Wikipedia

Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/April 2019

< Wikipedia:Kandidatsider‎ | Vedtatte

← Januar 2019 | April 2019 | Juli 2019 →

April 2019 rediger

Holocaust i Slovakia rediger

Dette er en del av et bredt og grundig arbeid som Erik den yngre (diskusjon · bidrag) holder på med for å dekke Holocausts historie. Se på Mal:Holocaust for å få et inntrykk av hvordan han tenker og jobber. Holocaust i Litauen ble UA i november, og jeg tror det er flere UA/AA-artikler i emninga her. M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2019 kl. 20:02 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2019 kl. 20:02 (CEST)[svar]
  2.   For Ranværing (d) 31. mar. 2019 kl. 22:41 (CEST)[svar]
  3.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 18:53 (CEST)[svar]
  4.   For Frankemann (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 20:22 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Trygve Nodelands kommentarer

Beklager min klønete hjelp med tallene. Jeg forstår meg ikke på denne malgreia. Det er en del tall med fem sifre med punktum, men det får bli opp til hovedforfatteren, tror jeg. Rutenia nevnes en gang alene: hvilket land eller område er det man mener? --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 21:45 (CEST)[svar]

Ikke noe problem, er heller ikke så glad i disse malene. Karpato-Ruthenia («Ruthenia») er et ikke-land, det vil si et område som først var tsjekkoslovakisk, så under ungarsk kontroll, så sovjetisk og nå Ukraina. Det er mange navn ute og går: Subkarpatia, Transkarpatia, Karpato-Ukraina etc. - dette gjør det noe forvirrende og vanskelig å lete i litteraturen, dessuten er det uklart hvor info er plassert (under Slovakia, Ungarn eller Sovjet/Ukraina). Rutenia brukes i en videre betydning så det bør vi unngå. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. apr. 2019 kl. 21:53 (CEST)[svar]

Denne frasen er nokså lang, og ikke helt klar: «Umiddelbart etter krigen ble ikke jødene nødvendigvis betraktet som ofre for en særlig urett: Det var først og fremst landet som helhet som ble regnet som offer, mens gjerningsmennene var utenlandske sammen med en liten gruppe innenlandske kollaboratører.» Jeg mister tråden, ansett som gjerningsmenn til hva?--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 21:57 (CEST)[svar]

Ja den var krøkkete, tror ikke det var så mye mer presis i kilden. Jeg har skrevet om uten å drive for mye diktning. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. apr. 2019 kl. 22:01 (CEST)[svar]

Artikkelen heter Holocaust i Slovakia. Midt i artikkelen kommer et kapittel kalt «Holocaust i Ungarn». Det står uklart for meg hva som forsvarer avsnittets plassering. --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 22:09 (CEST)[svar]

Sant. Det trengs kanskje en forklaring og jeg har fundert hvordan det bør ordnes. Holocaust i Slovakia omhandler i utgangspunktet det som skjedde innenfor Republikken Slovakia. Men Tsjekkoslovakia hadde avstått eller blitt fratatt område fra Ungarn og jødeutryddelsene der skjedde innenfor rammen av Ungarn. Deler av dette området befinner seg i dagens Slovakia, andre deler (Ruthenia/Transkarpatia) i Ukraina, men det var først i 1945 at overføring til Sovjetunionen ble legalisert. Med andre ord: Vesentlige deler av Holocaust i Ungarn skjedde innenfor Tsjekkoslovakias grenser (anno 1937). I tillegg gikk togene gjennom Slovakia og spørsmålet om bombing av slovakisk jernbane for å stanse transportene har vært et tema. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. apr. 2019 kl. 22:34 (CEST)[svar]
Når vi leser navnene idag, tenker vi vel på dagens grenser. Når det blir relevant å fortelle om hendelsene under overskriften skyldes altså det at territoriet den gangen befant seg innenfor Slovakias grenser. Eller? Det som behøves er vel kanskje at man i overskriften skriver «Ruthenia/Transkarpatia (dagens Ungarn/Slovakia)». (Stryk det som ikke passer). Innledningsvis kan du kanskje skrive en linje som du gjør ovenfor.--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 09:15 (CEST)[svar]
Ja det er dessverre litt komplisert. Jeg tok utgangspunkt i at historien bør fortelles ut fra den politiske situasjonen på den tiden. Det var Jozef Tisos regime som deporterte jødene i Republikken Slovakia i 1942, disse grensene var i praksis ikke internasjonalt anerkjent men politisk-administrativt var grensene en realitet. Forløpet i Ungarn inkludert annekterte områder var helt ulikt. Samtidig synes jeg det var nødvendig å sette holocaust i Republikken Slovakia inn i en større sammenheng, både mht Tsjekkoslovakias grenser i 1937 og Slovakias i dag. Jeg legger inn noen setninger som jeg håper klargjør denne logikken. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. apr. 2019 kl. 12:55 (CEST)[svar]
En interessant detalj i det grusomme er at de berømte bildene fra Auschwitzalbumet muligens bare (eller i hovedsak) er av jøder deportert fra Karpato-Ruthenia og de annekterte grenseområdene. Bildene er berømte, Ruthenia er ukjent for de fleste. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. apr. 2019 kl. 13:15 (CEST)[svar]

Mulig at det er mer korrekt å flytte seksjonen «Holocaust i Ungarn» til Tsjekkoslovakia. Synspunkt? Vennlig hilsen Erik d.y. 7. apr. 2019 kl. 13:20 (CEST)/[svar]

Ett sted må det stå. Holocaust i Slovakia, må vel dekke det som skjedde innenfor dagens Slovakia. Hvor ligger disse områdene nå? Dersom en del av dagens Slovakia var annektert av Ungarn den gangen, og så kom tilbake, hører historien hjemme her. Men det er selvsagt viktig å beskrive den politiske situasjon den gangen. Da kan vel overskriften være «Ruthenia/Transkarpatia og andre grenseområder». Hendelser som krysset grensene, kan vel beskrives i alle relevante artikler.--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 17:26 (CEST)[svar]
Ett må det stå. Vi har WP-historiens løp ofte diskutert hvordan historiske tema skal struktureres, om vi skal ta utgangspunkt i de nåværende eller de daværende grensene. I denne artikkelen begynte med de daværende grensene fordi holocaust i Republikken Slovakia var en hendelse relativt adskilt fra Holocaust i Ungarn - dette er ganske vesentlig. Så skled jeg over til å beskrive den bredere konteksten for å knytte det til situasjonen før krigen og situasjonen nå, synes det er et greit kompromiss. Overlapp mellom artikler er OK og nødvendig. Jeg har gjort overskriftene mer presise og presisert ting i innledningen, håper ting kommer tydelig frem nå. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. apr. 2019 kl. 17:55 (CEST)[svar]
Det høres logisk ut og ser greit ut.--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 18:53 (CEST)[svar]
Frankemanns kommentarer

Har ikke mye å komme med, annet enn at det nok ikke er bra å skrive «avliving» i forbindelse med utryddelsesleirene. Mener at ordet ikke bør brukes for mennesker, dessuten at noen historikere mener at ord som «tilintetgjørelse», «utsletting», etc, dekker over hva som egentlig skjedde, nemlig drap (mord). Ellers meget bra at Erik d.y. arbeider systematisk med disse temaene! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 20:21 (CEST)[svar]

Jeg har nok strekt strikken med ordet «avliving», det er litt POV. «Utsletting» og «utryddelse» er heller ikke helt gode ord fordi de er litt tildekkende og bringer tankene i retning av skadedyr (som var nazistenes sjargong så vidt jeg kan forstå). «Drap» er trolig det mest nøytrale, muligens «mord». Så vidt erindrer er det i faglitteraturen vanlig med «killing» og «killing facilities» (drapsanlegg) og lignende relativt nøytral men presise betegnelser. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. apr. 2019 kl. 20:29 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 19:48 (CEST)[svar]

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Den varme perioden i middelalderen rediger

Klimaforskning er som kjent et stort og bredt fagfelt. Her er et perspektiv på store/lange klimaendringer tidligere i historien. Ryddig oversatt og supplert av Frankemann (diskusjon · bidrag) . M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2019 kl. 12:57 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2019 kl. 12:57 (CEST)[svar]
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 2. apr. 2019 kl. 18:38 (CEST)[svar]
  3.   For Ranværing (d) 2. apr. 2019 kl. 23:28 (CEST)[svar]
  4.   Nøytral Ikke foreløpig, noe unøyaktig -- mer konkret kritikk følger. Mewasul (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 21:24 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Artikkelen nevner Klimaproxy, en artikkel opprinnelig opprettet av Kaitil. Jeg finner imidlertid ikke noe slikt ord i Bokmålsordboken, ei heller i Det Norske Akademis ordbok (NAOB), derimot har NAOB Proxy. I en oppgave fra Universitetet i Oslo er det brukt bindestrek, altså klima-proxy (se denne PDF-filen). Å bruke bindestrek er vel i samsvar med hva Norsk språkråd/Riksmålsforbundet anbefaler vedrørende sammensetning av låneord og norsk ord.

Hvis klima-proxy er mer passende, så bør da også artikkelen om samme flyttes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. apr. 2019 kl. 11:48 (CEST)[svar]

Tilsvarende er det brukt betegnelsen proksydata, her bør vi vel være konsekvent, dvs. enten proxy, eller proksy. Siden det synes som det ikke er noe passend norsk begrep, så undres jeg om det blir best å bruke proxy-data, så tydeliggjør vi at det er et engelsk begrep som benyttes, sammen med et norsk ord. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. apr. 2019 kl. 15:33 (CEST)[svar]

Hei Ulf Larsen, føler på meg at det er jeg som må ta ansvar for å rydde opp i dette. Får se på dette når helgen stunder til. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. apr. 2019 kl. 21:08 (CEST)[svar]
Til Frankemann: Vel, jeg synes det er alt for drastisk å skrive om «ansvar for å rydde opp». :-) Dette er ikke en gang en skjønnhetsfeil på et ellers meget god artikkel, men etter min mening en helt naturlig følge av utvikling av enkeltartikler og hele leksikonet. Forøvrig noe jeg stadig merker selv, det jeg ikke ser ved en artikkel jeg arbeider med, det ser andre. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 08:49 (CEST)[svar]
Til Ulf Larsen, jo men dette dette må nok bli litt mitt ansvar fordi begrepet er benyttet rundt omkring i flere artikler (mange som jeg har skrevet). Jeg har ikke reflektert så mye over norske retskrivningsregler og etablert praksis, men innser at en opprydding nok må gjøres. I tillegg må nok det store samelbegrept proxy-data ha en egen artikkel/pekerside. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 18:07 (CEST)[svar]

Denne setningen: «… var en periode med antatt varmere klima» enn hva? Når? Kjersti L. (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 11:03 (CEST)[svar]

Godt poeng Kjersti L., det blir en litt toskete definisjon. Ta en titt på endringen og si fra om det trengs ytterligere modifisering. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 18:07 (CEST)[svar]

Hei Ulf Larsen, kunne du ha tenkt deg å sett kritisk over ingressen? Det er jo en av dine spesialiteter at disse skal være presise, dekkende og velskrevne. Som du kan se av diskusjonene lenger ned har ingressen vært tema. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 10:01 (CEST)[svar]

Jeg har tatt en titt på ingressen, og undres om det kanskje bør nevnes kobling til klimaskepsis, særlig om en ser på denne artikkelen i Encyclopædia Britannica om samme emne. Spørsmålet om det har vært en slik varmeperiode synes å være kontroversielt (EB skriver: «The notion of a medieval warm period is highly controversial.»), og det bør vel også ingressen reflektere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 12:05 (CEST)[svar]

