Wikipedia:Kandidatsider/Malaysia

Malaysia

Det er alltid en glede å se en landartikkel som er gjennomarbeidet med relevante kilder, og med bred og ryddig dekning av alle delemner i tråd med veiledningen i Hjelp:Land. Efloean (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter med 72%, og dette er hans 44. kandidatartikkel, tror jeg. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jun. 2019 kl. 20:16 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. jun. 2019 kl. 20:16 (CEST)
2. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jun. 2019 kl. 18:44 (CEST)
3. For Godt arbeid. Vi trenger flere slike. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jun. 2019 kl. 14:20 (CEST)
4. For Ranværing 6. jun. 2019 kl. 16:29 (CEST)
5. For Bjoertvedt (diskusjon) 13. jun. 2019 kl. 23:01 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. jun. 2019 kl. 20:16 (CEST)
2. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jun. 2019 kl. 18:44 (CEST)
3. For Ranværing 6. jun. 2019 kl. 16:29 (CEST)
4. For Flott artikkel! --Frankemann (diskusjon) 7. jun. 2019 kl. 20:19 (CEST)
5. For Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun. 2019 kl. 20:22 (CEST)

Kommentarer

• Dette er jo en veldig lettlest og flott artikkel, må jeg innledningsvis si. Språket flyter godt og det er en fornøyelse å lese. Det brukes omtrent 50/50 (43/58) ordene «malaysisk» og «malayisk». Er det noen regler for dette? --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jun. 2019 kl. 16:00 (CEST)

• Det står en henvisning til «Koranens rentelære» som en selvfølgelighet. Det er det kanskje for hovedforfatteren, men neppe for det brede lag av folket. Kan det sies noe mer om hva det er?--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jun. 2019 kl. 16:00 (CEST)

• «Statsministeriet» brukes som et ord i en billedtekst. Jeg tipper at det dreier seg om statsministerens kontor, men jeg har forståelse for at man bruker en såpass nøktern beskrivelse for et slikt palass, om det nå er det det er. Vi bruker vel departement på norsk og når tyskerne bruker «Ministerium». Vi bruker ministerium når vi mener regjering. Dersom statsministeren holder til her går det kanskje an å skrive statsministerpalasset? Eller regjeringsbygningen, om det nå er det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jun. 2019 kl. 16:00 (CEST)

@Trygve W Nodeland: Takk for det! Språket er alltid en bekymring i delvis oversatte artikler som denne, så jeg oppfordrer alle som finner tungleste partier og uhumskheter til å være hardhendt.

• «Malaysisk» er det som betegner landet Malaysia, mens «malayisk» er det som betegner majoritetsbefolkningen – folkegruppen malayer – og deres språk. Jeg kan se om det går an å omskrive noen steder.
• Koranen forbyr enten rentebærende lån eller urimelige renter, alt etter hvem du spør. Markedet for et eget islamsk bankvesen finnes helst i den førstnevnte meningen. «Banken kjøper opp det objektet man trenger lånekapital til og selger det videre til kunden for et høyere beløp. Totalen nedbetales så i faste avdrag over en gitt periode og er rentefrie.»[1] Jeg skyter inn en setning om dette.
• Ordboken sier at «ministerium» også kan brukes om departement. I Danmark heter det for eksempel Statsministeriet. Jeg har likevel forståelse for at dette kan virke tvetydig og fremmedartet for norske lesere. Jeg skal undersøke nærmere hvilke funksjoner denne bygningen har, og forsøke meg på en omformulering.

