Karpato-Rutenia

(Omdirigert fra Karpato-Ruthenia)

Karpato-Rutenia er et historisk navn på det området som omtrentlig tilsvarer fylket Zakarpatska oblast i Ukraina. Landskapet ligger på sørvestsiden av Karpatene og grenser mot Polen, Slovakia, Ungarn og Romania i tillegg til resten av Ukraina. Karpato-Rutenia hadde et areal på 12901 kvadratkilometer.

Karpato-Ukraina var navnet på en selverklært selvstendig stat i det samme området i 1939, som kun varte i tre dager før den ble annektert av Ungarn.

Karpato-Rutenia strekker seg sørover fra Karpatene med hovedbyene i overgangen mellom det ungarske slettelandet og fjellene. Over 60 % (445 000 personer) av befolkningen før krigen var rutenere og omkring 115 000 var etniske madjarer. Jødene var med sine 100 000–110 000 personer den tredje største etniske gruppen og utgjorde 15 % av befolkningen i regionen. I tillegg var det et lite antall etniske tsjekkere, slovaker, rumenere og tyskere samt sigøynere.[1] I Karpato-Ruthenia arbeidet en firedel av jødene i landbruket, noe som var uvanlig i Europa på den tiden. De fleste jødiske barn gikk på tsjekkisk-språklige skoler og ble beskyldt for å drive «tsjekkifisering» av området.[2]

HistorieRediger

Rutenia er egentlig et latinsk navn på hele det østslaviske området, det henger sammen med navnet på middelalderstaten Kiev Rus. Den inneholdt det meste av dagens Ukraina, hele dagens Hviterussland og deler av dagens Russland, nærmere bestemt områder vest og sørvest for Moskva. Rus ble okkupert østfra på 1100-tallet. Navnet rutenere ble sent i middelalderen tatt i bruk om østslavere som bodde vest for Karpatene.

Karpato-Rutenia var en del av keiserriket Østerrike-Ungarn fram til 1. verdenskrig. I mellomkrigstiden tilhørte det Tsjekkoslovakia, men fikk i 1938 indre selvstyre. Under 2. verdenskrig lå området under Ungarn. Karpato-Rutenia ble invadert og okkupert i 1938–1939. Området var under militært styre til juni 1939 da Miklos Horthy utpekte baron Zsigmond Perényi til å lede statsforvaltningen i regionen. Perényi hadde et gods i Vynohradiv (ungarsk: Nagyszőlős) i Karpato-Rutenia og vendte i 1939 tilbake etter å tilbragt mellomkrigstiden i Budapest. Han var en ivrig og konservativ nasjonalist. Miklós Kozma, en annen politiker fra ytre høyre, ble i 1940 guvernør. Han var tilhenger av et etnisk ensrettet «Stor-Ungarn». Også før første verdenskrig drev ungarske myndigheter strenge tiltak for «madjarisering» av minoritetene (assimilering i majoritetskulturen), særlig i grenseområder som Karpato-Rutenia. I mellomkrigstiden ønsket mange politikere en etnisk homogenisering, og mot andre verdenskrig ble tanker om befolkningsutveksling vanlig. Politikeren Balint Homan mente at deportering av rutenere, etniske rumenere og etniske serbere var helt nødvendig. Henrik Werth, Ungarns forsvarssjef, gikk inn for å kaste ut slaviske minoriteter, etniske rumenere og sigøynere sammen med jødiske ungarere.[1]

Etter andre verdenskrig ble det innlemmet i Sovjetunionen og ble en del av Ukrainske SSR under navnet Sakarpatskaya oblast. Ved oppløsningen av Sovjetunionen ble området en del av Ukraina.

HolocaustRediger

De ungarske styrkene som inntok Karpato-Rutenia i 1938–1939 massakrerte et mindre antall rutenere og trakasserte jødene i området. Den ungarske okkupasjonen ble starten på en økonomisk vanskelig tid for området. Etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941 hadde ungarske styrker en kort periode kontroll over det østlige Galicja. Miklos Kozma tok 10. juli initiativ til å fordrive jøder, rutnere og sigøynere fra Karpato-Rutenia til Galicja. De omfattende deportasjonene ble offisielt stanset 15. august 1941, hovedsakelig fordi de ikke ble godtatt av tyske offiserer i Galicja. De ungarske tiltakene rettet seg mot personer påstått å være uten ungarsk statsborgerskap. Et dekret den 23. mai 1941 bestemte at jøder i Karpato-Ukraina ikke kunne bli ungarske statsborgere, selv om de hadde vært statsborgere før fradelingen i 1918. Innen 9. august 1941 var omkring 15 000 jøder fordrevet og et par tusen var internert ved grensen.[1]

I alt ble omkring 20 000 jøder deportert til Galicja sommeren 1941, de fleste av disse ble massakrert ved Kamenets-Podolsk av tyske styrker og deres ukrainske medhjelpere. Et ukjent antall sigøynere ble deportert og drept. Ungarske myndigheter betraktet sigøynere og jøder som to sider av samme sak. Etter at tyske styrker stanset deportasjonene 15. august ble det ikke gjennomført noen større deportasjoner av etniske rutenere. Ifølge historikeren Raz Segal var ungarske ledere i Karpato-Rutenia frustrert over at den tyske okkupanten hindret videre deportasjoner. De tyske okkupantene i Galicja hadde på denne tiden begynt å utrydde jødene i området og ønsket ikke at det skulle komme flere.[1]