God ide Ulf Larsen, og jeg har utvidet ingressen angående klimaskeptikernes argumenter. Har også sett på artikkelen i Encyclopædia Britannica, den er god, men vår har mer oppdaterte kilder! (Se historien til artikkelen hos Encyclopædia Britannica, den var sist oppdatert i 2014). Orker du å lese nøye over ingressen enda en gang er det fint. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 17:50 (CEST)[svar]
Synes utvidelsen av ingressen er en forbedring, men savner at det nevnes at hele konseptet med en varm periode i middelalderen synes omstridt (iht. EB). Ellers er det lagt inn en referanse i ingressen, den bør flyttes ned i selve hoveddelen av artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 21:03 (CEST)[svar]
Innspill til dette: Jeg synes det bør vurderes nøye hvor mye det skal stå om dagens klimaspørsmål i de ulike delene av artikkelen, inkludert innledningen. Det er selvsagt naturlig å sammenligne situasjonen da med denne, men det er en fin balanse mellom det og det å skrive en implisitt argumenterende tekst. Fint å nevne klimaskeptisisme i artikkelen, men i innledningen ville jeg for eksempel kanskje kortet det ned til … si, de tre første setningene? De to siste, Disse klimapådrivene står bak klimavariasjoner i jordens fortid og nåtid, og klimagasser er et av disse pådragene. Av alle kjente faktorer som kan forårsake global oppvarming fra 1900-tallet, er det kun utslipp av klimagasser som er et så stort bidrag at det kan forklare oppvarmingen. er ikke sentralt i forhold til denne historiske perioden. Mewasul (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 21:23 (CEST)[svar]
Hei Mewasul og Ulf Larsen, her har ikke jeg sterke meninger, men det avsnittet jeg satte inn i ingressen var en forkortet versjon av det som står lenger ned (se Uenighet rundt sammenligning med dagens globale oppvarming). Kan være enig med Mewasul om at de to siste setningene som foreslås slettes kan tas ut. Ikke nødvendig å terpe for mye på dette.
Så har Gabriel Kielland satt inn [trenger referanse] bak denen informasjonen, men jeg mener altså at meningsinnholdet er presis det samme som det som står lengre ned i artikkelen. Vi har en mer eller mindre (uskreven) regel om å unngå fotnoter i ingressen, så det burde ikke vært grunn for det her heller. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 17:32 (CEST)[svar]

Kommentarer fra Mewasul rediger

Et par spørsmål/kommentarer, som ønsket :)

  • Bruk av engelske begreper: Jeg synes som en generell regel trenger vi ikke nevne engelske begreper, slik som Medieval Warm Period, i artikler. Unntakene her vil vel være der man i stor grad også bruker det engelske begrepet på norsk, eller der man mangler et begrep på norsk, eller der man viser til en kilde som bruker spesielle begreper (slik som klimarapporten f.eks.). Men jeg kan ikke se at noe av dette er tilfelle her? Lar det være opp til deg som artikkelforfatter, men kanskje du kunne begrunnet valget ditt her?
Kan være mye enig, og fjernet derfor den første definisjonen i innledningen (Medieval Warm Period). Men så tenker jeg at begrepet ((en) Medieval Climate Anomaly) kommer fra enkelsk forskingslitteratur, og at det dermed er greit at dette poengteres. --Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 18:43 (CEST)[svar]
  • «Det forekom også tørke.» forekommer litt isolert; det er litt logisk at tørke og varmere klima hører sammen, så hva er også relatert til? Kanskje utvide dette til et par-tre slike kjennetegn ved perioden?
Jo, men altså det kan jo være varmt, men fuktig og regnfult i tillegg? Har føyd til litt mer. Se avsnittet Klimatiske forhold som redegjør for at det skjedde mange ting med klimaet, samt at dette var vedig stedsavhengig. --Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 18:43 (CEST)[svar]
  • Innledningen er ellers ganske kort. Kanskje det er en idé å legge inn litt mer – litt fra hver seksjon ellers i artikkelen kanskje? Et par setninger om forskning på området, et par setninger om klimatiske forhold, osv.?
Har føyd til litt mer. Tenker at den ikke behøver å være særlig lengre. --Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 18:43 (CEST)[svar]
  • Relatert til det: Det virker ikke logisk for meg at forskning på perioden presenteres før beskrivelse av perioden. Er det en spesiell årsak til det? Hvis ikke, kanskje det kan flyttes lengre ned?

Mewasul (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 15:25 (CEST)[svar]

Nei du sier noe Mewasul. Veldig bra at du kommenterer disposisjonen, det er det meget sjeldent at noen gjør. Jeg tenkte ikke over dette fordi den engelske versjonen hadde denne rekkefølgen. Har flyttet denne seksjonen helt sist. Et problem med at dette kommer sist er at den historiske innledningene med utvandringen til Grønland er en fin innledning til temaet. Vi får se hva folk snyes nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 18:43 (CEST)[svar]
Ja, ikke noen god seting dette. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 21:12 (CEST)[svar]
  • Ut fra diskusjonen under om de 57 rekonstruksjonene av havoverflatetemperatur: Kanskje det er relevant å få med andre kilder (andre forskningsprosjekter) på det samme? Det nevnes andre datakilder (treårringer, pollen, koraller, sjø- og marine sedimenter, breis, dryppsteiner og historiske dokumenter) og det må vel være studier som ser på slike med et globalt perspektiv? Mewasul (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 19:27 (CEST)[svar]
Ja, har lagt til referanse til hovedsiden for organisasjonen der disse store forskningsprosjektet blir sammordnet. Tror i alle fall det det var det jeg fant. --Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 21:12 (CEST)[svar]
Men fortsatt ser det litt ut som om rekonstruksjonene av overflatetemperatur er eneste grunnlag for å si at det ikke var noen global oppvarming. Lesere kan kanskje trekke noen konklusjoner selv, men det hadde vært fint å vise til flere studier som gjør nettopp dette. For det må vel finnes? Mewasul (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 15:27 (CEST)[svar]
Hei Mewasul, dette står utdyppet i avsnittet Temperaturer, både hav- og lufttemperatur er undersøkt og kildebelagt. Se også figuren til dette avsnittet som viser temperaturøkning, tid og region. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 18:17 (CEST)[svar]
  • «[...] refererer til periodiske svingninger (på rundt 1000–2000 år) for den nordatlantiske strømmen som en årsak.» – jeg tror det mangler noe etter «for». Er det temperatur vi ser på her, eller flere forhold? Mewasul (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 19:46 (CEST)[svar]
Det manglende ordet må være styrken, altså at væskestrømmen har variert. --Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 21:12 (CEST)[svar]
  • «Sirkulasjonen i de globale havstrømmene forventes å stige kraftig omtrent hvert 1500. år for å kompensere for forskjellene i saltinnhold.» – hvorfor hvert 1500.? Er dette en ikke-lineær sammenheng med akselerasjon hvert 1500. år, eller er det en jevn økning der man ser på vinduer på 1500. år? Hvis det siste er det kanskje tilfeldig at kilden så på dette tidsrommet – kanskje? Mewasul (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 19:49 (CEST)[svar]
Kompliserte greier og jeg forstår ikke spørsmåelt ditt helt, jeg bringer dette sitatet fra kilden: «One might ask why the strength of the Atlantic's conveyor circulation oscillates on a time scale of one cycle per 1000 to 2000 years. I suspect that it has to do with the export through the atmosphere of water vapor from the Atlantic to the Pacific Ocean. The magnitude of this export has been estimated to be (0.25 * 0.10) x l06 m³/s (20). If this freshwater loss were not balanced by the export of salt from the Atlantic, the latter's salt content would rise at the rate of about one gram per liter each 1500 years. Such an increase in salt content would densify cold surface water by an amount equivalent to a 4 to 5 K cooling, thereby strongly altering the buoyancy of surface waters in the North Atlantic and hence their ability to sink to the abyss.» Finner du det du søker etter her? Burde kanskje utvide tenksten i artikkelen noe basert på dette? Takk for kommentarer, hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 21:12 (CEST)[svar]
Slik jeg tolker sitatet, er det ikke noe spesielt med 1500 år, utover at det er målt i 1 gram per liter pr 1500. år; dvs omtrentlig økning på 0.66 mikrogram/liter i året. Egentlig så tror jeg tallene (utenom tidsrommet på 1000-2000 år) ikke er viktige her, og at man hadde vært bedre tjent med å beskrive det hele med ord. Det er matematikk - fin matematikk - og kanskje litt antagelser, men det sier ingen leser noe uten mer informasjon (det er ikke så mange som har et forhold til 1 gram per liter pr. 1500 år - men at det skjer over en periode på hvert 1000-2000. år kan lettere sees i en større sammenheng). Mewasul (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 21:13 (CEST)[svar]
Hei Mewasul, ja god ide, forsøker med en endring. Ta en titt på den. --Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 17:49 (CEST)[svar]

Ser også at du gjorde en endring 8. april 2019 kl. 22:05 som du merket «vulkanisme er vel egentlig også kalles en "intern" årsak, så det er vel bare solenergi som her kan kalles ekstern». Nei det er nok ikke riktig, ta en titt på artikkelen Klimapådriv, her er vulkanutbrudd satt under overkriften Ytre klimapådriv. Årsaken er at dette et pådriv som er ekstern til klimasystemet selv (systemer som involverer blant annet atmosfære og hav). Nå ble på den andre siden ikke den overskriften du satte inn noe dårligere enn den som stod fra før, snarere tvert om. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 17:49 (CEST)[svar]

Ok skjønner :) Mewasul (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 15:27 (CEST)[svar]
  • «Forholdene var tørre i Sør-Europa i årene fra 1000 til 1200, sammenlignet med de gjennomsnittlige forholdene på 1900-tallet.» – er det ikke vel så naturlig å sammenligne med periodene som kommer like før og etter? Mewasul (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 15:28 (CEST)[svar]
Jo, gjerne det, eller kanskje begge deler. Orginalkilden er litt krevende å settes seg inn i og snart drar jeg til fjells. Må se på dette mot slutten av påsken. --Frankemann (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 21:54 (CEST)[svar]
Kan se hva du mener. Figuren var med fra den tyske artikkelen. Tar det bort og leter etter ett bilde senere. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 21:54 (CEST)[svar]

Kommentarer fra GAD rediger

Jeg synes denne artikkelen foreløpig har litt for store mangler. Det gjelder særlig språket, som tidvis er omstendelig og ugjennomtrengelig. Bakom dette lurer det nok også en del faglige uklarheter. Jeg har i første omgang prøvd meg på en del språkpuss på ingressen, og det har da ført til en del spørsmål og kommentarer (se nedafor). Jeg kan nok fortsette å gå gjennom teksten, men tid er en knapp ressurs, så jeg kommer neppe veldig langt i løpet av kandidatperioden. Hilsen GAD (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 13:33 (CEST)[svar]

Ingressen
1 – Jeg synes «antatt varmere klima» er et for svakt uttrykk. Det er riktig å ha med forbehold, men en «antakelse» er vel såpass svakt at det ikke rettferdiggjør en artikkel på Wikipedia.
2 – Det er neppe riktig at perioden er kalt «middelalderens klimaanomali». Google gir to treff utenom Wikipedia.
3 – «Det forekom også tørke og tilbaketrekning av isbreer.» Foreslår å ta ut dette, dersom det ikke kan speisfiseres noe mer. Så allment som dette er det ikke et vesentlig kjennetegn ved perioden.
4 – Perioden oppgis å slutte rundt 1400, mens «den etterfølgende perioden» sies å begynne på 1600-tallet. Det gir et tomrom på minst 200 år. Muligens er det rettere å skrive at det etter den varme perioden blei gradvis kjøligere, noe som endte opp i det som er kjent som Den lille istid.
5 – Begrepet «region» er uklart. Er det snakk om halvkulene eller verdensdelene eller noe mindre?
6 – «Perioden ga ikke varme over hele verden» (endra av meg til «Perioden var ikke uvanlig varm over hele verden»). Betyr dette at fenomenet «Den varme perioden i middelalderen» begrenser seg til et gitt område, eller forekom det over heile kloden, men til noe ulike tider?
7 – «Utvikling innen landbruket» skjer alltid. Bør spesifiseres noe i tillegg til eksemplene.
8 – Det er kanskje unødvendig å ha med at den lille istida var konfliktfylt. Det er veldig upresist og litt irrelevant for artikkelen.
Avsnittet om temperaturer
9 – Dette avsnittet er ganske forvirrende, synes jeg. Varme perioder og kalde perioder her og der omtales hulter til bulter. Jeg må vedgå at jeg mister taket på hva varmeperioden var, og når og hvor. Jeg trur det trengs ei oppstramming som først svarer på hvor det var varmt og eventuelt hvor det ikke var (eventuelt spesifisering at det skjedde til ulike tider innafor perioden). Og så eventuelle unntak og forbehold.
10 – Det er mange sammenlikninger med nyere tid, men ingen gradtall er oppgitt. Finnes ikke slikt i kildene?
11 – Jeg ville foretrekke «avvik» framfor «anomali» og «sammenstilling» framfor «syntese».
12 – Kan «den sene holocen» erstattes med årstall?
13 – Kan det sies noe mer forståelig hvor «de midlere og høyere breddegrader på den nordlige halvkule» – og omfatter dette rundt heile kloden?
14 – Her står det at den lille istida begynte på 1500-tallet, mens det står 1600-tallet i ingressen.
15 – «Deler av tropene kunne ha vært relativt kalde» – menes det «kan ha vært»?
16 – Hva er et «varmesignal»?
17 – Siste setning i første avsnitt («Også på den sørlige ...») mener jeg kan strykes. Den handler ikke om middelalderen. Det gjør for så vidt heller ikke setninga «Bare i de siste ...», men den sier tross alt noe om hvor sjelden det er at heile kloden varmes samtidig.
18 – «I middelalderens varmeperiode var det på store deler av de midlere og høyere breddegrader på den nordlige halvkule varmere enn under den lille istid, som startet på 1500-tallet.» Dette er vel strengt tatt ganske sjølsagt?
19 – «Den etterfølgende trenden var nedkjøling, som gikk over til dagens globale oppvarming.» Fra 1350 til «dagens»?
20 – Den siste setninga («En syntese av 57 ...») slår lett bunnen ut av heile artikkelen. Man skal være ganske obs for å få med seg ordet «globalt», som vel er nøkkelordet her.

