Opplysningstidens topografiske litteratur i Norge

Opplysningstidens topografiske litteratur i Norge var nasjonale, regionale og lokale beskrivelser om natur, næringsliv og samfunn i Norge skrevet i perioden 1750–1810. Bøkene ble stort sett skrevet av sogneprester, sorenskrivere og noen andre embetsmenn.

Sjangerens historie

Den norske topografiske litteratur fra 1500-tallet, med Peder Claussen Friis og andre forfattere er beskrevet av Gustav Storm i Historisk-topografiske Skrifter om Norge og norske Landsdele, forfattede i Norge i det 16de Aarhundrede (1895). Til denne tidlige tradisjonen kan også regnes Petter Dass' Nordlands Trompet (opprinnelig Nordlands Beskrivelse), først trykt 1739 og Den nordske Dale-Viise, 1683.

Opplysningstiden avløste barokkens blomstrende vendinger med en saksorientert prosa. Den topografiske litteraturen i opplysningstida kan sies å starte i 1743. Dette året sendte Rentekammeret i København en henvendelse til norske embetsmenn med ønske om bidrag for å skrive et bredt topografisk-statistisk verk om kongeriket. Brevet inneholdt en liste på 43 spørsmål. Verket ble aldri fullført, men ett bind utkom i 1763. En ny henvendelse ble sendt ut i 1755, i forbindelse med kongens fødselsdag, med oppfordring om å skrive «økonomiske avhandlinger». Da Johan Ernst Gunnerus tiltrådte som biskop i Trondheim i 1758 sendte han et hyrdebrev til bispedømmets prester, hvor han oppfordret dem til å skrive, og aller helst skrive lærde skrifter.

Disse henvendelsene førte til at mange av tidens prester og sorenskrivere skrev bøker av typen Beskrifelse over NN præstegield, Naturlig og oeconomisk Beskrivelse over NN Præstegield, eller Topographisk beskrivelse av NN præstegield.

Den topografiske sjangeren i Norge har et høydepunkt under tidsskriftet Topographisk Journal som utkom i perioden 1792-1808. Sjangeren kulminerer med Jens Kraft (d.y.)s seksbindsverk Topographisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (1820–35).

Nyere tids topografica omfatter professor Amund Hellands omfattende verk Norges land og folk, og gjennom 1900-tallet vokste bygdeboka fram, delvis båret av samme disposisjon og stoffbredde, men uten opplysningstidens samfunnsøkonomiske incitament.