 
Barn fra Karpato-Rutenia på vei mot gasskammeret. Foto fra Auschwitzalbumet som er de eneste kjente, bevarte bildebevis på utryddelsesprosessen innenfor Auschwitz II-Birkenau, albumet viser hovedsakelig deporterte fra Karpato-Rutenia.[3]

Massakren i Kamenets-Podolsk var på tiden et massedrap uten sidestykke.[4] Dette var første gang under Holocaust at mer enn 10.000 ble drept i en aksjon. Dette var første gang under Holocaust at jøder ble drept i et annet land etter deportasjon, men deportasjonen var ikke koordinert med eller godkjent av den tyske okkupasjonsmakten i Galicja. Ungarn brøt internasjonale regler ved å deportere flyktninger som var innvilget opphold og ungarske myndigheter deporterte egne borgere. Hendelsen var godt kjent internasjonalt blant annet ved at ungarske offiserer holdt USAs ambassade i landet løpende informert. Den amerikanske ambassadøren rapporterte 27. juli til Washington at blant de deporterte var det både ungarske borgere og flyktninger fra Vest-Europa.[5]

Etter den tyske okkupasjonen av Budapest i mars 1944 var Karpato-Rutenia det første ungarsk-kontrollerte området hvor jødene ble deportert til Auschwitz. I Karpato-Ruthenia, det nordøstlige Ungarn og det nordlige Transilvania begynte deportasjonene 15. mai og omfattet fire tog daglig. Hvert tog tok omkring 3000 personer presset sammen i godsvogner eller kuvogner (vogner beregnet på frakt av storfe). Košice var en av de første gettoene som ble tømt. Košice var et jernbaneknutepunkt der nesten alle tog til Auschwitz passerte, og der ungarske vakter ble erstattet med tyske. Frem til Košice ble internering og transport utført av ungarske myndigheter. Deportasjonene ville ikke vært mulig å gjennomføre uten de ungarske gendarmenes innsats: I hele Košice politidistrikt var det bare en håndfull SS-offiserer og førti tyske soldater. Innen utgangen av mai var 217 236 personer deportert. Transporten 7. juni var den siste fra sone I og II (Karpato-Ruthenia, nordøstlige Ungarn og det nordlige Transilvania). Innen 7. juni var 289 357 deportert og Karpato-Ruthenia og Transilvania var tømt.[1][6]

Sovjetiske styrker drev i løpet av oktober ut ungarske og tyske styrker fra Karpato-Ruthenia og krysset i oktober 1944 grensen til Ungarn.[7]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e Segal, R. (2014). Beyond Holocaust Studies: rethinking the Holocaust in Hungary. Journal of Genocide Research, 16(1), 1-23. https://doi.org/10.1080/14623528.2014.878111
  2. ^ Wyman, D. S., & Rosenzveig, C. H. (1996). The world reacts to the Holocaust. Johns Hopkins University Press, Baltimore.
  3. ^ The Auschwitz Album at Yad Vashem with supplementary data and bibliography. The Holocaust Martyrs' and Heroes' Remembrance Authority.
  4. ^ Marc von Lüpke, Florian Harms (29. september 2016). «Timothy Snyder über Babi Jar: "Wir machen uns unschuldiger als wir sind" - DER SPIEGEL - Geschichte». www.spiegel.de (tysk). Besøkt 2. august 2020. «Als sich die Gelegenheit bot, deportierten die Ungarn diese Menschen Richtung Osten in die Sowjetunion, gerade als die Wehrmacht dort eintraf. Friedrich Jeckeln ließ diese Juden in Kamenez-Podolsk erschießen, zusammen mit Tausenden dort einheimischer Juden. Mehr als 23.600 Menschen wurden dort in drei Tagen getötet, ein bis dahin beispielloser Massenmord. Kiew, also Babi Jar, war ein besonderer Fall, weil dort demonstriert wurde, dass die gesamte jüdische Bevölkerung einer europäischen Metropole in nur zwei Tagen ausgelöscht werden konnte.» 
  5. ^ Eisen, G., & Stark, T. (2013). The 1941 Galician Deportation and the Kamenets-Podolsk Massacre: A Prologue to the Hungarian Holocaust. Holocaust and Genocide Studies, 27(2), 207-241. «The German attack against the Soviet Union, beginning on June 22, 1941, presented an unparalleled opportunity for the Hungarian government to deport Jews from Hungary to Galicia during a six-week period in the summer of 1941. The deportations of 22,000 Jews culminated in an unprecedented bloodbath in Kamenets-Podolsk at the end of August, when most of the deportees were slaughtered.»
  6. ^ Braham, R. L. (2000). The politics of genocide: The Holocaust in Hungary. Wayne State University Press.
  7. ^ Sulyok, Vince (14. januar 2019). «Miklós Horthy». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. februar 2019.