Jenisejiske språk er en språkfamilie blant jenisejerne i det sentrale Sibir og ubeslektet med andre paleosibirske språk. Jeniseiske språk tilhører ikke de uralske språkene, og er heller ikke en del av de tyrkiske, mongolske eller tungusiske språkfamiliene.

Jenisejiske språk
Brukt iRussland
RegionSentrale Sibir
Antall brukere190
Lingvistisk
klassifikasjon
Dené-jenisejisk
Videre inndeling
InndelingNordjenisejiske språk
Sørjenisejiske språk
* Kottisk-assanisk
* Arinsk-pumpokolsk
Glottologyeni1252

Portal: Språk

Det eneste gjenlevende jenisejiske språket i dag er ketisk. Ifølge Ethnologue ble det talt av mellom 550 og 990 mennesker i 1995. Under folketellingen i 2002 ble det talt av 190 mennesker av en etnisk befolkning på 1 494.[1]

De jenisejiske språkene er i slekt med de nordamerikanske na-dené-språkene som navajo tilhører, og danner sammen med disse familien dené-jenisejiske språk. Edward Vajda sammenliknet verb i ketisk og na-dené, og påviste at tonelaget i ketiske ord oppstår fra samme konsonantskifte som i tilsvarende na-dené-ord. Han påviste også likheter mellom ord, som når det ketiske ordet for mygg uttales soo-i der gamle indianerspråk kalte mygg for tsoo-i.[2]

Identifiseringen av en språkfamilie rediger

Keterne var lenge blant de minst studerte av den innfødte sibirske befolkningen. Det ketiske språket manglet tilsynelatende tilhørighet til noen annen språkfamilie. Det tilhørte ikke de uralske, de tyrkiske, mongolske eller tungusiske språkfamiliene, og var heller ikke i slekt med andre paleosibirske språk.[3] Forut for sin tvangsforflytninger på 1930-tallet ble keterne betraktet som en rest av de siste nomadiske samlere og jegere i det nordlige Asia.[4]

Den amerikanske språkforskeren Edward Vajda (f. 1985) påviste i 2001 at ketisk tilhører en større jenisejsk språkfamilie. Ketisk er den siste overlevende rest av en språkfamilie som en gang ble talt i store territorier i det vestlige og sentrale Sibir, fra det nordlige Mongolia i sør til midten av elven Jenisej i nord, og fra elven Irtysj i vest til elven Angara i øst.[5][6]

Intern klassifisering rediger

  • Nordjenisejiske språk (splittet seg i to omkring 700 e.Kr.)
  • Sørjenisejiske språk
    • Kottisk-assanisk † (splittet seg i to omkring 1200 e.Kr.)
    • Arinsk-pumpokolsk † (splittet seg i to omkring 550 e.Kr.)

Bare to av de jenisejiske språkene overlevde inn i det 20. århundre: Ketisk og yughisk. Yughisk ble talt av 2-3 personer i 1991, og regnes nå som utdødd.

Andre jenisejiske språk rediger

På 1600-tallet omfattet den jenisejiske språkfamilien flere enn de seks språkene vi kjenner i dag. Jenisejiske språk ble også talt av folkegruppene buklin, yarin, yastin, baikot, ashkyshtymgruppen blant de tyrkisktalende bachatteleutene og av koibal-kyshtym-gruppen blant de ellers samojedisk-talende koibalene.[7]

Nedtegnelser om pelsskatt som ble foretatt på 1600-tallet på vegne av den russiske tsar, har bevart mange jenisejiske personnavn og familienavn fra disse folkegruppene. Flere av klanene og stammene som dannet riket til de tyrkisk-talende khakasserne[8] før det ble integrert i det russiske rike i 1707, inneholdt dusinvis av jenisejiske familienavn.[9]

Flere av khakassenes klaner (söök) bestod hovedsakelig av jenisejisk-talende folkegrupper:

  • Sokhy var av arinsk opprinnelse.
  • Aara og talchang var av et blandet arinsk-kirgisisk opphav.
  • Jastinere snakket et jenisejisk språk og bidro til dannelsen av chastykhklanen.
  • Jenisejisk-talende jarinere bidro til etableringen av de tre klanene bokhty, childeeg og tiin.

Blant jarinerne forekom innslag av samojedisk som låneord. Kottisktalende og baikoser som talte et ukjent jenisejisk språk, bidro til etableringen av det khakassiske seok ved navn Khodyg. Også koibalene var et folk med et jenisejisk språk.[10][11]

Makrofamilien dené-jenisejisk rediger

Språkforskeren Edward Vajda la i mars 2008 fram resultatene av mer enn ti års forskning på ketisk, og konkluderer med at de jenisejiske språkene er i slekt med na-dené-språkene i Nord-Amerika, og med disse danner familien dené-jenisejiske språk.[12] Vajdas avhandling ble godt mottatt av forskere som har studert både jenisejiske og na-dené-språk, og av andre anerkjente språkforskere.