Liste over forfattere og skrifter i sjangeren

• Hans Arentz. Beskrivelse over Stavanger Amt i Norge. (1779). (Del 1, alt som utkom)
• Hans Arentz. Beskrivelse over Söndfjord i det nordre Bergenhusiske amt. Skrevet ca. 1785, trykt i Topographisk journal, 1801-1808.
• Peder Schvane Bang Beskrivelse over Hitterens Præstegield (1784). Utgitt første gang i 1825 i Budstikken.
• Hieronymus Bassøe. Forsög til bidrag for det topographiske selskabs samlinger (1792). Fra Østfold I Tropographisk journal
• Ulrik Fredrik Bøyesen. Bidrag til en topographisk Beskrivelse over Leirdals Prestegjeld.
• Jens Essendrop. Physisk Oeconomisk Beskrivelse Over Lier Præstegjeld. 1761.
• Daniel Faye. Om bergarter og fauna i Jarlsberg grevskap. 1774
• Mathias Foss Justedalens kortelige Beskrivelse (1750) utgitt 1802.
• Reier Gjellebøl: Naturlig og oeconomisk Beskrivelse over Hølands Præstegield (1771).
• Reier Gjellebøl: Beskrivelse over Sætersdalen i Christiansands Stift av Rejerus Gjelleböl, Guds ords tjener til Valle Præstegjeld i Sætersdalen (1781). (Belønnet med en premie av det Kongl Danske Landhusholdnings-Selskap. Trykt i Topographisk Journal i 1800-01.
• Eiler Hagerup (1804).«Noget – til en prøve – af en Beskrivelse over Værdalen». I: Trondhiemske blandinger; heft 1 og 2, 1804. Opptrykt i Verdal historielags årbok 2019.
• Amund Helland: Topografisk-statistisk beskrivelse over Hedemarkens amt, utgitt 1902 – som del av verket Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet. 20 bind i 42. Aschehoug, 1885-1921.
• Iver Ancher Heltzen: Ranens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834), første gang utgitt 1975, Bodø.
• Hugo Friderich Hiorthøy. Physisk og Ekonomisk Beskrivelse over Guldbrandsdalens Provstie (1785-86).
• Ludvig Holberg: Bergens Beskrivelse (1737).
• Peder Holm. Forsøg til en beskrivelse over Lister og Mandals amter.
• Anonym. Efterretning om Inderøens fogderie. (1760-åra)
• E. J. Jessen. Det Kongerige Norge, fremstillet efter dets naturlige og borgerlige Tilstand (1763)
• Knud Leem. Beskrivelse over Finmarkens Lapper (1767).
• Iver Leganger. Wiigs Præstegield udi Sogns Proffstie. (1668?).
• Johan Michael Lund. Forsøg til Beskrivelse over Øvre-Tellemarken. 1785.
• Jens Müller: Beskrivelse over den eldste Kiøbstad i Norge, Tonsberg, baade som den har været og som den nu er. Med et Anhang om det Kongelige Salt- og Tegl-verk ved Tonsberg. København 1750.
• Jens Müller: Forsøg til beskrivelse over Jarlsberg Provstie. 1772.
• Francesco Negri: Italieneren Francesco Negris reise i Norge 1664-1665 av Ludvig Daae 1887
• John A. Nordhuus: Beskrivelse over Brønøe hovedsogn. 1834
• Erik Pontoppidan. Forsøk til Norges naturlige historie (1752-54).
• Eiler Hagerup Rosenwinge. Noget om Nordlandene, især om Saltens fogderi (1790; utgitt i Budstikken 1923-24) (fulltekst)
• Marcus Schnabel. Udkast til en Beskrivelse over Hardanger (1781)
• Gerhard Schøning. Norges Riiges historie. (1771-81).
• Gerhard Schøning. Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven. 1778. 3 bind .
• Axel Christian Smith. Beskrivelse over Trysild Præstegjeld i Aggershuus Stift i Norge. I: Topographisk Journal, 1784. Sist gjenutgitt Elverum, 1966.
• Christian Sommerfelt. Efteretninger angaaende Christians Amt (1790)
• Ole Hannibal Sommerfeldt. Kort Beskrivelse over Finmarken I: Topographisk Journal, 1799-1800. (fulltekst)
• Søren Christian Sommerfelt. Physisk-oeconomisk beskrivelse over Saltdalen. 1827; gjenutgitt 2004 (utdrag Arkivert 28. desember 2014 hos Wayback Machine.)
• Hans Strøm. Physisk og oeconomisk beskrivelse over Søndmørs fogderie (1762-69).
• Hans Strøm. Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-præstegield (1784).
• Jens Christian Svabo. Indberetninger fra en Rejse i Færøe 1781 og 1782. Først trykt 1959. Inspirert av Strøm.
• F.W. Thue. Forsøg til Beskrivelse over Kragerøe Kiøbsted og Langsund-Fiorden, eller Scheens Kiøbsted med dens Ladesteder. (1789).
• Iver Wiel. Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi. skrevet 1743, trykt 1803.
• Hans Jacob Wille. Beskrivelse over Sillejords Præstegjeld 1786.
• Jacob Nicolai Wilse. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg. 1779.

Litteratur

• Anne Eriksen. «Topografenes verden : fornminner og fortidsforståelse», Pax, 2007
• Ottar Grepstad. «Frå topografisk framstilling til naturskildring» I: hans Det litterære skattkammer, 1997
• Steinar Supphellen. «Den historisk-topografiske litteraturen i Noreg i siste halvparten av 1700-talet». I: Heimen, 1979.

Eksterne lenker

• 1790-tallet – opplysning, fornuftstro og religion – forfatterliste med biografier hos Nasjonalbiblioteket