Wikipedia

Dené-jenisejiske språk

Dené-jenisejiske språk er en foreslått språkfamilie som består av de jenisejiske språkene i sentrale Sibir og na-dené-språkene i nordvestlige Nord-Amerika.

Dené-jenisejiske språk
Den antatte utbredelsen til dené-jenisejiske språk i det 17. århundre.
Brukt iCanadas flagg Canada
Mexicos flagg Mexico
Russlands flagg Russland
USAs flagg USA
Lingvistisk
klassifikasjon		Språkfamilie
Videre inndeling
InndelingJenisejiske språk
Na-dené-språk
Portal: Språk

Mottakelsen blant eksperter har for det meste, men ikke utvetydig, vært positiv. Dené-jenisejisk har dermed blitt kalt «den første demonstrasjonen av et genetisk slektskap mellom språkfamilier fra den gamle og den nye verden som lever opp til standardene i tradisjonell komparativ-historisk lingvistikk».[1]

Tidlig arbeid rediger

Amatører og profesjonelle forskere innen historisk språkvitenskap har lenge søkt å sammenkoble verdens språkfamilier inn i større makrofamilier. Det antatte slektskapet mellom jenisejiske språk og na-dené-språk ble først foreslått av Alfredo Tombretti i 1923.[2] Mye av den tidlige bevisførselen var typologisk; blant annet har begge familiene en agglutinerende prefiksverbstruktur, noe som er sjeldent blant andre språk i Asia.

Mer nylig har det blitt gjort flere forsøk på å koble diverse språkfamilier og isolerte språk med prefiksverbstrukturer, deriblant språkfamiliene jenisejiske språk, na-dené-språk, pontiske språk (nordvestkaukasiske språk), dagestanske språk (nordøstkaukasiske språk), samt de isolerte språkene burushaski og sumerisk, inn i en vidstrakt dené-kaukasisk språkfamilie av de som støtter en genetisk kobling.

Den første fagfellevurderte utgivelsen som foreslo eksistensen av en egen dené-jenisejisk språkfamilie ble skrevet av makrofamilietilhengeren Merritt Ruhlen (1998) i Proceedings of the National Academy of the Sciences, USA.[3] Vajda sier imidlertid at 26 av de 34 ordsettene Ruhlen er ord som bare tilfeldigvis ligner, mens åtte av ordsettene følger Vajdas regler for lydkorrespondanse.[4] Uavhengig av dette foreslo Michael Fortescue den mulige eksistensen av en dené-jenisejisk språkfamilie i boka Language Relations Across the Bering Strait fra 1998.[5] Han skriver: «Jeg har gjennomgående prøvd å finne en mellomvei mellom den lettvinte optimismen til "lumpers" og pessimismen til ortodokse "splitters" når det gjelder dyp genetisk slektskap på tvers av kontinenter».

Fortescues kommentar hentyder til det faktum at vitenskapelig forskning på vidstrekkende språklig slektskap er komplisert på grunn av ideologiske uenigheter mellom «lumpers» og «splitters», der «lumpers» karikeres som klønete amatører som er villige til å gruppere språkfamilier sammen basert på tilfeldige likheter,[6] mens «splitters» karikeres som rigide håndhevere av ortodoksi som er villige til å overdøve forskere som er uenige i deres tro på at vidstrakte koblinger er umulige å etablere.[7]

Vajdas forslag rediger

På en konferanse i Alaska i 2008 summerte Edward Vajda fra Western Washington University opp ti års forskning, basert på verbalmorfologi og rekonstruering av urspråk, som indikerer at jenisejiske språk og na-dené-språk kan være beslektet. Oppsummeringen av Vajdas forskning ble utgitt i juni 2010 i The Dene-Yeniseian Connection i Anthropological Papers of the University of Alaska. Denne 369-siders utgaven, redigert av James Kari og Ben Potter, inneholder artikler fra konferansen 26.–29. februar 2008, og flere andre artikler. I tillegg til hovedartikkelen av Vajda er det primærdata om historisk fonologi i na-dené-språk av Jeff Leer, samt kritikker fra flere språkspesialister og artikler om en rekke emner (arkeologi, forhistorie, etnogeografi, genetikk, slektskap og folkeminne) av eksperter på disse feltene.

