Wikipedia

Årdal

kommune i Vestland fylke i Norge
(Omdirigert fra «Årdal kommune»)
Denne artikkelen omhandler kommunen i Vestland. For annen bruk, se Årdal (andre betydninger).

Årdal er en kommune i Vestland. Kommunen ligger innerst i Sognefjorden og består av tettstedene Årdalstangen og Øvre Årdal (lokalt omtalt som Tangen og Øvre). I tillegg sogner tilstøtende daler til kommunen ( Seimsdalen, Utladalen, Ofredal, Fardalen og Naddvik).

Årdal
Øvre Årdal og elva Utla ved Årdalsvatnet, sett fra fylkesvei 53 over fjellet fra Tyin. Foto: Tore Urnes, 2008

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
Statuskommune
InnbyggernavnÅrdøl
Grunnlagt1863
Adm. senterÅrdalstangen
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
976,59 km²[2]
930,06 km²[1]
46,53 km²[1]
Befolkning5 172[3] (2023)
Bef.tetthet5,56 innb./km²
Antall husholdninger2 443
Kommunenr.4643
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerChristian Sønstlien (Ap) (2023-)
Kart
Årdal
61°17′29″N 7°47′53″Ø
Årdal på Commons

Kommunen grenser i nord og vest til Luster, i øst til Vang (i Innlandet) og i sør til Lærdal. Skagastølstindane ligger på grensen mellom Luster og Årdal kommuner. Toppen av Storen (Store Skagastølstind), som er den sydligste av Skagastølstindene, markerer kommunegrensen.

Årdalstangen, administrasjonsentrum i kommunen og utskipningshavn for Hydro Aluminium (tidligere Årdal Verk), mellom Sognefjorden og Årdalsvatnet.
Foto: Erlend Bjørtvedt, 2012
Utladalen sett fra Vettisfossen. Den stupbratte Utladalen er landskapsvernområde og Norges dypeste dalføre fra Årdalsfjorden til hjertet av Jotunheimen. Dalen er innfallsport til klatreeldoradoet i Hurrungane. Vettisfossen er Norges største uregulerte foss med et fritt fall på 275 meter.
Foto: 2010

Politikk rediger

Arbeiderpartiet har dominert politikken i Årdal gjennom hele etterkrigstiden, med rent flertall for partiet i kommunestyret. Kommunen er den i landet med størst Ap-oppslutning. Ved stortingsvalget i 2013 ble oppslutningen til AP redusert til 62,6%, en tilbakegang på 7,5%. Høyre fikk nest størst oppslutning med 12,7% av stemmene, en fremgang på 7%.

Ved kommunestyrevalget 2015 mistet Ap sitt rene flertall, men gjenvant det i 2019:

Mandater
Parti 2011 2015 2019 2023
Ap Arbeiderpartiet 16 10 11 15
SP Senterpartiet 3 8 8
H Høyre 1 1 1 6
FrP Fremskrittspartiet 1 0
V Venstre 1
MDG Miljøpartiet De Grønne 1
R Rødt 1
Sum 21 21 21 21

Nye tider for Årdal kommune - fra industri og grønn energi til turistkommune rediger

Årdal kommune har etter krigen vært en kommune som man først og fremst forbinder med tungindustri, og Årdal har en lang industrihistorie som strekker seg helt tilbake til Årdal Kobberverk som ble startet alt i 1702, og sagbruket og mølla drevet av vannkraft ved fjorden i Indre Ofredal, som hadde sin storhetstid som handels- og næringssenter fra midten av 1800-tallet til andre verdenskrig. Fra Tyinfaldene AS ble opprettet av en tysk industrigruppe i 1908, var veien mot tungindustrien lagt, og i 1948 var aluminiumsproduksjonen ved Årdal Metallverk i gang. Det er også i dag stor satsing på industri i Årdal, med både produksjon av aluminium ved Hydro Aluminium, og solceller ved NorSun. I tillegg finnes det mange bedrifter i Årdal som er underleverandører til den etablerte industrien. I tillegg har det de siste årene blitt satset systematisk også på turisme og reiseliv, og i 2020 fikk Årdal status som nasjonalparkkommune. Det er altså ikke bare tungindustrien som kjennetegner Årdal i dag. Kommunen opplever en stor økning i turisme og arbeider aktivt med å legge til rette for turister som besøker kommunen. Kommunen og naturen har blitt godt eksponert gjennom flere fjernsynsserier de senere årene, og særlig Utladalen, Vetti med Vetti gard, Vettisfossen og turområdene i Jotunheimen er blitt attraktive blant turistene. Utsiktspunktet på Bøttejuv har også blitt et yndet turmål. I tillegg finnes det aktivitetsbedrifter som tilbyr ulike aktiviteter til besøkende som kajakkpadling og sykkelutleie, og friluftsbadene både i Øvre Årdal og på Årdalstangen er populære blant besøkende til Årdal. En virkelig perle er den gamle oppgangssaga og mølla som ligger ved overnattingsstedet Indre Ofredal ne`fø sjøen.

Teknologi rediger

Årdal er i forkant av en industriell teknologisk utvikling, både nasjonalt og internasjonalt. Tradisjoner bygger videre på store og teknologiske miljø i fagfelt innen primæraluminium, solcelleproduksjon og vannkraft.

Aluminiumsverket har vært hjørnestensbedriften i Årdal i over 50 år. Det var tyskerne som startet oppbyggingen av verket under andre verdenskrig. Etter at krigen tok staten over anleggene og fullførte verket som fikk navnet Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). Senere ble ÅSV slått sammen med Norsk Hydro, og Hydro Aluminium ble dannet.

Norsk Hydros aluminiumsverk har betydd mye for kommunen og har sikret arbeidsplasser og inntekter i mange år. I 2006 besluttet Hydro å legge ned den eldste produksjonsteknologien ved verket – «Søderberganlegget» – fra sommeren 2007 . Vedtaket førte til usikkerhet for fremtiden til hele industrisamfunnet.

Regjeringen svarte med å gi Årdal ekstra omstillingsmidler gjennom Innovasjon Norge. Dette førte til at ny industri etablerte seg i Årdal. To nye industrietableringer var Dooria dørfabrikk og NorSun solcellefabrikk som var ment å skulle gi over 200 nye industriarbeidplasser. Særlig dørfabrikken var omstridt, blant annet fordi det ble hevdet at arbeidsplasser andre steder ville kunne bli skadelidende. Etter flere år med store underskudd, ble dørfabrikken i Årdal nedlagt i juli 2011.

Infrastruktur rediger

Kommunen har gjennom årene gjort betydelige investeringer i barnehager, skoler, eldreomsorg og idrettsanlegg. Det var tidligere lagt vekt på at de to tettstedene skulle ha en likevekt av tilbud og fasiliteter, men i de senere år har dette blitt endret. Kommunen har kino, innendørs og utendørs svømmebasseng, idrettshaller i Øvre og på Tangen, kunstgressbane og idrettsanlegg både på Tangen og Øvre.

Årdal kommune er en av få kommuner i området som har friluftsbasseng. Kommunen har to friluftsbasseng, bassenget på Årdalstangen ble renovert i 2019. Spillvarme fra produksjonsanleggene på Hydro brukes til oppvarming av vann til friluftsbadet i Øvre Årdal. Bassengene er godt likt spesielt blant turistene som kommer til bygda. Private investorer og kommunen arbeider også med planer om et saltvannsbad på Årdalstangen og det blir også arbeidet med fornying av båthavnen og kaiområdet på Årdalstangen.

 
Øvre Årdal

Natur og miljø rediger

Årdal er plassert innerst i verdens nest lengste (og en av de dypeste med sine 1308m) fjord, Sognefjorden. Aluminiumsoksid, som brukes som råstoff i aluminiumsproduksjonen, blir fraktet med skip inn gjennom fjorden til Årdalstangen. Fjorden brukes også som transportvei når skipene returnerer til verdensmarkedet med ferdigprodusert metall fra samme havn.

Vannkraften som produseres ved Hydros egne kraftverk gir rimelig energi til både metallproduksjonen og innbyggerne. I tillegg til at krafta er rimelig forsyner den og industrien med rein og grønn energi.

