Wikipedia

Ketere

Ketere (russisk: Кеты) er et folk i Sibir som snakker det ketiske språket. I det russiske keiserdømmet ble de kalt Ostyaker, som var en fellesbenevnelse på forskjellige etniske grupper som talte språk tilhørende ulike språkfamilier. Senere ble de kjent som Yenisej ostyaker, fordi de bebodde det midterste og sørlige tilsigsfeltet av elven Jenisej i distriktet Krasnojarsk kraj i Russland. De moderne ketere bebodde området øst for elvens midterste del, før de ble politisk assimilert av Russland fra 1600-tallet og fremover gjennom 1800-tallet.[1]

Ketisk shaman, 1914.
Husbåter blant Ketere, 1914.
Foto fra 1914 tatt av Fridtjof Nansen. En gruppe Ketere omkring et leirbål. Folkene i bakgrunn med hatter er russere.

Historie rediger

Keterne er ansett som de eneste overlevende etter et urgammelt nomade-folk som man antar opprinnelig bebodde store deler av det sentrale sørlige Sibir. På 1960-tallet ble Yugh folket identifisert som en adskilt, men beslektet etnisk gruppe. Dagens ketere er etterkommere av stammer, som adopterte enkelte av de kulturelle trekkene hos de opprinnelige ket-talende stammene i Sør-Sibir. De tidligere stammene livnærte seg av jakt og fiske på taigaen langs Yenisej, og endog av reinsdyr i de nordlige områdene.[1]

På 1600-tallet ble de innlemmet i den russiske stat. Keternes bestrebelser på å motsette seg assimileringen var nytteløse, ettersom russerne deporterte dem til forskjellige steder for å bryte ned deres motstand. Dette ødela også deres strengt organiserte patriarkalske sosiale system og deres levevei. Keterne endte opp med stor gjeld til russere. Noen døde av hungersnød, andre av sykdommer som kom fra Europa. På 1800-tallet var ikke lenger keterne istand til å overleve uten matvarehjelp fra den russiske stat.[2] På 1900-tallet ble keterne påtvunget et kollektivisert landbruk av Sovjetunionen. De ble offisielt anerkjent som en etnisk gruppe på 1930-tallet, da Sovjetunionen begynte gjennomføringen av urfolks politiske rettigheter til å definere sin identitet. Keternes tradisjoner ble likevel fortsatt underkuet, og selvstendige initiativ ble motarbeidet av styresmaktene. Kollektiviseringen var fullført på 1950-tallet, og den russiske livsstil og det russiske språk ble påtvunget dem.

Antallet etniske ketere har vært relativt stabilt siden 1923. Under folketellingen i 2002 var det 1494 ketere i Russland, sammenlignet med 1200 under folketellingen i 1970. Keterne bor idag i små landsbyer langs elvebreddene og er ikke lenger nomader.

Språk rediger

Ketisk, og de andre språkene som utgjør den jenisejiske språkgruppen, er totalt forskjellig fra alle andre språk i Sibir. De tilhører verken den uralske, tyrkiske eller mongolske språkfamilien.[1] Ketisk er blitt satt i sammenheng med na-dené-språkene i Nord-Amerika, og danner sammen med dem den dené-jenisejiske språkfamilien.[3][4][5]

Ket (flertall: deng) betyr «menneske». Keterne langs elvene Kas, Sym og Dubches benytter jugun som etnonym. I 1788 publiserte P. S. Pallas de tidligste observasjoner av keternes språk i sin reisedagbok (Путешествия по разным провинциям Русского Государства, Puteshestviya po raznim provintsiyam Russkogo Gosudarstva).

I 1926 levde det 1428 ketere, hvorav 1225 (85,8%) snakket sitt morsmål. Under folketellingen i 1989 fantes det 1113 etniske ketere, hvorav bare 537 (48,3%) talte ketisk. Ifølge Ethnologue ble det talt av mellom 550 og 990 personer i 1995. Ifølge deres tall fra 2009 blir det idag talt av bare 190 personer av en etnisk befolkning på 1 494.[6]

Kultur rediger

 
Ketiske kvinner og barn, 1914

Den tradisjonelle ketiske kulturen har vært gjenstand for forskning av Matthias Castrén, Vasiliij Ivanovitsj Anuchin, Kai Donner, Hans Findeisen og Yevgeniya Alekseyevna Alekseyenko.[7]