Hei GAD , takker for meget nøye og kritisk gjennomgang! Jeg bryter sammen og tilstår etter dette at spesielt inngressen ikke var særlig godt håndverk. Satte inn tall for å lettere holde orden på spørsmål og kommentarer. Her er min gjennomgang:

1 – Ja, enig, har endret etter en ny titt på den tyske orginalteksten. Men mener da tydelig å huske at oversettingsverktøyet hadde dette forbeholdet.
2 – Jo, men på engelsk brukes denne termen. Har poengtert dette i ingressen, men en kan jo også vurdere å ta vekk denne opplysningen. Legg merke til at den tyske artikkelen også har tatt med termene som er vanlig i forsknignslitteraturen.
3 – Humm, nede i selve artikkelen er dette utdyppet med underkapitler. Om det er tørke eller isbreer går merkbart tilbake er vel det kjennetegn tydelige nok? Tror dette er mest en smaksak, og min smak er at det kan stå, i alle fall inntil videre.
4 – Ja, helt pinlig feil 😖. Har rettet opp med å si at den lille istid begynte på 1500-tallet, og at overgangen var gradvis.
5 – Altså det ligger nok i sakens natur at litt runde begreper som regioner må brukes. Tross alt hadde en ikke dokumenterbare instrumentmålinger på denne tiden. Det en har å holde seg til er blant annet historikere som har undersøkt tekster, og klimatologer som har rekonstruert temperaturene på grunnlag av indirekte data. Dermed blir det nok bare visse steder (punkter) som blir svært grundig undersøkt, mens store områder forblir mer i det uvise. Jeg tenker det er greit at ingressen ikke nevner dette så eksakt, men i siste del av første avsnitt er dette utdypet noe mer. I selve artikkelen er dette forsøkt forklart mer inngående.
6 – Nei, ikke oppvarming over hele kloden, og i regioner der det ble varmere skjedde det til forskjellige tider. Se eget kapittel lenger ned. Greit med din omskivning.
7 – Større avlinger er kodeord her.
8 – Ja, muligens helt unødvendig i ingressen. Har fjernet.
9 – Vel, altså det er flere uker siden sist jeg leste avsnittet, så nå gjør jeg det med nye øyne. Det er noen lange setninger som jeg har forsøkt å dele opp med komma. Jeg synes imidlertid ikke at dette er vanskelig å forstå. Det avsnittene forsøker å forklare er at rekonstruerte temperaturer fra forskjellige regioner gir et lite entydig bilde: Noen regioner blir varmere, mens andre får kjøligere klima. De to illustrasjonene som er vist i kapittelt illustrerer dette. Ser ikke helt hva som er problemet med fremstillingen her. Kanskje det greieste er om du kompierer setninger fra artikkelen og forklarer hva du mener må omskrives.
10 – De to illustrasjonene viser dette meget detaljert, spesielt det nederste (århundre/region/temperatur med oppløsning på 0,5 K). Tror ikke det er lurt å beskrive med tekst noe som en tabell forklarer mye klarere. Da blir i alle fall dette avsnittet langt og vanskelig.
11 – Jeg liker slike ord, men det er sikkert fordi jeg er nordfra. Har endret.
12 – Har forsøkt å forklare med en parentes. (Holocen er faktisk vår tid.)
13 – Begrepene «de midlere og høyere breddegrader på den nordlige halvkule» er nokså mye brukt i forskjellige artikler. Rekonstruering av tidligere tiders klima er jo ikke bare lett å stedfeste veldig eksakt. Men ta en titt på denne artikkelen Breddegradd. Her står dette:
høye breddegradder: områder langt mot nord eller sør,
lave breddegrader: områder nær ekvator og
midlere breddegrader: områder i midtpartiet mellom ekvator og polene.
Men som sakt, for den som ønsker mer detaljerte angivelse viser illustrasjonen litt nedenfor og til høyre for brødteksten dette mer nøyaktig.
14 – Det som står i hoveddelen av artikkelen er det riktige (begynte på 1500-tallet). Se den engelske artikkelen Little Ice Age der dette forklares og nyanseres.
15 – Ja, kanskje bedre å skrive «kan ha vært», men «kunne ha vært» var nok et forsøk på å fortelle at innsamlede data er begrenset.
16 – Varmesignal er sannsynligvis «stammespråk» som klimatologer bruker når de påviser en temperaturøkning ut fra proxy-data. For ingeniører som driver med signal og databehandling, elektroteknikk og den slags, høres det nok helt greit ut. Bra at du påviste et ord som er upresist og få kan forstå.
17 – Her er jeg uenig. Poenget er sammenligning med dagens temperaturutvikling. At det er brukt mye midlert på denne forskningen antar jeg har stor sammenheng med at en vil sammenligne med dagens global oppvarming.
18 – Ja, er det nå så selvsagt? Det forteller at det var en temperaturøkning fra rundt midre breddegrader og nordover, ganske store deler (arealer) av den nordlige halvkule var dermed ikke berørt.
19 – Ja, se grafene i illustrasjonen (den med tekst «Rekonstruert temperaturutvikling gjennom de siste 2000 år, relativt til målt temperaturer til og med 2004»).
20 – Hvordan skal det da skrives for å få frem at det nettopp ikke var en global oppvarming? Synes at meningsinnholdet er klart.

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 20:42 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. apr. 2019 kl. 07:14 (CEST)[svar]

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon rediger

En artikkel som dekker en lang historie om NITO i lettleselig form. Beskrivende artikkel-introduksjon. Dyp research dekket av kilder både på nett og fysisk litterær form. Oversiktlig artikkel med bruk av grafer og illustrasjoner. Bilder av samtlige presidenter i organisasjonen siden 1936. Historiske bilder, og detaljert oversikt over alle æresmedlemmer. Survivethis (diskusjon) 2. apr. 2019 kl. 16:43 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For Ryddig og ordentlig arbeid. --M O Haugen (diskusjon) 2. apr. 2019 kl. 19:36 (CEST)[svar]
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 21:04 (CEST)[svar]
  3.   For Klart anbefalt artikkel dette her! Håper vi får se flere artikler fra deg. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 18:38 (CEST)[svar]
  4.   For Ranværing (d) 9. apr. 2019 kl. 20:53 (CEST)[svar]

Utmerket rediger

  1.   Imot Det er ikke noe ekstraordinært grundig eller faglig kvalitet ved denne. --M O Haugen (diskusjon) 2. apr. 2019 kl. 19:36 (CEST)[svar]
  2.   Imot Selv om dette er en klar anbefalt artikkel, er den ikke utmerket (men kan sikkert bli det). Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 18:38 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Flott arbeid med artikkelen, men jeg er litt skeptisk til kildebruken. Jeg bemerker meg at det kun er NITO-tilknytt fagstoff som er benyttet. Det kan da virke litt som at artikkelen kun inneholder informasjon som NITO selv ønsker å formidle. - Premeditated (diskusjon) 2. apr. 2019 kl. 16:54 (CEST)[svar]

Aller først ros til Survivethis (diskusjon · bidrag) som på kort tid har forstått redigeringsspråket og skrivestilen langt på vei, og jobbet fram en ryddig og god artikkel. Men det er også et par ting som kan forbedres her.
Jeg er enig med Premeditated i hans påpekning om kildebruken. Artikkelen er langt på vei en type tekst som man kunne vente å finne på organisasjonens hjemmeside. Det gjelder kildebruk og utvalg av emner (f.eks. detaljnivået rundt utnevnelse av æresmedlemmer), men merkes også i språk og stil: «har hatt en formidabel vekst.», «et av landets største miljøer innen arbeidsrett.». Avsnittet om NITOs lønnspolitikk er helt uten referanser.
Det er også noen andre pussigheter, Wikipedia-messig sett. Artikkelen har flere navnelister, men praktisk talt ingen av navnene er lenket. jeg vil tro at mange av æresmedlemmene og noen av presidentene finnes omtalt på Wikipedia fra før. Det finnes også en navigasjonsmal (Mal:NITO) som ikke brukes til å navigere, ettersom få av navnene er lenket, og malen bare brukes ett sted.
Men alt dette kan ordnes opp i, i løpet av den uka som kandidatprosessen pågår. Jeg stoler på at Survivethis lytter til råd og innspill, og får ting på plass ganske raskt. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. apr. 2019 kl. 19:36 (CEST)[svar]
Takk for tilbakemelding. Jeg er helt med på det som blir nevnt og tar selvkritikk for å ikke bedre sy sammen (og nøytralisere) en artikkel som har vært et samarbeid mellom flere personer med ulike fagområder. Jeg har nå endret litt tekst der det har vært litt pro-NITO. Avsnitt om lønnspolitikk er oppdatert med kilder. Har også erstattet noen kilder fra organisasjonens hjemmeside med kilder fra andre eksterne nettsider og bøker som har den samme informasjonen. Noen små endringer i lenker til personer er gjort.
Det kan godt hende dette ikke kvalifiserer til en utmerket artikkel i denne omgang tross endringene. Vi har da hvert fall en bedre kvalifisert artikkel liggende som sådan, som kanskje gjør seg bedre som en anbefalt artikkel. Jeg vil fortsette å forbedre artikkelen i dagene som kommer og jeg setter veldig pris på innspillene som har kommet så langt. Survivethis (diskusjon) 3. apr. 2019 kl. 13:49 (CEST)[svar]
På hjelpesidene «Hvordan skrive bedre artikler», står følgende, under seksjonen Stil og tone: «Artikler i Wikipedia, som andre leksikonartikler, bør skrives i en formell tone». Første setning under overskriften Historie i NITO-artikkelen lyder: «Søndag 1. mars 1936 i Oslo, mens 40 000 tilskuere var samlet til Holmenkollsøndag og solen tittet frem over en av de mest snørike Oslo-vintrene, var 28 dresskledde menn samlet for å stifte en ny organisasjon: Norges Ingeniør- og Teknikerorganisasjon – med initialene NITO». Stramme inn litt? Jeg har ennå ikke lest artikkelen, kanskje var dette eneste eksempel. Kjersti L. (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 13:41 (CEST)[svar]
Hei, Kjersti L.. Takk for innspill. Jeg strammet inn det som var høyst unødvendig her nå. Trengs det så drar jeg inn enda mer. Survivethis (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 14:27 (CEST)[svar]

Flyttet referanse ned fra ingressen. Ideelt sett skal ikke ingressen ha referanser, i og med at den sammenfatter hva som står i selve hoveddelen av artikkelen, og der skal referansene være. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 08:05 (CEST)[svar]

Da har jeg barbert delen om etableringen av organisasjonen:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norges_Ingeni%C3%B8r-_og_Teknologorganisasjon&type=revision&diff=19323211&oldid=19323207

Jeg fjernet Holmenkollsøndag, dresskledde osv. da det er lite relevant for Wikipedia. Vi bør skrive så enkelt og tørt at det «nesten» er kjedelig, det spennende bør ligge i fakta. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 08:10 (CEST)[svar]

Flott, Ulflarsen, dette ser mye bedre ut. Survivethis (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 16:04 (CEST)[svar]

Denne setningen i ingressen: «De fleste av de yrkesaktive medlemmene er tilsluttet en av disse bedriftsgruppene.», hva er disse bedriftsgruppene? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 08:46 (CEST)[svar]

Her henger det vist igjen en setning som ble ufullstendig etter en tidligere endring. Har gjort om setningen nå. Survivethis (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 16:04 (CEST)[svar]

Det er to tabeller hvor dato og årstall er såkalt overlenket. Vi bør internlenke til det som kan knyttes til teksten, men ulike årstall og datoer bør vi være forsiktig med å kontinuerlig internlenke. I begynnelsen av artikkelen er stiftelsesåret 1936 internlenket, det holder. Problemet med internlenke på dato i f.eks seksjonen for presidenter er at leseren antakelig vil forvente å finne tilleggsstoff når hun eller han klikker på 1937, 1941 osv. - men det er det heller knapt med. Det er forståelig at nye bidragsytere gjør dette, da det fremdeles er mange artikler med slik overlenking, men vi bør prøve å unngå det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 21:27 (CEST)[svar]

Takk for innspill Ulf Larsen. Dette er nå rettet på. Survivethis (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 00:38 (CEST)[svar]

