Åpne hovedmenyen

Statens bymiljøpris

utmerkelse
(Omdirigert fra Bymiljøprisen)

Statens bymiljøpris, også kjent som Bymiljøprisen er en norsk arkitekturpris og miljøpris innenfor byutvikling som gis til kommuner og kommunale prosjekter som «samarbeider godt med myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner og tar en ledende rolle i arbeidet for en bærekraftig utvikling og forbedring av bymiljøet». Bymiljøprisen har blitt delt ut årlig siden 2002 og kan deles ut til både byer og tettsteder.

Prisvinneren utpekes av en uavhengig jury som blir oppnevnt av Miljøverndepartementet. Nåværende juryleder er arkitekten Peter Butenschøn.

Oversikt over prisvinnereRediger

År Bilde Prismottager(e) Prosjekt – tema Fra juryens uttalelse.
2002   Kristiansand kommune Byutvikling i Kristiansand «For sitt langsiktige arbeid for byutvikling i et bærekraftig perspektiv»
2003   Drammen kommune Byutvikling i Drammen «For sine attraktive byrom, renere vannmiljø, forbedret kollektivtransport, god tilgjengelighet for alle og en overordnet bystruktur.»
2004   Årdal kommune «Aktivt bysentrum for alle» «Tverrfaglig samarbeid og langsiktig planlegging med tanke på et aktivt bysentrum for alle kjennetegner arbeidet i Årdal.»
2005   Stavanger kommune Byutvikling i Stavanger «For byens arbeid med friluftsliv i by. Kommunen er tettest befolket i Norge, men bystyret har likevel bevart landbruks-, natur- og friluftsområdene og skapt et utemiljø som stimulerer til fysisk aktivitet.»
2006   Stavanger kommune og
Sandnes kommune
«Levende by - til fots og på sykkel» «To byer som har samarbeidet om «En levende by – til fots og på sykkel». Dette er et prisverdig samarbeid om gang- og sykkelmuligheter på tvers av kommunegrensene.»
2007   Asker kommune «Uten handel dør sentrum» «Asker har gjennom de siste 20 årene arbeidet bevisst og kontinuerlig med å finne strategier for å styrke Asker sentrum som handelssted. Dette fordi kommunen erkjenner at handel er viktig for et levende by- og tettstedssentrum.»
2008   Trondheim kommune «Reduksjon i klimautslipp» «For sin vilje til å ta upopulære beslutninger for å nå nasjonale klimamål. Juryen begrunnet utnevnelsen med at Trondheim peker seg ut som en kommune som mer enn noen annen har våget å vedta tiltak som det krever mot for å gjennomføre.»
2009   Kongsvinger kommune «Aktiv bruk av kulturarv i byutvikling» «For et offensivt arbeid for å ha funnet fram til nøkkelkvaliteter ved byen sin (heriblant kulturminnene) og brukt disse direkte som utgangspunkt for planarbeidet. Man har vekket innbyggernes vilje til og interesse for å delta i det lokale kulturlivet og gitt byen tilbake til befolkningen.»
2010   Trondheim kommune «Åpning av Ilabekken og opparbeidelse av Iladalen park» «For åpningen av Ilabekken som tidligere lå i rør. Det er ryddet opp langs bredden og tilrettelagt slik at folk kan gå langs bekken fra Bymarka gjennom et boligområde og ned til fjorden.»
2011   Ringebu kommune «Uterom og møteplasser» «For sin satsing på å gi stedet kvaliteter som gjør at folk har behov for og lyst til å samles der, bosette seg og gjøre sin handel der, og delta i det sosiale og kulturelle livet.»
2012   Oslo kommune «Utvikling av gamle industriområder» «For utviklingen av gamle industriområder langs Akerselva. Fornyelsen av Vulkanområdet er et godt eksempel på dette.»
2013   Bergen kommune «Flere boliger i bedre by» «Gjennom en målrettet og klar strategi viser hvordan en stor norsk by kan utvikle bymessige boliger med god tetthet og samtidig en menneskelig målestokk i tilknytning til en senterstruktur knyttet til bærekraftig infrastruktur som utbygging av Bybanen.»
2013   Hamar kommune «Flere boliger i bedre by» «Bred satsing som attraktivt regionsenter gjennom en utvikling av byens urbane kvaliteter, servicetilbud og bygging av flere byboliger, i samarbeid med næringslivet og i en åpen og offensiv prosess i forhold til byens beboere.»
2014   Alta kommune «Bymiljø og helse» «For å ha vist imponerende vilje til å motivere folk i alle aldre til å ta sykkelen i bruk året rundt. Dette har gjort Sykkelbyen Alta til noe folk er stolt av. Prosjektgruppen har fokusert på barn og unge, og med begrensede midler klart å integrere folkehelseperspektivet i arealplanleggingen..»

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger