SS «Fredensborg»
SS «Fredensborg» var en fregatt og et slaveskip bygget i København i 1752 eller 1753. Skipet forliste utenfor Arendal 1. desember 1768, og 206 år seinere ble vraket funnet av dykkerene Odd K. Osmundsen sen., Leif og Tore Svalesen.[1] Skipet var bygget for et dansk handelskompani og gjennomførte flere turer i den såkalte trekantfarten. Slaver og sukker var de viktigste varene i denne handelen. Skipet forliste på hjemvei etter en nesten fullført reise, der 265 slaver ble transportert fra Afrika til Karibia. Dokumentene fra reisen er bevart i Rigsarkivet i København. Marinarkeologiske utgravinger ble foretatt etter at vraket ble funnet og historien om slaveskipet «Fredensborg»s siste reise formidles i dag på en rekke arenaer. Kombinasjonen av arkiv- og gjenstandsmateriale gjør at «Fredensborg» omtales som et av de best dokumenterte slaveskip fra 1700-tallet.
| SS «Fredensborg» | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Slaveskipet Fredensborg - maleri fra 1700-tallet. | |||
| Generell info | |||
| Skipstype | slaveskip | ||
| Bygget | ved | ||
| Flaggstat | Danmark-Norge | ||
| Rederi | Vestindisk-guineisk Kompagni | ||
| Tekniske data[a] | |||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
Rederi, fart og forlis rediger
SS «Fredensborg» ble bygget for Vestindisk-guineisk Kompagni. Skipet ble døpt «Cron Prindz Christian» etter prinsen som senere skulle bli kong Christian VII. Skipet ble satt inn i trekantfarten hvor europeiske handelsvarer ble byttet med slaver i Afrika. Disse ble så brakt over som arbeidskraft på plantasjene på den andre siden av Atlanterhavet. På hjemreisen hadde man med kolonialvarer som var et resultat av slavenes arbeid. Handelen ble etter hvert begrenset til Karibia, der hun seilte frem til 1756 da Det Guinesiske kompagni tok over driften. Skipet ble da omdøpt til «Fredensborg», etter ett av de dansk-norske fortene på den afrikanske Gullkysten, og kom under kaptein Espen Kiønigs kommando.[2]
Den 1. desember 1768 forliste «Fredensborg» i storm utenfor Tromøy ved Arendal etter en nesten fullført reise mellom Danmark, Ghana, St. Croix og retur.
Mannskap, utrustning, last rediger
Med seg på den siste seilasen hadde kapteinen et mannskap på 40 mann. Skipsassistent Christian Andreas Hoffmann var kompaniets regnskapsfører og inspektør. Skipskirurg var Joch Christopher Sixtus, som hadde til oppgave å holde liv i mannskap og slaver. Man vet at tre matroser var norske. Lettmatros Aye var fra Gullkysten. I protokollene fra reisen kan man lese detaljert om proviant og om annen utrustning som for eksempel våpen. Skipet hadde blant annet ti 4-punds kanoner, fire muskedundere, 23 gevær, fire ½-punds svingbasser og fire halve trekanoner. I lasterommet hadde skipet blant annet 40 kasser skytevåpen, 32 000 flintstein til bruk i skytevåpen, jernstenger, sko, tekstiler, dunker med halsbånd av vestindiske koraller og store mengder vin, brennevin og krutt. Dette var varer som skulle losses ved det danske handelsfort Christiansborg i Accra.[3]
Reise fra København til Gullkysten rediger
«Fredensborgs» siste ferd begynte i København i juni 1767. Skipet passerte Kronborg i Øresund, men som dansk-norsk skip slapp mannskapet å betale avgift. Lørdag 27. juni befant skipet seg i Skagerrak og hadde motvind fra sørvest og man besluttet å gå inn til uthavnen Merdø ved Arendal. Et skip som «Fredensborg» krysset dårlig og måtte vente på vind fra riktig retning for å kunne seile videre. På Merdø var det mulighet for å kjøpe billig ved og etterfylle vann. En matros var syk og ble avmønstret, mens Christian Runge fra Arendal mønstret på som ny matros. Mannskapet var til gudstjeneste i Tromøy kirke to søndager.[4]
Etter et kortere opphold ved Merdø seilte hun videre til handelsfortet Christiansborg på Gullkysten hvor varene ble avlevert. 7 måneder ble skipet liggende på reden utenfor byen Accra. Under det lange oppholdet omkom flere av mannskapet av tropefeber og i ulykker, blant annet kaptein Kiønig og overstyrmannen. Styrmann Johan Frantzen Ferentz overtok da kommandoen på skipet. I Jesu Navn er de første ord han skrev i loggboken. Matros Runge rykket opp til styrmann etter dødsfallene. Omsider ble 265 slaver, gull og elfenben lastet ombord.[5]
Fra Gullkysten til St. Croix rediger
Mannskapet var redusert til et minimum for sikker seilas videre. Et par mann av danskene på handelsfortet ville reise hjem til Danmark og mønstret på som mannskap. En kvinnelig passasjer kom også ombord; hun hadde reist til Gullkysten sammen med sin mann; han var død, hun skulle reise hjem alene. Noen av slavene ble såkalte «dekksslaver» som måtte hjelpe til med arbeidet ombord.