Avsluttende kommentar: Jeg synes dette er en helt grei artikkel, og bra at bidragsyter Survivethis har løftet den. Noen mindre kommentarer om stemmegivning. At hovedbidragsyter (dvs. Survivethis) stemmer for egen artikkel mener jeg er unødvendig, en må anta at den som har arbeidet frem artikkelen står inne for den. Altså «smør på flesk». Ditto mener jeg vi, om mulig, bør unngå å stemme mot artikler, det kan lett virke hardere enn det kanskje er ment. En kommentar under (f.eks «Dette er en grei AA, men mangler fremdeles endel til UA») bør holde, synes jeg. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 21:34 (CEST)[svar]

Her har jeg kanskje lest brukermanualen litt raskt. Begge mine stemmer er fjernet. Survivethis (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 00:38 (CEST)[svar]
Til Survivethis: For ordens skyld så er det vel ikke nevnt noe sted at man ikke bør gjøre dette (dvs. stemme på egen artikkel), men jeg mener det sier seg selv. Men det er altså min oppfatning. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 07:25 (CEST)[svar]
@Ulflarsen: det er ingen stor sak, men siden saken først er tatt opp: denne samme uka har både Løken og jeg stemt for artikler/lister hvor vi selv er hovedbidragsyter. Så det forekommer, og er som regel uproblematisk. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. apr. 2019 kl. 07:12 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. apr. 2019 kl. 07:12 (CEST)[svar]

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over ordførere i Rendalen rediger

Dette er den niende ordførerlista jeg har ferdigstilt, og det er den 44. kandidaten jeg legger fram for å bli God Liste. Det er vel også den første kandidatartikkelen jeg legger fram hvor min egen slekt er involvert. For den som står fjernt fra dette, kan det sikkert føles som om alle disse sort-hvitt-gubbene glir sammen til en suppe av nokså like biografier. Selv synes jeg at jeg ser både mønsteret i likhetene og de individuelle variasjonene når jeg jobber med en hel serie ordførerbiografier på denne måten. Det er lett å leve seg inn i, og lese mellom linjene i, de mange ulike livsløpene hos menn som vi må anta at var de fremste menn i bygda i sin tid.

Dette er samtidig også den første GL-kandidaten jeg legger fram hvor det er uenighet om hvem som hører hjemme på lista. Det finnes to ulike versjoner av hvem som var ordførere i Rendalen på 1800–tallet. Først tenkte jeg å løse det ved å gjøre litt av arbeidet nå, og deretter se om det var mulig å koble inn et samarbeid med lokalhistoriske kildegranskere. Så ombestemt jeg meg, og konkluderte med at dette kan være et godt case for Wikipedias ideal om «verifiserbarhet, ikke sannhet.» Derfor har jeg ført opp begge de to listene. Jeg håper dere synes det ble en grei løsning!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 11:40 (CEST) . M O Haugen (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 11:40 (CEST)[svar]

God liste rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 11:40 (CEST)[svar]
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 16:28 (CEST)[svar]
  3.   For Ranværing (d) 9. apr. 2019 kl. 02:10 (CEST)[svar]
  4.   For Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 18:48 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Snodig at det ikke er enighet om hvem som var ordfører, men når saken står slik, så synes jeg det er behandlet iht. hvordan vi ellers gjør det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 16:29 (CEST)[svar]

Mtp den «alternative» ordførerlista: Jeg tror det ville sett ryddigere ut om dette stod i to parallelle tabeller, slik som for Ytre- og Indre- litt lenger nede. På den måten blir også listene fremstilt mer likeverdige, noe som vel er lurt om det er usikkerhet mtp hvilken liste som er rett. Mvh 3s (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 10:33 (CEST)[svar]

@3s: enig, i utgangspunktet. Men den andre kilden opplyser for noen år bare om hvem som møtte i fylkestinget kraft av å være varaordfører. For disse årene kan ikke denne kilden bidra til å etablere ei komplett alternativ ordførerliste. Hvordan kan vi løse det? Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 16:29 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 13. apr. 2019 kl. 07:14 (CEST)[svar]

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Norgesmesterskapet på ski 1962 rediger

Har holdt på med denne en stund på si, og selv om den er noe kort så tror jeg ikke man kan skrive så veldig mye mer om dette mesterskapet. --- Løken (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 17:41 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For Løken (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 17:41 (CEST)[svar]
  2.   For --M O Haugen (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 19:17 (CEST)[svar]
  3.   For Slangore (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 20:33 (CEST)[svar]
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 21:59 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Rødlenkene blir blålenket i løpet av helgen. --- Løken (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 17:41 (CEST)[svar]

Dette er ryddig og ordentlig, og holder god Wiki-standard. Det eneste jeg stusser på er kildetilfanget. Jeg har jo inntrykk av at det skrives idrettsbøker nesten hele tiden, men det er kanskje ikke så mange som inneholder konkrete mesterskapsreferat? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 19:17 (CEST)[svar]

Har lagt til en ekstra bok og en film som jeg brukte under arbeidet, men som jeg egentlig ikke finner helt naturlig å sette i referanser, da referatene er tatt først og fremst fra avisene. --- Løken (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 23:33 (CEST)[svar]

En detalj, i den innledende setningen er deler av navnet på artikkelen internlenket. Om mulig synes jeg det bør unngås. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 21:59 (CEST)[svar]

Er det virkelig nødvendig å ha omdirigeringssider av typen NM på ski 1962 – 10 kilometer kvinner? Kan det ikke holde med å lenke til NM på ski 1962 – Resultater#10 km kvinner? I fall det skal være omdirigeringer, bør de omlenkes slik at de går til det relevante avsnittet i resultatartikkelen. Jeg savner dessuten bylines på bildene. For øvrig en god artikkel. Mvh. M14 (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 18:21 (CEST)[svar]

Greit for meg. --- Løken (diskusjon) 11. apr. 2019 kl. 17:30 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. apr. 2019 kl. 07:13 (CEST)[svar]

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Europaparlamentet rediger

Bred, ryddig og grundig artikkel om et av EUs organ. Artikkelen har selvsagt «vår faste europeer» Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) som hovedbidragsyter. M O Haugen (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 09:16 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 09:16 (CEST)[svar]
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 22:33 (CEST)[svar]
  3.   For Ranværing (d) 10. apr. 2019 kl. 13:31 (CEST)[svar]
  4.   For Pent arbeid. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. apr. 2019 kl. 18:50 (CEST)[svar]
  5.   For Frankemann (diskusjon) 19. apr. 2019 kl. 19:27 (CEST)[svar]
  6.   For -- NordboerBonde (diskusjon) 21. apr. 2019 kl. 13:02 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Frankemanns kommentarer

Fint dette her, men som vanlig har jeg noen kommentarer:
I denne setningen «Parlamentet skal ikke velge, men godkjenne den enkelte EU-kommissær» og i det påfølgende avsnittet blir leseren kjent med begrepet EU-kommissær. Men hva er egentig dette slags stilling? Begrepet ser ikke ut til å være forklart og har heller ikke noen lenke. Kunne du skrevet noen ord for å forklare?

Hvorfor nevne at begrepet komitélederkonferansen på dansk heter udvalgsformandskonferencen? Hvorfor ikke heller forklare termen på flere språk, eller eventuelt hoppe over å nevne begrepte på andre språk, det er jo gangske selvforklarende?

Ser at blant annet den tyske og engelske artikkelen har nokså store litteraturlister, burde ikke det vært noe å tenke på også for den norske versjonen? Altså at det mest relevante kan settes opp i en literaturliste.
Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 19. apr. 2019 kl. 19:27 (CEST)[svar]

Svar på Frankemanns kommentarer

Spørsmålet om hva en EU-kommissær eller europakommissær er for noe, er betimelig. Takk for det. Jeg har vært inne på tanken, men sluppet den. Vi kan kanskje trenge en egen artikkel om det, slik det finnes på enkelte andre språk. Under enhver omstendighet må det forklares. Det er mulig det kan være hensiktsmessig å begynne i artikkelen om Europakommisjonen.

Min tanke var at bare to eller tre setninger kunne forklare dette. --Frankemann (diskusjon) 20. apr. 2019 kl. 19:59 (CEST)[svar]

Det er kanskje slik at «Udvalgsformandskonferencen» er selvforklarende. Jeg har ikke funnet noen «alminnelig brukt» betegnelse på norsk. Forøvrig har jeg lært meg å gå forsiktig frem i oversettelsen av begreper, særlig med tanke på navn i EU. Jeg må konsentrere meg hver gang jeg velger mellom Det europeiske råd og Den europeiske unions råd. (Det siste er Rådet, tidligere Ministerrådet). Videre gjelder det å holde tunga rett i munnen når vi omtaler Personalretten, Retten, Domstolen og Den europeiske unions domstol (den siste er en samlebetegnelse for de tre første). «Udvalgsformandskonferencen» er et offisielt begrep og det er for meg (kanskje fordi jeg er sørlending) mer naturlig å velge dansk versjon enn den engelske eller italienske. Det samme problemet har vi knyttet til de politiske grupper i Europaparlamentet. Jeg har i respekt for våre prinsipper om oversettelse for eksempel valgt å bruke egennavnet Europæisk Frihed og Direkte Demokrati og ikke den engelske slik det er gjort for den sosialdemokratiske Progressive Alliance of Socialists & Democrats in the European parliament. Så lenge vi ikke har en egen artikkel for Komitélederkonferansen, med et etablert norsk ord for den, har jeg for identifikasjonen valgt å legge inn et offisielt navn, i dette tilfellet på pære dansk. Begrepene for EUs institusjoner og øvrige organer er ikke daglig i bruk i norske medier, så det kan kanskje være gunstig å gå litt forsiktig frem.

Til sammenlikning har jeg nylig laget en artikkel om Vedtak (Den europeiske union). Det ble da bemerket at det kanskje er upresist og burde være «beslutning». Det kan tenkes at det er korrekt, selv om EU/EØS-håndboken fra 2016 bruker uttrykket. Jeg ser ikke bort fra at håndboken er feil. En annen greie er å omtale «EU-traktaten». Er det den fra Roma, den fra Maastricht, den fra Lisboa eller den konsoliderte, altså endrede p.t.?

Ok, her har ikke jeg noen sterke meninger. --Frankemann (diskusjon) 20. apr. 2019 kl. 19:59 (CEST)[svar]

Når det gjelder litteraturlisten, har jeg for det første ikke så lyst til å nevne litteratur jeg selv ikke har kunnet kaste et blikk på, og som jeg ikke er sikker på er ajour. I arbeidet med denne artikkelen har jeg dessuten hatt vanskelig for å finne litteratur som er laget etter Lisboa-traktaten i 2007. Det finnes i referanseverket henvisning til en meget god samling litteratur, nemlig den til https://www.cvce.eu/ administrert av universitetet i Luxembourg. Bruker man Bokhylla finner man noe, men ikke lett noe som er up to date. Det kommer i oktober en ajourføring av et verk om EUs politiske system på Springer-Verlag, og den har jeg store forventninger til. På norsk har vi Heidar, Berntzen og Bakke, Politikk i Europa, jeg skal føre opp den.

