Navahoer

(Omdirigert fra Navajo)
For språket, se navajo (språk).

Navahoer er en indianerstamme eller et urfolk i USA. Navahoene holder til i grenseområdet mellom de amerikanske statene Arizona, Utah og New Mexico. En stor andel av navahoene bor på navaho-reservatet Navajo Nation i dette området. Reservatet dekker omtrent 70 000 km². Navahostammen er den største urfolksnasjonen i Nord-Amerika og teller mer enn 300 000 medlemmer.[1]

En navahofamilie utenfor vinterboligen.
Navahokvinne med barnet i en komse.

NavnRediger

Opphavet til navnet «navaho» er omdiskutert, og ulike etymologier eksisterer. Enkelte navaho-aktivister fremholder at navnet er gitt dem av andre, og betyr «tyv».[2] Når det staves navajo, beror det på spansk uttale, der j-en uttales som ch i Bach.[3]

På sitt eget språk navajo kaller de seg diné, som betyr «folket» eller «barn av det hellige folket».[4]

GeografiRediger

Navajo Nation er USAs største indianerreservat med rundt 300.000 beboere spredd over områder i Arizona, New Mexico og det sørlige Utah. I sin skapelsesberetning er det her navahoene har sitt opphav, det var her de kom opp til jordens overflate fra de andre verdener under jorden. [5] Mest kjent er Monument Valley.

«Den lange vandring»Rediger

 
Navahoer på hweeldi (= lidelsens sted),[6] dvs. fangenskapet i Bosque Redondo, New Mexico.

Spanske beretninger fra 1630-tallet opplyser at navahoene dyrket mais, jaktet, byttehandlet med puebloindianerne, og var gode krigere.[7] I 1863 ble Kit Carson satt til å hente inn navahoene til fangenskap ved Fort Sumner i New Mexico. De som motsatte seg dette, fikk avlingene brent, kveget drept og landsbyene ødelagt. I årene 1863-68 ble opp mot 10.000 navahoer tvunget til interneringsleiren Bosque Redondo ved Fort Sumner. Underveis på «den lange vandring» omkom mange. Det var overgrep mot kvinner, og drap på mennene som forsøkte å forsvare sin kone.[8] Mange døde under interneringen. Det brøt ut en koppeepidemi, og drikkevannet forårsaket sykdom. Maten var utilstrekkelig, og det var ikke nok brensel i området til oppvarming gjennom de iskalde vintrene. For navahoene var dette hweeldi (= lidelsens sted).[9]

Klager over de forferdelige forholdene fikk general Sherman og hans fredskommisjon til å undersøke saken. Han avgjorde at rapportene var riktige, og tilbød navaho-lederne å få dekket utgiftene ved en forflytning til områder i Oklahoma. De avslo dette og ba i stedet for om å få dra hjem. Forhandlinger mellom navaho-lederne og fredskommisjonen resulterte i traktaten av 1. juni 1868[10] som lot dem dra tilbake til hjemlandet, i dag kjent som Navajo Nation.[11]

ReferanserRediger

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger