Politikkåret 1815

	Politikkåret 1815
	1813 \| 1814 \| 1815 \| 1816 \| 1817
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Politikkåret 1815 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1815.

HendelserRediger

3. januar – Østerrike, Storbritannia og Frankrike dannet en hemmelig forsvarsallianse mot Preussen og Russland.
12. januar – Loven om det norske handelsflagg ble sanksjonert.
1. februar - Mathias Sommerhielm etterfølger Marcus Gjøe Rosenkrantz som førstestatsråd i Norge.^[1]
26. februar – Napoléon Bonaparte flykter fra Elba.
1. mars – Napoleon vendte tilbake til Frankrike etter hans forvisning på øya Elba.
16. mars - Det forente kongeriket Nederlandene proklameres^[2] og Willem I blir konge.
20. mars – Etter å ha rømt fra Elba, går Napoleon inn i Paris med en hær bestående av 140 000 soldater, i tillegg til 200 000 frivillige. Dette var begynnelsen på hans «hundre dager ved makten».
31. mars – Det norske Marinedepartementet blir opprettet. Departementet blir i 1885 slått sammen med Armédepartementet, og heter i dag Forsvarsdepartementet.
30. april – Folketelling, Norge har 885 431 innbyggere.
18. juni – Frankrike ble endelig slått i slaget ved Waterloo, og Napoleonskrigene (1799-1815) tok slutt.
30. juni – Norges Høyesterett avsier sin første kjennelse.
16. desember – Den portugisiske koloni Brasil blir et selvstendig kongedømme i personalunion med Portugal
Christian Frederik gifter seg med sin andre kone, Caroline Amalie
Kongeriket Kandy (nåværende Sri Lanka) inkorporeres i Det britiske imperium.
Parlamentet i Storbritannia vedtar høy vernetoll for britisk jordbruk

11. januar
- John Macdonald, kanadisk statsminister (død 1891)
- Kirsten Andersdatter Spein, deltaker i Kautokeino-opprøret (død 1899)
3. februar – Edward James Roye, liberisk president (død 1872)
24. februar – Henry Barkly, britisk politiker (død 1809)
12. mars – Louis Jules Trochu, fransk offiser og politiker (død 1896)
1. april – Otto von Bismarck, tysk politiker (død 1898)
19. april – Daniel Bashiel Warner, liberisk president (død 1880)
12. juni – Mariana Grajales, kubansk frihetskjemper (død 1893)
2. juli – Fritz Lorck, norsk kjøpmann og politiker (død 1901)
4. juli – Daniel Cornelius Danielssen, norsk lege og politiker (død 1894)
18. juli – Ludvig Holstein-Holsteinborg, dansk statsminister (død 1892)
23. juli – Johan Christian Johnsen, norsk journalist og politiker (død 1898)
5. august – Edward Eyre, engelsk utforsker og koloniadministrator (død 1901)
8. september – Alexander Ramsey, amerikansk politiker (død 1903)
5. oktober – Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl, norsk høyesterettsjustitiarius og justisminister (død 1877)