Det skjer ting hele tiden. Jeg påpekte for SNL at det etter valget i 2014 var blitt først sju og deretter åtte politiske grupper. De endret det ett sted, og skrev det bort et annet. Der står det fremdeles at sperregrensen er fem prosent, men det er altså uriktig. Sperregrensen er differensiert. Jeg ble så bryskt avvist at jeg ikke gidder å rette mer på dem. --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. apr. 2019 kl. 10:02 (CEST)[svar]

Jeg takker også for alle korrekturbidrag. Uttrykk som «etc.» bør unngås, det er jeg enig i, men jeg har vennet meg til at det går an å skrive «ca.» (som ikke skal skrives circa). Det finnes også andre, og av og til bedre måter å uttrykke seg på, og de lar jeg bli stående. Uttrykket ca. er imidlertid så kjent at jeg ikke tror det er noen fare for at det ikke skal bli forstått. --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. apr. 2019 kl. 10:42 (CEST)[svar]
Bare hyggelig å kunne hjelpe! Meget bra at noen skriver om viktige europeiske forhold. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. apr. 2019 kl. 19:59 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 21. apr. 2019 kl. 20:19 (CEST)[svar]

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Odilo Globocnik rediger

Min filosofi er at de mørkeste sidene av virkeligheten bør behandles med gjennomlysning. Det ser ut til å være drivkraften til Erik den yngre (diskusjon · bidrag) også, når han forteller historien om Holocaust i et bredt utvalg artikler. Dette virker godt gjennomarbeidet og kildebelagt, og er en trygg AA. M O Haugen (diskusjon) 21. apr. 2019 kl. 21:54 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 21. apr. 2019 kl. 21:54 (CEST)[svar]
  2.   For Ranværing (d) 22. apr. 2019 kl. 17:59 (CEST)[svar]
  3.   For 3s (diskusjon) 24. apr. 2019 kl. 13:00 (CEST)[svar]
  4.   For Adrian Tveito Ingebrigtsen (diskusjon) 24. apr. 2019 kl. 19:28 (CEST)[svar]
  5.   For KristofferAG (diskusjon) 24. apr. 2019 kl. 19:43 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

" Adolf Eichmann satte høsten 1938 i gang utvandringskontor for jøder i Wien. Anklagene om underslag dukket opp igjen da han var i Lublin og trolig var Globocnik nær ved å bli rettsforfulgt av sitt eget parti, noe som kunne ha ledet til dødsstraff" - Var det Eichmann som var i Lubin, eller Globocnik? Kan dette klargjøres litt, for jeg blir usikker her. ~

Innholdsmessig er dette en klar AA, men jeg synes språket tidvis hadde trengt en puss. Særlig gjelder dette første halvdel. Jeg har ikke tid til å gjøre noe med dette selv, før eventuelt over helgen, men jeg håper noen tar seg bryet med å se på dette. Mvh 3s (diskusjon) 24. apr. 2019 kl. 12:47 (CEST)[svar]

Enig med at den kunne trengt en liten finpuss på språket, men ellers ser jeg ingen grunn til at artikkelen ikke skulle holde til AA-status. Har fikset opp noen småting, men hadde vært greit om noen kunne tatt en grundigere kikk. KristofferAG (diskusjon) 24. apr. 2019 kl. 19:45 (CEST)[svar]

Jeg har nå lest gjennom på nytt og pusset språk. Viktigst er at jeg har stokket om på en del avsnitt og laget en klarere struktur med hensyn til både sted og tidslinje. --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. apr. 2019 kl. 13:20 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 29. apr. 2019 kl. 14:19 (CEST)[svar]

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Mai 2019 rediger

Global nedkjøling rediger

Klimasaken har mange sider. Her er en blindvei i forskningen fra 1970-tallet. Slike emner er med på å utvide kunnskapsbildet av både de faktiske klimaendringene og hvordan forskningen tolker dem. Jeg tror dette er den 46. kandidatartikkelen hvor Frankemann (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter. M O Haugen (diskusjon) 5. mai 2019 kl. 11:40 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 5. mai 2019 kl. 11:40 (CEST)[svar]
  2.   For KristofferAG (diskusjon) 7. mai 2019 kl. 12:00 (CEST)[svar]
  3.   For Ranværing (diskusjon) 8. mai 2019 kl. 20:50 (CEST)[svar]
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 9. mai 2019 kl. 20:57 (CEST)[svar]
  5.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. mai 2019 kl. 10:06 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Fant noe uoversatt og rettet noen skriveleifer og slikt, greit om noen kunne tatt en kjapp gjennomgang til, selv om språket ser ut til å være bra. Er kanskje litt lite wikilenking i historiedelen, men jeg ser ikke på det som et stort problem. KristofferAG (diskusjon) 7. mai 2019 kl. 12:00 (CEST)[svar]

En referanse i ingressen, den bør flyttes ned i artikkelens hoveddel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. mai 2019 kl. 17:47 (CEST)[svar]

Jeg synes kronologien i artikkelen var noe frem og tilbake, har forsøkt å flytte avsnitt, hovedbidragsyter Frankemann bør sjekke resultatet, eventuelt tilbakestille:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Global_nedkj%C3%B8ling&type=revision&diff=19437019&oldid=19437005

Avventer videre korrektur. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. mai 2019 kl. 18:37 (CEST)[svar]

Denne setningen:

Den erklærte at «hva som forårsaker utbruddet av store og små istider forblir et mysterium» og siterte konklusjonen til NAS om at «ikke bare er de grunnleggende vitenskapelige spørsmål stort sett ubesvarte, men i mange tilfeller vet vi ennå ikke nok til å stille de sentrale spørsmålene».

Hva er NAS? Er det nevnt tidligere i artikkelen? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. mai 2019 kl. 20:45 (CEST)[svar]

Denne setningen:

Menneskelig aktivitet, for det meste på grunn av energiproduksjon med fossile energikiler, dels arealbruksendrigner, og motsatt virkning av økt antall små partikler (aerosoler) i atmosfæren.

Noe mangler, fint om hovedbidragsyter kan se på den. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. mai 2019 kl. 20:53 (CEST)[svar]

Hvis mulig, så burde denne illustrasjonen vært oversatt:

https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Global_Temperature_Anomaly.svg

Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. mai 2019 kl. 20:57 (CEST)[svar]

Tusen takk til Ulf Larsen for korrekturlesning og påpekning av noen skremmende dårlig formulerte setninger. Har fikset disse setnigene nå. Jeg tror dette er en svakhet med oversettelse, at en del håpløse setninger blir generert i prosessen. På den annen side er det en rask vei til å øke antallet gode artikler på norsk.
Når det gjelder grafen som har engelsk tekst er den samme brukt i artikkelen Global oppvarming, men der er parameteren |lang=no| satt og da blir teksten på norsk. Ser ikke ut til at dette fungerer for «Multiple image». Hvem kan vi spørre om hjelp for slike koder? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. mai 2019 kl. 20:23 (CEST)[svar]
Kanskje noe Geanixx kan fikse? Hvis ikke så er jo et alternativ å dele det i to separate bilder. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. mai 2019 kl. 21:00 (CEST)[svar]
Sorry, rimelig blank på dette. Men problemet ligger nok i «Multiple image»-malen, for jeg kan ikke se at «lang»-parameteret er med der. Mvh Geanixx (diskusjon) 10. mai 2019 kl. 21:39 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. mai 2019 kl. 22:31 (CEST)[svar]

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger rediger

Dette er en listeartikkel som gir innblikk i to trekk i vårt politiske system som ikke lenger finnes: egne stortingsrepresanter fra byene, og perioden med flertallsvalg i enmannskretser. Begge deler er pussig og interessant, målt med vår tids vurderinger. I tillegg er det selvsagt ryddig satt opp og prektig blått-i-blått med gode artikler, et godt eksempel på Wikipedia på sitt beste. Hovedbidragsyteren bak denne lista er Efloean (diskusjon · bidrag). Det blir den 43. kandidatartikkelen fra ham. Han er vår mest fremskutte politiske bidragsyter – kanskje den eneste norske Wikipedianeren som har møtt på Stortinget, og en av oss som bidrar til trøndersk overvekt blant gode lister og gode artikler. Flere andre har også bidratt til skriving, orden og kvalitet her, slike som Kjersti Lie og Pmt.

Vi er mange som er opptatt av Wikipedia:Underprosjekter/Kvinner i rødt, og i det perspektivet er det litt kontraproduktivt å jobbe med slike lister som praktisk talt bare inneholder DWM, døde hvite menn. Men dette er altså også en del av historien. Og ikke bare den politiske historien, men denne lista og disse biografiene viser også fram mange av nøkkelpersonene i byens og regionens økonomiske og sosiale historie. M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2019 kl. 08:15 (CEST)[svar]

God liste rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2019 kl. 08:15 (CEST)[svar]
  2.   For Ranværing (diskusjon) 8. mai 2019 kl. 20:50 (CEST)[svar]
  3.   For KristofferAG (diskusjon) 9. mai 2019 kl. 11:48 (CEST)[svar]
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 9. mai 2019 kl. 21:04 (CEST)[svar]
  5.   For Frankemann (diskusjon) 12. mai 2019 kl. 21:51 (CEST)[svar]
  6.   For Haakon K (diskusjon) 15. mai 2019 kl. 08:21 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Takk for hyggelige ord, M O Haugen. Det er en og annen biografi jeg gjerne skulle pusset mer på, og bilder jeg ikke har funnet i åpne kilder på nettet eller etterspurt fra Stortingsarkivet ennå, men det er sånt man kan håpe at faller på plass med tiden. Erik F. 8. mai 2019 kl. 15:00 (CEST)[svar]

Det er én note og én referanse i ingressen, om mulig bør de flyttes ned i selve artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. mai 2019 kl. 21:03 (CEST)[svar]

Frankemanns kommentarer

Fint dette her Erik F., men hva betyr egentlig fargekodene i tabellene (grønnt, blått, lyseblått, rødt, mørkerødt, etc.)? Tipper at det er de forskjellige politiske partiene, men det er vel ikke så opplagt hvilke fargere som representerer hvilke partier at det ikke trenger forklaring? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. mai 2019 kl. 21:51 (CEST)[svar]

@Frankemann: Godt innspill. Lagt inn en forklaring på partifargene øverst under Liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger#Representanter under parlamentarismen (1883–1953). Erik F. 12. mai 2019 kl. 23:22 (CEST)[svar]
@Efloean: Bra, nå er det ingen tvil. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. mai 2019 kl. 19:10 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 15. mai 2019 kl. 10:50 (CEST)[svar]

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over ordførere i Verran rediger

Enkel, ryddig og forhåpentligvis ukomplisert. Et av mange små og store bidrag til Wikipedias kartlegging av landet. Dette er den 94. kandidatartikkelen som jeg har vært involvert i som bidragsyter. M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2019 kl. 08:57 (CEST)[svar]

God liste rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2019 kl. 08:57 (CEST)[svar]
  2.   For Ranværing (diskusjon) 8. mai 2019 kl. 20:50 (CEST)[svar]
  3.   For Erik F. 9. mai 2019 kl. 01:46 (CEST)[svar]
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 9. mai 2019 kl. 21:05 (CEST)[svar]
  5.   For KristofferAG (diskusjon) 9. mai 2019 kl. 23:12 (CEST)[svar]
  6.   For Frankemann (diskusjon) 12. mai 2019 kl. 21:54 (CEST)[svar]
  7.   For Haakon K (diskusjon) 15. mai 2019 kl. 08:24 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 15. mai 2019 kl. 10:50 (CEST)[svar]

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Joachim von Ribbentrop rediger

Grundig og interessant om en av 1900-tallets største krigshissere. Hovedbidragsyter er Bruker:Erik den yngre, og det er hans 9. kandidatartikkel, tror jeg. M O Haugen (diskusjon) 11. mai 2019 kl. 17:40 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 11. mai 2019 kl. 17:40 (CEST)[svar]
  2.   For Ranværing (diskusjon) 14. mai 2019 kl. 01:53 (CEST)[svar]
  3.   For Haakon K (diskusjon) 15. mai 2019 kl. 08:08 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Frankemanns kommentarer rediger

Dette er skikkelig interessant å lese! Rett inn i en av mine kjerneinteresser. Noen innspill:

  • Denne setningen i ingressen trenger en kontekst: «Ribbentrop trodde at Frankrike og Storbritannia ikke ville gå til krig». Under hvilke forhold ville disse landene ikke gå til krig? Hva var det de bare ville se mellom fingrene med? Den neste setningen «Han trodde ikke at USA var en seriøs motstander for Tyskland» er også litt vanskelig å forstå. Hva med å heller si at han trodde at USA ikke ville la seg involvere i europeiske konflikter? Også nede i brødteksten kunne dette vært noe mer forklart.
    • Sitat er fra The Independent: «Among his ideas: that England and France would never fight, that the United States was not a serious enemy, and that the Soviet Union constituted a reliable, long-term ally.» Der står det uten kontekst, men den underforståtte konteksten er vel at Tyskland bare kunne kjøre på (invadere Tsjekkoslovakia, Polen etc...) fordi trusslene fra Frankrike og Storbritannia ikke var troverdige (ifølge Ribbentrop). --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. mai 2019 kl. 21:05 (CEST)[svar]
Dette er jo svært viktig informasjon i artikkelen, det må da finnes andre og mer utdyppende kilder? Sikker flere av dem du allerede har brukt? Jeg tenker at dette fortjener noe mer tekst. --Frankemann (diskusjon) 17. mai 2019 kl. 21:49 (CEST)[svar]
Sant. Det er så vidt jeg kan se anmelderens ekstrakt fra Blochs biografi, så da må jeg nesten skaffe meg biografien for å få et hele bildet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2019 kl. 15:07 (CEST)[svar]
  • Tipper at det var i sosietetslivet at ekteparet Ribbentrop fikk en posisjon? Har i alle fall skrevet det slik.
  • Denne steingen står veldig ensom og nesten uten kontekst til resten av teksten: «Ribbentrop var general i SS» Kunne dette vært utbrodert noe mer? Og kanskje flyttet?
  • Denne setningen: «USAs utsending var sjokkert etter møter med Ribbentrop, Göring og Hitler 1-3. mars 1940». Sjokkert over hva? Av konteksten forstår en at det må være kunnskapsnivået som sjokkerte, men leseren er ikke helt sikker. Dette er så vesentlig at det bør utdypes noe mer, her er en jo inne på kjernen for deres feilslåtte strategier!
  • Hvem var Shirer? Historiker? Fult navn, nasjonalitet og tittel må med første gang han nevnes.
  • Hvem var Vilhelm Hagelin? Sikker på at riktig navn er brukt, finner ham ikke på Google?
  • Etter overskriften Tysk utenriksminister kommer en lang tekst som ser ut som en stor ingress. Den er faktisk betydelig lengre enn hovedingressen. Greit med en ingress her, men den må være liten, f.eks. Om du lar den første setningen stå som en ingress. Resten fortjener å få noen nye underoverskrifter, men så ser jeg at noe av teksten gjentar det som står lenger ned. Tror derfor en hel del må flyttes ned til de seksjonene det hører hjemme under. Det som eventuelt er gjenntagelser kan gjerne slettes. Eventuelt tas med i hovedingressen i forkortet form.
Bra, bedre oppsett nå! --Frankemann (diskusjon) 17. mai 2019 kl. 21:49 (CEST)[svar]

Det var det jeg rakk i dag. Skal se mer om noen dager. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. mai 2019 kl. 20:22 (CEST)[svar]

Noen kommentarer igjen:

  • Denne setningen: «etter Hendersons ønske» omtaler en person som bare er nevnt dette ene stedet. Umulig/vanskelig å forstå sammenhengen.
  • I denne setningen: «Hitler og Ribbentrop skrev under for Tyskland og samme kveld triumferte Hitler og Ribbentrop i Praha», ser leseren for seg at den triumferende Føreren og Ribbentrop er fysisk tilstede i Praha. Men litt lengre opp i samme avsnitt ser leseren for seg at sakene avgjøres i Berlin, eller i alle fall i Tyskland. Er det brukt riktig preposisjon «i Praha», eller reiste de med fly, eller annet hurtig transportmiddel, ned ditt i løpet av noen få timer (samme kveld)? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. mai 2019 kl. 20:29 (CEST)[svar]
    • Ja det er korrekt. Hacha ble hentet til Berlin (14. mars) der de lot den aldrende mannen vente til over midnatt (altså 15. mars) før de begynte «forhandlinger», Hacha signert klokken 4 om morgenen. Samme dato (15. mars) var Hitler og Ribbentrop fremme i Praha, antakelig med fly. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2019 kl. 16:36 (CEST)[svar]

Noen kommentarer til slutten:

  • Denne setningen kan ikke andre enn de spesielt historieinteresserte skjønne: «Ribbentrop og diplomaten Curt Bräuer hadde vært negative til Quisling og ble frustrert over at Hitler godkjente Quisling etter 9. april.» Det dreier seg om invasjonen av Norge, hvordan har det sammenheng med å like eller ikke like Quisling? Jeg vet at Quisling ivret for at Tyskland skulle okkupere Norge, og går ut fra at det er meningen bak setningen. Men det kan også referere til om Quisling, eller noen andre, skulle ha myndighet i det okkuperte Norge. Dette må utdypes litt mer.
    • Jeg har lagt til litt kontekst. Ribbentrop og Bräuer holdt seg til den opprinnelige plan om å finne en «ordning» med kongen og Nygaardsvold. Quislings kupp ble støttet av Rosenbergs folk bak Ribbentrops rygg. Håper det er klarere nå. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2019 kl. 17:52 (CEST)[svar]
    • Utdype litt mer. Det dreier seg særlig om tautrekking mellom Rosenberg (leder for Außenpolitisches Amt der NSDAP, partiets utenrikskontor) og Ribbentrop i det regulære utenriksdepartementet. Håper det ble klarere nå. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2019 kl. 18:17 (CEST)[svar]
  • Setningen «I 1943 brant de øverste etasjene av Ribbentrops hus etter britisk bombing», kommer rett etter informasjon om utenriksdepartementet. Først trodde leseren at det dreier seg om hans privathus, men det er vel departementbygningen som brant? Sett inn manglende ord.
  • En annen ting: I Tyskland på denne tiden snakket en vel ikke om departementer, men om ministerier? Burde ikke det ordet vært benyttet?
    • Ja, den er vrien. Uklart hvordan vi gjør det oversettelse til norsk. De andre departementene heter fortsatt «ministerier» ifølge DE WP, unntatt UD som heter «Auswärtiges Amt». --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2019 kl. 20:57 (CEST)[svar]
  • I denne setningen: «Ribbentrop sladret til Hitler som irettesatte Guderian og truet med dødsstraff for slikt forræderi», lurer jeg på om ikke «defaitisme» er et mer dekkende ord enn «forræderi»?
  • Denne setningen mangler et viktig ord: «I midten av mars ga Ribbentrop sonderingene», kan det være «ga opp» eventuelt «oppga»?
  • Kan dette klargjøres: «Han beundret Hitler, og hans arroganse forsvant i Hitlers nærvær»? Han (Ribbentrop) beundret altså Hitler, men hvilken arroganse, rettet mot hva, eller hvem, var det som forsvant i Førerens nærvær?
  • En annen og mer prinsipiell ting: Burde det ikke vært et avsnitt med tittel Litteraturliste. Flerer av kildene er jo brukt mange ganger, det er jo disse som en vanligvis setter på litteraturlisten.

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 17. mai 2019 kl. 21:49 (CEST)[svar]

Trygve Ns kommentarer: rediger

I ingressen står følgende: «Franz von Papen mente Ribbentrop var uansvarlig ved å bidra til å drive landet mot krig. Internt i Hitlers regime var Hermann Göring hans fremste rival og Göring mente at Ribbentrop hadde skyld i krigen.» Jeg mener dette er såpass lite relevant at det bør ut av ingressen. Om en ser på tilsvarende artikkel i Encyclopædia Britannica så er det ikke samme fokus der (Joachim von Ribbbentrop i EB).

Tilsvarende synes det å være en rekke utsagn som er lite relevante, som disse:

  • «Ifølge den tyske nazistiskel lederen Baldur von Schirach ble Hitler, som var uvitende om Europa og resten av verden, narret av Ribbentrop.»
  • «Ribbentrop var ikke på bølgelengde med Franz von Papen som mente Ribbentrop var uansvarlig ved å bidra til å drive landet mot krig.»
  • «Ifølge Harald Steffahn medvirket Ribbentrops manglende virkelighetssans til Tysklands krigspolitikk.»
  • «Den tysk/britiske historikeren H. W. Koch skriver at Hitler var ofte uberegnelig og ubesluttsom, mens Ribbentrop var mer selvstendig enn det ofte gis inntrykk av og han var i stand til å utforme utenrikspolitiske planer i strid med Hitlers ideer.»

Dels er de som kommenterer enten såpass perifere og/eller involvert i Tyskland under Hitler at de neppe har særlig tyngde mht. å underbygge at Ribbentrop hadde noen særlig påvirkning på Tysklands vei mot krig, dels er det perifere historikere og forfattere, Koch har f.eks kun biografi på tyskspråklig Wikipedia og der omtales han som revisjonist («Hannsjoachim W. Koch».

Ut fra det jeg har lest gjennom årene synes Adolf Hitler lenge før han møtte Ribbentrop å være innstilt på en ny krig, han trengte neppe videre oppmuntring fra Ribbentrop for å få det til. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mai 2019 kl. 13:33 (CEST)[svar]

Det kan vel være at Hitler hadde nådd avgrunnen på egen kjøl, men her beskrives jo Ribbetrops innstilling, og den er jo likevel relevant i en artikkel om ham. I artikkelen på Deutsche Biographie fremgår det blant annet at han fra 1938 sto for en politikk som pekte mot krig. («R. löste am 4.2.1938 Constantin v. Neurath als Außenminister ab. Während des „Anschlusses“ Österreichs an das Dt. Reich im März 1938 stand er noch im Hintergrund, vertrat dann aber in der Sudetenkrise im Sommer 1938 eine radikale, an die Schwelle zum Krieg führende Politik.») — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Jeg mener det tredje avsnittet i ingressen (som begynner med Ribbentrop var talsmann for stadig utvidelse av krigen... Göring mente at Ribbentrop hadde skyld i krigen.') er så lite i samsvar med det generelle bildet at det må ut. Inntrykket en sitter igjen med er at Ribbentrop var en drivende kraft for krig, på linje med, og kanskje mer, enn Hitler selv. Det er feil. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2019 kl. 13:44 (CEST)[svar]
Her må vi trå forsiktig. Jeg har allerede tatt bort den skarpeste formuleringen i ingressen om at Ribbentrops manglende virkelighetssans bidro til å drive landet ut i krig. Ingressen sier rent beskrivende at han var talsmann for utvidelse av krigen, det beskriver bare hans posisjon, ikke i hvilken grad hans virke var utslagsgivende. Ingressen poengterer også det som er hovedbildet nemlig at Ribbentrop var "his masters voice", altså at Ribbentrop som talsmann for utvidelse av krigen i stor grad reflekterte Hitlers mer eller mindre løse ideer. Sitatene fra Göring og von Papen er deres vurderinger og viser også konflikt/rivalisering internt i regimet. Nedover i artikkelen er det flere punkter som underbygger dette bildet blant annet Weizsäcker som var kritisk til sjefens uansvarlighet. Ved forhandlingene i München var Himmler og Ribbentrop blant "haukene", mens Göring (bak Ribbentrops rygg) søkte en diplomatisk løsning. Kildene til dette er Heinrich Fraenkel, Harald Staffahn og en:Michael Bloch. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2019 kl. 14:38 (CEST)[svar]

Jeg er helt uenig med Ulf i at de fire punktene er lite relevante i en biografi om Ribbentrop. Biografien tar ikke mål av seg til å gi et helhetlig bilde av årsakene til andre verdenskrig, men en beskrivelse av Ribbentrops rolle i det hele. Punktene er basert på gode kilder og det kildene fremhever. Det er mulig at HW Koch er en revisjonist, men artikkelen det henvises til er publisert i The Historical Journal utgitt av Cambridge siden 1923. Men fordi Kochs syn avviker noe fra konsensus poengterer jeg «ifølge Koch». Mitt inntrykk er for øvrig at Ribbentrop var mot invasjonen av Sovjetunionen, men jeg har ikke funnet noen kilder som går i detalj på det punktet. Kanskje ingressen er ubalansert, men det er ingen grunn til å fjerne disse punktene fra teksten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2019 kl. 15:03 (CEST)[svar]

Ingressen på engelsk kan det være grunn å skjele til, den synes jeg inneholder viktige sider. Det jeg lurer på er om vi skal vise til Ralph Hewins? Han har ikke det beste renommé i saker knyttet til nasjonalsosialismen. Men i dette tilfellet er det jo to kilder til opplysningen, det aktuelle sted.--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. mai 2019 kl. 17:19 (CEST)[svar]
Ribbentrops innstilling til invasjonen av Sovjetunionen fremkommer kanskje indirekte i dette sitatet fra Deutsche Biographie: «Im Nov. 1940 suchte R. vergeblich, seinen nach Berlin gekommenen Sowjet. Amtskollegen Molotow für eine globale Interessenabstimmung zwischen Deutschland und Rußland zu gewinnen. Für Hitler stand jedoch längst der ideologisch motivierte Vernichtungskrieg gegen die Sowjetunion fest, der dann am 22.6.1941 begann.» Ribbentrop søkte overfor Molotow i Berlin, en løsning der Tyskland og Sovjetunionen delte Europa mellom seg. Men Hitler hadde forlengst bestemt seg for en ideologisk motivert ødeleggelseskrig østover. Hva han sa i forbindelse med angrepet, vet jeg ikke. Kanskje ble han aldri spurt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. mai 2019 kl. 17:28 (CEST)[svar]

Jeg har tatt bort sitatene fra Göring og von Papen i ingressen slik at det poenget ikke blir for dominerende, altså slik at vi ikke i for sterk grad gir inntrykk av det var Ribbentrop som utløste krigen. Ingressen må nok files på, kom gjerne med forslag til momenter som bør med. Jeg har fjernet henvisning til Ralph Hewins da jeg sjekket hans renomme, brukte i stedet Magne Skodvin som for øvrig skriver omtrent akkurat det samme. Mulig at han rett slett ble holdt utenfor i forbindelse med Barbarossa, det kan virke slik, han var knapt informert. Og det var vel Alfred Rosenberg som fikk særlig ansvar for de erobrede områdene. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2019 kl. 20:12 (CEST)[svar]

