Åpne hovedmenyen
Artikulasjonsmåter
Obstruent
Plosiv
Affrikat
Frikativ
Sibilant
Sonant
Nasal
Flapper og flikker
Vibrant
Approksimant
Likvid
Vokal
Halvvokal
Lateral
Ikke-pulmoniske:
Ejektiv
Implosiv
Klikkelyd
Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. [Hjelp]
[Rediger]

Frikativer (fra latin fricare, «gni»)[1] eller spiranter er konsonanter som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales. Frikativer på norsk er labiodentalen /f/, laminal-alveolaren /s/, retrofleksen /ʂ/, dorsal-palatalen /ç/ og glottalen /h/.

Stemte frikativer er ikke vanlige på norsk. Engelsk har labiodentalen /v/, laminal-dentalen /ð/, laminal-alveolaren /z/ og laminal-postalveolaren /ʒ/, mens den norske «v-lyden» som regel blir uttalt som approksimanten /ʋ/.

ReferanserRediger

  1. ^ Frikativ, Bokmålsordboka
 Denne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.