Politikkåret 1903

	Politikkåret 1903
	1901 \| 1902 \| 1903 \| 1904 \| 1905
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Radio \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Japan \| Korea \| Norge \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Politikkåret 1903 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1903.

Hendelser rediger

1. januar: Edvard VII blir keiser av India.

15. februar: Den første teddybjørnen blir laget

1. januar – Edvard VII proklameres som keiser av India.
10. februar – Sveriges riksdag debatterer gifte kvinners myndighet over og rett til selv å disponere egne eiendommer.
11. februar – I forbindelse med Oxnard-streiken i 1903 er det den første gang i USAs historie, at fagforeninger dannes med medlemmer fra forskjellige raser.
13. februar – Venezuela-krisen: Etter å ha blitt enige om voldgift i Washington inngår Storbritannia, Tyskland og Italia til en avtale med Venezuela, som resulterer i Washington-protokollene. Marine-blokaden som begynte i 1902 avsluttes.
23. februar – Cuba leier ut Guantánamobukten til USA i et leieforhold som er "evigvarende".
13. mars – Etter å ha avskaffet kalifatet Sokoto i Vest-Afrika, akseptere den nye britiske administrasjonen til dets siste visir.^[1]
23. mars – Amerikanske tropper er i Honduras for å beskytte USAs konsulat og en runde rundt i Puerto Cortez under en revolusjon.
24. mars – Norge får rett til å ha sine egne konsulat i utlandet.
16. april – En av de verste jødepogromer i det nye århundret finner sted i den russiske byen Kishnev. Hendelsen gir ytterligere næring til den sionistiske bevegelsen.
4. mai – Den ledende makedonskbulgarske revolusjonære Gotse Deltsjev blir drept i en trefning med den tyrkiske hæren.
31. mai – I Sverige blir Socialdemokraternas Ungdomsförbund, (SDU) (nåværende SSU) stiftet, med Karl Gustav Ossiannilsson som første leder. Ledende krefter er Fabian Månsson, Per Albin Hansson, Gustav Möller og Rickard Sandler. Forbundet gir ut avisen Fram og slår ut de anarkistiske Ungsocialisterna som sosialdemokratenes ungdomsforening.
11. juni – Aleksander I (1876-1903), konge av Serbia fra 1889, og hans gemal Draga Maschin blir myrdet i det kongelige palasset i Beograd av sammensvorne offiserer fra hæren i Serbia.
15. juni –
- De armenske kirkegodset i Russland inndras av staten.
- Peter I, blir valgt til ny konge av Serbia
20. juni – Sverige avstår sine krav på Wismar til Mecklenburg, som Sverige 1803 pantsatte byen til for hundre år, ved en traktat som kom i stand i Stockholm. Byen blir dermed helt innlemmet i Tyskland.
7. juli – Det britiske imperiet tar over Fulani-riket.
2. august – Ilinden-Preobrazhenie-opprøret, organisert av den hemmelige makedonsk-adrianople revolusjonære organisasjon, bryter ut i de osmanske provinsene Makedonia og Adrianople.
3. august
- Ved et møte i London blir det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet delt i to fraksjoner. Den revisjonistiske betegnes som mensjevikene (minoritet), og den radikale betegnes som bolsjevikene (majoritet).
- Republikken Kruševo proklameres i det osmanske Makedonia; den blir knust 10 dager seinere.
14. september – Joseph Chamberlain går av som britisk koloniminister for offentlig å føre en kampanje for imperiepreferanse.
24. september – Edmund Barton fratrer som Australias statsminister og etterfølges av Alfred Deakin.
6. oktober – Australias høyesterett trer sammen for første gang.
10. oktober – I Manchester stiftes Women's Social and Political Union (WSPU) (betegnet som suffragettbevegelsen) av Emmeline Pankhurst og døtrene hennes Christabel og Sylvia. Bevegelsen mål er med alle middel (også ulovlige og med vold), fremtvinge kravet om kvinnelig politisk stemmerett.
22. oktober – Francis Hagerup etterfølger Otto Blehr som Norges statsminister.^[2]
3. november
- Området Panama adskilles fra Colombia og blir en selvstendig republikk med USA som pådriver.^[3]
- Giovanni Giolitti etterfølger Giuseppe Zanardelli som italiensk statsminister.^[4]
13. november – USAs anerkjenner Panamas uavhengighet.
18. november – USA og Panama undertegner Hay-Varilla-traktaten som gir USA alle rettigheter til å bygge, drive og beskytte Panamakanalen.
23. november – James Hamilton Peabody, guvernøren i Colorado, sender en statsmilits til byen Cripple Creek, for å løse opp en gruvestreik.
21. desember – Nederland vedtar en lov om arbeiderbeskyttelse.
31. desember – Landsföreningen för kvinnans politiska rösträtt blir stiftet i Sverige.
Lincoln–Lee Legion blir etablert for å fremme avholdsbevegelsen i USA og at barm avgir løfte om alkoholavhold.

Valg og folkeavstemninger rediger

16. juni – Folketingsvalg i Danmark.
Stortingsvalg i Norge.

Organisasjonshendelser rediger

April – I Nederland går Det frie antirevolusjonære parti (Vrij-Antirevolutioniare Partij (VAR)) og Det kristelige historiske velgerforbund (Christelijk Historische Kiezersbond (CHK)) sammen og stifter Det kristlige historiske parti (Christelijk-Historische Partij (CHP)).
20. juni – Norges socialdemokratiske Ungdomsforbund, en forløper til Arbeidernes ungdomsfylking, stiftes.
I Norge går medlemmer fra Høyre og Venstre sammen og danner Samlingspartiet.

Fødsler rediger

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Januar	23.	Jorge Eliécer Gaitán	colombiansk	politiker	45	1948	^[5]
Februar	9.	Abdul Rahman	malaysisk	Malaysias første statsminister	87	1990	^[6]
	16.	Franck Lavaud	haitisk	general og politiker; Haitis president 1946 og 1950	83	1986	^[7]
	22.	Ain-Ervin Mere	estisk	major, nazist	66	1969	^[8]
Mars	14.	Mustafa Barzani	kurdisk	politiker	75	1979	^[9]
Mars	18.	Galeazzo Ciano	italiensk	fascist, utenriksminister	40	1944	^[10]
April	21.	Hans Hedtoft	dansk	Danmarks statsminister 1947–1950 og 1953–1955	51	1955	^[11]
April	24.	José Antonio Primo de Rivera	spansk	politiker	33	1936	^[12]
Juni	6.	Rafael Paasio	finsk	politiker som representerte Finlands sosialdemokratiske parti; statsminister i to perioder, 1966–1968 og 1972	76	1980	^[13]
	23.	Paul Martin Sr.	canadisk	politiker		1992
	25.	George Orwell	engelsk	indiskfødt forfatter	46	1950	^[14]
Juli	2.	Alec Douglas-Home	britisk	Storbritannias statsminister 1963–1964	92	1995	^[15]
	2.	Olav V	norsk	konge	87	1991	^[16]
	14.	Carlos Prío Socarrás	cubansk	president	73	1977	^[17]
	26.	Estes Kefauver	USA-amerikansk	politiker	60	1963	^[18]
	27.	Mikhail Stasinopoulos	gresk	Hellas’ første president	99	2002	^[19]
August	3.	Habib Bourguiba	tunisisk	politiker og jurist, Tunisias første president fra 1957 til 1987	96	2000	^[20]
	3.	Fahri Korutürk	tyrkisk	marineoffiser, diplomat og Tyrkias 6. president	84	1987	^[21]
	5.	Prins Nicholas av Romania	rumensk	prins		1978
	6.	Virginia Foster Durr	USA-amerikansk	borgerrettighetsaktivist		1999
Oktober	4.	Ernst Kaltenbrunner	tysk	krigsforbryter		1946
	8.	Ferenc Nagy	ungarsk	Ungarns 40. statsminister		1979
	16.	Rex Bell	USA-amerikansk	skuespiller og politiker		1962
	25.	Katharine Byron	USA-amerikansk	politiker		1976
	28.	Hans J. Henriksen	norsk	språkmann og regjeringsrådgiver		1977	^[22]
November	2.	Edgard Potier	belgisk	spion		1944
	8.	Alfred Thambiayah	tamilsk	forretningsmann og politiker	105	2009
	27.	Karen Grønn-Hagen	norsk	politiker		1982
	29.	E. Harold Munn	USA-amerikansk	politiker for Prohibition Party, president kandidat		1992
	28.	John von Neumann	ungarsk USA-amerikansk	matematiker som arbeidet med Manhattanprosjektet		1957	^[23]

Dødsfall rediger

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Fødselsår	Ref.
Januar	5.	Práxedes Mateo Sagasta	spansk	politiker, tidligere statsminister		1825
	18.	Ludvig Christian Borup	dansk	jurist og politiker	66	1836	^[24]
	24.	Petko Karavelov	bulgarsk	Bulgarias 4. statsminister		1843
Februar	14.	Elisabeth Franziska av Østerrike	østerriksk	erkehertuginne		1831
Mars	2.	Rafael Zaldívar	salvadoransk	salvadoransk president 1876-1885 og medisinprofessor		1834
	7.	István Bittó	ungarsk	Ungarns 7. statsminister		1822
	21.	Carlos Ezeta	salvadoransk	salvadoransk president 1890-1894		1852
April	11.	Ronglu	mandsjuisk	prins	67	1836	^[25]
	19.	Oliver Mowat	canadisk	politiker		1820
	22.	Alexander Ramsey	USA-amerikansk	politiker		1815
Mai	4.	Gotse Delchev	bulgarsk	revolusjonær		1872
Mai	13.	Apolinario Mabini	filippinsk	politisk teoretiker, statsminister og nasjonalhelt		1864
Juni	11.	Draga av Serbia	serbisk	gemalinne		1864
Juni	11.	Aleksandar Obrenović	serbisk	konge		1876	^[26]
Juli	3.	Harriet Lane	USA-amerikansk	USAs fungerende førstedame 1857 til 1861		1830
	13.	Benjamin von Kalláy	ungarsk	østerrikskungarsk embetsmann		1839
	27.	Francisco Javier de Jesús	cubansk	president		1821
August	22.	Robert Gascoyne-Cecil	britisk	Storbritannias statsminister 1885–1886, 1886–1892 og 1895–1902	73	1830	^[27]
August	28.	Hans Nysom	norsk	offiser, ingeniør og politiker		1845
September	1.	Bernard Lazare	fransk	litteraturkritiker, journalist og anarkist	38	1865	^[28]
Oktober	3.	Peder O. Mæhre	norsk	bonde og politiker		1845
Oktober	20.	Thomas Vincent Welch	USA-amerikansk	politiker		1850
November	13.	Yrjö Sakari Yrjö-Koskinen	finsk	forfatter, historiker og politiker		1830	^[29]
	23.	Olaus Olsen Eskeland	norsk	politiker		1833	^[30]
	25.	Sabino Arana	baskisk	politiker og forfatter	38	1865	^[31]
Desember	26.	Giuseppe Zanardelli	italiensk	politiker og jurist; Kongedømmet Italias statsminister 1901–03	77	1826	^[32]
Desember	28.	Lars Anderssen Humlekjær	norsk	politiker		1810