Bevisene som Vajda kommer med inkluderer over 110 morfemkognater og rundt ti homologe verbprefiks og -suffiks. Vajda sammenlignet de eksisterende rekonstruerte urspråkene for jenisejisk og na-dené, tilpasset rekonstruksjonen basert på det øyensynlige forholdet mellom de to, og foreslo lydforskyvninger som kobler dem sammen til et antatt dené-jenisejisk urspråk. Han foreslo at toneforskjellene i jenisejisk oppsto med tilstedeværelsen eller fraværet av glottaliserte konsonanter i stavelsens koda, som fortsatt er tilstede i na-dené-språkene.

Vajda og andre merker seg også at det ikke er noen overbevisende beviser på at haida er beslektet med verken na-dené-språkene eller jenisejiske språk.[8][9] Angående den større dené-kaukasiske hypotesen fant ikke Vajda samme slags morfologiske samsvar med disse andre språkfamiliene som han fant mellom na-dené og jenisejisk, men utelukket heller ikke at dette kunne finnes, og oppfordret til at det gjøres mer forskning på dette.[10]

I 2011 utga Vajda en kort annotert bibliografi om dené-jenisejiske språk.[11] 24. mars 2012 holdt Alaska Native Language Center et seminar om dené-jenisejiske språk ved University of Alaska Fairbanks. Det var ni artikler, de første nye artiklene siden utgivelsen i 2010. Per juli 2012 var det ingen planer om å publisere artiklene fra seminaret, men video fra seminaret er tilgjengelig.

I Vajdas presentasjoner under seminaret i 2012 la han til flere språkvitenskapelige og ikke-språkvitenskapelige beviser.[12] Han diskuterte en studie han hadde gjort med Johanna Nichols der de undersøkte historien til komplekse prefiksverbstrukturer i diverse språkfamilier som har denne typen morfologi. Konklusjonen hans var at slike strukturer, i strid med rådende oppfatning, ofte bevares intakt med lite endring over flere tusen år, og at det dermed kan være en sterkere indikator på slektskap enn de leksikalske forbindelsene som vanligvis søkes. Han var enig i at leksikale bevis på genetisk slektskap vil være nærmest umulig å oppdage etter 8 000–10 000 år med atskillelse, men foreslo at visse typer kompleks morfologi kan holde seg stabile utover denne tidsperioden. Videre bevis for dené-jenisejisk finnes i Vajdas artikkel «Vestigial possessive morphology in Na-Dene and Yeniseian» fra 2013.[13] Vajda viser sammenligninger for et gammelt dené-jenisejisk possessivt prefiks (muligens *ŋ) som dukker opp idiosynkratisk i substantiver, postposisjoner, retningsanvisere og demonstrativer i athabaskiske språk, eyak, tlingit og jenisejiske språk. Vajda foreslår også én ny leksikal kognat: Retningsanviseren *ñəs-d «framover», «ut på åpent vann» fra urathabaskisk, mot den jenisejiske rota *es «åpent område».[13] I en annen artikkel fra 2013 diskuterer Vajda trekk i ketisk som har oppstått på grunn av langvarig geografisk kontakt med suffiksbrukende agglutinerende språk.[14]

