Amur

elv i Russland og Kina
Amur
Amursk Amur River P7280060 2200.jpg
Amur ved Amursk
LandRussland Russland
Kina Kina
Lengde hovedløp2 824 km [1]
Lengde totalt4 350 km [2][a]
Nedbørfelt1 855 000 km² 
Middelvannføring11 400 /s 
StartVed samløpet av Argun og Sjilka
  – Høyde305 moh.
  – Koord.   53°19′58″N 121°28′49″Ø
Fjerneste kildeOnons kilde
  – Høyde2 045 moh.
  – Koord.   48°48′59″N 108°46′13″Ø
MunningTatarstredet
  – Høydemoh.
  – Koord.   52°56′50″N 141°05′02″Ø
Sideelver
  – HøyreHuma He, Songhua, Ussuri, Anjuj, Gur
  – VenstreAmasar, Urka, Urusja, Oldoj, Olga, Bolsjoj Never, Zeja, Bureja, Bira, Tunguska, Gorin, Amgun
Amur
Kart over Amur med nedslagsfeltet markert med gul farge

Amur (fra evensk: Tamur, «Store Elv»; russisk: Амур; kinesisk: 黑龙江; pinyin: Hēilóng jiāng, «Den sorte dragens flod») er en elv i det sørøstligste Sibir og i Kina. Den er 2 824 km lang,[1] eller 5 052 km medregnet tilløpselvene Argun og Kerulen. Store deler av nedslagsfeltet for elven refereres ofte til som Amurland og er synonym med det geografiske området som kalles Ytre Mansjuria.

Amur er den åttende lengste elven i verden. Den dannes der elven Sjilka fra Jablonovyjfjellene flyter sammen med Argun fra Hingganfjellene. Amur danner over en lang strekning grensen mellom det kinesiske Mandsjuria og Russland før den løper mot nordøst ved Khabarovsk der den forener seg med sideelven Ussuri og forlater Sikhote-Alin-fjellene, får russisk land på begge sider, og munner ut i Tatarstredet.

De største side-elvene til Amur er Huma, Zeya, Bureja, Songhua, Ussuri og Amgun.

Hele elven, det vil si hele strekningen som bærer navnet Amur, er seilbar for skip.

I villmarksområdene rundt elven lever den ekstremt utrydningstruede amurleoparden.

Den første permanente bro over Amur, Khabarovskbroen, ble ferdig i 1916, og muliggjorde for togene på den transsibirske jernbane å krysse elva året rundt fergefritt eller uten å legge skinner på isen. I 1941 ble det dessuten åpnet en jernbanetunnel.

Senere ble det bygget enda en jernbanebro, ved Komsomolsk-na-Amure (1975) og en veibro ved Khabarovsk (1999).

Fisk og fiskerierRediger

Amur har en rik fiskefauna med minst 123 naturlige arter fordelt på 23 familier. Elven er en overgangssone der den palearktiske sone og sinoindiske faunaene møtes. Fiskeartene kan deles i sju grupper: 10 arter er tilfeldige gjester fra havet, 15 er endemiske for Amur, 3 er anadrome og gyter kun i Amur, 5 er nesten endemiske, 25 er endemiske for Mandsjuria, 16 er nordlige og finnes også lenger nord, og 34 er sørlige og finnes også lenger sør. Fullstendig utbredelse er ikke kjent for alle arter, så de lar seg ikke sikkert plassere i en av gruppene. 24 fremmede fiskearter er oppdaget i vassdraget, og 16 av dem har etablert levedyktige bestander.[3]

Noen fiskearter har nære og nesten identiske slektninger i Europa, selv om lignende fisker nå ikke finnes i Sibir: kaluga (Huso dauricus) og beluga (H. huso), Rhodeus sericeus og bitterling (R. amarus), Misgurnus anguillicaudatus og dynnsmerling (M. fossilis) og Silurus soldatovi og europeisk malle (S. glanis).[4]

De største fangstene i de russiske fiskeriene i Amur ble tatt i 1940-årene. Stør og stillehavslaks hadde størst betydning. Overfiske førte til at fangstene ble mindre i 1950- og 60-årene, og rundt 1970 kollapset fisket helt. Industralisering og befolkningsøkning på kinesisk side har ført til at forurensning har blitt en stor trussel mot fisket. I midtre del av Amur er det for det meste kinesere som fisker på grunn av at russere nektes adgang til grenseelva. Her brukes det finmaskete garn, og av og til også gift og sprengstoff. Russere driver overfiske på stør og stillehavslaks i nedre del av Amur.[5]

BilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Река АМУР». Russlands statlige vannregister (russisk). Besøkt 20. januar 2016. 
  2. ^ «Amur | Encyclopedia.com». www.encyclopedia.com. Besøkt 3. august 2020. 
  3. ^ N.G. Bogutskaya m.fl. (2008). «The fishes of the Amur River: updated check-list and zoogeography» (PDF). Ichthyological Exploration of Freshwaters. 19 (4): 301–366. ISSN 0936-9902. 
  4. ^ L.S. Berg (1949). Freshwater Fishes of the U.S.S.R. and Adjacent Countries. 3 (4 utg.). Guide to the Fauna of the U.S.S.R. No. 30.  [Engelsk oversettelse 1965]
  5. ^ «History and Reasons for the Collapse of the Amur fisheries». Amur Information Center. Arkivert fra originalen 21. september 2016. Besøkt 6. september 2016. 

NoterRediger

Type numrering
  1. ^ Elvesystemet Keruelen–Hulunsjøen–Argun–Amur er lengre (5 052 km), men Hulunsjøen har vanligvis ikke avløp til Argun, unntatt ved store nedbørsmengder.

Eksterne lenkerRediger