Beslutning (Den europeiske union)
Beslutning (dansk: afgørelse, engelsk: decision, svensk: beslut, tysk: Beschluss) er bindende rettsakter i Den europeiske union (EU).[1] Dersom en beslutning angir hvem eller hvilke det retter seg mot, er den bindende kun for disse.[2] Beslutninger tilhører sekundærretten, det vil si de er rettsakter som er avledet av EUs traktater (primærretten). Før Lisboa-traktaten trådte i kraft (1. desember 2009) skilte EU mellom vedtak og beslutninger.[3] På noen språk ble et felles begrep brukt for begge disse konseptene (for eksempel på engelsk: decision og fransk: décision) mens man på andre språk, slik som på norsk (vedtak - beslutning), hadde to begreper for disse konseptene (for eksempel på dansk: afgørelse - beslutning, nederlandsk: besluit - beschikkin og tysk: entscheidung - beschluss).[4]
Beslutninger i EU treffes av EUs institusjoner. Det europeiske råd, ofte kalt «EUs toppmøte», treffer for eksempel med hjemmel i EU-traktaten artikkel 22 beslutninger om unionens strategiske interesser. Rådet for Den europeiske union treffer i medhold av EU-traktaten artikkel 25 beslutninger om EUs felles aksjoner og holdninger.[5][6][7]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (norsk). s. 71. Besøkt 5. april 2019.
- ^ «Traktaten om den europeiske unions funksjonsmåte, artikkel 288». 7. juni 2016. s. 171. Besøkt 5. april 2019.
- ^ «Om EU-rettsaktene | europalov». www.europalov.no. Besøkt 20. november 2021.
- ^ Blanke, Hermann-Josef; Mangiameli, Stelio. «6.1.5». The Treaty on European Union (TEU) A Commentary. s. 1514.
- ^ «EUR-Lex - 12012M/TXT - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu (engelsk). Besøkt 5. april 2019.
- ^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (norsk). s. 161. Besøkt 20. august 2020.
- ^ kontor, Statsministerens (17. november 2017). «EUs toppmøte om arbeidslivs- og sosialpolitikk». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 20. august 2020.