Tadsjikene er en av de store folkegruppene i Sentral-Asia, og fins først og fremst i Afghanistan, Tadsjikistan og Usbekistan.

Tadsjiker
En eldre tadsjiker fotografert av Prokudin-Gorskij i Samarkand.
Antall
cirka 16 000 000 ()
Område
Sentral-Asia
Språk
Persisk (dialektene dari og tadsjikisk
Religion
islam

Hvem er tadsjiker?

rediger

Tadsjikene er blant de eldste innbyggerne i regionen og kan spore sine røtter tilbake til de opprinnelige iranske folkene som slo seg ned i Sentral-Asia i antikken, som baktrianerne, sogdianerne og parterne. Deres forfedre bodde i Sentral-Asia (inkludert Afghanistan og vestlige Kina) i begynnelsen av historisk tid. Begrepet «tadsjiker» blir vanligvis brukt om persiskspråklige mennesker av iransk opprinnelse som bor i landene øst for Iran. Selv om andre persiskspråklige grupper lever i Sentral-Asia, som hazaraer, qizilbash og aimak, skiller disse seg fra tadsjikene ved at de er av ikke-iransk opprinnelse og de har adoptert det persiske språket i løpet av det siste millenniet. De såkalte «fjell-tadsjikene» eller Pamiris i Badakhshan-regionen i Tadsjikistan og Afghanistan, så vel som tadsjikene i Kinas vestlige Xinjiang-region er faktisk en samling av over et dusin små øst-iranske etniske grupper som er i slekt med, men forskjellige fra, tadsjikene.

Opprinnelse til betegnelsen

rediger

Opprinnelsen til begrepet «tadsjik» er noe uklar. De fleste historikere tror i dag at ordet «tadsjik» er et gammelt tyrkisk uttrykk som henviser til alle persisk-språklige mennesker i regionen som er av iransk opprinnelse. Ordet eksisterte ikke før den tyrkiske erobringen av Sentral-Asia. Selv persere i Iran som bor i den tyrkisk-språklige delen av landet kaller seg «tadsjiker». Derfor kan tadsjik bli regnet som et synonym for persere .

Område

rediger
 

Tadsjikene er den dominerende etniske gruppen i Tadsjikistan, så vel som nordøst i Afghanistan og de afghanske byene Kabul, Mazar-e Sharif og Herat. Tadsjikene dominerer også befolkningene i byene Bukhara og Samarkand i Usbekistan og fins i stort antall i Surkhandarya i sørlige Usbekistan og i den østlige delen av landet, langs grensen med Tadsjikistan. Historisk bodde forfedrene til tadsjikene i et mye større territorium i Sentral-Asia, men ble fortrengt da bølger av tyrkiske erobrere flyttet inn i regionen fra nord og øst. I dag utgjør tadsjiker 66 % av befolkningen i Tadsjikistan, og mellom 25–30 % av befolkningen i Afghanistan. Mens offisielle statistikker i Usbekistan fastslår at tadsjik-samfunnet utgjør 5 % av nasjonens totale befolkning, er det antatt at de utgjør mellom 15 og 30 % av befolkningen.

Språk

rediger

Språket til tadsjikene er persisk, også kalt dari. Dialekten i Tadsjikistan blir kalt tadsjiki.

Religion

rediger

Den store majoriteten av tadsjiker følger sunni-varianten av islam, selv om små ismaili og jafari sjia-minoriteter også fins i spredte lommer. I Afghanistan blir tadsjiker som følger jafari-sjiisme kalt farsi. De populære formene av islam praktisert av tadsjikene er influert av zoroastrisme og før-zoroastristiske kulter som ble fulgt før konverteringen til islam i Sentral-Asia. I tillegg har store tajiki-språklige jødiske samfunn eksistert siden antikken i byene Samarkand og Bokhara og i mindre grupper i Herat, Kabul og andre tadsjik-sentre. I løpet av det 20. århundre har majoriteten av disse tajiki-språklige jødene emigrert til USA og Israel, selv om mange av disse emigrantene beholder sine bånd med sitt hjemland. Til tross for konverteringer pga. kristen misjon i Sentral-Asia etter Sovjetunionens fall, er den tadsjikiske kristne befolkningen nesten ikke-eksisterende.

Fysiske kjennetegn

rediger

Fysisk tilhører tadsjikene middelhavs-undergruppen av den kaukasiske rasen. Mens den gjennomsnittlige tadsjiker har mørkt hår og øyne med medium til lys hud, er lyst hår og øyne ganske vanlig, spesielt i de fjellrike regionene som Badakhshan hvor ekteskap på tvers av etniske grupper er mindre vanlige.

Senere utvikling

rediger

Sovjetunionens kollaps og borgerkrigen i Afghanistan har begge gitt en fornyelse i tadsjiksk nasjonalisme på tvers av regionen. Tadsjikistan spesielt har blitt et samlingspunkt for denne bevegelsen, og regjeringen har gjort et bevisst forsøk på å gjenopplive arven etter Samanid-riket, den første tadsjiksk-dominerte staten i regionen etter den arabiske erobringen.

Eksterne lenker

rediger