Åpne hovedmenyen

Koordinater: 63°32′51″N 10°54′5,4″Ø

Langstein som grunnkrets nr. 1 på kart over delområdet Skatval i Stjørdal kommune.
Langstein kai i forgrunnen og Langsteinpasset i 1950-årene.

Langstein er bygd i Stjørdal kommune i Trøndelag. Langstein utgjør den nordøstlige tredjedelen av Skatval sogn, og grenser til Åsen sogn i nord og til Skjelstadmark i Hegra sogn i øst. Den 1. januar 2015 hadde Langstein 148 innbyggere.[1]

Langstein har store arealer med beiter og produktiv skog. Langstein deles vanligvis i to bygdelag, der mesteparten av befolkningen finnes på nedre Langstein, mens mesteparten av arealet tilhører øvre Langstein. Skillet mellom de to bygdelagene går ved gården Fossen. Langsteinpasset er en landstripe mellom Åsenfjorden i nordvest og bergene i sørøst. Fra disse bergene faller den høye fossen Struka. Europavei 6 og Nordlandsbanen passerer gjennom Langsteinpasset i sørvestlig–nordøstlig retning. Langstein stasjon på Nordlandsbanen er nedlagt som fast stoppested og fredet.[2] Fra Europavei 6 går fylkesvei 42 i østover til Skjelstadmark.

Langstein kai ved Åsenfjorden ble oppført i 1916/1917, og sysselsatte 70 mann på det meste. Kaien var først eid av Langstein Trafikkaktieselskap, deretter Stjørdalens Sparebank, etter at forrige eier kom i økonomiske vanskeligheter, og Bachke & Co. som hovedaksjonær og senere eneeier fra 1937 til 2011.[3] På Brusand ved Langstein stasjon drev far og sønn Aavik landhandel fra 1898 til 1985. Ved Brusand ble det bygd et settefiskanlegg i 1967. Den nedlagte Paradisbukta kafé åpnet i 1963.[4]

Det var omgangsskole på gårdene Øvre Bye og Hammerberg før en fastskole ble bygd mellom Drogsetmoen og Fossen i 1925. Langstein opphørte som egen skolekrets i 1970, og ble overført til Alstad skolekrets. Siden 1994 har Langstein tilhørt Skatval skolekrets.[5] Ved gamle Langstein skole ligger forsamlingshuset Moatun.

ReferanserRediger

  1. ^ «Folkemengde, etter grunnkrets». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2015. Besøkt 13. mars 2015. 
  2. ^ Tokle, Hilde A. (2003). «Statens fredede og verneverdige bygninger i Nord-Trøndelag». I Bruvoll, Torstein Engum. Årbok for 2003. Nord-Trøndelag Historielag. s. 33–50. ISBN 82-90060-20-3. 
  3. ^ Vinge, Olav (red.) (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 2. Skatval Historielag. s. 118–119. 
  4. ^ Vinge, Olav (red.) (2000). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 1. Skatval Historielag. s. 9, 12 og 14. 
  5. ^ Vinge, Olav (red.) (2000). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 1. Skatval Historielag. s. 26–28.