Münchenavtalen rediger

Det fremkommer mye interessant informasjon i kapitlet om Münchenavtalen. Jeg kjenner ikke de kildene som hovedforfatteren har brukt, men i LeMo som skrives av Deutsches Historisches Museum, fremgår det ganske kort at han spilte en underordnet rolle i denne avtalen («29./30. September: Beim Münchner Abkommen spielt er neben Hitler nur eine Nebenrolle. Hitler bestimmt in großem Maße die gesamte Außenpolitik.») Se LeMo. Det jeg lurer på er da om kapitlet burde beskjæres i denne biografien, men de bør eventuelt flyttes til artikkelen om avtalen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. mai 2019 kl. 10:19 (CEST)[svar]

Mulig at en del detaljer bør kopieres eller sågar flyttes til Münchenavtalen. Hans formelle men noe begrensede rolle tilsier muligens at denne seksjonen ikke bør bli for dominerende. For øvrig er jeg tilhenger av kopiere stoff mellom artikler: I arbeid med en artikkel oppdager jeg ofte at deler av stoffet hører vel så mye hjemme i en annen artikkel. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2019 kl. 20:15 (CEST)[svar]
Møtene før maktovertakelsen rediger

Flere kilder fremhever bruken av Ribbentrops villa i Dahlem til møtet i januar 1933. Det er ganske sikkert riktige opplysninger. Jeg vet ikke hvor viktig dette er, men vil likevel peke på at det i LeMo er skrevet at møtene foregikk der også i 1932. Ribbentrop fungerte som en megler mellom nasjonalsosialistene og de konservative, slik det allerede forutsetingsvis fremgår av artikkelen. For 1932 står det: «Ribbentrops Villa in Berlin-Dahlem ist Treffpunkt von Hitler und Papen für Verhandlungen über eine gemeinsame Koalition, um den Reichskanzler Kurt von Schleicher abzulösen. Ribbentrop fungiert als Vermittler zwischen konservativen Gruppen und den Nationalsozialisten.»--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. mai 2019 kl. 11:24 (CEST)[svar]

Eriks generelle kommentar til kommentarene rediger

Basert på gode WP-kollegaers grundige gjennomlesing ser jeg at det er en del løse tråder å nøste opp i. Dette tar nok litt tid, men jeg jobber med saken. En utfordring er rett og slett at informasjonen i kildene er fragmentert: Ribbentrop dukker naturlig nok opp på uendelige mange steder, men med unntak av Michael Blochs biografi finner jeg ingen samlet fremstilling av mannen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2019 kl. 15:06 (CEST)[svar]

...på engelsk, mener du kanskje? På tysk finnes blant annet «Scheil, Stefan: Ribbentrop. Oder: Die Verlockung des politischen Aufbruchs. Eine politische Biographie, Berlin 2013». LeMo som jeg har vist til viser en tabellarisk biografi, men den har vi nå mer eller mindre inne. --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. mai 2019 kl. 17:13 (CEST)[svar]
Hei Erik d.y., jeg anbefaler denne boken: Det tredje rikets ansikt. Har et eksemplar, hadde vi bod i samme by kunne du lånt den. Rundt 15 sider bare om Ribbentrop! Ser at denne boken også har en del Stalin-Hitler pakten og de baltiske staters skjebne, men den er ukjent for meg. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 18. mai 2019 kl. 20:04 (CEST)[svar]
Hitler vs de andre rediger

Et apropos: I forskningen på de tredje rike og holocaust har det vært ulike konklusjoner eller posisjoner i synet på Hitlers rolle spesielt og graden av sentralstyring generelt. Historikeren Hans Mommsen formulerte tesen om Hitler som en «svak diktator» som ble drevet av omstendighetene, motstridende fraksjoner og initiativ i ulike grener av statsapparatet, snarere enn at Hitler selv var drivkraften. De såkalte funksjonalistene peker på den kaotiske nazistaten med konkurrerende administrative enheter. Et eksempel er aprildagene i 1940 der Ribbentrops folk ble overstyrt av Rosenbergs folk. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2019 kl. 21:09 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 19. mai 2019 kl. 19:36 (CEST)[svar]

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Norge i Eurovision Song Contest rediger

Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) har jobbet med denne artikkelen i flere år, og jeg mente allerede i 2017 at denne kunne bli nominert til AA. Også Kronny (diskusjon · bidrag) og MarlinMr (diskusjon · bidrag) med flere har bidratt sterkt til denne artikkelen. Jeg synes spesielt listen er imponerende, med utfyllende informasjon om alle låter og deltakere, men mener dette er mer en artikkel enn en liste, så nominerer denne som AA. Løken (diskusjon) 19. mai 2019 kl. 18:18 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For Løken (diskusjon) 19. mai 2019 kl. 18:18 (CEST)[svar]
  2.   For --M O Haugen (diskusjon) 19. mai 2019 kl. 19:17 (CEST)[svar]
  3.   For Ranværing (d) 25. mai 2019 kl. 04:19 (CEST)[svar]
  4.   For Mewasul (diskusjon) 25. mai 2019 kl. 13:22 (CEST)[svar]
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 25. mai 2019 kl. 21:58 (CEST)[svar]
  6.   For pent arbeid --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. mai 2019 kl. 15:38 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Noe pirk: Det står «Det nåværende poengsynstemet innført i 1975». (I likhet med en del andre sider.) Her er det nødvendig å oppdatere. Poengsynstemet fra 1975 er blitt endret to ganger, først i 2004, da semifinaler ble innført og utslåtte semifinalister også kunne være med. Og det nåværende poengsynstemet ble innført i 2016, da alle land fikk to sett med poeng, ett fra juryer og ett fra seere. Kronny (diskusjon) 19. mai 2019 kl. 19:09 (CEST)[svar]

Har justert dette litt. Men setningen refererer til selve poengskalaen (1–8, 10 og 12 poeng), og den er tross alt uendret siden 1975.--Pdstud1975 (diskusjon) 20. mai 2019 kl. 00:16 (CEST)[svar]

Det er fire referanser (fotnoter) i ingressen, de bør flyttes ned i selve hovedartikkelen. Ideelt sett bør ikke ingressen ha noen referanser, da den kun sammenfatter artikkelens innhold. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. mai 2019 kl. 20:19 (CEST)[svar]

Jeg har gjort dette. --- Løken (diskusjon) 22. mai 2019 kl. 21:38 (CEST)[svar]

Tabellen i artikkelen har en kolonne med Oversettelser av de engelske (og den samiske og den spanske) sangtitlene. Jeg vil anbefale at denne kolonnen tas ut. I den grad det er nødvendig å oversette sangtitler til norsk bør det gjøres i artiklene om den enkelte sangen. De oversettelsene som er presentert her er i alt for stor grad entydige der de engelske titlene er flertydige («Hold On Be Strong» kan like gjerne oversettes med Hold ut, vær sterk som med Hold fast, vær sterk), eller de presenterer en ord-for-ord oversettelse av et idiom: Ut fra vår artikkel nokturne er det ikke innlysende at «Nocturne» skal oversettes til Nattsang; og å oversette «My Heart Goes Boom» med Hjertet mitt går bang virker komisk; og i tittelen «I Feed You My Love» skal kanskje ikke verbet forståes og oversettes bokstavelig? Oversettelsene har med andre ord preg av å være personlige tolkninger, og det er kanskje ikke nødvendig i en oversikt!? Ergo er det lettest å ta ut denne kolonnen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. mai 2019 kl. 20:56 (CEST)[svar]

Enig, M O Haugen. Den bidrar mer til munterhet enn den er opplysende. Den ble nok laget i sin tid før vi hadde artikler på alle sangene. Skal jeg ta den ut? Og ps: kan jeg selv stemme for/mot anbefalt artikkel?--Pdstud1975 (diskusjon) 22. mai 2019 kl. 22:09 (CEST)[svar]
@Pdstud1975: det er ulike meninger om det å «stemme for» artikler hvor man selv er hovedbidragsyter. Når jeg legger fram kandidater som jeg selv har jobbet med, inkluderer jeg som regel en {{for}}-stemme til start (som her), selv om det hadde kanskje vært mest korrekt av meg å bruke {{nøytral}}. I praksis har det ingen direkte betydning. Det viktige er jo uansett at andre stemmer for, og at alle merknader i prosessen blir fulgt opp. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. mai 2019 kl. 22:40 (CEST)[svar]
@Orland: Støttes! Jeg tok forresten ut kolonnen «norsk oversettelse». Enig i at det blir mer komisk enn opplysende! --Pdstud1975 (diskusjon) 22. mai 2019 kl. 22:48 (CEST)[svar]
Mewasul: Meningen er at denne siden skal oppdateres og revideres jevnlig, så jeg ser ikke helt behovet for å endret dette per nå.--Pdstud1975 (diskusjon) 28. mai 2019 kl. 12:19 (CEST)[svar]
Jurymedlemmer & telefonavstemning rediger

Imponerende artikkel!!! Jeg stusser på at poengopplesere er ansett som viktigere enn jurymedlemmer; de har ihvertfall fått sin egen kolonne i en av tabellene, noe jurymedlemmene ikke har fått. Jeg synes dessuten systemet med telefonavstemning kunne være KORT forklart. Kjersti L. (diskusjon) 28. mai 2019 kl. 09:23 (CEST)[svar]

Hyggelig at du synes det, Kjersti L.! Når det gjelder norske jurymedlemmer er disse kun kjent for årene 1971–1973 og fra 2009 frem til dag. Jurymedlemmer for de øvrige årene er ikke kjent informasjon. Men det kan jo la seg ordne med en egen seksjon over norske jurymedlemmer i de årene de er kjent (navnene finnes for øvrig i artiklene for de aktuelle Eurovision-årene). Når det gjelder telefonavstemning/avstemningsmetoder er disse behandlet i Eurovision Song Contest og i artiklene for hvert enkelt år, se for eksempel årets artikkel her. Jeg synes denne type generell informasjon hører mer hjemme der, og ikke i en artikkel som spesifikt omhandler Norges deltakelse i konkurransen. --Pdstud1975 (diskusjon) 29. mai 2019 kl. 23:44 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 30. mai 2019 kl. 19:27 (CEST)[svar]

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Juni rediger

Malaysia rediger

Det er alltid en glede å se en landartikkel som er gjennomarbeidet med relevante kilder, og med bred og ryddig dekning av alle delemner i tråd med veiledningen i Hjelp:Land. Efloean (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter med 72%, og dette er hans 44. kandidatartikkel, tror jeg. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jun. 2019 kl. 20:16 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 2. jun. 2019 kl. 20:16 (CEST)[svar]
  2.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jun. 2019 kl. 18:44 (CEST)[svar]
  3.   For Godt arbeid. Vi trenger flere slike. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jun. 2019 kl. 14:20 (CEST)[svar]
  4.   For Ranværing 6. jun. 2019 kl. 16:29 (CEST)[svar]
  5.   For Bjoertvedt (diskusjon) 13. jun. 2019 kl. 23:01 (CEST)[svar]

Utmerket rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 2. jun. 2019 kl. 20:16 (CEST)[svar]
  2.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jun. 2019 kl. 18:44 (CEST)[svar]
  3.   For Ranværing 6. jun. 2019 kl. 16:29 (CEST)[svar]
  4.   For Flott artikkel! --Frankemann (diskusjon) 7. jun. 2019 kl. 20:19 (CEST)[svar]
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun. 2019 kl. 20:22 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

  • Dette er jo en veldig lettlest og flott artikkel, må jeg innledningsvis si. Språket flyter godt og det er en fornøyelse å lese. Det brukes omtrent 50/50 (43/58) ordene «malaysisk» og «malayisk». Er det noen regler for dette? --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jun. 2019 kl. 16:00 (CEST)[svar]
  • «Statsministeriet» brukes som et ord i en billedtekst. Jeg tipper at det dreier seg om statsministerens kontor, men jeg har forståelse for at man bruker en såpass nøktern beskrivelse for et slikt palass, om det nå er det det er. Vi bruker vel departement på norsk og når tyskerne bruker «Ministerium». Vi bruker ministerium når vi mener regjering. Dersom statsministeren holder til her går det kanskje an å skrive statsministerpalasset? Eller regjeringsbygningen, om det nå er det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jun. 2019 kl. 16:00 (CEST)[svar]
@Trygve W Nodeland: Takk for det! Språket er alltid en bekymring i delvis oversatte artikler som denne, så jeg oppfordrer alle som finner tungleste partier og uhumskheter til å være hardhendt.
  • «Malaysisk» er det som betegner landet Malaysia, mens «malayisk» er det som betegner majoritetsbefolkningen – folkegruppen malayer – og deres språk. Jeg kan se om det går an å omskrive noen steder.
  • Koranen forbyr enten rentebærende lån eller urimelige renter, alt etter hvem du spør. Markedet for et eget islamsk bankvesen finnes helst i den førstnevnte meningen. «Banken kjøper opp det objektet man trenger lånekapital til og selger det videre til kunden for et høyere beløp. Totalen nedbetales så i faste avdrag over en gitt periode og er rentefrie.»[1] Jeg skyter inn en setning om dette.
  • Ordboken sier at «ministerium» også kan brukes om departement. I Danmark heter det for eksempel Statsministeriet. Jeg har likevel forståelse for at dette kan virke tvetydig og fremmedartet for norske lesere. Jeg skal undersøke nærmere hvilke funksjoner denne bygningen har, og forsøke meg på en omformulering.
Erik F. 3. jun. 2019 kl. 16:46 (CEST)[svar]

Det er fint å se utfyllende landartikler. Akkurat Malaysia er et land jeg har syslet litt med og bidratt til noen av blålenkene. Nå begynner det å bli en stund siden og ikke alt er like friskt i minnet, men noen kommentarer likevel:

  • Jeg lurer litt på kildeføringen der tekst er oversatt fra artikkelen på engelsk. Kan det være at referansen har flyttet litt på seg og endt opp på en annen opplysning enn det var plassert på opprinnelig? Ganske mange sider i Andaya og Andaya fra 1982 benyttes f.eks. til å kildebelegge hvilket alfabet malayisk skrives med. Nå har jeg bare sett på denne bokens andre utgave, Andaya og Andaya 2001, og den diskuterer språkpolitikkens utvikling, men vel ikke alfabetet i noen detalj.
  • I historiedelen mangler en mer inngående beskrivelse av den nye økonomiske politikken som tok sikte på 1) å bringe folk ut av fattigdom uten hensyn til etnisk tilhørighet og 2) gjøre slutt på koblingen mellom etnisk gruppe og økonomisk sektor – i klartekst bringe malayene ut av selvbergingsjordbruk og over i andre økonomiske sektorer samtidig som kinesernes økonomiske dominans i næringslivet skulle reduseres, eller en politikk til fordel for bumiputera. Dette nevnes nå helt kort, men er nok vesentlige momenter som bør nevnes i mer detalj for å dekke historien fra raseopptøyene i 1969 og framover 1970- og 1980-tallet med industrialisering og modernisering.
  • "I 1965 ble bystaten Singapore ekskludert fra føderasjonen, og siden har forholdet mellom de to statene vært anstrengt" står det med en kilde fra 1969 og en fra 1987 som dekning. Jeg synes det likevel virker som en vel unyansert formulering, siden et slikt forhold vil kunne utvikle seg over tid. Det er ganske tette økonomiske bånd mellom Johor og Singapore f.eks. Jim Bakers Crossroads kan være en god kilde å se til.
  • Om Malayakrisen sies det at "Britiske tropper lyktes der for første gang i moderne tid å beseire en geriljabevegelse fullstendig militært." Noen ganger kan man også se samme krise som eksempel på at hearts and minds virker som COIN-strategi. Jeg tror ikke slike formuleringer er helt i tråd med hva nyere historieforskning har kommet fram til, blant annet fordi geriljaen la om sin linje og bestemte seg for å trappe ned krigen og trekke seg gradvis tilbake før britene "kom på offensiven". Noen mer om dette i Malaya-føderasjonen#Malayakrisen.
  • Det virker som det er noen gjentakelser i seksjonene om demografi og språk. Det kan kanskje best løses ved å la seksjonen om språk handle om bare det. Og de austronesiske språkene tales blant folkegrupper på Borneo?
  • I ingressen er Øst- og Vest-Malaysia to jevnstore deler, mens under naturgeografi oppgis det at Malayahalvøya utgjør 40 % av Malaysias landareal.
  • Folketallsopplysninger kunne gjerne vært oppdatert, noen av dem begynner å bli nærmere 10 år gamle. Nyere opplysninger er lett tilgjengelig fra Department of Statistics.

Det var noen store og små kommentarer og forslag. Vennlig hilsen, – Ordensherre (diskusjon) 3. jun. 2019 kl. 18:24 (CEST)[svar]

@Ordensherre: Takk for grundig gjennomlesing! Det er også betryggende med bistand fra noen som har vært innom dette verdenshjørnet tidligere.
  • Det var riktig som du antok, at Andaya og Andaya beskrev språkhistorien, mens alfabetet skulle ha sin egen kildehenvisning. Her er det nok jeg som har hatt et arbeidsuhell under oversettelsen. Dette er nå rettet opp i.
  • Gode poeng om den økonomiske historien, dette skal jeg se nærmere på.
  • Dette har jeg tatt til følge, så beskrivelsen av forholdet mellom Malaysia og Singapore er nå betydelig mer nyansert.
  • Dette vet jeg lite om, så dette skal jeg gå nærmere inn i.
  • Hva som er jevnstort, er antagelig subjektivt, men jeg har omformulert, så nå er Malaysia simpelthen bare delt i to, Øst- og Vest-Malaysia.
  • Her ser det ut som at et avsnitt, opprinnelig fra innledningen, har blitt limt inn ved en feil. Det er nå tatt ut, så seksjonen bare handler om språk. Presisert at de små austronesiske språkene i slekt med malayisk er hjemmehørende på Borneo.
  • Malaysia opererer ikke med noe som tilsvarer vårt tettstedbegrep, bare administrative enheter, så sammenregning av folketall i byregionene krever en del arbeid, men jeg skal se hva jeg kan få til. (2010-tallene er for øvrig fra folketellingen, som holdes hvert tiende år. Om tallene ikke er ferske, så er de nøyaktige.)
Erik F. 4. jun. 2019 kl. 01:31 (CEST)[svar]

Infoboksen har to røde lenker, de bør enten dekkes med underliggende artikler, eller fjernes. Vi har vel sedvane på at åpningsbildet for en artikkel (ingress + infoboks) ikke skal ha noen røde lenker. Ulf Larsen (diskusjon) 5. jun. 2019 kl. 21:43 (CEST)[svar]

@Ulflarsen: Fjernet lenken til uavhengighetsdagen. Jeg vurderer den som tilfredsstillende beskrevet i artikkelen om Malaysia, og ikke til å ha høy prioritet som egen artikkel. Kongen skal har jeg derimot ordnet en artikkel om: Abdullah av Pahang. Erik F. 6. jun. 2019 kl. 00:54 (CEST)[svar]

Et par formuleringer i ingressen for tilsvarende artikkel på engelsk som muligens kan innpasses her: «The country is multi-ethnic and multi-cultural, which plays a large role in its politics» og «After independence, Malaysian GDP grew at an average of 6.5% per annum for almost 50 years.», begge sier jo ganske mye om landet. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2019 kl. 09:39 (CEST)[svar]

@Ulflarsen: Flott, jeg har lagt til begge. Jeg fant det også riktig og passende å introdusere leserne for begrepet om en «andregenerasjons tigerøkonomi» allerede i innledningen. Erik F. 11. jun. 2019 kl. 02:00 (CEST)[svar]

Infoboksen oppgir befolkning til 30 513 848, uten å oppgi noe årstall for det, på tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia oppgis befolkning til 32,049,700 (anslått, 2017) og 28,334,135 (folketelling, 2010). Nå er vel infoboksene styrt av et eget regime, ens for alle landartikler, men hadde det ikke vært en ide å hatt årstall for befolkning oppgitt? Noe H@r@ld kan si noe om eller se på? Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2019 kl. 15:32 (CEST)[svar]

Det står hhv. De store Sundaøyer og De små Sundaøyer, mens Store norske leksikon omtaler de som Store Sundaøyer og Små Sundaøyer, se «Sundaøyene». Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2019 kl. 17:57 (CEST)[svar]

@Ulflarsen: Jeg føler meg ikke helt sikker her, men jeg har kikket litt hos Nasjonalbiblioteket, og det virker som at de vanligvis omtales på formene «de store Sundaøyer» og «de små Sundaøyer», eventuelt «de store Sundaøyene» og «de små Sundaøyene». Formene med artikkel er også de som passer best med min egen språkfølelse. Jeg ser for eksempel at Langeland og Holmboes India og Sørøst-Asia, Cappelens 1981-utgave, skriver «de små Sundaøyer» i løpende tekst, men fører dem som «Små Sundaøyer» og «Sundaøyer, Små» i registeret. Erik F. 11. jun. 2019 kl. 01:32 (CEST)[svar]

Denne setningen: «Malaysia har også sjøgrenser til Vietnam og Filippinene.», ved det kinesiske kravet om Den nistiplede linje har landet også sjøgrense mot Kina, uavklart riktignok. Ser at det er nevnt lenger ned i artikkelen, men bør kanskje også nevnes her? Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2019 kl. 18:44 (CEST)[svar]

@Ulflarsen: Lagt til en presisering om det kinesiske kravet i Sørkinahavet. Erik F. 11. jun. 2019 kl. 01:32 (CEST)[svar]

Denne setningen: «Den malaysiske forsvarsmakten består av tre våpengrener: Hæren, marinen og luftvåpenet.» Bør vi heller skrive flyvåpenet, i stedet for luftvåpenet? Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun. 2019 kl. 17:37 (CEST)[svar]

Ordnet. Erik F. 13. jun. 2019 kl. 13:02 (CEST)[svar]

Denne setningen: «Malaysia er ett av få utviklingsland med tung offentlig finansiering av skole- og helsevesen.» I følge Wikipedia på engelsk har Malaysia en BNP (PPP) på 32 501 dollar i 2019, og HDI på 0,802, (veldig høyt), gir det da mening å si at det er et utviklingsland? Se også denne setningen: «Helsevesenet i Malaysia har blitt regnet blant de beste i verden og fremholdt av FNs utviklingsprogram som et forbilde for andre utviklingsland.» Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun. 2019 kl. 19:48 (CEST)[svar]

@Ulflarsen: Tja. Det er mange måter å klassifisere lands velstandsnivå på. Den enkleste er utviklings- og industriland. En annen er lav-, mellom- og høyinntektsland. Garanti-instituttet for eksportkreditt karakteriserer Malaysia som et høyere mellominntektsland.[2] Karakteristikken fra FNs utviklingsprogram er faktisk et direkte sitat. Det har jeg for ordens skyld markert. Sammenligninger mellom land kan være vanskelig, så jeg har omformulert det første eksempelet du nevner: «Malaysia har en tung offentlig finansiering av skole- og helsevesenet for å oppnå sosial utjevning.» Erik F. 13. jun. 2019 kl. 13:02 (CEST)[svar]

Jeg synes det er i overkant eksterne lenker, foreslår at flere av de fjernes. Den mest åpenbare kandidaten er lenken til Landinfo, knapt noe innhold. Lenkene til ambassadene (Norges og Malaysias) bør også fjernes, likeså Amnesty International. I stedet bør CIA factbook om Malaysia legges inn. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun. 2019 kl. 20:21 (CEST)[svar]

@Ulflarsen: Ordnet, men mener at ambassadene er blant de mer autoritative kildene vi kan vise til, så de ønsker jeg å beholde. Erik F. 13. jun. 2019 kl. 13:15 (CEST)[svar]
Den er god. Forøvrig solid stykke arbeid, ingen grunn til å gå for annet enn utmerket her. Ulf Larsen (diskusjon) 13. jun. 2019 kl. 15:39 (CEST)[svar]
Frankemanns kommentarer

Jeg har veldig lite å komme med her. Dette er et tema langt utenfor min horisont, men lærte mye av å lese gjennom artikkelen. Må virkelig si at du Efloean er god på geografiartikler!

  • Hvorfor er noen tall i den store tabellen i kursiv? Kan ikke se noen forklaring?
  • Se figuren øverst i dette avsnittet i den engelske artikkelen: Economy (Tree map of Malaysia's exports in 2017). Kunne denne meget illustrative fremstillingen av eksportartikler vært hentet over til denne?

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. jun. 2019 kl. 20:27 (CEST)[svar]

@Frankemann: Takk for tilbakemeldingen og den språkvasken du har bidratt med. Hva gjelder de økonomiske nøkkeltallene og hvordan de er fremstilt, så må jeg pinge Bjoertvedt, som la dem inn for noen år siden. Erik F. 8. jun. 2019 kl. 15:37 (CEST)[svar]
@Frankemann: Jeg skulle helst ha sett illustrasjonen oversatt, men jeg i alle tilfeller lagt inn en lenke til kilden, The Observatory of Economic Complexity, som er et helt glimrende verktøy og gjerne kan være standard i landartikler. Erik F. 11. jun. 2019 kl. 02:09 (CEST)[svar]
@Efloean: skjønner problemet. Noen ganger er det nokså lite arbeid å oversette teksten. Altså laste ned bilde og bearbeide det i et tegneprogram. Generelt er det mer vrien når filen er lagret i jpg-format som her. Så hopp over det om du ikke har fryktelig lyst til å bruke (mange) timer på det. HIlsen --Frankemann (diskusjon) 11. jun. 2019 kl. 23:03 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 22. jun. 2019 kl. 18:14 (CEST)[svar]

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/April_2019&oldid=20419627»