Portal:Trondheim/Utvalgt artikkel/Artikkelarkiv
Januar rediger
NTNU består av syv fakulteter med til sammen 53 institutter. Institusjonen har omkring 20 000 studenter og omkring 4300 årsverk, herav 2500 i undervisning og forskning. NTNU har over 100 laboratorier og driver ca. 2000 forskningsprosjekt.
NTNUs to største læresteder (campuser) i Trondheim er på Gløshaugen (med det tidligere NTH) og på Dragvoll.
Februar rediger
Bispedømmerådet i Nidaros har 11 medlemmer i perioden 2010-2011. Leke medlemmer er Ola T. Lånke (leder), Solveig Kopperstad Bratseth, Petter Normann Dille, Anne Bergsrønning Eid, Trude Holm, Anne Kathrine Slungård og Åge Søsveen. En geistelig kirkelig ansatt, Kjartan Bergslid, en lek kirkelig ansatt, Helge Nilsen, og et sørsamisk medlem, Aina Toven Malum, samt Nidaros biskop, Tor Singsaas.
Nidaros har 12 prosti som er oppdelt i 61 prestegjeld som utgjør 136 menigheter. Se Liste over sogn i Nidaros bispedømme.
Mars rediger
Avisen har hatt sitt nåværende navn siden 1927.
April rediger
Byåsen utgjør en stor del av Trondheim by. Den omfatter en rekke områder sørvest for byen i hellingene opp mot Gråkallen. Alle områdene som ligger på vestsiden av Nidelva og nord for Granåsen regnes til Byåsen. Byåsen er preget av forstadsbebyggelse med lite næringsvirksomhet og få butikker. De fleste som bor her jobber i andre deler av Trondheim. Trikkelinjen Gråkallbanen går gjennom Byåsen (endestasjon på Lian).
Mai rediger
Nordre gate (eller bare Nordre) er en av Trondheims viktigste forretningsgater. Den strekker seg fra Kongens gate ved Vår Frue kirke til Kanalen. Øvre halvdel av gata er gågate. Nordre er en av de mellomstore gatene fra Cicignons byplan, med en bredde på 36 alen. Vi kjenner to middelaldergater som gikk omtrent der Nordre går i dag: Borkegate og Moritsveita.
Nordre gate var fram til siste halvdel av 1800-tallet ingen utprega forretningsgate. Fram til 1870-åra bestod bebyggelsen av toetasjes trehus. Da ble nr. 3 og 5 oppført som de første gårder i mur med forretninger i første etasje og leiligheter over. På 1880- og 90-tallet ble flere av de eldre gårdene ombygd til forretninger.
Juni rediger
St. Olavs hospital (tidligere Regionsykehuset i Trondheim) er et av Norges største helseforetak og er en sammenslutning av alle offentlige sykehus i Sør-Trøndelag. Det meste av virksomheten er samlet på Øya i Trondheim hvor et av Nord-Europas mest moderne sykehus nå er under bygging. St. Olavs Hospital eies formelt sett av Helse Midt-Norge, som igjen eies av staten.
Juli rediger
Gråkallbanen er en trikkestrekning i Trondheim. Det er den eneste trikkelinjen i Norge utenfor Oslo og verdens nordligste trikkelinje etter at trikkelinjene ble lagt ned i Arkhangelsk. Sporvidde er 1000 mm og banen er 8,8 km lang.
Gråkallbanen går fra St. Olavs gate via Ila til Lian på Byåsen. Tidligere gikk det også trikk til Lade, Singsaker, Elgeseter og Trondheim sentralstasjon.
August rediger
Vår Frue kirke er en steinkirke i Trondheim. Koret og østre halvdel av skipet utgjør middelalderens Mariakirke. Foruten Nidarosdomen er dette den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til våre dager. Fra 1400-tallet av har kirken blitt omtalt som Vår Frue kirke. Kirken ligger mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og den nyere Kongens gate, midt i hjertet av byen. Kirken er blitt herjet av brann flere ganger, men har hver gang blitt gjenoppbygget. Vår Frue kirke har tradisjonelt havnet i skyggen av Nidarosdomen et steinkast unna og derfor blitt viet lite oppmerksomhet. I 2004 ble kirken oppført på Riksantikvarens liste over tolv store kirker av nasjonal verdi, som på grunn av størrelse og rikdom medfører ekstra utfordringer for vern og vedlikehold.
September rediger
Trøndelag Folkemuseum, eller Sverresborg, er et stort kulturhistorisk friluftsmuseum, som de senere årene også har hatt større innendørs-utstillinger. Museet har også en stor samling av arkivmateriale og fotografier. Museet ble offisielt stiftet i 1913, og i 1914 flyttet museet til Sverresborg, nærmere bestemt området rundt ruinene av Kong Sverres borg på Byåsen i Trondheim.
Oktober rediger
Neu-Drontheim var planleggingsnavnet på en ny storby som de tyske okkupantene planla å anlegge på Øysand utenfor Trondheim under andre verdenskrig.
Det antas at man i Berlin allerede høsten 1940 begynte å planlegge en gigantisk tysk marinehavn i Trondheimsfjorden. De tyske luftangrepene mot Storbritannia i 1941 ble aldri vellykkede, og Hitler forsto at det endelige slaget om øyriket måtte stå til havs. Derfor ble Norge og Trondheim oppgradert til strategisk viktige steder i planene om å ta kontroll over hele Europa.
Wolfgang Wegener, ekspert på krigføring til sjøs, var den første som påpekte fordelene Tyskland ville få med baser på norskekysten. Spesielt Trondheimsområdet pekte seg positivt ut i denne sammenhengen. I tillegg til å være en viktig havn under harde kamper mot britene, ville Trøndelag være gunstig når det gjaldt aktiviteter lenger ute i Atlanterhavet. Fra Midt-Norge kunne store tyske fartøy dra på tokt for å forstyrre, eller aller helst tilintetgjøre, handelsforbindelsene til de allierte.
Hitler antydet tidlig at «den store marinehavnen nødvendiggjorde snarlig anlegging av en by i umiddelbar nærhet»: Neu-Drontheim - Nye Trondheim. Og den nye byen skulle ikke være noe lite tettsted; den nye trønderske byen skulle fra første dag av ha 250-300 000 innbyggere.
November rediger
Ved bruk settes høyre fot på startpunktet (venstre fot forblir på sykkelpedalen), og startknappen trykkes inn. Heisen har to hastigheter; én for nybegynnere og én for erfarne brukere. Etter få sekunder dyttes brukeren forover på en fotplate som kommer frem. En vanlig feil blant turister og førstegangsbrukere har vært at de ikke holder høyre ben utstrakt og bøyer seg forover. Dette gjør det vanskelig å holde balansen og kan føre til at de faller av. Dersom noen faller av, vil den fjærbelastede fotplaten forsvinne under bakken.
Desember rediger
Anlegget består i dag av en hovedfløy mot nord med erkebiskopens hall i Østhuset og hans bolig i Vesthuset. Øst for Østhuset ligger en fløy som ender i det såkalte Bakeriet. Sidefløyen mot vest inneholder Lavetthuset og Vekthuset. Østfløyen (Bispefløyen) og sørfløyen er nye museumsbygninger, oppført 1997 etter en brann 18. august 1983 med Nils Henrik Eggen som arkitekt.
Gården ble bygd som erkebiskopens residens, og kan ha vært påbegynt av erkebiskop Øystein Erlendsson fra 1161. Anlegget ble bygd ut i flere etapper gjennom middelalderen.