Åpne hovedmenyen

Stepperike[1], nomaderike, eller sentralasiatisk rike, refererer til rikene opprettet av hesteridende og buebrukende eurasiske nomader på steppene i Sentral-Asia, fra antikkens Skytia til de tidligmoderne dzungarene. Et ofte brukt begrep for disse rikene i middelalderen er «khanat»/«khaganat» (etter tittelen khan/khagan), og etter de mongolske erobringene som «orda» (horde) - som i Den gylne horde.

Gjennom historien har stepperiker vært fryktede makter, og deres blodige ankomst spredte terror og frykt gjennom befolkningen. Steppefolks krigstaktikker og våpen - rytterfolk bevæpnet med pil og bue - viste seg å være svært effektive, og de klarte å underlegge seg store områder og mange forskjellige folkeslag, ofte og ved hjelp av store styrker. Nomadeflokkene hadde og et kraftig våpen i frykt, da nyheten om deres overhengende ankomst spredte panikk.[2] Historiker Brian Landers skriver om mongolene at «ett rike skilte seg ut fra de som hadde vært før dem, og krysset fra Asia inn i Europa gjennom en orgie av vold og ødeleggelse. Mongolene brakte terror til Europa i en størrelse som ikke ville bli sett igjen før det tjuende århundret».[3] De mongolske invasjoner forårsaket folkeforskyvning på et tidligere ukjent nivå, særlig i Sentral-Asia og Øst-Europa.[2]

Stepperiker ble som regel styrt ved å etablere en hovedstad i en erobret sedentær stat, og deretter utnytte de eksisterende byråkratene og kommersielle ressursene av det erobrede ikkenomadiske samfunnet. Mønstret gjentas, og det nomadiske dynastiet blir til slutt assimilert inn i den nasjonens kultur de har erobret, og senere styrtet.[4]Ibn Khaldun beskrev en lignende syklus i sin Asabiyyah-teori.[5]

AntikkenRediger

KimmeriaRediger

Utdypende artikkel: Kimmeriere

Kimmerierene var et indoeuropeisk folkeslag som levde nord for Kaukasus og Azovhavet så tidlig som 1300 f.Kr., til de ble drevet mot sør av skyterne, inn i Anatolia i det 8. århundre f.Kr. Språklig sett er folkeslaget sett på som iranske, eller muligens trakiske, med en iransk overklasse.

SkytiaRediger

Utdypende artikkel: Skytia

 
Skytia rundt år 100 f.Kr.

Skyterne hersket Den eurasiske steppen fra det 8. århundre f.Kr., til det 2. århundre e.Kr. Folket sloss blant annet mot Aleksander den store under hans felttog i Sentral-Asia. Området kjent til klassisistiske forfattere som Skytia er:

Sakaene (indo-skytere) utvidet seg også til Sistan og Indusdalen i det første århundre f.Kr.

XiongnuRediger

Utdypende artikkel: Xiongnu

 
Xiongnu-riket

Xiongnuene var en konføderasjon av nomadiske stammer fra Sentral-Asia, med en herskerklasse av ukjent opprinnelse og andre underlagte stammer. De levde på det mongolske platå mellom det tredje århundre og 460-tallet. Deres områder inkluderte dagens Mongolia, Sør-Sibir, Vest-Mandsjuria, og de moderne kinesiske provinsene Indre Mongolia, Gansu, Sinkiang.

Forholdet mellom de tidlige kinesiske dynastiene og Xiongnu var komplisert, og militærkonflikt, tributter, handel, og dynastiekteskap fant ofte sted mellom maktene. De var ansett som så farlige og ødeleggende at Qin-dynastiet startet byggingen av Den kinesiske mur for å beskytte Kina fra Xiongnu-angrep.

HunerriketRediger

Utdypende artikkel: Hunere

 
Hunerriket ved sin største utbredelse, under Attila

Hunerne var en konføderasjon av sentralasiatiske stammer fra Sentral-Asias stepper. Hunerne ankom vestsiden av Volga noen år etter midten av det fjerde århundre, og erobret hele Øst-Europa, med en endelig grense ved det romerske rikets ytterkanter i sør, og presset inn i Germania i nord.

Deres ankomst til Europa førte med seg en stor etnisk og politisk omveltning, og kan ha ført til den store folkevandringen. Under Attila oppnådde riket sin største utbredelse mellom 447 og 453.

Mongolske folkeslag og tyrkisk ekspanskonRediger

Utdypende artikkel: Den tyrkiske ekspansjon

RouranRediger

 
Rouran-khanatet, ca. 500 e.Kr.

Utdypende artikkel: Rouran

Rouranene (柔然), «Juan Juan» (蠕蠕), eller «Ruru» (茹茹) var en konføderasjon av mongolsktalende[7]nomadiske stammer ved nordgrensene av Kina fra det fjerde århundre til siste halvdel av det sjette århundre. Riket styrte over Mongolia, fra Mandsjurias grense til Turpan, og kanskje så langt som østkysten av Balkhash, og fra Orkhon til indre Kina.

GöktürkeneRediger

Utdypende artikkel: Det tyrkiske khanatet

 
Gökturk-khaganatene under deres høytid, ca. 600 e.Kr.