Opprinnelse og historie rediger

Et genetisk studium fra 2016 viser at jenisejerne og deres språk mest sannsynlig oppstod et sted i nærheten av Altajfjellene eller nær Baikalsjøen. Studiet viser at nganasanere, ketere, selkupere og yukaghir danner en klynge av populasjoner som er nærmest beslektet med paleo-eskimoiske folkegrupper. Ketere er også nært beslektet med karasuk-kulturen som levde i Altajregionen i bronsealderen, såvel som med enkelte folkeslag som levde der i jernalderen. I tillegg hadde disse gruppene en høy grad av gener fra Mal'ta–Buret'-kulturen.[13]

Mal’ta er et ~24,000 år gammelt sibirsk genom langs den sørlige delen av elven Angara – den største sideelven til Jenisej, vest for Bajkalsjøen.[14][15] Dette genomet bidro til 30–40% av genforrådet til amerikanske urfolk under den første bosetningsbølge for omkring 15,000 år siden. Det bidro også til omkring 50% av genforrådet til jamnakulturen (omkring 3300–2600 f.Kr.) på den pontisk-kaspiske steppe. Den såkalte stridsøkskulturen, som oppstod fra jamnakulturen omkring 2900–2350 f.Kr., introduserte disse genene i det sentrale og vestlige Europa.[16][17][18]

Jenisejerne kan også være representanter for en tilbakemigrering fra Beringbroen mellom Sibir og Alaska[19] til det sentrale Sibir. Dené-jenisejiske språk kan i så fall være resultatet av at befolkninger passerte over det tidligere fastlandet i det nåværende Beringstredet.[20]

Edward Vajda fant spor etter et utgangspunkt for språkene i området mellom Bajkalsjøen og Nord-Mongolia, områder som ifølge Vajda nå er forlatt av de som opprinnelig snakket språkene. Václav Blažek foreslo i 2019 at jenisejiske språk heller har sin opprinnelse på nordskråningene av Tian Shan- og Pamir-fjellene før de spredde seg nedover langs elven Irtysj.[21]

Jenisejerne bor i dag langs den østlige delen av den midterste strekningen til elven Jenisej. Men en gang i tiden bodde de over store deler av Sibir, og i deler av Mongolia og Kina. De var del av konføderasjonen xiōngnú og knyttes til folket jié (羯) som skapte det senere Zhaodynastiet (319–351) i Kina. Jenisejerne kan ha vært den ledende kraften i stepperike rouran (330–440) i det nåværende Mongolia. De mistet sin makt og innflytelse til göktürkerne i år 552. Avarene som kom inn i Europa under folkevandringene på 500-tallet, kan ha vært rester av rouran-khanatet.

Denne historiske sammenhengen er viktig for språkvitenskapen. Tyrkisk inneholder låneord, som ikke er tyrkiske, mongolske eller tungusiske. Det er mulig at dette vokabularet stammer fra stepperiket rouran og er jenisejiske ord. Et eksempel er ordene khan og khagan, ord som er blitt brukt av tyrkiske og mongolske stammer og folkeslag, men som har sin opprinnelse i stepperiket rouran.

Særpreg rediger

På grunn av gjensidig kontakt, deler jenisejiske språk mange trekk med de tyrkiske språkene i det sørlige Sibir, de samojediske språkene og evenkisk. Fellestrekk er nasal harmoni, spirantisering, og bruken av postposisjoner eller klitikoner som bisatser og subjunksjoner. De jenisejiske klitikoner ligner kasus-systemene til geografisk tilgrensende språkfamilier.

De jenisejiske språkene har blitt beskrevet både som tonespråk med inntil fire toner, og som språk uten toner. «Tonene» er ledsaget av glottalisering, vokal-lengde og mumlevokaler, ikke ulikt gammelkinesisk, før utviklingen av sanne toner i kinesisk. De jenisejiske språkene har en ekstremt kompleks verbal morfologi, som i Eurasia bare forekommer i samme grad i Burushaski.

Morfologi rediger

Personlige pronomen rediger

1 entall 2 entall 3 maskulin entall 3 feminin entall 1 flertall 2 flertall 3 animat flertall
Ket āˑ(t) ūˑ būˑ ɤ̄ˑt ~ ɤ́tn ɤ́kŋ būˑŋ
Yugh āt ū ɤ́tn kɤ́kŋ béìŋ
Kott dialekter ai au uju ~ hatu uja ~ hata ajoŋ auoŋ ~ aoŋ uniaŋ ~ hatien
Assan aj au bari ? ajuŋ avun hatin
Arin ai au au ? aiŋ itaŋ
Pumpokol ad u adu ? adɨŋ ajaŋ ?

