ^ Kari 1996
- ^ Kari 2003
- ^ Leer 1981
- ^ Sicoli 2014
- ^ Jenovitsj 2020
Kilder rediger
- Alaska Native Language Center (2010). The Name Athabascan. Alaska Native Language Center, besøkt 25. juni 2010. Archived from the original on 25. juni 2010. Besøkt 25. desember 2020.
- Bright, William (2004). Native American Place Names of the United States. Norman: University of Oklahoma Press, 13. september 2004. s. 52. ISBN 978-0-806135-76-2. ISBN 0-806135-76-X.
- Dené (Athabaskan) Languages Conference (2020). About the Conference. Dené (Athabaskan) Languages Conference, besøkt 25. desember 2020.
- Ethnologue (2020). Language Family Trees – Athapaskan. Ethnologue, 23. utgave 2020.
- Gallatin, Albert (1826). A Table of Indian Languages of the United States. 1826.
- Gallatin, Albert (1836). Synopsis of the Indian Tribes of North America. American Antiquarian Society's Archaeologia Americana, vol. 2, 1836.
- Goddard, Ives (red); Sturtevant, William C. (red) (1996). Handbook of North American Indians, 17: Languages. Washington, DC: Smithsonian Institution Scholarly Press, 23. august 1996. ISBN 978-0-933769-35-9. ISBN 0-874741-97-1.
- Jenovitsj, Igor (2020). Phylogenetic linguistic evidence and the Dene-Yeniseian homeland. Diachronica, Volume 37, Issue 3, september 2020. s. 410-446. 10.1075/dia.17038.yan, ISSN 0176-4225, e-ISSN: 1569-9714.
- Kari, James M. (1996). A Preliminary View of Hydronymic Districts in Northern Athabaskan Prehistory. Names. A Journal of Onomastics, Volume 44, Issue 4, 1996. s. 253-271.
- Kari, James M. (2011). «The concept of geolinguistic conservatism in Na-Dene prehistory». I Kari James M., Potter, Ben Austin. The Dene–Yeniseian Connection. Anthropological Papers of the University of Alaska. Vol. 5. Alaska Native Language Center, 2011. s. 194–222. ISBN 978-1-55500-112-4. ISBN 1-55500-112-2.
- Kari, James M.; Fall, James Arthur; Shem Pete; Alex, Mike (2003). Shem Pete's Alaska: The territory of the Upper Cook Inlet Denaʼina. Fairbanks Publishing, AK: University of Alaska Press, 1. august 2003. ISBN 97-81-889963-57-0. ISBN 1-889963-56-9.
- Krauss, Michael E. (1973). «Na-Dene». I Sebeok, Thomas Albert. Linguistics in North America (Current trends in linguistics 1). Hague: Mouton, første opplag 1. april 1973, nytrykk 1976. s. 903–978. ISBN 978-3-111054-40-7. ISBN 3-111418-78-2.
- Krauss, Michael E.; Leer, Jeff (1981). Athabaskan, Eyak, and Tlingit sonorants (Alaska Native Language Center research papers 5). Fairbanks Publishing, AK: University of Alaska, Alaska Native Language Center, 1. april 1981. ISBN 978-0-933769-35-9. ISBN 0-933769-35-0, ERIC Number: ED398759.
- Krauss, Michael E. (1981). On the history and use of comparative Athapaskan linguistics. Ikke publisert manuskript.
- Krauss, Michael E. (1987). «The name Athabaskan». I Corey, Peter L.; Black, Lydia T. Faces, Voices & Dreams: A celebration of the centennial of the Sheldon Jackson Museum, Sitka, Alaska, 1888–1988 (PDF). Sitka, AK: Division of Alaska State Museums and the Friends of the Alaska State Museum, 1. januar 1987. s. 105-108. ISBN 029596619X. Archived from the original on 23. juli 2008. Besøkt 25. desember 2020.
- Leer, Jeff (1981). Recent Advances in AET Comparison. Paper prepared for the Dene-Yeniseian Symposium, Fairbanks, Alaska, 26. februar 2008.
- Leer, Jeff (2005). «How stress shapes the stem-suffix complex in Athabaskan». I Hargus, Sharon; Rice, Keren. Athabaskan Prosody. Amsterdam: John Benjamins, 26. oktober 2005. s. 278–331. ISBN 978-9-027247-83-4. ISBN 9-027247-83-8.
- Michael E. Krauss (2005). «Athabaskan tone». I Hargus, Sharon; Rice, Keren. Athabaskan Prosody. Revisjon av upublisert manuskript fra 1979, Amsterdam: John Benjamins, 26. oktober 2005. s. 51–136. ISBN 978-9-027247-83-4. ISBN 9-027247-83-8.
- Mithun, Marianne (1999). The languages of Native North America. Cambridge: Cambridge University Press, 28. november 1999. ISBN 0-521-23228-7.
- Rice, Keren (1997). A reexamination of Proto-Athabaskan *y. Trustees of Indiana University, Anthropological Linguistics, Vol. 39, No. 3, høsten 1997. s. 423–426.
- Sicoli, Mark A.; Holton, Gary (2014). Linguistic Phylogenies Support Back-Migration from Beringia to Asia. Utgitt online, PLoS One. 2014; 9(3): e91722, 12. mars 2014. DOI 10.1371/journal.pone.0091722, PMCID: PMC3951421, PMID: 24621925.
- Tuttle, Siri; Hargus, Sharon (2004). Explaining variability in affix order: The Athabaskan areal and third person prefixes. ANLC (Alaska Native Language Center) Working Papers Vol 4., Tłı̨chǫ Community Services Agency, Fairbanks Publishing, 2004. s. 70-98.