Politikkåret 1815
Politikkåret 1815 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1815.
Politikkåret 1815 |
1813 | 1814 | 1815 | 1816 | 1817 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
Andre årsmaler |
Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
Ledere Statsledere |
Hendelser
rediger- 3. januar – Østerrike, Storbritannia og Frankrike dannet en hemmelig forsvarsallianse mot Preussen og Russland.
- 12. januar – Loven om det norske handelsflagg ble sanksjonert.
- 1. februar - Mathias Sommerhielm etterfølger Marcus Gjøe Rosenkrantz som førstestatsråd i Norge.[1]
- 26. februar – Napoléon Bonaparte flykter fra Elba.
- 1. mars – Napoleon vendte tilbake til Frankrike etter hans forvisning på øya Elba.
- 16. mars - Det forente kongeriket Nederlandene proklameres[2] og Willem I blir konge.
- 20. mars – Etter å ha rømt fra Elba, går Napoleon inn i Paris med en hær bestående av 140 000 soldater, i tillegg til 200 000 frivillige. Dette var begynnelsen på hans «hundre dager ved makten».
- 31. mars – Det norske Marinedepartementet blir opprettet. Departementet blir i 1885 slått sammen med Armédepartementet, og heter i dag Forsvarsdepartementet.
- 30. april – Folketelling, Norge har 885 431 innbyggere.
- 18. juni – Frankrike ble endelig slått i slaget ved Waterloo, og Napoleonskrigene (1799-1815) tok slutt.
- 30. juni – Norges Høyesterett avsier sin første kjennelse.
- 16. desember – Den portugisiske koloni Brasil blir et selvstendig kongedømme i personalunion med Portugal
- Christian Frederik gifter seg med sin andre kone, Caroline Amalie
- Kongeriket Kandy (nåværende Sri Lanka) inkorporeres i Det britiske imperium.
- Parlamentet i Storbritannia vedtar høy vernetoll for britisk jordbruk
Fødsler
redigerMåned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Desember | 12. | Andreas Hauge | norsk | prest, salmebokutgiver, politiker, den første sekretær i Det Norske Misjonsselskap og sønn av Hans Nielsen Hauge |
76 | 1892 | [3][4] |
- 11. januar
- John Macdonald, kanadisk statsminister (død 1891)
- Kirsten Andersdatter Spein, deltaker i Kautokeino-opprøret (død 1899)
- 3. februar – Edward James Roye, liberisk president (død 1872)
- 24. februar – Henry Barkly, britisk politiker (død 1809)
- 12. mars – Louis Jules Trochu, fransk offiser og politiker (død 1896)
- 1. april – Otto von Bismarck, tysk politiker (død 1898)
- 19. april – Daniel Bashiel Warner, liberisk president (død 1880)
- 12. juni – Mariana Grajales, kubansk frihetskjemper (død 1893)
- 2. juli – Fritz Lorck, norsk kjøpmann og politiker (død 1901)
- 4. juli – Daniel Cornelius Danielssen, norsk lege og politiker (død 1894)
- 18. juli – Ludvig Holstein-Holsteinborg, dansk statsminister (død 1892)
- 23. juli – Johan Christian Johnsen, norsk journalist og politiker (død 1898)
- 5. august – Edward Eyre, engelsk utforsker og koloniadministrator (død 1901)
- 8. september – Alexander Ramsey, amerikansk politiker (død 1903)
- 5. oktober – Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl, norsk høyesterettsjustitiarius og justisminister (død 1877)
Referanser
rediger- ^ «Norway» (på engelsk). World Statesmen. Besøkt 1. august 2015.
- ^ «Netherlands» (på engelsk). World Statesmen. Besøkt 30. juli 2015.
- ^ (no) «Andreas Hauge» i Store norske leksikon
- ^ «(no) Andreas Hauge» i Norsk biografisk leksikon.
Eksterne lenker
rediger- (en) 1815 in politics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Autoritetsdata