Kit Carson

Kit Carson (født 24. desember 1809 i Madison County i Kentucky, død 23. mai 1868 i Fort Lyon i Colorado) var en amerikansk pelsjeger (Mountain Man), nybygger, utforsker og general.

Kit Carson
Kit Carson photograph restored.jpg
Født24. des. 1809[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Madison CountyRediger på Wikidata
Død23. mai 1868[2][3][4]Rediger på Wikidata (58 år)
Fort LyonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, offiserRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Gravlagt New MexicoRediger på Wikidata
Signatur
Kit Carsons signatur

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han stakk av hjemmefra da han var 15 år gammel.[trenger referanse] I 1826 ble Carson med et vogntog mot vest langs Santa Fe Trail. Her tok han videre nord opp til Taos, og der arbeidet han som kokk.

Mountain ManRediger

Mellom 1828 og 1840 brukte han Taos som en base for sine mange ekspedidjoner i fjellene som blant annet gikk til Californias Sierra Nevada og Rocky Mountains.[trenger referanse]

I 1842 dro Carson til Missouri, hvor han møtte John C. Frémont på en floddamper på Missouri River. De følgende årene var han også guide til ekspedisjoner mot Oregon, California og en del av Rocky Mountains.

FolkeheltRediger

Carson ble en amerikansk folkehelt allerede som veiviser for Fremonts oppdagelsesreiser, og fungerte snart som helt i oppdiktede historier som ble publiseres i østkystens billiglitteratur.[5] Han spilte også en mindre rolle i California under den meksikanske krigen. Senere ble han rancheier i New Mexico, og da den amerikanske borgerkrigen brøt ut var han indianeragent for navajoindianerne.

NavajoopprøretRediger

Navajorene forsøkte å dra fordel av at den regulære amerikanske armé var trukket tilbake fra territoriet og gikk til opprør for å vinne tilbake sine forne rettigheter og sin forne livsstil utenfor reservatenes trange grenser. Carson ble konstituert som oberst og sjef for et frivillig kavalleriregiment i 1861.[6] Hans oppdrag var å føre navajoene til Bosque Redondo-reservatet. Da navajoene nektet, begynte Carson en økonomisk krigføring, som gikk ut på å ødelegge deres buskap og deres avlinger. Hans styrker angrep også navajobyer og drepte mennesker som ikke rakk å flykte unna.[trenger referanse] Krigføringen tvang navajoene til å vende tilbake til reservatet. Han fikk dem til å gå fra Arizona til Fort Sumner i New Mexico. Denne lange vandreturen på 480 km er også kjent som «The Long Walk». I 1864 hadde omkring 8000 navajoer vendt tilbake, mens like mange fortsatt befant seg utenfor.[trenger referanse]

BrigadegeneralRediger

For sin innsats ble Carson tildelt brigadegenerals «navn, heder og verdighet» i 1865.[7] Han var trolig den eneste høyere offiser i den amerikanske armé som ikke kunne lese eller skrive annet enn sitt eget navn.[8] I 1866 flyttet han til Colorado, der han fikk kommandoen over Fort Garland.

EttermæleRediger

Byen Carson City i delstaten Nevada er oppkalt etter ham, likesom byen Kit Carson i delstaten California.

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID carsonc[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave 177, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6kk9f9s, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Bil Gilbert, The Trailblazers (New York: Time-Life Books, 1973), s. 80.
  6. ^ Stewart Sifakis, Who was who in the Union (New York: Facts on File, 1988), s. 69.
  7. ^ Sifakis, a.st.
  8. ^ Gilbert, a.a., s. 69.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger