Wikipedia

Wikipedia:Kandidatsider/Den varme perioden i middelalderen

< Wikipedia:Kandidatsider

Den varme perioden i middelalderen rediger

Klimaforskning er som kjent et stort og bredt fagfelt. Her er et perspektiv på store/lange klimaendringer tidligere i historien. Ryddig oversatt og supplert av Frankemann (diskusjon · bidrag) . M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2019 kl. 12:57 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2019 kl. 12:57 (CEST)[svar]
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 2. apr. 2019 kl. 18:38 (CEST)[svar]
  3.   For Ranværing (d) 2. apr. 2019 kl. 23:28 (CEST)[svar]
  4.   Nøytral Ikke foreløpig, noe unøyaktig -- mer konkret kritikk følger. Mewasul (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 21:24 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Artikkelen nevner Klimaproxy, en artikkel opprinnelig opprettet av Kaitil. Jeg finner imidlertid ikke noe slikt ord i Bokmålsordboken, ei heller i Det Norske Akademis ordbok (NAOB), derimot har NAOB Proxy. I en oppgave fra Universitetet i Oslo er det brukt bindestrek, altså klima-proxy (se denne PDF-filen). Å bruke bindestrek er vel i samsvar med hva Norsk språkråd/Riksmålsforbundet anbefaler vedrørende sammensetning av låneord og norsk ord.

Hvis klima-proxy er mer passende, så bør da også artikkelen om samme flyttes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. apr. 2019 kl. 11:48 (CEST)[svar]

Tilsvarende er det brukt betegnelsen proksydata, her bør vi vel være konsekvent, dvs. enten proxy, eller proksy. Siden det synes som det ikke er noe passend norsk begrep, så undres jeg om det blir best å bruke proxy-data, så tydeliggjør vi at det er et engelsk begrep som benyttes, sammen med et norsk ord. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. apr. 2019 kl. 15:33 (CEST)[svar]

Hei Ulf Larsen, føler på meg at det er jeg som må ta ansvar for å rydde opp i dette. Får se på dette når helgen stunder til. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. apr. 2019 kl. 21:08 (CEST)[svar]
Til Frankemann: Vel, jeg synes det er alt for drastisk å skrive om «ansvar for å rydde opp». :-) Dette er ikke en gang en skjønnhetsfeil på et ellers meget god artikkel, men etter min mening en helt naturlig følge av utvikling av enkeltartikler og hele leksikonet. Forøvrig noe jeg stadig merker selv, det jeg ikke ser ved en artikkel jeg arbeider med, det ser andre. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 08:49 (CEST)[svar]
Til Ulf Larsen, jo men dette dette må nok bli litt mitt ansvar fordi begrepet er benyttet rundt omkring i flere artikler (mange som jeg har skrevet). Jeg har ikke reflektert så mye over norske retskrivningsregler og etablert praksis, men innser at en opprydding nok må gjøres. I tillegg må nok det store samelbegrept proxy-data ha en egen artikkel/pekerside. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 18:07 (CEST)[svar]

Denne setningen: «… var en periode med antatt varmere klima» enn hva? Når? Kjersti L. (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 11:03 (CEST)[svar]

Godt poeng Kjersti L., det blir en litt toskete definisjon. Ta en titt på endringen og si fra om det trengs ytterligere modifisering. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 18:07 (CEST)[svar]

Hei Ulf Larsen, kunne du ha tenkt deg å sett kritisk over ingressen? Det er jo en av dine spesialiteter at disse skal være presise, dekkende og velskrevne. Som du kan se av diskusjonene lenger ned har ingressen vært tema. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 10:01 (CEST)[svar]

Jeg har tatt en titt på ingressen, og undres om det kanskje bør nevnes kobling til klimaskepsis, særlig om en ser på denne artikkelen i Encyclopædia Britannica om samme emne. Spørsmålet om det har vært en slik varmeperiode synes å være kontroversielt (EB skriver: «The notion of a medieval warm period is highly controversial.»), og det bør vel også ingressen reflektere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 12:05 (CEST)[svar]

God ide Ulf Larsen, og jeg har utvidet ingressen angående klimaskeptikernes argumenter. Har også sett på artikkelen i Encyclopædia Britannica, den er god, men vår har mer oppdaterte kilder! (Se historien til artikkelen hos Encyclopædia Britannica, den var sist oppdatert i 2014). Orker du å lese nøye over ingressen enda en gang er det fint. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 17:50 (CEST)[svar]
Synes utvidelsen av ingressen er en forbedring, men savner at det nevnes at hele konseptet med en varm periode i middelalderen synes omstridt (iht. EB). Ellers er det lagt inn en referanse i ingressen, den bør flyttes ned i selve hoveddelen av artikkelen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 21:03 (CEST)[svar]
Innspill til dette: Jeg synes det bør vurderes nøye hvor mye det skal stå om dagens klimaspørsmål i de ulike delene av artikkelen, inkludert innledningen. Det er selvsagt naturlig å sammenligne situasjonen da med denne, men det er en fin balanse mellom det og det å skrive en implisitt argumenterende tekst. Fint å nevne klimaskeptisisme i artikkelen, men i innledningen ville jeg for eksempel kanskje kortet det ned til … si, de tre første setningene? De to siste, Disse klimapådrivene står bak klimavariasjoner i jordens fortid og nåtid, og klimagasser er et av disse pådragene. Av alle kjente faktorer som kan forårsake global oppvarming fra 1900-tallet, er det kun utslipp av klimagasser som er et så stort bidrag at det kan forklare oppvarmingen. er ikke sentralt i forhold til denne historiske perioden. Mewasul (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 21:23 (CEST)[svar]
Hei Mewasul og Ulf Larsen, her har ikke jeg sterke meninger, men det avsnittet jeg satte inn i ingressen var en forkortet versjon av det som står lenger ned (se Uenighet rundt sammenligning med dagens globale oppvarming). Kan være enig med Mewasul om at de to siste setningene som foreslås slettes kan tas ut. Ikke nødvendig å terpe for mye på dette.
Så har Gabriel Kielland satt inn [trenger referanse] bak denen informasjonen, men jeg mener altså at meningsinnholdet er presis det samme som det som står lengre ned i artikkelen. Vi har en mer eller mindre (uskreven) regel om å unngå fotnoter i ingressen, så det burde ikke vært grunn for det her heller. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 17:32 (CEST)[svar]

Kommentarer fra Mewasul rediger

Et par spørsmål/kommentarer, som ønsket :)

  • Bruk av engelske begreper: Jeg synes som en generell regel trenger vi ikke nevne engelske begreper, slik som Medieval Warm Period, i artikler. Unntakene her vil vel være der man i stor grad også bruker det engelske begrepet på norsk, eller der man mangler et begrep på norsk, eller der man viser til en kilde som bruker spesielle begreper (slik som klimarapporten f.eks.). Men jeg kan ikke se at noe av dette er tilfelle her? Lar det være opp til deg som artikkelforfatter, men kanskje du kunne begrunnet valget ditt her?
Kan være mye enig, og fjernet derfor den første definisjonen i innledningen (Medieval Warm Period). Men så tenker jeg at begrepet ((en) Medieval Climate Anomaly) kommer fra enkelsk forskingslitteratur, og at det dermed er greit at dette poengteres. --Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 18:43 (CEST)[svar]
  • «Det forekom også tørke.» forekommer litt isolert; det er litt logisk at tørke og varmere klima hører sammen, så hva er også relatert til? Kanskje utvide dette til et par-tre slike kjennetegn ved perioden?
Jo, men altså det kan jo være varmt, men fuktig og regnfult i tillegg? Har føyd til litt mer. Se avsnittet Klimatiske forhold som redegjør for at det skjedde mange ting med klimaet, samt at dette var vedig stedsavhengig. --Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 18:43 (CEST)[svar]
  • Innledningen er ellers ganske kort. Kanskje det er en idé å legge inn litt mer – litt fra hver seksjon ellers i artikkelen kanskje? Et par setninger om forskning på området, et par setninger om klimatiske forhold, osv.?
Har føyd til litt mer. Tenker at den ikke behøver å være særlig lengre. --Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 18:43 (CEST)[svar]
  • Relatert til det: Det virker ikke logisk for meg at forskning på perioden presenteres før beskrivelse av perioden. Er det en spesiell årsak til det? Hvis ikke, kanskje det kan flyttes lengre ned?

Mewasul (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 15:25 (CEST)[svar]

Nei du sier noe Mewasul. Veldig bra at du kommenterer disposisjonen, det er det meget sjeldent at noen gjør. Jeg tenkte ikke over dette fordi den engelske versjonen hadde denne rekkefølgen. Har flyttet denne seksjonen helt sist. Et problem med at dette kommer sist er at den historiske innledningene med utvandringen til Grønland er en fin innledning til temaet. Vi får se hva folk snyes nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2019 kl. 18:43 (CEST)[svar]
Ja, ikke noen god seting dette. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 21:12 (CEST)[svar]
  • Ut fra diskusjonen under om de 57 rekonstruksjonene av havoverflatetemperatur: Kanskje det er relevant å få med andre kilder (andre forskningsprosjekter) på det samme? Det nevnes andre datakilder (treårringer, pollen, koraller, sjø- og marine sedimenter, breis, dryppsteiner og historiske dokumenter) og det må vel være studier som ser på slike med et globalt perspektiv? Mewasul (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 19:27 (CEST)[svar]
Ja, har lagt til referanse til hovedsiden for organisasjonen der disse store forskningsprosjektet blir sammordnet. Tror i alle fall det det var det jeg fant. --Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 21:12 (CEST)[svar]
Men fortsatt ser det litt ut som om rekonstruksjonene av overflatetemperatur er eneste grunnlag for å si at det ikke var noen global oppvarming. Lesere kan kanskje trekke noen konklusjoner selv, men det hadde vært fint å vise til flere studier som gjør nettopp dette. For det må vel finnes? Mewasul (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 15:27 (CEST)[svar]
Hei Mewasul, dette står utdyppet i avsnittet Temperaturer, både hav- og lufttemperatur er undersøkt og kildebelagt. Se også figuren til dette avsnittet som viser temperaturøkning, tid og region. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 18:17 (CEST)[svar]
  • «[...] refererer til periodiske svingninger (på rundt 1000–2000 år) for den nordatlantiske strømmen som en årsak.» – jeg tror det mangler noe etter «for». Er det temperatur vi ser på her, eller flere forhold? Mewasul (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 19:46 (CEST)[svar]
Det manglende ordet må være styrken, altså at væskestrømmen har variert. --Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 21:12 (CEST)[svar]
  • «Sirkulasjonen i de globale havstrømmene forventes å stige kraftig omtrent hvert 1500. år for å kompensere for forskjellene i saltinnhold.» – hvorfor hvert 1500.? Er dette en ikke-lineær sammenheng med akselerasjon hvert 1500. år, eller er det en jevn økning der man ser på vinduer på 1500. år? Hvis det siste er det kanskje tilfeldig at kilden så på dette tidsrommet – kanskje? Mewasul (diskusjon) 6. apr. 2019 kl. 19:49 (CEST)[svar]
Kompliserte greier og jeg forstår ikke spørsmåelt ditt helt, jeg bringer dette sitatet fra kilden: «One might ask why the strength of the Atlantic's conveyor circulation oscillates on a time scale of one cycle per 1000 to 2000 years. I suspect that it has to do with the export through the atmosphere of water vapor from the Atlantic to the Pacific Ocean. The magnitude of this export has been estimated to be (0.25 * 0.10) x l06 m³/s (20). If this freshwater loss were not balanced by the export of salt from the Atlantic, the latter's salt content would rise at the rate of about one gram per liter each 1500 years. Such an increase in salt content would densify cold surface water by an amount equivalent to a 4 to 5 K cooling, thereby strongly altering the buoyancy of surface waters in the North Atlantic and hence their ability to sink to the abyss.» Finner du det du søker etter her? Burde kanskje utvide tenksten i artikkelen noe basert på dette? Takk for kommentarer, hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2019 kl. 21:12 (CEST)[svar]
Slik jeg tolker sitatet, er det ikke noe spesielt med 1500 år, utover at det er målt i 1 gram per liter pr 1500. år; dvs omtrentlig økning på 0.66 mikrogram/liter i året. Egentlig så tror jeg tallene (utenom tidsrommet på 1000-2000 år) ikke er viktige her, og at man hadde vært bedre tjent med å beskrive det hele med ord. Det er matematikk - fin matematikk - og kanskje litt antagelser, men det sier ingen leser noe uten mer informasjon (det er ikke så mange som har et forhold til 1 gram per liter pr. 1500 år - men at det skjer over en periode på hvert 1000-2000. år kan lettere sees i en større sammenheng). Mewasul (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 21:13 (CEST)[svar]
Hei Mewasul, ja god ide, forsøker med en endring. Ta en titt på den. --Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 17:49 (CEST)[svar]

Ser også at du gjorde en endring 8. april 2019 kl. 22:05 som du merket «vulkanisme er vel egentlig også kalles en "intern" årsak, så det er vel bare solenergi som her kan kalles ekstern». Nei det er nok ikke riktig, ta en titt på artikkelen Klimapådriv, her er vulkanutbrudd satt under overkriften Ytre klimapådriv. Årsaken er at dette et pådriv som er ekstern til klimasystemet selv (systemer som involverer blant annet atmosfære og hav). Nå ble på den andre siden ikke den overskriften du satte inn noe dårligere enn den som stod fra før, snarere tvert om. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 17:49 (CEST)[svar]

Ok skjønner :) Mewasul (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 15:27 (CEST)[svar]
  • «Forholdene var tørre i Sør-Europa i årene fra 1000 til 1200, sammenlignet med de gjennomsnittlige forholdene på 1900-tallet.» – er det ikke vel så naturlig å sammenligne med periodene som kommer like før og etter? Mewasul (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 15:28 (CEST)[svar]
Jo, gjerne det, eller kanskje begge deler. Orginalkilden er litt krevende å settes seg inn i og snart drar jeg til fjells. Må se på dette mot slutten av påsken. --Frankemann (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 21:54 (CEST)[svar]
Kan se hva du mener. Figuren var med fra den tyske artikkelen. Tar det bort og leter etter ett bilde senere. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. apr. 2019 kl. 21:54 (CEST)[svar]

Kommentarer fra GAD rediger

Jeg synes denne artikkelen foreløpig har litt for store mangler. Det gjelder særlig språket, som tidvis er omstendelig og ugjennomtrengelig. Bakom dette lurer det nok også en del faglige uklarheter. Jeg har i første omgang prøvd meg på en del språkpuss på ingressen, og det har da ført til en del spørsmål og kommentarer (se nedafor). Jeg kan nok fortsette å gå gjennom teksten, men tid er en knapp ressurs, så jeg kommer neppe veldig langt i løpet av kandidatperioden. Hilsen GAD (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 13:33 (CEST)[svar]