Sjamanisme var en levende praksis på 1930-tallet, men på 1960-tallet var det nesten ingen ketisk sjamaner igjen. Ketisk sjamanisme hadde enkelte fellestrekk med sjamanismen blant tyrkiske og mongolske folkeslag.[8] Det fantes flere ulike typer ketiske sjamaner,[9][10] med ulike funksjoner (sakrale riter, helbredelse), makt og tilknyttede maktdyr (rein, bjørn).[10]

Liksom tilfellet er med flere andre sibirske folkeslag som f.eks. karagassene,[11][12][13] forekommer det eksempler med bruk av skjelett-symbolikk.[8] Hoppál tolker dette som et symbol på sjamanistisk gjenfødsel,[14] selv om det også kan symbolisere beinene til lommer. Lommefuglene var sjamanens hjelpende dyr, som forente luften med det underjordiske vannet, på samme måte som sjamanen også foretok reiser til både himmelen og underverdenen.[15] Blant andre sibirske kulturer representerte skjelett-symbolikken den sjamanistiske gjenfødsel.[16]

 
Ket gutt, 1914
 
Ket kvinne, 1914

Enkelte forfattere har fremlagt hypoteser om at keterne kan nedstamme fra det gamle folket Dingling ved Bajkalsjøen, som tilhørte Tasjtykkulturen. Ifølge Leonid Kyzlasov ble keterne beskrevet av historikere ved det kinesiske hoffet som et sibirsk folk med blå øyne og lyst hår, men han nevner ikke hvilken spesifikk kinesisk kilde han refererer til.[17]

Vyacseslav Vsevolodovitsj Ivanov og Vladimir Toporov sammenlignet keternes mytologi med mytologier blant uralske folkeslag, og anvendte flere former for semiotikk innenfor komparativ mytologi. De foretok også typologiske sammenligninger.[18][19] Blant sammenligninger av myter fra en rekke ulike uralsk-talende folk, omtaler de eksplisitt mytologiene til Ob-ugriske[20] og Samojediske folkeslag.[21]

Andre forfattere har diskutert analogier til uralske folkeslag, i form av lignende temaer innenfor folklore, rent typologiske betrakninger og visse felles symboler, for å relatere dette materialet til en dualistisk organisering av samfunnet. Enkelte dualistiske elementer er blitt påvist gjennom sammenligninger mellom keterne og uralske folk.[22]

Når det gjelder keterne, foreligger det imidlertid ingen omfattende forskning som tilsier noen dualistisk organisering av samfunnet[23] eller noen dualistisk kosmologi.[24] Dersom slike trekk overhodet eksisterte, må de enten ha blitt svekket eller forblitt uoppdaget av de fleste forskere.[23]

Det finnes enkelte rapporter om en inndeling av samfunnet i to ulike patriarkalske slekter, hvor det har blitt praktisert exogami.[25] Det finnes også en forklore om konflikter mellom mytologiske skikkelser og også om to høyere vesener som samarbeidet om skapelsen av landet,[24] et tema for sjamanenes reise ned i den vannfylte underverdenen.[26] Dette temaet forekommer i mange kulturer i forskjellige varianter.

I en av fortellingene får verdens skaper hjelp av en vann-fugl, ved at fuglen dykker ned i vannet og henter jord som skaperen kan lage landet av. I noen kulturer konkurrerer skaperen og det jord-hentende vesenet med hverandre, og det sistnevnte kan ha demoniske egenskaper eller anta formen til en lomme-fugl. I andre kulturer, deriblant hos keterne, er disse vesener ikke konkurrenter, men samarbeider med hverandre.[27]

I en bredere forstand er dessuten dualistiske motiver i mytologien ikke avgrenset til enkelte uralske folkeslag, men kan bli påvist på alle kontinenter over hele jorden.[28]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Edward G. Vajda. «The Ket and Other Yeniseian Peoples» (engelsk). Arkivert fra originalen 6. april 2019. Besøkt 9. september 2009. 
  2. ^ «THE KETS» (engelsk). The Peoples of the Red Book. Besøkt 9. september 2009. 
  3. ^ «Ket language family linked to Na-Dene language family» (engelsk). Orbis quintus. 2008. Besøkt 10. september 2009. 
  4. ^ Edward J. Vajda (27. februar 2008). «The Siberian Origin of Na-Dene Languages» (engelsk). Wood Center Ballroom, University of Alaska Fairbanks, Public Lecture. Arkivert fra originalen 28. mai 2009. Besøkt 10. september 2009. 
  5. ^ Edward J. Vajda (29. februar 2008). «Dene-Yeniseic in past and future perspective» (engelsk). Dene-Yeniseic Symposium, Fairbanks and Anchorage, Alaska. Arkivert fra originalen 26. mai 2009. Besøkt 10. september 2009. 
  6. ^ Lewis, M. Paul (red.) (2009). «Ethnologue: Languages of the World, Sixteenth edition» (engelsk). Tex.: SIL International. Besøkt 9. september 2009. 
  7. ^ Hoppál 2005, side 170–171
  8. ^ a b Hoppál 2005, side 172
  9. ^ Alekseyenko 1978
  10. ^ a b Hoppál 2005, side 171
  11. ^ Diószegi 1960, sidene 128, 188, 243
  12. ^ Diószegi 1960, side 130
  13. ^ Hoppál 1994, side 75
  14. ^ Hoppál 1994, side 65
  15. ^ Hoppál 2005, side 198
  16. ^ Hoppál 2005, side 199
  17. ^ Leonid Kyzlasov. Tashtyk Era (Таштыкская эпоха). Moskva, 1953, side 13.
  18. ^ Ivanov & Toporov 1973
  19. ^ Ivanov 1984, side 390, i et redaksjonelt etterord av Hoppál
  20. ^ Ivanov 1984, side 225, 227, 229
  21. ^ Ivanov 1984, side 229, 230
  22. ^ Ivanov 1984, side 229–231
  23. ^ a b Zolotaryov 1980, side 39
  24. ^ a b Zolotaryov 1980, side 48
  25. ^ Zolotaryov 1980, side 37
  26. ^ Ivanov 1984: 229
  27. ^ Paulson 1975, side 295
  28. ^ Zolotarjov 1980, side 56

Litteratur rediger

  • Alekseyenko, E. A: Categories of Ket Shamans, Shamanism in Siberia, Akadémiai Kiadó, Budapest, 1978.
  • Diószegi, Vilmos: Sámánok nyomában Szibéria földjén. Egy néprajzi kutatóút története, Magvető Könyvkiadó, Budapest, 1960. Engelsk utgave, oversatt av Anita Rajkay Babó: Diószegi, Vilmos: Tracing shamans in Siberia. The story of an ethnographical research expedition, Anthropological Publications ([Oosterhout]), 1968, Library of Congress Catalog No 70398375
  • Hoppál, Mihály: Sámánok, lelkek és jelképek, Helikon Kiadó, Budapest, 1994, ISBN 963 208 298 2 (den ungarske tittelen betyr «sjamaner, sjeler og symboler»)
  • Hoppál, Mihály: Sámánok Eurázsiában, Akadémiai Kiadó, Budapest, 2005, ISBN 963-05-8295-3 (boken er på ungarsk, men finnes også utgitt på tysk, estisk og finsk)
  • Ivanov, Vjacseszlav; Vladimir Toporov:. Towards the Description of Ket Semiotic Systems. Semiotica (Haag • Praha • New York: Mouton) IX (4), 1973, side 318–346
  • Ivanov, Vjacseszlav: Nyelvek és mitológiák. Nyelv, mítosz, kultúra, appendix med etterord av Hoppál, Mihály, Gondolat, Budapest, 1984, ISBN 963 281 186 0. (den ungarske tittelen betyr: «Språk, myter, kultur», og redaktørens etterord betyr «språk og mytologier».
  • Paulson, Ivar: A világkép és a természet az észak-szibériai népek vallásában [«Synet på verden og naturen i religionen til nord-sibirske folkeslag»] i Gulya, János: A vízimadarak népe. Tanulmányok a finnugor rokon népek élete és műveltsége köréből [«Vannfuglenes folk. Studier av livet og kulturen hos de finsk-ugriske folkeslag»], Európa Könyvkiadó, Budapest, 1975, side 283–298. ISBN 963 07 04145
  • Zolotarjov, A.M.: Társadalomszervezet és dualisztikus teremtésmítoszok Szibériában [«Sosial struktur og dualistiske skapelsesmyter i Sibir»] i Hoppál, Mihály: A Tejút fiai. Tanulmányok a finnugor népek hitvilágáról [«Sønner av melkeveien. Studier av trossystemer hos Finsk-Ugriske folkeslag»], Európa Könyvkiadó, Budapest, 1980, side 29–58, ISBN 963 07 2187 2

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ketere&oldid=22788482»