Wikipedia:Kandidatsider/Europaparlamentet
Europaparlamentet rediger
Bred, ryddig og grundig artikkel om et av EUs organ. Artikkelen har selvsagt «vår faste europeer» Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) som hovedbidragsyter. M O Haugen (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 09:16 (CEST)
Anbefalt rediger
For M O Haugen (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 09:16 (CEST)- For Ulf Larsen (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 22:33 (CEST)
- For Ranværing (d) 10. apr. 2019 kl. 13:31 (CEST)
- For Pent arbeid. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. apr. 2019 kl. 18:50 (CEST)
- For Frankemann (diskusjon) 19. apr. 2019 kl. 19:27 (CEST)
- For -- NordboerBonde (diskusjon) 21. apr. 2019 kl. 13:02 (CEST)
Kommentarer rediger
- Frankemanns kommentarer
Fint dette her, men som vanlig har jeg noen kommentarer:
I denne setningen «Parlamentet skal ikke velge, men godkjenne den enkelte EU-kommissær» og i det påfølgende avsnittet blir leseren kjent med begrepet EU-kommissær. Men hva er egentig dette slags stilling? Begrepet ser ikke ut til å være forklart og har heller ikke noen lenke. Kunne du skrevet noen ord for å forklare?
Hvorfor nevne at begrepet komitélederkonferansen på dansk heter udvalgsformandskonferencen? Hvorfor ikke heller forklare termen på flere språk, eller eventuelt hoppe over å nevne begrepte på andre språk, det er jo gangske selvforklarende?
Ser at blant annet den tyske og engelske artikkelen har nokså store litteraturlister, burde ikke det vært noe å tenke på også for den norske versjonen? Altså at det mest relevante kan settes opp i en literaturliste.
Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 19. apr. 2019 kl. 19:27 (CEST)
- Svar på Frankemanns kommentarer
Spørsmålet om hva en EU-kommissær eller europakommissær er for noe, er betimelig. Takk for det. Jeg har vært inne på tanken, men sluppet den. Vi kan kanskje trenge en egen artikkel om det, slik det finnes på enkelte andre språk. Under enhver omstendighet må det forklares. Det er mulig det kan være hensiktsmessig å begynne i artikkelen om Europakommisjonen.
- Min tanke var at bare to eller tre setninger kunne forklare dette. --Frankemann (diskusjon) 20. apr. 2019 kl. 19:59 (CEST)
Det er kanskje slik at «Udvalgsformandskonferencen» er selvforklarende. Jeg har ikke funnet noen «alminnelig brukt» betegnelse på norsk. Forøvrig har jeg lært meg å gå forsiktig frem i oversettelsen av begreper, særlig med tanke på navn i EU. Jeg må konsentrere meg hver gang jeg velger mellom Det europeiske råd og Den europeiske unions råd. (Det siste er Rådet, tidligere Ministerrådet). Videre gjelder det å holde tunga rett i munnen når vi omtaler Personalretten, Retten, Domstolen og Den europeiske unions domstol (den siste er en samlebetegnelse for de tre første). «Udvalgsformandskonferencen» er et offisielt begrep og det er for meg (kanskje fordi jeg er sørlending) mer naturlig å velge dansk versjon enn den engelske eller italienske. Det samme problemet har vi knyttet til de politiske grupper i Europaparlamentet. Jeg har i respekt for våre prinsipper om oversettelse for eksempel valgt å bruke egennavnet Europæisk Frihed og Direkte Demokrati og ikke den engelske slik det er gjort for den sosialdemokratiske Progressive Alliance of Socialists & Democrats in the European parliament. Så lenge vi ikke har en egen artikkel for Komitélederkonferansen, med et etablert norsk ord for den, har jeg for identifikasjonen valgt å legge inn et offisielt navn, i dette tilfellet på pære dansk. Begrepene for EUs institusjoner og øvrige organer er ikke daglig i bruk i norske medier, så det kan kanskje være gunstig å gå litt forsiktig frem.
Til sammenlikning har jeg nylig laget en artikkel om Vedtak (Den europeiske union). Det ble da bemerket at det kanskje er upresist og burde være «beslutning». Det kan tenkes at det er korrekt, selv om EU/EØS-håndboken fra 2016 bruker uttrykket. Jeg ser ikke bort fra at håndboken er feil. En annen greie er å omtale «EU-traktaten». Er det den fra Roma, den fra Maastricht, den fra Lisboa eller den konsoliderte, altså endrede p.t.?
- Ok, her har ikke jeg noen sterke meninger. --Frankemann (diskusjon) 20. apr. 2019 kl. 19:59 (CEST)
Når det gjelder litteraturlisten, har jeg for det første ikke så lyst til å nevne litteratur jeg selv ikke har kunnet kaste et blikk på, og som jeg ikke er sikker på er ajour. I arbeidet med denne artikkelen har jeg dessuten hatt vanskelig for å finne litteratur som er laget etter Lisboa-traktaten i 2007. Det finnes i referanseverket henvisning til en meget god samling litteratur, nemlig den til https://www.cvce.eu/ administrert av universitetet i Luxembourg. Bruker man Bokhylla finner man noe, men ikke lett noe som er up to date. Det kommer i oktober en ajourføring av et verk om EUs politiske system på Springer-Verlag, og den har jeg store forventninger til. På norsk har vi Heidar, Berntzen og Bakke, Politikk i Europa, jeg skal føre opp den.
Det skjer ting hele tiden. Jeg påpekte for SNL at det etter valget i 2014 var blitt først sju og deretter åtte politiske grupper. De endret det ett sted, og skrev det bort et annet. Der står det fremdeles at sperregrensen er fem prosent, men det er altså uriktig. Sperregrensen er differensiert. Jeg ble så bryskt avvist at jeg ikke gidder å rette mer på dem. --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. apr. 2019 kl. 10:02 (CEST)
- Jeg takker også for alle korrekturbidrag. Uttrykk som «etc.» bør unngås, det er jeg enig i, men jeg har vennet meg til at det går an å skrive «ca.» (som ikke skal skrives circa). Det finnes også andre, og av og til bedre måter å uttrykke seg på, og de lar jeg bli stående. Uttrykket ca. er imidlertid så kjent at jeg ikke tror det er noen fare for at det ikke skal bli forstått. --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. apr. 2019 kl. 10:42 (CEST)
- Bare hyggelig å kunne hjelpe! Meget bra at noen skriver om viktige europeiske forhold. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. apr. 2019 kl. 19:59 (CEST)
Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 21. apr. 2019 kl. 20:19 (CEST)