Ingressen
1 – Jeg synes «antatt varmere klima» er et for svakt uttrykk. Det er riktig å ha med forbehold, men en «antakelse» er vel såpass svakt at det ikke rettferdiggjør en artikkel på Wikipedia.
2 – Det er neppe riktig at perioden er kalt «middelalderens klimaanomali». Google gir to treff utenom Wikipedia.
3 – «Det forekom også tørke og tilbaketrekning av isbreer.» Foreslår å ta ut dette, dersom det ikke kan speisfiseres noe mer. Så allment som dette er det ikke et vesentlig kjennetegn ved perioden.
4 – Perioden oppgis å slutte rundt 1400, mens «den etterfølgende perioden» sies å begynne på 1600-tallet. Det gir et tomrom på minst 200 år. Muligens er det rettere å skrive at det etter den varme perioden blei gradvis kjøligere, noe som endte opp i det som er kjent som Den lille istid.
5 – Begrepet «region» er uklart. Er det snakk om halvkulene eller verdensdelene eller noe mindre?
6 – «Perioden ga ikke varme over hele verden» (endra av meg til «Perioden var ikke uvanlig varm over hele verden»). Betyr dette at fenomenet «Den varme perioden i middelalderen» begrenser seg til et gitt område, eller forekom det over heile kloden, men til noe ulike tider?
7 – «Utvikling innen landbruket» skjer alltid. Bør spesifiseres noe i tillegg til eksemplene.
8 – Det er kanskje unødvendig å ha med at den lille istida var konfliktfylt. Det er veldig upresist og litt irrelevant for artikkelen.
Avsnittet om temperaturer
9 – Dette avsnittet er ganske forvirrende, synes jeg. Varme perioder og kalde perioder her og der omtales hulter til bulter. Jeg må vedgå at jeg mister taket på hva varmeperioden var, og når og hvor. Jeg trur det trengs ei oppstramming som først svarer på hvor det var varmt og eventuelt hvor det ikke var (eventuelt spesifisering at det skjedde til ulike tider innafor perioden). Og så eventuelle unntak og forbehold.
10 – Det er mange sammenlikninger med nyere tid, men ingen gradtall er oppgitt. Finnes ikke slikt i kildene?
11 – Jeg ville foretrekke «avvik» framfor «anomali» og «sammenstilling» framfor «syntese».
12 – Kan «den sene holocen» erstattes med årstall?
13 – Kan det sies noe mer forståelig hvor «de midlere og høyere breddegrader på den nordlige halvkule» – og omfatter dette rundt heile kloden?
14 – Her står det at den lille istida begynte på 1500-tallet, mens det står 1600-tallet i ingressen.
15 – «Deler av tropene kunne ha vært relativt kalde» – menes det «kan ha vært»?
16 – Hva er et «varmesignal»?
17 – Siste setning i første avsnitt («Også på den sørlige ...») mener jeg kan strykes. Den handler ikke om middelalderen. Det gjør for så vidt heller ikke setninga «Bare i de siste ...», men den sier tross alt noe om hvor sjelden det er at heile kloden varmes samtidig.
18 – «I middelalderens varmeperiode var det på store deler av de midlere og høyere breddegrader på den nordlige halvkule varmere enn under den lille istid, som startet på 1500-tallet.» Dette er vel strengt tatt ganske sjølsagt?
19 – «Den etterfølgende trenden var nedkjøling, som gikk over til dagens globale oppvarming.» Fra 1350 til «dagens»?
20 – Den siste setninga («En syntese av 57 ...») slår lett bunnen ut av heile artikkelen. Man skal være ganske obs for å få med seg ordet «globalt», som vel er nøkkelordet her.

Hei GAD , takker for meget nøye og kritisk gjennomgang! Jeg bryter sammen og tilstår etter dette at spesielt inngressen ikke var særlig godt håndverk. Satte inn tall for å lettere holde orden på spørsmål og kommentarer. Her er min gjennomgang:

