Stjørdalen er et dalføre og et distrikt i Trøndelag. Stjørdalselva renner 55 km i østlig–vestlig retning fra riksgrensen ved Storlien og gjennom hoveddalføret, og munner ut i Stjørdalsfjorden, en arm av Trondheimsfjorden. I nord avgrenses distriktet naturlig mot Innherred ved Langstein. Kirkesogn i Stjørdalen er Meråker, Hegra, Lånke, Stjørdal (Værnes) og Skatval.[1][2] Stjørdalen prestegjeld ble opprettet som ett formannskapsdistrikt (kommune) i 1837, men delt i Øvre og Nedre Stjørdalen i 1850. Siden 1962 har Meråker utgjort en egen kommune, mens resten utgjør Stjørdal kommune.[3]

Parti av Stjørdalen mellom Hegra og Meråker

Stjørdalshalsen med 12 000 innbyggere har bystatus og er distriktets trafikale og økonomiske sentrum; her finnes Trondheim lufthavn, Værnes, og E6 møter E14. På Hell møtes Nordlandsbanen og Meråkerbanen. Både Meråkerbanen og E14 følger Stjørdalselva gjennom hoveddalføret og til riksgrensen. Sør for Stjørdalen ligger Neadalen med bygdene Selbu og Tydal, som iblant regnes til distriktet og også har Stjørdalshalsen som trafikalt knutepunkt med Fv705.[4] Historisk var Neadalen en del av Stiordølafylke. Frosta og Åsen har historisk sett hatt både sjøveis kontakt med Stjørdalen og landveis kontakt med Innherred, og kan regnes til begge distriktene, men tilhørte opprinnelig Strindafylke.[5] Mellom Stjørdalen og Trondheim ligger Malvik, som også lå i Strindafylke.

Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal, Frosta og Malvik kommuner deltar i det interkommunale regionrådet Værnesregionen. Til sammen har kommunene i Værnesregionen nærmere 45 000 innbyggere og dekker et areal på 5 020,43 km². Stjørdal og Malvik kommuner deltar også i Trondheimsregionen. Stjørdalen og Innherred har delvis sammenfallende administrativ historikk, iblant under navnet Inntrøndelag, men trafikalt og økonomisk har Stjørdalen vært vel så tett forbundet med Trondheim.[1][2]

Stjørdalsdalføret, det strækker sig lige fra grænsen og ud til de drivende garn.

Fylkesagronom Halvor Saatvedt under landbruksutstillingen i 1935.[6]

Distrikt rediger

 
Stjørdalen på kart fra 1914
 
Stjørdalshalsen sett fra Forbordsfjellet
 
Selbusjøen

Administrative inndelinger rediger

Her behandles distriktet i sin videste utstrekning, slik det er i det interkommunale regionrådet Værnesregionen.

  • Kommuner
Nr. Kart Navn Adm.senter Folketall[7] Flatemål
km²
Målform[8]
5031
 
Malvik kommune
  Malvik Hommelvik 14 783 168,55 Bokmål
5032
 
Selbu kommune
  Selbu Mebonden 4 216 1 234,87 Nøytral
5033
 
Tydal kommune
  Tydal Ås i Tydal 773 1 329,12 Bokmål
5034
 
Meråker kommune
  Meråker Midtbygda 2 454 1 273,59 Bokmål
5035
 
Stjørdal kommune
  Stjørdal Stjørdalshalsen 24 717 937,96 Nøytral
5036
 
Frosta kommune
  Frosta Alstad 2 645 76,34 Nøytral

Referanser rediger

  1. ^ a b Leirfall, Jon (red.) (1970). «Stjørdalsbygdene – litt geografi». Stjørdalsboka, bd. 1, d. 1. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal og Meråker kommuner. s. 9–10. 
  2. ^ a b Skevik, Olav (1997). Folk og fylker i fjerne tider. Inntrøndelags historie før 1600. Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune. s. 13–18. ISBN 978-82-91316-28-4. 
  3. ^ Juvkam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF) (rapport 13/1999). Oslo: Statistisk sentralbyrå. s. 70–72. ISBN 978-82-537-4684-5. 
  4. ^ Grunnlagsdokument for en intensjonsavtale for etablering av Værnes kommune. Med utgangspunkt i kommunene Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal (PDF) (fellesutredning for kommunereformen). Værnesregionen. s. 4–6. Arkivert fra originalen (PDF) 4. januar 2017. Besøkt 4. januar 2017. 
  5. ^ Christiansen, Per R. (1997). Frostaboka. Fra tåkefylt oldtid til kommunalt sjølstyre. Bygdehistoria fram til 1837. Frosta historielag. s. 154. 
  6. ^ Fløan, Johan L. (2007). «Landbruksutstillingen i Stjørdal». I Pettersson, Kjell Erik. Historisk årbok (16 utg.). Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 67–90. ISBN 978-82-993759-8-6. 
  7. ^ Statistisk Sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  8. ^ Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar