Kirgisere er et tyrkisk folkeslag og en etnisk gruppe som hovedsakelig lever i landet Kirgisistan, og som minoriteter i naboland. Det kirgisiske språket er nært beslektet med kasakhisk. Kirgisere er hovedsakelig sunnimuslimer, og var tidligere nomadiske gjeterfolk med et sterkt stamme- og klansamfunn.

Kirgisere
Første rad

AjtmatovOsmonovBejsjenalievaBaatyr

Andre rad

TsjokmorovDatkaOkejevBokonbajev

Tredje rad

BaatyrTynystanovKaralaevMoldo

Antall
6 000 000 ()
Områder med stor befolkning
Kirgisistans flagg Kirgisistan 3 804 000 [1]
Usbekistans flagg Usbekistan 170 000 - 250 000 [2]
Kinas flagg Kina 143 500 - 160 000 [3]
Russlands flagg Russland 103 442 [4]
Tadsjikistans flagg Tadsjikistan ca. 60 000
Kasakhstans flagg Kasakhstan 23 274
Afghanistans flagg Afghanistan 1 130 [5]
Ukrainas flagg Ukraina 1 128
Språk
Kirgisisk, russisk.
Religion
Hovedsakelig sunniislam
Minoriteter: Tengriisme, kristendom, sjamanisme, tibetansk buddhisme
Relaterte etniske grupper
Usbekere, tadsjiker, kasaker, oirater
Andre tyrkisk-mongolske folkeslag.

I 1920-årene ble mange kirgisere opptatt med jordbruk grunnet russisk innflytelse. Gjeterfolket holder geiter, jakokser, og hester. I det nordlige og østlige Kirgisistan praktiseres fortsatt sjamanisme.

Etymologi rediger

Det er flere teorier til opprinnelsen til etnonymet «kirgis» (også stavet «kyrgyz»). Det kan være avledet fra det tyrkiske ordet kyrk («førti»), og hvor –is er en gammel flertallsendelse. Kirgis betyr da «en samling av førti stammer».[6] Kirgis betyr også «uforgjengelig», «udødelig», «ubeseiret» og tilsvarende, kanskje i referanse til den episke helten i Manaseposet, som i henhold til legenden forente de førti stammene mot de mongolske khitanerne.

Den kinesiske transkripsjonen Tse-gu (Gekun, Jiankun) gjør det mulig å restaurere uttale på etnonymet som kirkut (kirgut) og kirkur (kirgur). Begge former går tilbake til den eldste varianten kirkün (kinesiske tszyan-kun) av begrepet «kirgis» i betydning «jordfolket» (eller «jordhunere»).[7]

I den mongolske epoken hadde den opprinnelige meningen av ordet gått tapt, som vist ved forskjellig lesninger av eldre reduksjoner av det kinesiske historieverket Yuán Shǐ (en av historiene i De 24 historieverk). Endringen i etnonymet førte til en ny versjon av opprinnelsen, og minnet om deres fedreland på steppene, nedtegnet i Yuán Shǐ, og overlevd kun som et minne om det opphavelige fødestedet til førti kvinner. Med tiden gikk også dette minnet tapt.[8]

Opphav rediger

Det eldste kirgisfolket, kjent som jenisejkirgiserne, har deres opprinnelse i de vestlige delene av dagens Mongolia. De nevnes første gang i skriftlige kilder i de kinesiske annalene til Sima Qians Nedtegnelsene til den store historiker (sammensatt mellom 109 og 91 f.Kr.) som «gekun» (鬲昆, 隔昆) eller «jiankun» (堅昆). De ble beskrevet i Tang-dynastiets tekster ved at de hadde «rødt hår og grønne øyne», og hvor de som hadde mørkt hår og øyne hevdes å nedstamme fra den kinesiske generalen Li Ling (død 74 f.Kr.).[9] I kinesiske kilder ble folket i kirkis-stammene beskrevet med lys hud, blå eller grønne øyne, og rødt hår, og med en blanding av europeiske og mongolske trekk.[10][11][12] Den kinesiske komposisjonen Tang Huiyao fra 700-900-tallet transkriberte navnet «kirgis» som tsze-gu (kirgut), og deres tamga (bumerke) var avbildet som identiske til dagens tamga hos de kirgiske stammene: Azyk, Bugu, Cherik, Sary Bagysh og noen få andre.[13]

Referanser rediger

  1. ^ 2009 census
  2. ^ Folketelling mellom 1970–1989 hevder det er 0,9 % kirgisere i Usbekistan total. Estimater fra 2000 var og 0,9 % (Ethnic Atlas of Uzbekistan), Usbekistans befolkning er 27 767 100 (2009), dermed er 0,9 % rundt 250 000
  3. ^ hinese Nationalities and Their Populations (2010)
  4. ^ «Итоги переписи». Arkivert fra originalen 2. februar 2008. Besøkt 20. mars 2015. 
  5. ^ Afghanistan Wakhan Mission Technical Report Arkivert 16. august 2019 hos Wayback Machine. (PDF), UNEP, FAO
  6. ^ Pulleyblank, E.G. (1990): «The Name of the Kirghiz» i: Central Asiatic Journal (Wiesbaden: Harrassowitz) 34 (1–2): 98–108. s. 108.
  7. ^ Eller kanskje «steppefolket»?
  8. ^ Zuev, Yu.A. (1960): Horse Tamgas from Vassal Princedoms (Translation of Chinese composition "Tanghuyao" of 8–10th centuries), Kazakh SSR Academy of Sciences, Alma-Ata, s. 103 (på russisk)
  9. ^ Lung, Rachel (2011): Interpreters in Early Imperial China. John Benjamins Publishing Company. ISBN 9027224447. s. 108. Sitat: «During the reign period of Kaiyuan of [emperor] Xuanzong, Ge Jiayun, composed A Record of the Western Regions, in which he said "the people of the Jiankun state all have red hair and green eyes. The ones with dark eyes were descendants of [the Chinese general] Li Ling [who was captured by the Xiongnu]... of Tiele tribe and called themselves Hegu.»
  10. ^ Mitchell, Laurence (2008): Kyrgyzstan: The Bradt Travel Guide, s. 7.
  11. ^ Findley, Carter Vaughn (2004): The Turks in World History, Oxford University Press, s. 118.
  12. ^ Yatsenko, Sergei A. (2002), i: Ocak, Murat (red.): The Turks: Early Ages, Wu-Suns, s.244-249.
  13. ^ Abramzon S.M. 81971): The Kirgiz and their ethnogenetical historical and cultural connections, Moskva, s. 45

Se også rediger

Eksterne lenker rediger