I presentasjonen sin i 2012 addresserer Vajda også ikke-språkvitenskapelige bevis, inkludert analyser av haplogrupper av Y-kromosomer og mitokondrielt DNA, som bevares uendret i respektivt mannlige og kvinnelige ledd, utenom ved mutasjoner. Hans mest overbevisende bevis her er den Y-kromosomielle haplogruppa Q1, som oppsto rundt 15 000 og finnes hos nesten alle amerikanske urfolk og nesten alle jenisejiske ketere (90 %), men nesten ingen andre steder i Eurasia utonm hos selkupere (65 %), som i århundrer har giftet seg med ketere. På grunn av dette og andre bevis foreslår Vajda et urdené-jenisejisk hjemland i nærheten av elvene Amur og Aldan. Dette folket ville ha vært jegere og samlere, i likhet med de moderne jenisejerne og i motsetning til nesten alle andre sibirske folkeslag (utenom noen paleosibirske folkeslag ved stillehavet i Sibir, som ikke ser ut til å være genetisk i slekt med jenisejerne). Etter hvert ble alle etterkommerne i Eurasia utryddet av spredningen av reingjetende pastoralister (altså de som snakker de såkalte altaiske språkene), utenom de moderne jenisejerne, som var i stand til å overleve i myrområder langt vest langs elva Jenisej fordi det er for mye mygg der til at rein enkelt kan overleve. Karibuene ble derimot aldri temmet, så forfedrene til de moderne na-dené-folkene fikk aldri samme trussel.[12]

Mottakelse rediger

Da teorien hans ble utgitt ble Vajdas forslag tatt godt imot – men av og til med forbehold – av eksperter på både na-dené-språk og jenisejiske språk, deriblant Michael Krauss, James Kari og Heinrich Werner, samt et antall andre respekterte språkforskere, som Bernard Comrie, Johanna Nichols, Victor Golla, Michael Fortescue, Eric Hamp og Bill Poser.[15][16] Et prominent unntak er en kritikk av artiklene av Lyle Campbell,[17] med et tilsvar fra Vajda[18] publisert i 2011 som tilsier at saken ennå ikke er fastsatt. Andre gjennomganger og notiser dukket opp i 2011 og 2012 av Keren Rice,[19] Jared Diamond[20] og Michael Dunn[21]. Sicoli og Hilton (2014) brukte bayesiansk analyse på typologiske data fra na-dené-språk og jenisejiske språk som antyder at den dené-jenjiseiske forbindelsen «mer sannsynlig representerer en radiasjon ut fra Beringstredet med en tilbakemigrasjon til Sentral-Asia enn en migrasjon fra Vest- eller Sentral-Asia til Nord-Amerika».[22][23][24] Språkforskeren Paul Kiparsky bifalt teorien i 2015, og skrev at «den morfologiske parallellismen og de fonologiske likhetene blant korresponderende affikser er meget tankevekkende, men de mest overbevisende bevisene for et faktisk slektskap kommer fra lydkorrespondansene som kan gjøres rede for med uavhengig motiverte regelrette lydendringer».[25]