1 – Ja, enig, har endret etter en ny titt på den tyske orginalteksten. Men mener da tydelig å huske at oversettingsverktøyet hadde dette forbeholdet.
2 – Jo, men på engelsk brukes denne termen. Har poengtert dette i ingressen, men en kan jo også vurdere å ta vekk denne opplysningen. Legg merke til at den tyske artikkelen også har tatt med termene som er vanlig i forsknignslitteraturen.
3 – Humm, nede i selve artikkelen er dette utdyppet med underkapitler. Om det er tørke eller isbreer går merkbart tilbake er vel det kjennetegn tydelige nok? Tror dette er mest en smaksak, og min smak er at det kan stå, i alle fall inntil videre.
4 – Ja, helt pinlig feil 😖. Har rettet opp med å si at den lille istid begynte på 1500-tallet, og at overgangen var gradvis.
5 – Altså det ligger nok i sakens natur at litt runde begreper som regioner må brukes. Tross alt hadde en ikke dokumenterbare instrumentmålinger på denne tiden. Det en har å holde seg til er blant annet historikere som har undersøkt tekster, og klimatologer som har rekonstruert temperaturene på grunnlag av indirekte data. Dermed blir det nok bare visse steder (punkter) som blir svært grundig undersøkt, mens store områder forblir mer i det uvise. Jeg tenker det er greit at ingressen ikke nevner dette så eksakt, men i siste del av første avsnitt er dette utdypet noe mer. I selve artikkelen er dette forsøkt forklart mer inngående.
6 – Nei, ikke oppvarming over hele kloden, og i regioner der det ble varmere skjedde det til forskjellige tider. Se eget kapittel lenger ned. Greit med din omskivning.
7 – Større avlinger er kodeord her.
8 – Ja, muligens helt unødvendig i ingressen. Har fjernet.
9 – Vel, altså det er flere uker siden sist jeg leste avsnittet, så nå gjør jeg det med nye øyne. Det er noen lange setninger som jeg har forsøkt å dele opp med komma. Jeg synes imidlertid ikke at dette er vanskelig å forstå. Det avsnittene forsøker å forklare er at rekonstruerte temperaturer fra forskjellige regioner gir et lite entydig bilde: Noen regioner blir varmere, mens andre får kjøligere klima. De to illustrasjonene som er vist i kapittelt illustrerer dette. Ser ikke helt hva som er problemet med fremstillingen her. Kanskje det greieste er om du kompierer setninger fra artikkelen og forklarer hva du mener må omskrives.
10 – De to illustrasjonene viser dette meget detaljert, spesielt det nederste (århundre/region/temperatur med oppløsning på 0,5 K). Tror ikke det er lurt å beskrive med tekst noe som en tabell forklarer mye klarere. Da blir i alle fall dette avsnittet langt og vanskelig.
11 – Jeg liker slike ord, men det er sikkert fordi jeg er nordfra. Har endret.
12 – Har forsøkt å forklare med en parentes. (Holocen er faktisk vår tid.)
13 – Begrepene «de midlere og høyere breddegrader på den nordlige halvkule» er nokså mye brukt i forskjellige artikler. Rekonstruering av tidligere tiders klima er jo ikke bare lett å stedfeste veldig eksakt. Men ta en titt på denne artikkelen Breddegradd. Her står dette:
høye breddegradder: områder langt mot nord eller sør,
lave breddegrader: områder nær ekvator og
midlere breddegrader: områder i midtpartiet mellom ekvator og polene.
Men som sakt, for den som ønsker mer detaljerte angivelse viser illustrasjonen litt nedenfor og til høyre for brødteksten dette mer nøyaktig.
14 – Det som står i hoveddelen av artikkelen er det riktige (begynte på 1500-tallet). Se den engelske artikkelen Little Ice Age der dette forklares og nyanseres.
15 – Ja, kanskje bedre å skrive «kan ha vært», men «kunne ha vært» var nok et forsøk på å fortelle at innsamlede data er begrenset.
16 – Varmesignal er sannsynligvis «stammespråk» som klimatologer bruker når de påviser en temperaturøkning ut fra proxy-data. For ingeniører som driver med signal og databehandling, elektroteknikk og den slags, høres det nok helt greit ut. Bra at du påviste et ord som er upresist og få kan forstå.
17 – Her er jeg uenig. Poenget er sammenligning med dagens temperaturutvikling. At det er brukt mye midlert på denne forskningen antar jeg har stor sammenheng med at en vil sammenligne med dagens global oppvarming.
18 – Ja, er det nå så selvsagt? Det forteller at det var en temperaturøkning fra rundt midre breddegrader og nordover, ganske store deler (arealer) av den nordlige halvkule var dermed ikke berørt.
19 – Ja, se grafene i illustrasjonen (den med tekst «Rekonstruert temperaturutvikling gjennom de siste 2000 år, relativt til målt temperaturer til og med 2004»).
20 – Hvordan skal det da skrives for å få frem at det nettopp ikke var en global oppvarming? Synes at meningsinnholdet er klart.

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. apr. 2019 kl. 20:42 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. apr. 2019 kl. 07:14 (CEST)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Kandidatsider/Den_varme_perioden_i_middelalderen&oldid=19362455»