Erik F. 3. jun. 2019 kl. 16:46 (CEST)

Det er fint å se utfyllende landartikler. Akkurat Malaysia er et land jeg har syslet litt med og bidratt til noen av blålenkene. Nå begynner det å bli en stund siden og ikke alt er like friskt i minnet, men noen kommentarer likevel:

• Jeg lurer litt på kildeføringen der tekst er oversatt fra artikkelen på engelsk. Kan det være at referansen har flyttet litt på seg og endt opp på en annen opplysning enn det var plassert på opprinnelig? Ganske mange sider i Andaya og Andaya fra 1982 benyttes f.eks. til å kildebelegge hvilket alfabet malayisk skrives med. Nå har jeg bare sett på denne bokens andre utgave, Andaya og Andaya 2001, og den diskuterer språkpolitikkens utvikling, men vel ikke alfabetet i noen detalj.
• I historiedelen mangler en mer inngående beskrivelse av den nye økonomiske politikken som tok sikte på 1) å bringe folk ut av fattigdom uten hensyn til etnisk tilhørighet og 2) gjøre slutt på koblingen mellom etnisk gruppe og økonomisk sektor – i klartekst bringe malayene ut av selvbergingsjordbruk og over i andre økonomiske sektorer samtidig som kinesernes økonomiske dominans i næringslivet skulle reduseres, eller en politikk til fordel for bumiputera. Dette nevnes nå helt kort, men er nok vesentlige momenter som bør nevnes i mer detalj for å dekke historien fra raseopptøyene i 1969 og framover 1970- og 1980-tallet med industrialisering og modernisering.
• "I 1965 ble bystaten Singapore ekskludert fra føderasjonen, og siden har forholdet mellom de to statene vært anstrengt" står det med en kilde fra 1969 og en fra 1987 som dekning. Jeg synes det likevel virker som en vel unyansert formulering, siden et slikt forhold vil kunne utvikle seg over tid. Det er ganske tette økonomiske bånd mellom Johor og Singapore f.eks. Jim Bakers Crossroads kan være en god kilde å se til.
• Om Malayakrisen sies det at "Britiske tropper lyktes der for første gang i moderne tid å beseire en geriljabevegelse fullstendig militært." Noen ganger kan man også se samme krise som eksempel på at hearts and minds virker som COIN-strategi. Jeg tror ikke slike formuleringer er helt i tråd med hva nyere historieforskning har kommet fram til, blant annet fordi geriljaen la om sin linje og bestemte seg for å trappe ned krigen og trekke seg gradvis tilbake før britene "kom på offensiven". Noen mer om dette i Malaya-føderasjonen#Malayakrisen.
• Det virker som det er noen gjentakelser i seksjonene om demografi og språk. Det kan kanskje best løses ved å la seksjonen om språk handle om bare det. Og de austronesiske språkene tales blant folkegrupper på Borneo?
• I ingressen er Øst- og Vest-Malaysia to jevnstore deler, mens under naturgeografi oppgis det at Malayahalvøya utgjør 40 % av Malaysias landareal.
• Folketallsopplysninger kunne gjerne vært oppdatert, noen av dem begynner å bli nærmere 10 år gamle. Nyere opplysninger er lett tilgjengelig fra Department of Statistics.

Det var noen store og små kommentarer og forslag. Vennlig hilsen, – Ordensherre (diskusjon) 3. jun. 2019 kl. 18:24 (CEST)

@Ordensherre: Takk for grundig gjennomlesing! Det er også betryggende med bistand fra noen som har vært innom dette verdenshjørnet tidligere.

• Det var riktig som du antok, at Andaya og Andaya beskrev språkhistorien, mens alfabetet skulle ha sin egen kildehenvisning. Her er det nok jeg som har hatt et arbeidsuhell under oversettelsen. Dette er nå rettet opp i.
• Gode poeng om den økonomiske historien, dette skal jeg se nærmere på.
• Dette har jeg tatt til følge, så beskrivelsen av forholdet mellom Malaysia og Singapore er nå betydelig mer nyansert.
• Dette vet jeg lite om, så dette skal jeg gå nærmere inn i.
• Hva som er jevnstort, er antagelig subjektivt, men jeg har omformulert, så nå er Malaysia simpelthen bare delt i to, Øst- og Vest-Malaysia.
• Her ser det ut som at et avsnitt, opprinnelig fra innledningen, har blitt limt inn ved en feil. Det er nå tatt ut, så seksjonen bare handler om språk. Presisert at de små austronesiske språkene i slekt med malayisk er hjemmehørende på Borneo.
• Malaysia opererer ikke med noe som tilsvarer vårt tettstedbegrep, bare administrative enheter, så sammenregning av folketall i byregionene krever en del arbeid, men jeg skal se hva jeg kan få til. (2010-tallene er for øvrig fra folketellingen, som holdes hvert tiende år. Om tallene ikke er ferske, så er de nøyaktige.)