Vokabular rediger

Tabellene nedenfor viser enkelte tall og ord, samt rekonstruerte protoformer: [22][23]

Tall rediger

Tall Nordlige språk Sørlige språk Rekonstruksjoner
Ketiske dialekter Yughisk Kottisk-assansk Arinsk-pumpokolsk
Sør Kottisk Assansk Arinsk Pumpokolsk Starostin
1 qūˑs χūs huːtʃa hutʃa qusej xuta *xu-sa
2 ɯ̄ˑn ɯ̄n iːna ina kina hinɛaŋ *xɨna
3 dɔˀŋ toːŋa taŋa tʲoŋa ~ tʲuːŋa dónga *doʔŋa
4 sīˑk sīk tʃega ~ ʃeːga ʃega tʃaga ziang *si-
5 qāˑk χāk kega ~ χeːga kega qala hejlaŋ *qä-
6 aˀ ~ à àː χelutʃa gejlutʃa ɨga aggɛaŋ *ʔaẋV
7 ɔˀŋ ɔˀŋ χelina gejlina ɨnʲa onʲaŋ *ʔoʔn-
10 qɔ̄ˑ χɔ̄ haːga ~ haga xaha qau ~ hioga hajaŋ *ẋɔGa
20 ɛˀk iːntʰukŋ inkukn kinthjuŋ hédiang *ʔeʔk ~ xeʔk
100 kiˀ ujaːx jus útamssa *kiʔ ~ giʔ / *ʔalVs-(tamsV)

Ord med rekonstruerte protoformer rediger

Ord Nordlige språk Sørlige språk Rekonstruksjoner
Ketiske dialekter Yughisk Kottisk-assanisk Arinsk-pumpokolsk
Sør Nord Sentral Kottisk Assansk Arinsk Pumpokolsk Vajda Starostin Werner
BJØRK ùs ùːse ùːsə ùːʰs uča uuča kus uta *kʰuχʂa *xūsa *kuʔǝt'ǝ
VINTER kɤ̄ˑt kɤ̄ˑti kɤ̄ˑte kɤ̄ˑt keːtʰi ? lot lete *kʷeˑtʰi *gǝte *kǝte
ULV qɯ̄ˑt  qɯ̄ˑti   qɯ̄ˑtə  χɯ̄ˑt boru (Tyrkisk) qut xotu *qʷīˑtʰi *qɨte (˜ẋ-) *qʌthǝ
  SNØSLEDE  súùl šúùl sɔ́ùl  čogar  čɛgar šal tsɛl *tsehʷəl      *soʔol *sogǝl (~č/t'-ʎ) 
LERKE sɛˀs šɛˀš sɛˀs šet čet čit tag *čɛˀç *seʔs *sɛʔt / *tɛʔt
ELV sēˑs šēˑš sēs šet sat tat *cēˑc *ses *set / *tet
STEIN tʌˀs tʌˀš čʌˀs šiš kes kit *cʰɛˀs *čɨʔs *t'ɨʔs
FINGER tʌˀq tʌˀχ tʰoχ ?  intoto  tok *tʰɛˀq *tǝʔq *thǝʔq
HARPIKS dīˑk dʲīk čik ? ? ? *čīˑk *ǯik (~-g, -ẋ) *d'ik
LYS kʌˀn kin ? lum ? *kʷɛˀn *gǝʔn- ?
PERSON kɛˀd kɛˀtʲ hit het kit kit *kɛˀt *keʔt ?
TO ɯ̄ˑn ɯ̄n in kin hin *kʰīˑn *xɨna *(k)ɨn
VANN ūˑl ūr ul kul ul *kʰul *qoʔl (~ẋ-, -r)  ?