Klassifisering rediger

Dené-jenisejiske språk 

Jenisejiske språk


Na-dené-språk 

Tlingit




Eyak



Athabaskiske språk






Referanser rediger

  1. ^ Bernard Comrie (2008). «Why the Dene-Yeniseic Hypothesis Is Exciting». Dene-Yeniseic Symposium (engelsk). Fairbanks og Anchorage. 
  2. ^ Se Vajda 2010a, s. 34, som siterer Alfredo Tombretti 1923. Elementi di glottologia, Bologna, s. 486, 511.
  3. ^ Merritt Ruhlen (1998). «The origin of Na-Dene» (PDF). Proceedings of the National Academy of the Sciences (engelsk). 
  4. ^ Vajda 2010a, s. 34.
  5. ^ Michael D. Fortescue (1998). Language Relations Across the Bering Strait (engelsk). Bloomsbury Academic. ISBN 0304703303. 
  6. ^ Lyle Campbell (2004). Historical Linguistics: An Introduction (engelsk) (2 utg.). Edinburgh University Press. ISBN 0748619054. 
  7. ^ Merritt Ruhlen (1994). The Origin of Language: Tracing the Evolution of the Mother Tongue (engelsk). Wiley. ISBN 0471584266. 
  8. ^ Vajda 2010b, s. 115.
  9. ^ Potter 2010, s. 4.
  10. ^ Vajda 2010b.
  11. ^ Vajda 2011.
  12. ^ a b Edward Vajda (2012). Georgaphy, Demography and Time Depth: Explaining how Dene-Yeniseian is possible. 2012 Dene-Yeniseian Workshop. Alaska Native Language Center, University of Alaska Fairbanks. Besøkt 17. mars 2017. 
  13. ^ a b Vajda 2013a.
  14. ^ Vajda 2013b.
  15. ^ Kari og Potter 2010.
  16. ^ Bill Poser (25. august 2008). «The languages of the Caucasus» (engelsk). Besøkt 17. mars 2017. 
  17. ^ Lyle Campbell (2011). «Review of The Dene-Yeniseian Connection (Kari and Potter)». International Journal of American Linguistics (engelsk) (77): 445–451. 
  18. ^ Edward Vajda (2011). «A Response to Campbell». International Journal of American Linguistics (engelsk) (77): 445–451. 
  19. ^ Keren Rice (2011). «Review of The Dene-Yeniseian Connection, ed. by James Kari and Ben A. Potter». Diachronica (engelsk) (28:2): 255–271. 
  20. ^ Jared Diamond (2011). «Linguistics: Deep relationships between languages». Nature (engelsk) (476 (7360)): 291–292. 
  21. ^ Michael Dunn (2012). «Review of the Dene-Yeniseian Connection (Kari and Potter, eds.)». Language (engelsk) (88(2)). 
  22. ^ Mark A. Sicoli og Gary Holton (2014). «Linguistic Phylogenies Support Back-Migration from Beringia to Asia». PLoS ONE (engelsk). doi:10.1371/journal.pone.0091722. 
  23. ^ Nicholas Wade (12. mars 2014). «Pause Is Seen in a Continent's Peopling» (engelsk). The New York Times. Besøkt 17. mars 2017. 
  24. ^ Joseph Stromberg (12. mars 2014). «Ancient Migration Patterns to North America Are Hidden in Languages Spoken Today» (engelsk). Smithsonian Magazine. Besøkt 17. mars 2017. 
  25. ^ Paul Kiparsky (2015). C. Bowern; B. Evans, red. «New perspectives in historical linguistics». The Routledge Handbook of Historical Linguistics (engelsk): 65–67.  Både editor-name-list parameters er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp)

Litteratur rediger

  • James Kari og Ben A. Potter (2010). James Kari; Ben A. Potter, red. «The Dene-Yeniseian Connection, Bridging Asia and North America». The Dene-Yeniseian Connection (engelsk). Fairbanks: University of Alaska Fairbanks, Department of Anthropology: 1–24.  Både editor-name-list parameters er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp)
  • Edward Vajda (2010a). James Kari; Ben A. Potter, red. «A Siberian Link with Na-Dene Languages». The Dene-Yeniseian Connection (engelsk). Fairbanks: University of Alaska Fairbanks, Department of Anthropology: 33–99.  Både editor-name-list parameters er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp)
  • Edward Vajda (2010b). J. Kari; B. Potter, red. «Yeniseian, Na-Dene, and Historical Linguistics». The Dene-Yeniseian Connection (engelsk). Fairbanks: University of Alaska Fairbanks, Department of Anthropology: 100–118.  Både editor-name-list parameters er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp)
  • Edward Vajda (2011). «Dene-Yeniseian» (engelsk). Oxford Bibliographies. doi:10.1093/OBO/9780199772810-0064. 
  • Edward Vajda (2013a). «Vestigial possessive morphology in Na-Dene and Yeniseian» (PDF). Working papers in Athabaskan (Dene) Languages 2012 (engelsk): 79–91. Arkivert fra originalen (PDF) 22. august 2016. Besøkt 17. mars 2017. 
  • Edward Vajda (2013b). «Metathesis and Reanalysis in Ket». Modern & Classical Languages (engelsk). Western Washington University. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dené-jenisejiske_språk&oldid=22827299»