23. april 1768 var skipet under seil med kurs mot Karibia og St. Croix. Kursen ble imidlertid ikke satt direkte vestover. Skipet skulle først drive østover med Guineastrømmen, forbi Sao Thome og så nordover og vestover med den ekvatoriale strømmen. Det gikk sakte. Tre nautiske mil drev de 1. mai. Etterhvert fikk de vind i nordostpassasjen. Under overfarten døde flere av slavene og noen av mannskapet. De døde slavene ble kastet overbord, mens de døde europeerne ble sydd inn in sine køyer sammen med en kanonkule og gitt en sjømannsbegravelse etter kristent rituale. I Christiansted ble slavene solgt. Kompaniets agent annonserte salget som foregikk på selskapets egen gård i byen. Plantasjeeier Schimmelmann kjøpte 16 mannsslaver og to gutteslaver den første dagen, 18. juli. I kompaniets protokoller viser hvordan salget foregår dag for dag. Barneslavene og de syke slavene ble solgt til slutt. 27. juli ble de to siste syke kvinneslavene solgt.[6]
Fra St. Croix til forlis på Agdesiden rediger
I Christiansted ble 277 fat sukker, 1044 baller tobakk, 9 fat kanelbark, 4 baller bomull, 300 planker mahogny og store mengder fargetre campechetre lastet ombord for reisen tilbake til København. De fikk også med seg tre slaver som var blitt solgt videre til København, en dansk matros og tre nye passasjerer.[7]
14. september ble «Fredensborg» varpet ut av havnen i Christiansted.[8]
Det ble en hard høstseilas over Nord-Atlanteren. Riggen ble slitt i stykker, en av slavene døde. Tidlig i november var de tilbake i Skagerrak. Vinden var ikke gunstig for seilas sørover Kattegat, derfor søkte de nødhavn i Sandefjord. Der lå slaveskipet i 16 dager. Riggen ble reparert. Seilasen hjem til København kunne fortsette sørover gjennom Kattegat. Men vinden snudde, og de ble isteden tvunget sørvestover langs Agdesiden; igjen søkte de nødhavn i Norge. Utenfor Sandøya ved Tvedestrand fikk de los ombord.[9]
Forliset rediger
Tidlig om morgenen den 1. desember 1768 blåste det opp til storm, og mannskapet forsøkte å seile skipet inn i Tromøysund. Det lyktes ikke, isteden gikk skipet på grunn ved Gitmertangen helt øst på Tromøy utenfor Arendal. Mannskapet, passasjerene og to slaver klarte å redde seg i land.[9]
To av mannskapet døde imidlertid kort tid etter og ble begravet i Arendal og på Flosta.[10]
Mannskapet fikk med seg kapteinens kiste med gull og skipspapirene som seinere kunne overleveres til kompaniets kontor i København. I dag befinner dokumentene seg i det danske riksarkiv. I bøkene kan man følge skipets siste reise dag for dag.
Ved selve forliset omkom ingen, men reisen i trekantfart hadde kostet 48 menneskeliv: 30 slaver, 16 av mannskapet og to passasjerer. Av det opprinnelige mannskapet på 40 som forlot København var 15 døde. Med hensyn til tap av menneskeliv var dette noe nær en gjennomsnittstur i trekantfarten.[11]
Redningsarbeid og sjøforklaring rediger
Mannskapet ble innlosjert i uthavna Narestø. I om lag en måned ble det stadig arbeidet på vraket for å berge mest mulig av lasten, og varene ble etterpå solgt på auksjon i Arendal.
Det ble også holdt sjøforklaring. Den ble holdt i Hastensund på Tromøy, og dokumentene finnes i dag i Statsarkivet i Kristiansand.
Marinarkeologiske undersøkelser rediger
Slaveskipet «Fredensborg» og forliset ved Tromøy er omtalt i danske maritim litteratur fra 1900-tallets første halvdel. Det man ikke visste var vrakets nøyaktige posisjon.
