Daniel Cornelius Danielssen

norsk politiker

Daniel Cornelius Danielssen (født 4. juli 1815, død 13. juli 1894) var en norsk lege og stortingsmann fra Bergen, kjent som en av sin tids fremste eksperter på spedalskhet.[5][6]

Daniel Cornelius Danielssen
Født4. juli 1815[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bergen
Død13. juli 1894[4][2][3]Rediger på Wikidata (79 år)
Bergen
BeskjeftigelseLege, politiker, zoolog Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetDanmark-Norge
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien
Det Norske Videnskaps-Akademi
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden
Æresdoktor ved Københavns Universitet
Æresdoktor ved Lunds Universitet

Bakgrunn og virke rediger

Han gikk som ung i apotekerlære (1828–1832), men måtte avbryte dette på grunn av en hoftesykdom som gjorde ham halt.[7] Han kom fra en ubemidlet håndverkerfamilie; faren var urmaker.

Etter examen artium 1835 var han med Matthias Numsen Blytt på botaniske ekskursjoner, før han startet medisinstudier. Etter en lavere grads medisinsk eksamen 1838 ble han eskadronskirurg for det ridende jegerkorps på Gardermoen, distriktslege i Stavanger, men returnerte 1839 til Bergen. Han var korpslege for det Nordfjordske brigadierkorps 1840-46 og ble fra nyttår 1841 tilsatt som lege ved St. Jørgen hospital for spedalske. En studietur til Paris, Berlin og Wien foretok han 1843-44. Han publiserte forskning og utga læreverk med Wilhelm Boeck i 1847. Sin andre studietur gikk 1847-48 til sykehus i Paris, Sveits, Lombardia og Sardinia. Under Danielssens jernhånd ble de spedalske flyttet til Lungegårdens sykehus 1849 og til et nybygget Pleiestiftelsen for spedalske nr.1 i 1857. Men, det var hans svigersønn Gerhard Armauer Hansen som oppdaget bakterien som forårsaker spedalskhet, og gjorde Bergen til et ledende senter for forskning vedrørende denne bakterien i andre halvdel av 1800-tallet.

Danielssen var styremedlem og i styre og stell ellers for Bergens Museum fra 1852, da han ble innvalgt i styret. Allerede på 1840-tallet hadde han blitt kjent med zoologene Michael Sars og Johan Koren (som også var militærlege). Danielssen ble museets preses i 1864 etter tollkasserer Werner Hosewinckel Christie og forble det til sin død i 1894. Foruten å ha vært på zoologisk ekspedisjon til Finnmark i 1857, var han også med på Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 hvorfra han skrev flere avhandlinger.

Han led av en livsvarig lungetuberkulose,[8] som også hans kone Berthe Marie Olsen (1818-75) døde av, såvel som deres fire barn, Henrik i 1868, Fredrikke i 1869, Alfhilde og Fanny i 1873 (Fanny ble i januar 1873 gift med Gerhard Armauer Hansen, det året han oppdaget Leprabasillen). Hans formue gikk til Bergens Museum og hans bildesamling til Bergens billedgalleri.

Utgivelser rediger

Verv og utmerkelser rediger

Politiske verv rediger

Referanser rediger

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 188[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b WhoNamedIt.com, Whonamedit? doctor ID 2321, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som DanielCornelius Danielssen D. C. Danielssen, Norsk biografisk leksikon ID Daniel_Cornelius_Danielssen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 14[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Cornelius Danielsen, utdypning». Norsk biografisk leksikon. 
  6. ^ «Biografi på engelsk». 
  7. ^ Jørgen Brunchorst (1893). D. C. Danielssen: A biographical sketch. Kessinger Publ. 
  8. ^ W. C. Brøgger og Nordahl Rolfsen (1896). Fridtjof Nansen 1861-1893. Det nordiske forlag. 

Eksterne lenker rediger