Referanser rediger

  1. ^ Lewis, M. Paul (red.) (2009). «Ethnologue: Languages of the World, Sixteenth edition» (engelsk). Tex.: SIL International. Besøkt 9. september 2009. 
  2. ^ «Verb på vandring»
  3. ^ Vajda E. J. Ket. Languages of the World/Materials Volume 204. Munich: Lincom Europa (2004)
  4. ^ Vajda E. J. Loanwords in Ket. The Typology of Loanwords, ed. Haspelmath, M., Tadmoor, U. Oxford: Oxford University Press, 125–139 (2009)
  5. ^ Vajda E. J.: Yeniseian Peoples and Languages: a History of Their Study with an Annotated Bibliography and a Source Guide. Surrey, England: Curzon Press, 389 p. (2001)
  6. ^ Dul’zon A.P.: Ketskie toponimy Zapadnoy Sibiri [Ket toponyms of Western Siberia]. Uchenye Zapisky Tomskogo Gosudarstvennogo Pedagogicheskogo Instituta [Scholarly Proceedings of Tomsk State Pedagogical Institute] 18, 91–111 (1959)
  7. ^ Vajda, 2001, Forord, side xiii
  8. ^ Butanajev 1994, side 79-90
  9. ^ Butanajev 1994, side 33-78
  10. ^ Butanajev 1994, side 7-11
  11. ^ Vajda 2001, side 73
  12. ^ Edward Vajda (mars 2008). «A Siberian Link with Na-Dene Languages» (PDF) (engelsk). Dene-Yeniseic Symposium, Fairbanks, Western Washington University. Arkivert fra originalen (PDF) 19. april 2009. Besøkt 9. september 2009. 
  13. ^ Flegontov, Pavel; Changmai, Piya; Zidkova, Anastassiya; Logacheva, Maria D.; Altınışık, N. Ezgi; Flegontova, Olga; Gelfand, Mikhail S.; Gerasimov, Evgeny S.; Khrameeva, Ekaterina E. (11. februar 2016). «Genomic study of the Ket: a Paleo-Eskimo-related ethnic group with significant ancient North Eurasian ancestry». Scientific Reports. 6: 20768. Bibcode:2016NatSR...620768F. PMC 4750364 . PMID 26865217. arXiv:1508.03097 . doi:10.1038/srep20768. 
  14. ^ Raghavan M. et al.. Upper Palaeolithic Siberian genome reveals dual ancestry of Native Americans. Nature 505, 87–91 (2014)
  15. ^ Lazaridis I. et al.. Ancient human genomes suggest three ancestral populations for present-day Europeans. Nature 513, 409–413 (2014)
  16. ^ Allentoft M. E. et al.. Population genomics of Bronze Age Eurasia. Nature 522, 167–172 (2015).
  17. ^ Haak W. et al.. Massive migration from the steppe was a source for Indo-European languages in Europe. Nature 522, 207–211 (2015)
  18. ^ Mathieson I. et al.. Genome-wide patterns of selection in 230 ancient Eurasians. Nature 528, 499-503 (2015)
  19. ^ «Beringia», Bering-broen
  20. ^ Sicoli, Mark A.; Holton, Gary (12. mars 2014). «Linguistic Phylogenies Support Back-Migration from Beringia to Asia». PLOS ONE. 9 (3): e91722. Bibcode:2014PLoSO...991722S. PMC 3951421 . PMID 24621925. doi:10.1371/journal.pone.0091722. 
  21. ^ Blažek, Václav: [https://starling.rinet.ru/confer/Blazhek-2019.pdf Toward the question of Yeniseian homeland in perspective of toponymy. 14th Annual Sergei Starostin Memorial Conference on Comparative-Historical Linguistics. Moskva: RSUH.
  22. ^ Vajda, Edward J: Yeniseic substrates and typological accommodation in central Siberia, paper presentert ved MPI EVA, Leipzig, 18. september 2007
  23. ^ Starostin, Sergei A.: Праенисейская реконструкция и внешние связи енисейских языков [En Proto-Jenisejisk rekonstruksjon og de ytre relasjonene til de Jenisejiske språkene], Старостин, Сергей А. 1982, gjengitt i: Кетский сборник, red. Е.А. Алексеенко (E.A. Alekseenko). Nauka, Leningrad, side 44-237.

Litteratur rediger

  • Butanaev, V.Ĭa.:Proiskhozhdenie khakasskikh rodov i familiĭ, Laboratoriia etnografi, NIS, AGPI, Abakan, 1994
  • Stachowski, Marek (1996). Über einige altaische Lehnwörter in den Jenissej-Sprachen. In Studia Etymologica Cracoviensia 1: 91-115.
  • Stachowski, Marek (1997). Altaistische Anmerkungen zum “Vergleichenden Wörterbuch der Jenissej-Sprachen”. In Studia Etymologica Cracoviensia 2: 227-239.
  • Stachowski, Marek (2004). Anmerkungen zu einem neuen vergleichenden Wörterbuch der Jenissej-Sprachen. In Studia Etymologica Cracoviensia 9: 189-204.
  • Stachowski, Marek (2006a). Arabische Lehnwörter in den Jenissej-Sprachen des 18. Jahrhunderts und die Frage der Sprachbünde in Sibirien. In Studia Linguistica Universitatis Iagellonicae Cracoviensis 123 (2006): 155-158.
  • Stachowski, Marek (2006b). Persian loan words in 18th century Yeniseic and the problem of linguistic areas in Siberia. In A. Krasnowolska / K. Maciuszak / B. Mękarska (ed.): In the Orient where the Gracious Light... [Festschrift for A. Pisowicz], Kraków: 179-184.
  • Vajda, Edward J: Yeniseian Peoples and Languages: A History of Yeniseian Studies with an Annotated Bibliography and a Source Guide, Routledge, 1. utgave, 14. september 2001, ISBN 0700712909, ISBN 978-0700712908