Erik F. 4. jun. 2019 kl. 01:31 (CEST)

Infoboksen har to røde lenker, de bør enten dekkes med underliggende artikler, eller fjernes. Vi har vel sedvane på at åpningsbildet for en artikkel (ingress + infoboks) ikke skal ha noen røde lenker. Ulf Larsen (diskusjon) 5. jun. 2019 kl. 21:43 (CEST)

@Ulflarsen: Fjernet lenken til uavhengighetsdagen. Jeg vurderer den som tilfredsstillende beskrevet i artikkelen om Malaysia, og ikke til å ha høy prioritet som egen artikkel. Kongen skal har jeg derimot ordnet en artikkel om: Abdullah av Pahang. Erik F. 6. jun. 2019 kl. 00:54 (CEST)

Et par formuleringer i ingressen for tilsvarende artikkel på engelsk som muligens kan innpasses her: «The country is multi-ethnic and multi-cultural, which plays a large role in its politics» og «After independence, Malaysian GDP grew at an average of 6.5% per annum for almost 50 years.», begge sier jo ganske mye om landet. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2019 kl. 09:39 (CEST)

@Ulflarsen: Flott, jeg har lagt til begge. Jeg fant det også riktig og passende å introdusere leserne for begrepet om en «andregenerasjons tigerøkonomi» allerede i innledningen. Erik F. 11. jun. 2019 kl. 02:00 (CEST)

Infoboksen oppgir befolkning til 30 513 848, uten å oppgi noe årstall for det, på tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia oppgis befolkning til 32,049,700 (anslått, 2017) og 28,334,135 (folketelling, 2010). Nå er vel infoboksene styrt av et eget regime, ens for alle landartikler, men hadde det ikke vært en ide å hatt årstall for befolkning oppgitt? Noe H@r@ld kan si noe om eller se på? Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2019 kl. 15:32 (CEST)

Det står hhv. De store Sundaøyer og De små Sundaøyer, mens Store norske leksikon omtaler de som Store Sundaøyer og Små Sundaøyer, se «Sundaøyene». Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2019 kl. 17:57 (CEST)

@Ulflarsen: Jeg føler meg ikke helt sikker her, men jeg har kikket litt hos Nasjonalbiblioteket, og det virker som at de vanligvis omtales på formene «de store Sundaøyer» og «de små Sundaøyer», eventuelt «de store Sundaøyene» og «de små Sundaøyene». Formene med artikkel er også de som passer best med min egen språkfølelse. Jeg ser for eksempel at Langeland og Holmboes India og Sørøst-Asia, Cappelens 1981-utgave, skriver «de små Sundaøyer» i løpende tekst, men fører dem som «Små Sundaøyer» og «Sundaøyer, Små» i registeret. Erik F. 11. jun. 2019 kl. 01:32 (CEST)

Denne setningen: «Malaysia har også sjøgrenser til Vietnam og Filippinene.», ved det kinesiske kravet om Den nistiplede linje har landet også sjøgrense mot Kina, uavklart riktignok. Ser at det er nevnt lenger ned i artikkelen, men bør kanskje også nevnes her? Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2019 kl. 18:44 (CEST)

@Ulflarsen: Lagt til en presisering om det kinesiske kravet i Sørkinahavet. Erik F. 11. jun. 2019 kl. 01:32 (CEST)

Denne setningen: «Den malaysiske forsvarsmakten består av tre våpengrener: Hæren, marinen og luftvåpenet.» Bør vi heller skrive flyvåpenet, i stedet for luftvåpenet? Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun. 2019 kl. 17:37 (CEST)