Sjøforklaringens beskrivelse gjorde det mulig å sirkle inn et avgrenset leteområde, og i september 1974 ble vraket av «Fredensborg» funnet av dykkere. Marinarkeologiske utgravninger ble satt i gang allerede i 1975 under ledelse av Norsk Sjøfartsmuseum og i 1977 av Aust-Agder-Museet.[12] En del av utrustningen og lasten ble funnet, men lite av selve skipet var bevart. Dette gjenstandsmaterialet, sammen med det omfattende arkivmaterialet som beskriver en nær fullført reise i trekantfarten, gjør at fartøyet gjerne omtales som det best dokumenterte av kjente slaveskip fra perioden.
Utstillinger, bøker og internett-formidling rediger
I 1998 laget Norsk Sjøfartsmuseum i samarbeid med Aust-Agder-Museet i Arendal, det danske Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg og Göteborg Sjöfartsmuseum en vandreutstilling som ble vist i Oslo, Helsingør og Göteborg før den endte i Arendal. Denne utstillingen kunne sees på Aust-Agder kulturhistoriske senter fram til 2011. En ny utstilling om slaveskipet «Fredensborg» åpnet sommeren 2018 på Kuben, Aust-Agder museum og arkiv i Arendal. Utstillingen har fått navnet Slavegjort.[trenger referanse]
Også Nasjonalmuseet i Ghana og et museum på øya St. Croix i Karibia har utstillinger om «Fredensborg», ved siden av at UNESCO Norge har et eget nettsted der skipet presenteres.[13]
Dykkeren Leif Svalesen, en av de tre som fant vraket av «Fredensborg», har forfattet en bok om skipet. Boken er oversatt til engelsk og dansk. Det er også laget et tegneserie som er oversatt til flere språk, blant annet italiensk.
«Fredensborg»s siste ferd rediger
I anledning hundreårsdagen for salget av Jomfruøyene fra Danmark til USA i 2017 ble store mengder av originalmaterialet om skipet digitalisert. I 2018, da det var gått nøyaktig 250 år siden skipet sank, åpnet Aust-Agder museum og arkiv i Arendal en utstilling på Kuben om «Fredensborg», samtidig som museet «fulgte» skipets siste reise «i sanntid» dag for dag på blant annet Twitter og sine egne nettsider.[14]
Utseende rediger
Det finnes ikke bilder som viser hvordan «Fredensborg» så ut. Men kort tid etter forliset ble et nytt skip bygget for kompaniet, også dette kalt «Fredensborg», og det hadde tilnærmet samme mål som sin forgjenger. Også dette nye skipet gikk i trekantfart. Dette skipet er avbildet, og skutemaleriet er grunnlag for modeller og tegninger som er publisert av skipet som forliste ved Tromøy i 1768.
Referanser rediger
- ^ På jakt etter slaveskipet Fredensborg, Avtrykk.no", 22.06.2017
- ^ Leif Svalesen 1996: s. 23.
- ^ Leif Svalesen 1996. s. 43.
- ^ Leif Svalesen 1996. s. 48-51.
- ^ Leif Svalesen 1996. s. 100.
- ^ Leif Svalesen 1996. s. 133.
- ^ Leif Svalesen 1996. s. 145.
- ^ Leif Svalesen 1996. s. 143.
- ^ a b Leif Svalesen 1996. s. 153.
- ^ Vårt Land – 28. oktober 1996
- ^ Leif Svalesen 1996. s. 166-168.
- ^ Utgravningen av slaveskipet Fredensborg, "Avtrykk.no", 02.07.2018
- ^ Leif Svalesen 1999, s. 5 – 34.
- ^ «Fredensborgs siste reise – dokumentene forteller». Aust-Agder museum og arkiv. Arkivert fra originalen 18. januar 2018. Besøkt 18. januar 2018.
Kilder rediger
- Johan Kloster: Utstillingstekster til «Med slaver, elfenben og gull». Slaveskipet «Fredensborg»s siste reise 1767-68. Utstillingen kunne sees på Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal.
- Leif Svalesen: Slaveskipet Fredensborg og den dansk-norske slavehandel på 1700-tallet. Forord av Johan Kloster. 240s. J.W.Cappelens forlag 1996. ISBN 82-02-15481-2
- Leif Svalesen: «Fredensborgprosjektet. Lokalhistorie i verdenshistorien». I Aust-Agder-Arv 1999.
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
- DigitaltMuseum: Gjenstander fra Fredensborg-funnet på KUBEN i Arendal
- (no) «SS «Fredensborg»». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- "Et skip forliser under storm i Skagerak. 200 år senere finner dykkere elfenben på havbunnen utenfor Arendal, spor som avslører Norges mørke fortid og aktive rolle i slaveindustrien."[1] Slaveskipet (NRK.no)
- ^ «Slaveskipet - Norges mørke kolonihistorie». 26. oktober 2020. Besøkt 26. mars 2023.