Göktürkerne var et tyrkisk folkeslag fra Nord- og Sentral-Asia, og nordvestre Kina. Under ledelse av Bumin Khan og hans sønner etablerte de den første kjente tyrkiske stat rundt år 546, og overtok etter Xiongnu som den mektigste makten i området. De var og den første tyrkiske stammen som brukte navnet «Türk» som navn.

Riket splittet seg inn i en vestre og østre del rundt år 600, forente seg i 680, før riket falt sammen rundt 734.

UighureneRediger

Utdypende artikkel: Uighur-khaganatet

 
Asia rundt år 800, med Uighur-khanatet og deres naboland.

Uighur-khanatet var et tyrkisk rike som eksisterte i dagens Mongolia og omegn for omtrent ett århundre, mellom midten av det åttende århundre og det niende århundre. Riket var en stammekonføderasjon under Orkhon Uighur-adel.

Det ble etablert av Özmish Khan, i år 744, som utnyttet maktvakuumet etter Det tyrkiske khanatets fall. Riket kollapset etter en kirgisisk invasjon i år 840.

MiddelalderenRediger

MongolriketRediger

Utdypende artikkel: Mongolriket

 
Mongolrikets utvidelse

Mongolriket var det største sammenhengende landriket gjennom historien, og det er estimert at rundt 100 millioner mennesker var underlagt riket ved sitt høypunkt. Riket ble stiftet av Djengis Khan i 1206, og ved sin høyde strakk det seg fra Stillehavet til Øst-Europa.

Etter å ha forent de mongolske og tyrkiske stammene utvidet riket seg gjennom krig. Under riket oppsto en fred kalt Pax Mongolica, og kultur og handel blomstret og ble utvekslet på tvers av Eurasia.[8][9]

Etter Möngke Khans bortgang i 1259 delte riket seg i fire deler (Yuan-dynastiet, Ilkhanatet, Tsjagatai-khanatet, og Den gylne horde), som ble styrt av hver sin «Khan» (selv om Yuan-herskerne var tittulert Khagan). Etter det vestlige rikene smuldret opp, og Yuan-dynastiets fall i 1368, ble riket oppløst.

TimuridriketRediger

Utdypende artikkel: Timurid-dynastiet

 
Timuridriket

Timuridene («Gurkānī» som de kalte seg selv), var et tyrkisk-mongolsk dynasti etablert av krigsherren Timur i 1370. Riket varte helt til 1506, og ved sitt høypunkt inkluderte Timurid-riket hele Sentral-Asia, Iran, og dagens Afghanistan, samt deler av Mesopotamia og Kaukasus.

DzungareneRediger

Utdypende artikkel: Dzungar-khanatet

Dzungarene var en konføderasjon av Oiratfolkeslag som opprettet og hersket over det siste hestebueskytterriket fra tidlig 1600-tall til midten av 1700-tallet. Riket oppstod for å bekjempe Altan Khan, Tümen Zasagt Khan, og mandsjubeskytterne deres, og for oppnå kontroll over de mongolske folkene. I 1756 ble riket oppløst gjennom arverekkestrid og krig med Qing-dynastiet.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Eksempel på bruk
  2. ^ a b Diana Lary (2012). Chinese Migrations: The Movement of People, Goods, and Ideas over Four Millennia. Rowman & Littlefield. s. 53.
  3. ^ Brian Landers (2011). Empires Apart: A History of American and Russian Imperialism. Open Road Media. s. 17
  4. ^ Golden, Peter B. (1992). An Introduction to the History of the Turkic Peoples: Ethnogenesis and State Formation in the Medieval and Early Modern Eurasia and the Middle East. Southgate Publishers. s. 75.
  5. ^ Sommerfeldt, Axel. (2014, 25. februar). Nomader. I Store norske leksikon. Hentet 31. mars 2016 fra https://snl.no/nomader.
  6. ^ Harry Thurston Peck, Harpers Dictionary of Classical Antiquities (1898) Oceanus Sarmaticus
  7. ^ William Montgomery McGovern - early empires of Central Asia ,s. 421
  8. ^ Gregory G.Guzman - the barbarians a negative or positive factor in ancient and medieval history?[død lenke], The historian 50 (1988), 568-70
  9. ^ Thomas T.Allsen - and conquest in Mongol Eurasia, 211

LitteraturRediger

  • Amitai, Reuven; Biran, Michal. Mongols, Turks, and others: Eurasian nomads and the sedentary world (Brill's Inner Asian Library, 11). Leiden: Brill Publishers, 2005 (ISBN 90-04-14096-4).
  • Drews, Robert. Early riders: The beginnings of mounted warfare in Asia and Europe. N.Y.: Routledge, 2004 (ISBN 0-415-32624-9).
  • Grousset, Rene. The Empire of the Steppes: a History of Central Asia, Naomi Walford, (tr.), New Brunswick, NJ: Rutgers University Press, 1970.
  • Hildinger, Erik. Warriors of the steppe: A military history of Central Asia, 500 B.C. to A.D. 1700. New York: Sarpedon Publishers, 1997 (hardcover, ISBN 1-885119-43-7); Cambridge, MA: Da Capo Press, 2001 (paperback, ISBN 0-306-81065-4).
  • Kradin, Nikolay. Nomadic Empires: Origins, Rise, Decline. In Nomadic Pathways in Social Evolution. Ed. by N.N. Kradin, Dmitri Bondarenko, and T. Barfield (s. 73-87). Moscow: Center for Civilizational Studies, Russian Academy of Sciences, 2003.