En lang industrihistorie ga i mange år store skader på vegetasjon og luftkvalitet. På slutten av 80-tallet satte Hydro inn tiltak for å minske utslippene av støv og fluor. Tiltakene ga gode resultater bare etter noen få år og den flotta naturen fra fjord til fjell i kommunen har blitt eksponert gjennom ulike tv-serier de siste åra. Serier som 71 grader Nord, Monsen på tur har synt fram den spektakulære naturen i kommunen på en måte som har økt turiststrømmen til kommunen.

I dag er avanserte renseanlegg i drift ved verket, og skadene på naturen er redusert betraktelig. Etter at den mest forurensende produksjonen ble nedlagt i 2007 er det forventet at utslippene av støv og gasser blir redusert dramatisk. Støvutsleppet per time var 17,7 kilo og utsleppet af fluor var 8,7 kilo timen i 2010.[4]

Vettisfossen er Norges og Nord-Europas høyste uregulerte frie fossfall med 275 meter.

Fjelltopper i Årdal på over 2000 meter:

2405 Store Skagastølstinden, Årdal/Luster

2203 Store Austanbotntinden, Årdal/Luster

2157 Urdanostinden, Årdal/Vang/Luster

2124 Store Ringstinden, Årdal/Luster

2103 Søre Austanbotntinden, Årdal

2074 Stølsnostinden, Årdal

2072 Søre Dyrhaugstinden, Årdal/Luster

2067 Falketind, Årdal

2062 Nordre Midtmaradalstinden, Årdal/Luster

2056 Store Midtmaradalstinden Årdal

2037 Søre Urdanostinden, Årdal/Vang

2026 Stølsmaradalstinde, Årdal

2025 Midtre Ringstinden, Årdal/Luster

2017 Vesle Midtmaradalstinden, Årdal

2002 Austre Ringstinden, Årdal/Luster

2001 Austre Stølsnostinden, Årdal

Trygt lokalsamfunn rediger

Årdal ble tidlig medlem i WHO Safe Communities. Kommunen fikk fornyet sitt medlemskap i juni 2010. Merkevaren «Årdal Tenk Tryggleik» er et samarbeid mellom politi, kommune, Hydro, LO og Norsk Folkehjelp med fokus på kontinuerlig utvikling av et trygt nærmiljø. Årdal har et moderne og levende sentrum og fikk i 2004 Bymiljøprisen for sitt arbeid med tettstedsutvikling.

Kultur rediger

Årdal er kjent for å være en kommune der dugnadsånden står sterkt, noe folkeveien til Vetti er et godt eksempel på. Kommunen har et rikt og variert kulturtilbud med flere aktive korps, kor, kino mm. Idrett står fortsatt sterkt i kommunen og en har habile håndballag og fotballag på seniornivå. Ellers er det et aktivt turnmiljø i kommunen og friidrettsinteressen er igjen i sterk vekst i kommunen med utøvere som har levert solide resultat på juniornivå. Kommunen har eget bakeri, Tya bakeri, med utsalg i Øvre Årdal. Bakeriet er inspirert av Bakeriet i Lom. Du finner også et ølbryggeri i kommunen, Tya bryggeri. Målrock, en årlig musikkfestival, blir arrangert i spektakulære omgivelser ved sjøen på Årdalstangen og en har et eget øvinglokale for de musikkbandinteresserte med mulighet for å spille inn egne låter. Det finnes klatregrupper, skigrupper og kommunen har to flotte lysløypeanlegg dersom en vil gå på ski. Det er gode turmuligheter og mange varierte toppturer, merka og umerka, i kommunen. Biblioteket i kommune er aktive bidragsytere og arrangerer jevnlig arrangement både for stor og små, gjerne i samarbeid med Tya Kafe som har lokale i samme bygning. I samme bygg finner en og kulturhuset der det arrangeres teater og konserter. Kommunen har to kirker som også jevnlig blir brukt til kulturopplevelser og konserter.

Kjente personer fra Årdal rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ Kjell Eldegard (27. oktober 2011). «Passerte 300 millionar kroner». www.sognavis.no. Arkivert fra originalen 27. mars 2016. Besøkt 19. mars 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. mars 2016. Besøkt 19. mars 2016. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Årdal&oldid=24141703»