Ordnet. Erik F. 13. jun. 2019 kl. 13:02 (CEST)

Denne setningen: «Malaysia er ett av få utviklingsland med tung offentlig finansiering av skole- og helsevesen.» I følge Wikipedia på engelsk har Malaysia en BNP (PPP) på 32 501 dollar i 2019, og HDI på 0,802, (veldig høyt), gir det da mening å si at det er et utviklingsland? Se også denne setningen: «Helsevesenet i Malaysia har blitt regnet blant de beste i verden og fremholdt av FNs utviklingsprogram som et forbilde for andre utviklingsland.» Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun. 2019 kl. 19:48 (CEST)

@Ulflarsen: Tja. Det er mange måter å klassifisere lands velstandsnivå på. Den enkleste er utviklings- og industriland. En annen er lav-, mellom- og høyinntektsland. Garanti-instituttet for eksportkreditt karakteriserer Malaysia som et høyere mellominntektsland.[2] Karakteristikken fra FNs utviklingsprogram er faktisk et direkte sitat. Det har jeg for ordens skyld markert. Sammenligninger mellom land kan være vanskelig, så jeg har omformulert det første eksempelet du nevner: «Malaysia har en tung offentlig finansiering av skole- og helsevesenet for å oppnå sosial utjevning.» Erik F. 13. jun. 2019 kl. 13:02 (CEST)

Jeg synes det er i overkant eksterne lenker, foreslår at flere av de fjernes. Den mest åpenbare kandidaten er lenken til Landinfo, knapt noe innhold. Lenkene til ambassadene (Norges og Malaysias) bør også fjernes, likeså Amnesty International. I stedet bør CIA factbook om Malaysia legges inn. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun. 2019 kl. 20:21 (CEST)

@Ulflarsen: Ordnet, men mener at ambassadene er blant de mer autoritative kildene vi kan vise til, så de ønsker jeg å beholde. Erik F. 13. jun. 2019 kl. 13:15 (CEST)

Den er god. Forøvrig solid stykke arbeid, ingen grunn til å gå for annet enn utmerket her. Ulf Larsen (diskusjon) 13. jun. 2019 kl. 15:39 (CEST)

Frankemanns kommentarer

Jeg har veldig lite å komme med her. Dette er et tema langt utenfor min horisont, men lærte mye av å lese gjennom artikkelen. Må virkelig si at du Efloean er god på geografiartikler!

• Hvorfor er noen tall i den store tabellen i kursiv? Kan ikke se noen forklaring?
• Se figuren øverst i dette avsnittet i den engelske artikkelen: Economy (Tree map of Malaysia's exports in 2017). Kunne denne meget illustrative fremstillingen av eksportartikler vært hentet over til denne?

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. jun. 2019 kl. 20:27 (CEST)

@Frankemann: Takk for tilbakemeldingen og den språkvasken du har bidratt med. Hva gjelder de økonomiske nøkkeltallene og hvordan de er fremstilt, så må jeg pinge Bjoertvedt, som la dem inn for noen år siden. Erik F. 8. jun. 2019 kl. 15:37 (CEST)

@Frankemann: Jeg skulle helst ha sett illustrasjonen oversatt, men jeg i alle tilfeller lagt inn en lenke til kilden, The Observatory of Economic Complexity, som er et helt glimrende verktøy og gjerne kan være standard i landartikler. Erik F. 11. jun. 2019 kl. 02:09 (CEST)

@Efloean: skjønner problemet. Noen ganger er det nokså lite arbeid å oversette teksten. Altså laste ned bilde og bearbeide det i et tegneprogram. Generelt er det mer vrien når filen er lagret i jpg-format som her. Så hopp over det om du ikke har fryktelig lyst til å bruke (mange) timer på det. HIlsen --Frankemann (diskusjon) 11. jun. 2019 kl. 23:03 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 22. jun. 2019 kl. 18:14 (CEST)

---